Ombudsmannsnemnda for Forsvaret har avgitt melding
om sin virksomhet i 2009. Meldingen er i hovedsak lagt opp på samme
måte som i de foregående år.
Stortinget har vedtatt instruks for Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret. Ombudsmannsnemnda skal etter formålet bidra til å
sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell
og behandle sakstema av prinsipiell karakter eller som har allmenn
interesse. Ombudsmannsnemnda skal likeledes ved sin virksomhet bidra
til å effektivisere Forsvaret.
Saker for ombudsmannsnemnda forberedes av Ombudsmannen.
Meldingen omtaler enkelte klagesaker for å illustrere ofte forekommende sakstema.
Slike konkrete klagesaker behandles fortløpende ved Ombudsmannens
kontor. Konkrete klagesaker fremmes fra enkeltpersoner, pårørende,
tillitsvalgte, tillitsvalgtes organer og tjenestemannsorganisasjoner.
Ombudsmannen tar også ved anledning initiativ til undersøkelse/orientering
om aktuelle saker.
Innholdet og omfanget i sakene varierer og krever
skjønnsmessige og/eller juridiske vurderinger. Ofte opplever klageren
at den militære forvaltning har begått en urett, og kontrollen med
forvaltningen er derfor viktig. Ombudsmannen for Forsvaret gir gjennom
sitt arbeid alt personell muligheter for å få klargjort sin sak
i forhold til de militære myndigheter. Den militære forvaltnings
fullmakter er vide og oppgavene store. Dette er en medvirkende årsak
til at Stortinget har etablert en uavhengig og kyndig instans som kan
gå den militære forvaltningen nærmere etter i sømmene.
Ombudsmannen utfører kontroll- og tilsynsvirksomhet
på vegne av Stortinget. Da ombudsmannsordning for Forsvaret ble
etablert i 1952, var en av grunnene at den vernepliktige og militære
tjenestemann trengte en mulighet til å få sin sak vurdert på en
uavhengig og objektiv måte. For at ordningen skal virke etter sin
hensikt, må ombudsmannen kunne arbeide på en mer enkel og uformell
måte enn det forvaltning og domstoler gjør.
Kontrollen med den militære forvaltning er viktig
for at Stortinget som lovgivende makt kan få informasjon om hvordan
lover, reglementer og direktiver i praksis blir anvendt og forstått.
Gjennom klagesaksbehandlingen får Ombudsmannen viktige tilbakemeldinger
om hvordan Forsvaret faktisk bruker de fullmaktene den har fått
i lovgivningen. Ombudsmannens undersøkelser omkring personellets
klager vil fortsatt være en av hovedoppgavene. Men ut fra den erfaring
arbeidet med enkeltsakene gir, kan Ombudsmannen også gjennom saker
som tas opp av eget tiltak, bidra til at Stortinget mer effektivt
kan utøve sin kontrollfunksjon. De tilbakemeldinger ombudsmannsnemnda
gir Stortinget, er derfor også en viktig side ved ombudsmannens
arbeid.
Ombudsmannsnemnda har i 2009 holdt møter under
befaringene, samt i mars og desember.
Nemnda har i 2009 foretatt befaringer/besøk
ved i alt ti militære tjenestesteder. Nemnda har i tillegg besøkt
Forsvarets høgskole for orientering om sivil utdanning i Forsvaret
(Voksenopplæringen), fra 2010 kalt FOKUS. Meldingen inneholder oppsummeringer
av de enkelte befaringer.
Enn videre har nemnda hatt møter med forsvarsministeren
og ledelsen i Forsvarsdepartementet våren 2009 om ytringsfrihet, taushetsplikt,
lojalitet samt orientering om Forsvarssjefens varslingskanal.
Over år har nemnda med tilfredsstillelse merket seg
de vernepliktige soldataksjoner. Hvert eneste år settes aktuell
tematikk på dagsorden, med stor deltagelse fra militære avdelinger.
Aksjonen løper fra høst til vår. De siste års aksjoner har tatt
for seg alt fra rusmidler og selvmordsforebyggende arbeid til sikkerhetsfokus
i Forsvaret. Fjorårets aksjon (2008–2009) fokuserte på kvinner i
Forsvaret og gikk under parolen Dream Team. Årets aksjon (2009–2010)
setter søkelyset på det kollegiale forholdet mellom befal og soldat
i Forsvaret og går under tittelen «Ny takt, ny tone». Etter nemndas
oppfatning ønsker og fortjener vernepliktige inne til førstegangstjeneste
respekt og heder for den jobben og innsatsen de gjør. Sjikanerende
og grov ordbruk er ikke noe som hører hjemme i Forsvaret. Befal skal
være et godt forbilde og det er viktig at man har et godt lederskap
til de vernepliktige. Soldat er betegnelsen for både vernepliktige
soldater, vervede, befal og offiserer. Felles for dem alle er at
de er soldater og kolleger. For at Forsvarets stridsevne skal være
best mulig, er det av avgjørende betydning at kolleger jobber sammen og
har et godt kollegialt forhold. Soldataksjonene er holdningsskapende
og uttrykk for hvilken positiv samarbeidsordning som TMO er.
Ombudsmannsnemnda er opptatt av at TMO-apparatet
får god oppfølging og at TMO- og HMS-kursene fortsatt prioriteres.
Et godt fungerende TMO-apparat yter avgjørende bidrag til trivsel og
samhold i Forsvaret. Et faglig sterkt TMO-apparat bidrar også til
at stadig flere tvistesaker finner sin løsning gjennom uformell
kontakt mellom partene. Selv om ordningen fungerer godt, er den
ikke like godt implementert overalt. Det samme må sies å gjelde
de vernepliktiges deltagelse i arbeidsmiljøutvalg og dermed tillitsvalgtes
«verneombudrolle». Nemnda ser allikevel bedring år for år. Endringer
i Forsvarets struktur hva angår bl.a. Regionale støttefunksjoner
og Driftsenhet i Forsvaret vil stille nye krav til TMOs forankring
og tilknytning i avdelingene. Det arbeides med nytt TMO-reglement
tilpasset endringene.
Når det gjelder sikkerhetsklarering av de vernepliktige
mannskapene, er dette etter nemndas mening fortsatt et område hvor
sakene generelt tar for lang tid. Dette er en uholdbar situasjon
og lite tjenlig både for Forsvaret og for den det gjelder. Ombudsmannen
får flere henvendelser om sen klarering, noe som kan være ødeleggende
for den enkelte vernepliktiges militærtjeneste. Det har vært tatt
til orde for at færre skal klareres Hemmelig, for ved det å få til
raskere saksbehandling. Nemnda er ikke sikker på at dette løser problemet.
80 prosent av de vernepliktige klareres uansett raskt i løpet av
rekruttperioden, mens 20 prosent klareres senere. Dette kan tyde på
at det ikke nødvendigvis er et kapasitetsproblem, men at personkontroll
som individuell saksbehandling tar lang tid om det foreligger forhold som
sikkerhetsmyndighetene har behov for å få belyst. Å nedsette klareringsnivået
til f.eks. Konfidensiell vil nok være raskere for de gjenstående 20
prosent, men vil kunne bryte med den enkeltes rettferdighetsoppfatning,
siden klarering Hemmelig gir de vernepliktige mulighet til mer omfattende
og innholdsrik tjeneste med mulighet for valg av tjenestested og
arbeidsoppgaver. Den beste løsning synes derfor å være en raskest
mulig klarering. Nemnda regner med at Forsvaret søker å løse dette
slik at klareringstiden bringes ned til et minimum, og i prinsippet bør
klarering foreligge senest ved avslutning av rekruttskolen.
Nemnda har ved flere anledninger påpekt at regelverket
for tjenestesamtaler (medarbeidersamtaler) for vernepliktige mannskaper
og reglene for utstedelse av militært tjenestebevis må bli bedre
fulgt opp ved mange avdelinger. Ombudsmannen får fortsatt en del
henvendelser om og klager på systemet med tjenesteuttalelser.
Voksenopplæringen ble etter 2008 knyttet til Forsvarets
høgskole med betegnelsen «Avdeling for Sivil Utdanning». Nemnda
er generelt opptatt av at VOs budsjett må opprettholdes på et nivå
som sikrer at undervisningstilbudene oppleves som en reell kompensasjon
for det studie- og opplæringstap militærtjenesten medfører.
Nemnda har merket seg at problemer med tilgang
på leger, sykepleiere og sykevoktere er bedret, men fortsatt ikke
helt tilfredsstillende løst. Nemnda er opptatt av at soldatene skal
få et fullt ut tilfredsstillende legetilbud under tjenesten. Nemnda
mener at tilgang på egne leger i avdelingene gir den raskeste behandlingen,
og dermed også den mest effektive tjenesten. Nemnda har ellers merket
seg at Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har
inngått en avtale som sikrer uavhengig tilsyn av helsetjenestene
under utenlandsoppdrag. Bakgrunnen for avtalen ligger i at norske
soldater på utenlandsoppdrag skal sikres den samme kvalitetsmessige
helsepleien som man får hjemme i Norge.
Temaer rundt sanitetstjenesten, og særlig da
i forhold til internasjonale operasjoner og senskader etter internasjonale
operasjoner, har også i 2009 stått sentralt i nemndas arbeid.
Nemnda har ved flere anledninger uttalt sterk bekymring
for mangelfull psykiatritjeneste og at mennesker som blant annet
lider av post-traumatisk stresslidelse knyttet til deres militære tjeneste,
opplever et manglende ettervern og liten eller ingen oppfølging
fra Forsvarets side. Nemnda har merket seg at det fortsatt er til
administrativ behandling et antall tidligere og til dels gamle saker
som gjelder senskader, med den ekstra belastning dette er for dem
det gjelder. Etter nemndas oppfatning må det legges vekt på de særlige
forhold som gjelder for militærtjeneste. Forsvaret har brukt lang
tid på å få ting på plass, men nemnda merker seg at Forsvarets psykiatritjeneste
er tilført nye stillinger og at tjenesten er i positiv utvikling.
Nemnda er etter høringer med veteranorganisasjoner allikevel av
den oppfatning at det fortsatt står igjen en god del arbeid før
man kan kalle situasjonen tilfredsstillende. Nemnda har gjennomgått
levekårsundersøkelsen om soldater som har pådratt seg skader som følge
av internasjonale operasjoner. Nemnda merker seg fra undersøkelsen
at det konkluderes med at det er et gap mellom behovet som uttrykkes
fra veteranene og bruken av ulike oppfølgingstilbud som finnes.
Levekårsundersøkelsen bør gi Forsvaret grunnlag
for forsterket oppfølging av enkelte veterankategorier. Selv om
Forsvaret har brukt mye tid og ressurser på å styrke veteranenes
rettigheter, synes undersøkelsen å vise at det fortsatt er mye ugjort.
Nemnda sier seg fornøyd med at Forsvarssjefens veterandirektiv
ble iverksatt i 2009 og vil følge implementering. Nemnda vil også
berømme veteranorganisasjonenes arbeid, med bl.a. kamerattelefon,
kameratoppfølging mv. Nemnda har også gjennomført møte med en pårørendegruppe for
skadde veteraner.
Nemnda understreker velferdstjenestens viktighet.
Velferdstjenestens virksomhet er rettet mot alt personell i Forsvaret
og skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet for personellet med
sikte på økt effektivitet. Nemnda merker seg dog at det ikke er
gitt føringer til velferdstjenesten i Forsvarets interne styrende
dokumenter. Strategisk plan for velferdstjenesten 2008–2012 er heller
ikke nevnt i overordnede styringsdokumenter. Planen er forankret
i Forsvarets øverste militære ledelse og iverksatt 1. januar 2008,
og burde således gjengis i styringsdokumentene til og med 2012.
Nemnda sier seg godt fornøyd med et initiativ som
ble tatt av Forsvarsministeren om ytringsfrihet, trakassering og
mobbing. Ikke minst på bakgrunn av de mange henvendelser som Ombudsmannen
hadde om dette i 2007 og 2008.
Nemnda legger til grunn at en arbeidsgiver ikke har
adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med mindre det foreligger
en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige
interesser. Som utgangspunkt gjelder ytringsfriheten også forhold
som hører inn under arbeidsområdet og som berører forholdet til
arbeidsgiveren. Offentlig ansatte har et vidt spillerom for offentlig
å gi uttrykk for sin mening, også om forhold på eget arbeidsområde
og på egen arbeidsplass.
Ytring skal kunne omfatte kritikk, uten fare
for sanksjon. Hvis uttalelsen er rimelig, selv om det er kritikk,
må etter nemndas mening ledelsen tåle kritikken. Det finnes eksempler
hvor kritisk ytring basert på faglig ekspertise har ført til sanksjonering.
Det er nemndas syn at sanksjonering av kritikk eller av kontroversielle,
men rimelige uttalelser, gir unødig begrensning av ytringsfriheten,
og bør ikke forekomme.
Både ansatte og ansattes organisasjoner har tidligere
reist spørsmål om unødig bruk av «unntatt offentlighet» eller annen
sikkerhetsgradering unødig kan innskrenke ytringsfriheten. I 2009
er samme spørsmål reist i forbindelse med ansattes opplevelse av
manglende rettssikkerhet i den såkalte FOST-saken, hvor de ansatte
ikke fikk vite grunnlaget for en politianmeldelse mot avdelingen,
selv etter at saken ble henlagt som intet straffbart forhold. Generelt
mener nemnda at tillit innad i Forsvaret og mellom Forsvaret og offentligheten
først og fremst bygges ved åpenhet. Lukker man til, skaper man også
mistillit. Målet må i størst mulig grad være innsyn, åpenhet og
en debatt som fører til de beste løsninger. Etter nemndas syn bør
debatt og ytringer derfor i størst mulig grad fremmes og hilses
velkommen.
Ombudsmannen hadde i 2009 færre enkelthenvendelser
enn i 2008 som kan rubriseres under «ytring, trakassering, mobbing,
varsling», og utviklingen går riktig vei. Men ansatte i FOST, i FD
og i Forsvarsbygg har på generelt grunnlag tatt opp forhold de mener
seg utsatt for av arbeidsgiver, og som oppleves urimelige og urettferdige.
For Forsvarsbyggs del ble det videre i 2009 foretatt en etikkartlegging,
utført av konsulentselskapet KPMG. Undersøkelsen gav bl.a. som resultat
at flere ansatte frykter represalier dersom de varsler om regelbrudd. Hele
40 prosent av de ansatte sier at de kvier seg for å melde fra om
alvorlige regelbrudd. En slik skepsis til varslingssystemet kan
vitne om manglende tillit og dermed føre til risiko for at kritikkverdige
forhold ikke blir avdekket. Et annet forhold kan være at varslingssystemet
ikke er godt nok kjent.
Ombudsmannen har utover befaringene med nemnda
besøkt en rekke avdelinger og tjenestesteder. Fra avdelinger som
har særlig omstillingstrykk eller som har særlig tung arbeidsbelastning,
nasjonalt så vel som internasjonalt, har Ombudsmannen en fortsatt
jevn høy tilgang i antall henvendelser og forespørsler, også om
deltagelse i møter med personell av alle kategorier. Ombudsmannen
har videre blitt holdt løpende orientert av personell/avdelinger
som føler seg urimelig og urettferdig behandlet. Ombudsmannen deltar
videre på landsstyremøter i Vernepliktsrådet og underviser ved TMO-kurs, velferdskurs
samt andre kurs ved avdelinger og skoler.
Representanter for tjenestemannsorganisasjonene
og Forsvarets Hovedverneombud uttrykker fortsatt bekymring for arbeidsmiljøet
i Forsvaret. Dette er for 2009 i større grad knyttet til arbeidsbelastning
og belastning ved omstilling og i mindre grad til ytringer/deltagelse
i forsvarsdebatt. Videre er noe knyttet til belastning ved internasjonal
tjeneste.
Hovedverneombudet karakteriserer arbeidsmiljøet
stort sett som godt og solid de fleste steder i Forsvaret, men peker
på at det fortsatt er en ubalanse mellom de oppgaver som pålegges
Forsvaret og de ressurser som stilles til disposisjon for Forsvarssjefen.
Nemnda erfarer under sine befaringer at arbeidssituasjonen
og høyt arbeidspress er en «gjenganger». De færreste steder resulterer
dette imidlertid ikke i økt sykefravær, og personellet gir uttrykk
for en «stå-på-lojalitet». Dette gjelder særlig ved avdelinger der
fravær gir merbelastning for arbeidskollegaer. Økt aktivitet både hjemme
og i internasjonale operasjoner har medført at Forsvarets personell
i gjennomsnitt arbeider langt mer enn ett årsverk. Samtidig har omstilling
medført ekstra belastning og frustrasjon blant Forsvarets personell.
Nemnda bemerker at den langvarige omstillingsfasen oppleves som
ekstra belastende for personellet og at omstillingen i Forsvaret
er konstant høy og oppfattes ikke alltid å ha vært til det bedre.
For de fleste ansatte synes det vesentlig at endringer må konsolideres
og stabiliseres før nye omstillingstiltak igangsettes.
Ansatte og mange av Forsvarets arbeidsgiverrepresentanter
synes å være enige om at det er nødvendig med betydelige endringer
i arbeidssituasjonen. Ifølge organisasjonene er hovedproblemet en
fortsatt ubalanse mellom oppdrag og ressurser, selv om det på enkelte
tjenestefelt er tilført økte personellressurser. Når det gjelder vervete
og avdelingsbefalsordningen konstaterer nemnda at disse har hatt
effekt, og at det er lite motstand mot avdelingsbefalsordningen.
Overfor Ombudsmannen er det reist problemstillinger knyttet til
avgang, avlønning og ønske om at for enkelte spesialkategorier bør
det sees på avtaleperioder som kan løpe til fylte 45/47 års alder, mot
dagens grense på 35 år. Nemnda regner med at Forsvaret vil drøfte
slike innspill.
Nemnda ser det som positivt at Forsvaret for perioden
2009–2012 har satt inn virkemidler overfor personell i omstilling.
For å gjennomføre omstillingen uten for stort tap av kompetanse kan
det settes inn tiltak som den enkelte driftsenhet (DIF) kan benytte
seg av. Tiltakene skal gjøre det enklere å beholde kompetansen under avvikling
og stimulere ansatte til å flytte med. Ingen ansatt har krav på
virkemidlene, og det er opp til Forsvaret å gi tilbud om dette.
Virkemidlene kan tilbys faste og midlertidige tilsatte, militære
og sivile, i tillegg til lærlinger, grenader og matroser med minimum
1 års gjenværende kontrakt.
Nemnda har i tidligere år stilt kritiske spørsmål til
bruk av fratredelsesavtaler med utvidet taushetsplikt, noe som etter
nemndas oppfatning ikke skal finnes utover det som fremgår av lover
og regler. Nemnda har med bakgrunn i dette uttalt seg skeptisk til
hvordan enkelte fratredelsesavtaler synes å ha blitt brukt i Forsvaret,
og stilt spørsmål om ikke saksbehandlingsregler som gjelder ved
vedtak om oppsigelse og avskjed, kan bli skjøvet til side ved inngåelse
av en fratredelsesavtale. Lovgiver har utformet disse reglene for
at et arbeidsforhold skal avsluttes i bestemte former og skal beskytte
arbeidstaker mot urettmessig oppsigelse og avskjed. Reglene er en
viktig del av stillingsvernet, og en tilsidesettelse av disse kan
derfor uthule stillingsvernet. Nemnda merker seg at for 2009 har Ombudsmannen
ikke fått noen slik avtale til gjennomgang/klage. Nemnda oppfordrer
til fortsatt varsomhet med bruk av fratredelsesavtaler.
Nemnda er opptatt av de ansattes rettssikkerhet og
at de har beskyttelse mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes
side, muligheten til å forutberegne sin rettsstilling og mulighet
for å forsvare sin rettslige interesse. Likeledes må det stilles
krav til saksbehandling som sikrer forutberegnlighet, likhet og
mot at noen lider urett.
Ombudsmannen har vært fortløpende orientert fra
ansatte i FOST (Forsvarets sikkerhetstjeneste) om deres situasjon
etter at avdelingen ble politianmeldt. Noe som resulterte i etterforskning
og senere henleggelse av det nasjonale statsadvokatembetet som intet
straffbart forhold.
Ombudsmannsordningen har som i tidligere år vist
seg som et reelt og tidsbesparende alternativ til domstolsbehandling
i mange saker av juridisk karakter. Meldingen omtaler enkelte klagesaker for
å illustrere ofte forekommende sakstema.
Ombudsmannen har i 2009 behandlet 98 registrerte
klagesaker, mot 69 saker i 2008 og 75 saker i 2007.
I tillegg er tvistesaker løst ved uformell kontakt med
partene uten ordinær saksregistrering. Veiledning og råd fra Ombudsmannens
kontor har i stor grad resultert i løsninger hvor det har vist seg
unødvendig med formell klagebehandling. Andelen av henvendelser
hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde seg
på et stabilt nivå med ca. 25 prosent i 2009.
Klagesakene behandles hovedsakelig av Ombudsmannen
ved direktøren (advokat).
Nemnda har merket seg at omstillingen og nedbemanningen
i Forsvaret ikke har medført et særlig økende antall skriftlige
klagesaker direkte fra personellet til Ombudsmannen, men har ført til
økning i antall muntlige henvendelser og bekymringsmeldinger om
arbeidsmiljøet i Forsvaret, hvor det opplyses at personellet er
engstelig for å uttale seg eller varsle grunnet returvirkninger.
Både de militære og sivilt ansattes tjenestemannsorganisasjoner
har opplyst om en vedvarende uforsvarlig stor arbeidsbelastning
på personellet.
Forsvaret er den største lærebedriften i Norge
og har 537 lærlinger fordelt på 31 fag. Behovet for lærlinger er
imidlertid større, 137 ledige læreplasser ble i sommer ikke besatt
pga. for få søkere. Nemnda ser det som uheldig at et så stort antall
lærlingplasser ikke besettes og regner med at Forsvaret vurderer
hvilke tiltak som bør settes inn.
Kvinneandelen av lærlinger i Forsvaret er på 24,2
prosent. Lærlingordningen er med andre ord en viktig portal for
rekruttering av kvinner. Ordningen er også en viktig portal for
rekruttering av fagkompetanse som Forsvaret har behov for, og bidrar
samtidig til å få motiverte soldater med riktig fagkompetanse på
rett plass.
Andelen lærlinger som besto fagprøven ved første
gangs forsøk, var i 2009 på 95,7 prosent. Lærlingordningen er økonomisk
gunstig for Forsvaret. I overkant av 20 mill. kroner i tilskudd blir
overført til Forsvaret fra fylkeskommunene for å føre lærlingene
frem til fagprøve.
Nemnda merker seg at behovet for folk med fagkompetanse
generelt er økende uten at dette gir seg utslag i økt rekruttering
inn i ordningen. Nemnda opplever under sine befaringer at flere nødvendige
støttefunksjoner som tidligere ble utført av vernepliktige mannskaper,
nå blir utført av lærlinger på kontrakt med Forsvaret, eventuelt
i kombinasjon med avtjening av førstegangstjenesten.
Forsvarets behov er styrende for antall lærlinger som
inntas på kontrakt. For å utføre de nødvendige støttefunksjoner
trenger Forsvaret årlig 800–900 lærlinger.
Nemnda ble under besøk på Sjøkrigsskolen orientert
om de nye muligheter lærlinger kan gis gjennom videre grunnleggende
befalsutdanning, med senere mulighet for grunnleggende offisersutdanning
ved krigsskolene. Nemnda har videre merket seg at arbeidet med å
avklare økonomiske og statusmessige forhold for andreårs lærlinger
ble sluttført like før utgangen av året. Nemnda regner med at de
bedrede og mer avklarte forhold for lærlingene også vil virke rekrutteringsfremmende.
TMO er ingen arbeidstakerorganisasjon i tradisjonell
forstand, men de vernepliktige er som arbeidstakere å regne i henhold
til arbeidsmiljøloven (AML). For de deler av loven som ikke gjelder
for vernepliktige, har Forsvaret publisert direktiver og retningslinjer
som ivaretar de vernepliktiges rettigheter. Intensjonen i AML gjelder
i hele Forsvaret til enhver tid, selv om det er gitt unntak fra
de enkelte bestemmelser.
For de vernepliktige inne til førstegangstjeneste er
Hovedtillitsvalgt (HTV) å regne som verneombud for de soldatene
denne representerer. Det innebærer at HTV er omfattet av arbeidsmiljøloven
§ 6, som omhandler verneombudets rolle i det organiserte vernearbeidet.
VPR arrangerer årlig to HMS-kurs i samarbeid med FPT/HMS for å sikre
at HTV og Områdetillitsvalgte (OTV) har tilstrekkelige kunnskaper
om fagfeltet HMS for å ivareta sine roller som verneombud.
Vernepliktige er unntatt fra § 10 i AML som
omhandler arbeidstid. For å legge føringer og begrensninger i tjenestetiden
for vernepliktige har Forsvarssjefen gitt ut Forsvarssjefens reviderte retningslinjer
for gjennomføring av lik tjenestetid under førstegangstjenesten
i Forsvaret. Her blir det slått fast at den programmerte tjenestetiden
skal være 42,5 timer per uke, og at for dem som har turnustjeneste,
skal snittet av tjenestetiden i løpet av en periode være 42,5 timer
per uke.
TMO har lenge påpekt utfordringene Forsvaret har
ved å holde seg innenfor Forsvarssjefens retningslinjer for gjennomføring
av lik tjenestetid under førstegangstjenesten. Dette er viktig for
å sikre en forsvarlig arbeidsbelastning, samt å forebygge skjevheter
i arbeidstid og arbeidsbelastning for soldatene uavhengig av hvor
de tjenestegjør. Ifølge TMO er retningslinjene noe upresise og lite
brukervennlig, og TMO har foreslått i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg
at Forsvarssjefens retningslinjer blir erstattet av et mer utfyllende
direktiv for tjenestetid i førstegangstjenesten. Nemnda har ingen
innvendinger mot et slikt forslag, men vil bemerke at det er en svakhet
at det ved svært få avdelinger i det hele tatt foreligger oversikt
over hvor stor arbeidsbelastningen er for de førstegangstjenestegjørende.
Det bør kanskje derfor føres statistikk over arbeidstid for de vernepliktige,
slik at det foreligger et grunnlagsmateriale med oversikt over hvor
mye den enkelte vernepliktige faktisk jobber.
Nemnda har ved sine befaringer reist spørsmål vedrørende
tjenestebelastning for de vernepliktige. Tillitsvalgte ved avdelingen
fremholder overfor nemnda at tjenestebelastningen til de vernepliktige
inne til førstegangstjeneste hos enkelte avdelinger ikke blir tatt
på alvor. Det kan være flere årsaker til dette, en av dem er at
de vernepliktige kun skal være ved avdelingen i 12 måneder og dermed
kan tåle en høyere belastning i perioden de er inne. Vernepliktsrådet (VPR)
sier at de anser en slik tilnærming til det hele som å være uakseptabel.
VPR ser at befal ved flere avdelinger, spesielt i Hæren, jobber mye
overtid, og at det etableres en kultur hvor overtid er akseptert.
VPR blir ofte forklart at misforholdet mellom ressurser og oppgaver
er hovedårsaken til overtidsarbeidet. Dagens antall vernepliktige
er for lavt til å ta seg av de faktiske arbeidsoppgavene de er satt
til å løse.
Etter nemndas oppfatning ligger bedringsmulighetene
først og fremst i å få tildelt tilstrekkelige mannskapsstyrker.
Dette vil i så fall bety flere førstegangstjenestegjørende. Nemnda har
under tidligere befaringer opplevd tilfeller av så høy tjenestebelastning
at det synes nødvendig å vurdere hvordan hensynet til helse blir
ivaretatt i slike enkelte tilfeller.
Nemnda opplever et behov for oppgraderinger av
kasernene både med tanke på HMS-krav gjennom lov og forskrifter
og for å kunne heve standarden på en del kaserner til et akseptabelt nivå.
Under befaringer i løpet av siste år, blant annet til avdelingene
i Troms, Hordaland og Rogaland, har nemnda påpekt standard godt
under hva som bør kunne tilbys mannskapene i 2009.
Nemda har gjentatte ganger påpekt at saksbehandlerkapasiteten
for vernepliktssaker i FST er for liten. FST opprettet i fjor en
midlertidig prosjektstilling ekstra for å jobbe med vernepliktssaker,
samtidig som man opprettet en ny stilling med ansvar for saker knyttet
til lærlinger og VAB-ordningen (Vernepliktig akademisk befal). Dette
bedret kapasiteten noe. Den midlertidige stillingen ble terminert
høsten 2009, og VPR mener at situasjonen er blitt forverret. Det kan
dermed gå svært lang tid før saker svares på. Ombudsmannen vil følge
opp dette.
De vernepliktige inne til førstegangstjeneste
har, slik VPR ser det, krav på en skikkelig soldatutdanning. VPR
får stadig tilbakemeldinger om at den økonomiske situasjonen nå
er så presset at avdelingene sliter med å gi soldatene tilstrekkelig
realistisk trening. Etter nemndas mening er det nok mulig å få til
en god utdanning til et visst nivå med tørrøving, drill og simulatorsystemer, men
det kan ikke erstatte den læring som skarpe øvelser og skyting gir.
På bakgrunn av dette er det en gryende misnøye innad i Forsvaret,
og de vernepliktige ser ikke hva meningen med deres tjeneste er
hvis ikke de blir tilstrekkelig utdannet innen soldatfagene. Mangel
på øving og trening – «grønn tjeneste» – er noe som tillitsvalgte
ofte tar opp med nemnda under befaringer.
Misnøye med manglende grønn tjeneste forsterkes
også av hva som skjer med soldatene etter førstegangstjenesten.
Mange overføres til Heimevernet, men der vil det kun bli lagt opp
til å trene mindre deler av forsterknings- og oppfølgingsstyrken.
Den lave øvingsaktiviteten fra 2009 ser ut til å fortsette for Heimevernet
også inn i 2010. Etter nemndas oppfatning er det viktig at man evner
å utdanne de vernepliktige til soldater under førstegangstjenesten,
og at senere tjeneste i HV også blir realisitisk.
Det har gjennom de siste ti årene blitt gjennomført
enkelte statushevende tiltak for verneplikten. TMO har ansett dette
som en helt nødvendig start på et arbeid som skal bidra til å gjøre
verneplikten levedyktig også i fremtiden. I tiltakene ligger økning
av godtgjørelser, men de vernepliktige fremholder overfor nemnda
at man fortsatt ikke blir rik av å være vernepliktige. 145 kroner
dagen er 145 kroner, og det er liten trøst for de tjenestegjørende
at soldatene hadde enda mindre å rutte med for ti år siden.
Nemnda merket seg at forrige forsvarssjef mente man
måtte sikte seg inn på å gi de vernepliktige tilnærmet full lønn
for å kunne forsvare verneplikten inn i fremtiden. Nemnda tar ikke
stilling til utsagnet, men med en utvikling der kun en liten gruppe
ungdommer bærer byrden ved å avtjene verneplikten, må man regne
med at de vernepliktiges vilkår må ytterligere forbedres.
Sett i denne sammenheng uttrykker TMO overfor
nemnda skuffelse over at ingen av de 55 statushevende tiltakene
som TMO i samarbeid med FST utarbeidet i 2009, ble tatt med i budsjettet for
2010.
Gjennomføring av medarbeidersamtaler har vært
nevnt som en stor utfordring i tidligere Dokument 5. Dessverre ser
det ut til at flere avdelinger har vanskelig for å innføre gode
rutiner for gjennomføring av medarbeidersamtalene. Ombudsmannen
får tilbakemeldinger på at dette ikke gjennomføres på avdelingene,
eller ikke gjennomføres etter intensjonen og de retningslinjer som
er gitt. Nemnda forventer at sjefer ved avdelingene må ta medarbeidersamtaler
på alvor og sørge for at man tar seg tilstrekkelig tid til å følge
opp den enkelte soldat.
I dag anmodes alle soldater inne til førstegangstjeneste
å bli sikkerhetsklarert for Hemmelig. TMO stiller seg spørrende
til om alle mannskaper trenger å bli sikkerhetsklarert for et så
høyt nivå. TMO mener soldaten bør sikkerhetsklareres til det nivået
som er hensiktsmessig for hver enkelt soldat. Slik vil man redusere antallet
unødige sikkerhetsklareringer, og man vil få raskere saksbehandling.
Det virker svært lite rekrutterende at spesielt mannskap med flerkulturell
bakgrunn sliter med å få sikkerhetsklarering i tide.
Ombudsmannen deltar på Velferdstjenestens samlinger.
Ombudsmannen deltar videre på Velferdstjenestens kurs og underviser
på kurs for velferdsassistenter.
Nemnda merker seg at avdelingene har meldt tilbake
til fagmyndighet for velferdstjenesten at velferdstilbudene i helgene
og etter arbeidstid vil innskrenkes, i og med at det gis begrensede muligheter
for kompensasjon ved velferdsarrangementer utenfor normal arbeidstid.
Nemnda besøkte i desember 2009 Forsvarets høgskole,
for å få en gjennomgang og orientering om Voksenopplæringens (VO)
plass og rolle.
Året 2009 har vært preget av konsolidering,
omstilling og nytenking. At VO ble en del av FHS gjennom ASU, bød
på muligheter, men også utfordringer. Med nyorganiseringen ble det
kortere avstand til ledelsen ved FHS og i Forsvaret. VO fikk på
denne måten styrket sin mulighet til å bli hørt. I en tid med strenge
prioriteringer i forsvarssektoren, og med et tydelig fokus på den spisse
enden, er det ikke noen selvfølge at VO skulle få prioritet. Det
har man imidlertid langt på vei lyktes med, blant annet ved at VO
har lagt vekt på forvaltningsarbeid, gjort en del mindre endringsgrep
i produksjonen og ved å ha fokus på en større del av personellet
enn bare vernepliktige.
Som en oppsummering må det likevel slås fast
at de mulighetene som ligger i å kunne utvikle seg som kompetanseavdeling
innenfor FHS’ ramme, overskygger de utfordringer som innlemmelsen har
medført. Det nye Fokus, som en tung kompetanseaktør ved FHS med
tilbud til mange ulike personellgrupper, vil være en etterspurt
og nødvendig avdeling i Forsvaret.
Forsvarets sanitetstjenester har også i 2009
vært gjennom et krevende år. Pågående operasjoner krever mye av
begrensede personell- og økonomiske ressurser. Hovedfokus for sanitetstjenesten
gjennom året har vært leveranse av et feltsykehus til FN-operasjonen
i Tsjad og kontinuerlig leveranse av sanitetstjenester til NATO-operasjonen
i Afghanistan. De hjemmebaserte helsetjenestene driver i stadig
større utstrekning understøttelse av operasjoner i utlandet. Dette
slår ut i stadig større fokus på seleksjon og forberedelse av avdelinger
på vei ut i operasjoner og på at personellet utgjør en ressursbrønn
for leveransene til operasjoner i utlandet.
Så langt nemnda kan bedømme det, har operasjonene
i utlandet hatt en tilfredsstillende dekningsgrad av helsepersonell
gjennom året. Sanitetestjenesten har gjennom oppsettingen i Tsjad
og den kontinuerlige tilstedeværelsen i Afghanistan skaffet seg
betydelig erfaring. For at sanitetstjenesten skal videreutvikles
i riktig retning, er det etter nemndas oppfatning viktig at tjenesten
har langsiktige og forutsigbare rammer. Nemnda merker seg også at
det er inngått avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet om helsetilsynsordning for sanitetstjeneste
i utlandet.
Kontor for psykiatri og stressmestring (KPS)
består av en stab i Oslo, og regionale stressmestringsteam rundt
om i landet der det er militære styrker og/eller befolkningssentra.
Man yter forebyggende, kliniske, sakkyndige og rådgivende tjenester
til hele Forsvaret. Som et ledd i styrkingen av KPS’ evne til å
gi også veteraner fra utenlandstjeneste et godt tilbud, ønsket Forsvarsdepartementet
(FD) å styrke KPS med 15 nye stillinger fra 2008. Nemnda registrerer
at manglende realisering av den planlagte årsverksveksten for FSAN
har ført til at rekrutteringen av deler av dette personellet ikke
er skjedd, men «er blitt satt på vent».
Nemnda vil understreke at for å sikre både tjenestegjørende
og veteraner et faglig godt tilbud, må den planlagte styrking av
KPS fortsettes. Levekårsundersøkelsen som i 2009 ble foretatt av
FAFO i regi av Veteranforbundet SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner)
understreker dette. Problemer med senskader etter internasjonale
operasjoner berører mange samfunnsområder, og undersøkelser har
vist at helsevesenet i stor grad mangler kunnskaper om terapeutisk
behandling av skadde etter internasjonale operasjoner.
Ombudsmannen har gjennomgått Generaladvokatens
årsrapport for refselseskontroll for 2008. Nemnda vil, etter å ha
gjennomgått rapporten, uttrykke fortsatt bekymring for at også nå,
i likhet med de nærmest foregående år, avgis rapporten senere enn
den burde. Dette skyldes ikke Generaladvokaten, men kommer av sen
innrapportering av refselser fra avdelingene, særlig i Hæren. Dette
er beklagelig, ikke bare fordi statistikken blir forsinket, men
fordi den rettssikkerhetsgarantien som ligger i refselseskontrollen,
mister mye av sin betydning ved sen behandling.
Når det gjelder typer overtredelser, er ulovlig fravær
og brudd på rusmiddelbestemmelser fremdeles de vanligste, med henholdsvis
ca. 21 prosent og 31,6 prosent av refselsene.
Bot holder stand som det mest brukte refselsesmiddel
med 76,5 pst av ilagte refselser, men har i 2008 i noen grad blitt
erstattet av andre.
Ombudsmannen har i 2009 behandlet 98 registrerte
saker. I tillegg til de formelt registrerte klagesakene er det behandlet
en rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor har gitt råd og veiledning,
og bidradd til å løse saker ved uformell kontakt med partene. Andelen
av henvendelser hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold,
synes å holde seg på et stabilt nivå, med ca. 1/4 i 2009.
Gjennom året behandler Ombudsmannens kontor
en rekke telefoniske og besøksmessige henvendelser under denne gruppen.
Skriftlige klagesaker under denne gruppen er imidlertid ikke mottatt
i 2009.
De fleste henvendelser gjelder spørsmål om rettigheter,
alternative tjenestemuligheter, muligheter for valg av tjenestestart
og tjenestested.
Ombudsmannens befatning med denne sakstypen
består ofte i rådgivning og veiledning, og det virker som Vernepliktsverket
strekker seg langt for å imøtekomme personlige ønsker fra vernepliktig
personell.
Det er Ombudsmannens erfaring at militære myndigheter
viser stor vilje til å imøtekomme velbegrunnede behov hos mannskapene.