Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 25. mars 2010

Vedrørende representantforslag 76 S (2009–2010) om bekjempelse av narkotikaproblemene i norske fengsler

Jeg viser til brev 11. mars 2010 vedrørende representantforslag 76 S (2009–2010), hvor Justiskomiteen ber om departementets uttalelse i forbindelse med at den har følgende sak til behandling:

Dokument 8:76 S (2009 – 2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen og Åse Michaelsen om bekjempelse av narkotikaproblemene i norske fengsler.

Forlagstillerne har fremmet seks konkrete forslag som er ment å styrke enkelte deler av rusmiddelbekjempelsen, i hovedsak kontrolltiltak for å hindre innsmugling og oppbevaring av rusmidler.

• 4. Stortinget ber regjeringen innføre utvidet kapasitet på utdanning av narkotikahunder til kriminalomsorgen.

• 5. Stortinget ber regjeringen opprette egne besøks-rom med økt sikkerhet som glassvegg for de innsatte som har blitt tatt for narkotikamisbruk eller besittelse av narkotika under soning.

• 6. Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk kontroll av alle gjenstander, besøkende og innsatte som går inn og ut av fengselet ved blant annet å vurdere bruk av nye teknologiske virkemidler.

• 7. Stortinget ber regjeringen innføre bruk av strengere sanksjoner for de innsatte som bryter norsk lov under soning, samt vurdere inndragelse av permisjon som et slikt tiltak.

• 8. Stortinget ber regjeringen forby ved lov besittelse av kontanter i norske fengsler.

• 9. Stortinget ber regjeringen åpne for full visitasjon av besøkende til innsatte som er tatt for besittelse eller bruk av narkotika under soning.

Forslagstillerne refererer innledningsvis til Einar Ødegårds undersøkelse «Narkotika- og alkoholproblemer blant innsatte i norske fengsler» som bekrefter og presiserer både nasjonal og internasjonal kunnskap om problemområdet. FAFOs undersøkelse fra 2004 viste at ca. 60% av dem som settes i fengsel, har et alvorlig rusmiddelproblem. Dette er imidlertid ingen ensartet gruppe, og det er behov for både generelle og individuelt rettede tiltak.

På den ene siden skal kriminalomsorgen motivere og legge til rette for at domfelte/varetektsinnsatte er rusfrie under gjennomføringen og har bedre kontroll med sitt rusmiddelmisbruk ved løslatelse. Rusmestringsenheter er et viktig element i et slikt arbeid. En rusmestringsenhet er et rehabiliteringstilbud til rusavhengige med rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det gis behandling fra spesialisthelsetjenesten for rus og psykiatri samtidig som kriminalomsorgens personell er styrket for å kunne bidra ytterligere i rehabiliteringsprosessen. I perioden 2007–2010 har regjeringen opprettet rusmestringsenheter i 11 fengsler. For å styrke rusrehabiliteringen for kvinner, ble en Stifinneravdeling åpnet ved Bredveit fengsel i 2008. Videre er det foretatt en betydelig satsning på § 12-soning i behandlings- og omsorgsinstitusjoner.

På den andre siden skal kriminalomsorgen ved kontroll bidra til å redusere rusmiddelmisbruket under oppholdet. Dette innebærer tiltak for å oppdage innsmugling, oppbevaring og eventuelt produksjon av rusmidler. Et bredt spekter av tiltak er i dag i bruk, fra cellevisitasjon til personsøk med hund og eksplorasjon av kroppens hulrom.

Et annet viktig kontrollområde er tiltak for å avdekke mulig misbruk. I denne sammenheng er omfattende bruk av urinprøver (26 235 prøver i 2009) og tilsynsfunksjoner viktige tiltak. Videre er det nødvendig med arenaer hvor innsatte og tilsatte samhandler, både for å avdekke rusmiddelmisbruk, men også for å redusere behov og øke motivasjonen til endring av rusatferd.

Jeg vil også påpeke at det synes som det var færre som ruset seg i norske fengsler i 2009 sammenlignet med 2008. Det ble også beslaglagt mer narkotika i 2009 enn i 2008 – hvilket tyder på at kontrollen er bedret.

Valg av virkemidler må ses i forhold til den motivasjon og de behov som det enkelte individ har. Kriminalomsorgen er i gang med å utvikle kartleggingsverktøy som skal bidra til at de tiltak som velges, er hensiktsmessige.

Under følger forslagene med mine kommentarer:

• 1. Stortinget ber regjeringen innføre utvidet kapasitet på utdanning av narkotikahunder til kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen har i dag 13 hundeekvipasjer, noe som allerede er en betydelig økning fra tidligere år. Kriminalomsorgen samarbeider i tillegg med både toll og politi i forbindelse med sertifisering av hundeekvipasjer og ved særlige aksjoner. Det går frem av St.meld. nr. 37 (2007–2008) at departementet vil vurdere utvidelse av hundetjenesten. Med det nivået denne type kontroll har i dag, vil departementet først få gjennomført en evaluering av tjenesten før en eventuell ytterligere kapasitetsutvidelse blir vurdert.

Det koster om lag én million kroner i engangsinvesteringer å etablere én hundeekvipasje. Dette er engangsinvesteringer til anskaffelse av en bil, hundebur, annet hundeutstyr, tilsetting av en tjenestemann, utstyr til tjenestemannen mv.

Drift av en hundeekvipasje ligger koster om lag 0,6 mill. kroner årlig. Driftskostnadene skal dekke lønn til hundefører/tjenestemann, hundegodtgjørelse, kost til hund, drift av bil mv.

• 2. Stortinget ber regjeringen opprette egne besøks-rom med økt sikkerhet som glassvegg for de innsatte som har blitt tatt for narkotikamisbruk eller besittelse av narkotika under soning.

Slike besøksrom eksisterer allerede i alle enheter med høy sikkerhet, med unntak av Vik fengsel. De øvrige rapporterer at regelverket er tilfredsstillende. Kapasiteten er god nok med unntak av Ullersmo fengsel, som ønsker å øke kapasiteten noe. Behovet for denne typen tiltak ved enheter med lav sikkerhet har så langt ikke vært vurdert som nødvendig.

• 3. Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk kontroll av alle gjenstander, besøkende og innsatte som går inn og ut av fengselet ved blant annet å vurdere bruk av nye teknologiske virkemidler.

Forskrift til straffegjennomføringslovens § 3-28 og retningslinjenes pkt. 3.34 gir i dag tilstrekkelig hjemmel for å gjennomføre nødvendig kontroll med de besøkende. Når det gjelder behovet for å ta i bruk ny teknologi, ønsker kriminalomsorgen å følge utviklingen. Når teknologien er tilstrekkelig gjennomprøvd og fremstår som hensiktsmessig og etisk forsvarlig å bruke for våre formål, vil departementet vurdere anskaffelse og om nødvendig endring av hjemmelsgrunnlaget.

• 4. Stortinget ber regjeringen innføre bruk av strengere sanksjoner for de innsatte som bryter norsk lov under soning, samt vurdere inndragelse av permisjon som et slikt tiltak.

Det er domstolene som avgjør straffen for brudd på loven, enten det er begått av domfelte eller andre. Kriminalomsorgen kan ikke ilegge tilleggsstraff i fengsel for forhold som domstolene skal ta stilling til, fordi det ville stride mot forbudet mot dobbeltstraff, jf. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Nye kriminelle handlinger vil imidlertid ha betydning for de sikkerhetsvurderinger som gjøres i forbindelse med søknader om soningsprogresjon, permisjoner osv. Hvis straffbare forhold ikke anmeldes, kan kriminalomsorgen reagere med disiplinærvedtak etter straffegjennomføringslovens § 40. Jeg anser dette for å være tilstrekkelig.

• 5 Stortinget ber regjeringen forby ved lov besittelse av kontanter i norske fengsler.

Jeg er av den oppfatning at regelverket på dette området er tilstrekkelig. Den enkelte region og eventuelt Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skal sørge for en hensiktsmessig praksis. I økende grad går kriminalomsorgen vekk fra en praksis som innebærer at innsatte har tilgang til kontanter, enten dette er begrenset til mynter eller ikke. Jeg ønsker imidlertid fortsatt at den enkelte enhets egenart skal vektlegges når valg av praksis på dette området besluttes. I enkelte enheter som overgangsboliger og andre enheter med lavere sikkerhetsnivå, er muligheten for å disponere kontanter, om enn i begrenset grad, et viktig element i det å trene på tilbakeføring til samfunnet.

• 6. Stortinget ber regjeringen åpne for full visitasjon av besøkende til innsatte som er tatt for besittelse eller bruk av narkotika under soning.

Jeg forstår forslaget dit hen at kriminalomsorgens tilsatte skal kunne foreta kroppsvisitasjoner som innebærer avkledning av besøkende. Jeg antar videre at forslaget ikke omfatter eksplorasjon av kroppens hulrom. Dagens situasjon er at kriminalomsorgen har anledning til å foreta personsøk med hund av besøkende. Ved mistanke om innsmugling av rusmidler kan så den besøkende holdes igjen til politiet ankommer. Jeg vil ikke avvise at det kan være behov for endringer av dagens regelverk, men understreker at dette må sees i en helhetlig sammenheng.

En helhetlig sammenheng er å se rehabiliterende og motiverende tiltak i sammenheng med kontrollerende tiltak. Tiltakene skal supplere og ikke motarbeide hverandre. For å bedre kriminalomsorgens arbeid, har KSF i tildelingsbrevet for 2010 bedt regionene å utarbeide en analyse av rusmisbrukets omfang, herunder innsmugling, omsetning og bruk av illegale midler. Videre skal analysen inneholde en beskrivelse av kontrolltiltakene som er iverksatt eller planlegges iverksatt i hver enkelt enhet. Ved behov skal regionene utarbeide en handlingsplan. KSF skal følge opp dette arbeidet og bidra til kompetanseutveksling mellom regionene. Med bakgrunn i dette arbeidet vil man fortløpende vurdere behovet for nye tiltak. Dette skal skje i sammenheng med oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008).