I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å redusere
merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær
høy strømpris.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til
at dokumentet har vært oversendt finansminister Sigbjørn Johnsen
for uttalelse. Svarbrev av 15. februar 2010 følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslagsstillerne
mener at Fremskrittspartiet de siste årene har fremmet forslag som
ville styrket forsyningssikkerheten og kraftbalansen. Dette forslaget
retter seg dog inn på behovet for kortsiktige tiltak som kan avhjelpe
husholdninger med høye strømpriser på kort sikt. Behovet for oppvarming i
hjemmene på vinterstid er betydelig, og forslagsstillerne oppgir
at rundt 45 pst. av husholdningenes energibruk er til oppvarming.
Det øvrige går til dagliglivets oppgaver og velferd. Siden strøm
er en nødvendighetsvare med få alternativer på kort sikt, mener
forslagsstillerne myndighetene bør legge til rette for at strøm
kan prises på et fornuftig nivå i markedet.
Flertallet viser videre til at
forslagsstillerne mener det er viktig å sikre utbygging av ny kraftproduksjon
og mer effektiv energibruk, slik at Norge får en bedre balanse i
kraftforsyningen. Forslagsstillerne mener avgiftssystemet er det mest
direkte og effektive virkemiddel tilgjengelig for politikerne. En
avgiftsreduksjon vil ifølge forslagsstillerne være en viktig symbolsk
og økonomisk håndsrekning til folk i en vanskelig situasjon. Forslagsstillerne
mener at en reduksjon eller fjerning av elektrisitetsavgiftene og/eller
merverdiavgift på strøm er en håndsrekning fra Stortinget.
Flertallet viser til at representantforslaget
har gode intensjoner for utsatte grupper, men påpeker at omtrent
det samme forslaget har vært fremsatt noen ganger tidligere i de
to foregående stortingsperiodene. Flertallet ser
at spesielt høy strømpris i perioder kan være en belastning for
husholdninger og enkeltpersoner med svak økonomi. Samtidig er det
viktig å legge vekt på at det er vanskelig å finstyre avgiftspolitikken mot
ulike husholdninger, spesielt uten en helhetlig konsekvensutredning
av endringene samlet sett. Forslagsstillerne har heller ikke definert hva
som er ekstraordinær strømpris, hvor lenge en slik avgiftslette
eventuelt skal vare og hvordan den eventuelt skal finansieres.
Flertallet viser til svarbrevet
fra finansministeren hvor det er påpekt en betydelig usikkerhet om
hvor stor del av avgiftsreduksjonen som tilfaller sluttbruker eller
husholdning med svak økonomi. I tillegg ligger det et viktig miljøelement
ved at alle kan få lavere strømpris og dermed mangle incentiv til
å spare på strømmen, som er en uheldig mulig bieffekt av tiltaket.
I brevet heter det blant annet:
«Avgiftsreduksjoner i tilfeller med høy etterspørsel,
høye kostnader ved å øke tilbudet og begrensede muligheter for import
vil først og fremst øke produsentprisene og i liten grad redusere
sluttbrukerprisen. Det reduserte avgiftsnivået gir derfor i første
rekke en inntektsoverføring fra staten til strømprodusentene, og
ikke til forbrukerne. Det vil være uheldig å overstyre prismekanismene
med midlertidige avgiftsnedsettelser. Prisøkninger er et signal
om knapphet i markedet og motiverer husholdinger og bedrifter til
å spare strøm.»
Flertallet ser også noen andre
utfordringer med midlertidig lavere moms på strøm eller nedsatt
el-avgift, som økt byråkrati og vridninger mellom bransjer og/eller
regioner. Det betyr ikke at forslaget faller på dette isolert sett,
men det bør tas med i den helhetlige vurderingen av forslaget. I
finansministerens uttalelse heter det:
«Det som er et moment er at kraftbrukerne som betaler
svært lav eller ingen el-avgift og som ikke har faste kontrakter
for strømleveranse, kunne få økte strømkostnader som følge av avgiftsreduksjonen.
Denne gruppen omfatter kraftintensiv industri, treforedlingsbedrifter
med avtale, elektrisitetsforbruk i Nord-Troms og Finmark, industri,
bergverk og fjernvarmeproduksjon. Det samme gjelder for de tre nordligste fylkene
som er fritatt for merverdiavgift på elektrisitet.»
En samlet vurdering tilsier at dette forslaget
har gode intensjoner, men ikke er godt nok målrettet som tiltak
for målgruppen direkte.
Flertallet mener det er viktig
fremover å bidra til økt norsk energiproduksjon samt å videreutvikle
det norske strømnettet slik at det kan håndtere dagens strømmarked
i hele Norge, men også fremtidens energiproduksjon. Det er viktig
å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny energiproduksjon
fra fornybare energikilder. Ordningen med grønne sertifikater vil
også virke positivt på samlet norsk energiproduksjon og et bidrag
for at etterspørselen ikke skal medføre underskudd på energi og
dermed unødig høye priser på strøm.
Flertallet tilrår på denne bakgrunn
at forslaget ikke vedtas.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bostøtteordningen har blitt styrket de siste årene.
I 2009 ble det innført en ny bostøtteordning som innebærer at utbetalinger
til bostøtte øker med anslagsvis over 1 mrd. kroner når ordningen
er fullt innfaset i 2012. I forbindelse med den nye bostøtteordningen
ble bl.a. støtten til utgifter for oppvarming av bolig økt med gjennomsnittlig
1 000–1 500 kroner per år for alle med alders-, uføre- og etterlattepensjon
som ikke får denne utgiften dekket over husleie eller felleskostnad.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at
andre politikktiltak bør innrettes mot å skjerme lavinntektshusholdninger
ved store belastninger fra høye, ofte forbigående, prisøkninger.
Det er et poeng, slik statsråden påpeker i sitt brev, at en eventuell
prisreduksjon vil komme alle forbrukerne til gode, også personer
med høyere inntekt. Slik sett er avgiftsnedsettelsen trolig mindre
treffsikker enn andre tiltak. For eksempel kan en midlertidig kompensasjon
på utgiftssiden for ekstra boutgifter til lavinntektshusholdninger
være et mer treffsikkert virkemiddel enn reduserte avgifter i denne
konkrete saken. Det ble i forbindelse med «kraftkrisen» vinteren
2002–2003 brukt tiltak innen bostøtteordningen for å kompensere
husholdninger med lav inntekt for de svært høye strømprisene til
forbruker.
Disse medlemmer viser til at
staten får store ekstrainntekter fra el-avgift og merverdiavgift
på de midlertidige høye strømprisene. Ved forrige strømkrise valgte
regjeringen å bruke bostøtteordningen for å sikre en målrettet støtte
til de som ble rammet hardest. Disse medlemmer mener dette
er en ordning som er treffsikker, ubyråkratisk og raskt kan endres
slik at de som har det vanskeligst på boligmarkedet kan få hjelp
i en forbigående fase.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bruke bostøtte for
å avhjelpe situasjonen for de som rammes hardest av den kraftige
økningen i strømprisene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til finansministerens brev til forslaget og flertallets merknader
som uttaler at lavere strømavgifter i perioder med høye strømpriser
vil føre til at strømforbrukerne ikke vi ha insentiver til å spare
strøm. Disse medlemmer mener både komiteens flertall
og regjeringen herved avslører seg gjennom at de i virkeligheten
ikke ønsker lavere strømutgifter for folk flest, selv i perioder
der disse utgiftene blir ekstremt høye. Disse medlemmer tar
flertallets holdning til etterretning og håper velgerne legger seg
dette på minnet.
Disse medlemmer viser til begrunnelsen
i representantforslaget anført av forslagsstillerne og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å redusere
merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær
høy strømpris.»
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen bruke bostøtte for
å avhjelpe situasjonen for de som rammes hardest av den kraftige
økningen i strømprisene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget gir regjeringen fullmakt til å redusere merverdiavgift
på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær høy
strømpris.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:44 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf Leirstein og
Ketil Solvik-Olsen om å gi regjeringen fullmakt til å redusere merverdiavgift
på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær høy
strømpris – vedtas ikke.
Jeg viser til forslaget fra representantene
Kenneth Svendsen, Ulf Leirstein og Kjetil Solvik-Olsen om å gi Regjeringen
fullmakt til å redusere merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift
i perioder med ekstraordinær høy strømpris.
Representantene viser til at strømselskapene
varsler om høyere strømpriser, samt at vi i store deler av landet
har hatt en ekstrem kuldeperiode den siste tiden. Av hensyn til
husholdningenes økonomi foreslås det derfor at
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere
merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær
høy strømpris.»
Jeg har forståelse for at høye strømpriser og
høyt strømforbruk i kuldeperioder kan være en belastning for mange
husholdninger med presset økonomi. Jeg mener at det ikke er like
målrettet og har uheldige virkninger å bruke redusere avgifter på
elektrisk kraft for å stabilisere strømprisene. Jeg viser også til
mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 446 fra Ketil Solvik-Olsen fra 21. januar
2010.
Produksjon av kraft i Norge er i all hovedsak
basert på vannkraft. Nedbørsmengde og tilsig i vannmagasinene setter
rammer for hvor stor den nasjonale kraftproduksjonen kan bli. Overføringskabler
mellom Norge og utlandet bidrar til økt leveringssikkerhet, prisutjevning
og muligheter for eksport og import mellom landene som er koblet
sammen. Norge eksporter kraft når prisnivået er lavere i Norge enn
i våre naboland og importerer kraft når prisnivået i utlandet er
lavere enn i Norge. Overføringskapasiteten i kablene setter begrensninger
for denne prisharmoniseringen. I det øyeblikket overføringskapasiteten
er fullt utnyttet, vil det være de lokale tilbuds- og etterspørselsforholdene som
er bestemmende for prisdannelsen.
Kuldeperioder vinterstid fører til økt etterspørsel etter
kraft. Det kan da typisk oppstå en situasjon med maksimal utnyttelse
av overføringskapasiteten. Avgiftsreduksjoner i tilfeller med høy
etterspørsel, høye kostnader ved å øke tilbudet og begrensede muligheter
for import vil først og fremst øke produsentprisene og i liten grad redusere
sluttbrukerprisen. Det reduserte avgiftsnivået gir derfor i første
rekke en inntektsoverføring fra staten til strømprodusentene, og
ikke til forbrukerne. Det vil være uheldig å overstyre prismekanismene
med midlertidige avgiftsnedsettelser. Prisøkninger er et signal
om knapphet i markedet og motiverer husholdinger og bedrifter til
å spare strøm.
I tillegg vil kraftbrukerne som betaler svært
lav eller ingen el-avgift og som ikke har faste kontrakter for strømleveranse,
kunne få økte strømkostnader som følge av avgiftsreduksjonen. Denne
gruppen omfatter kraftintensiv industri, treforedlingsbedrifter
med avtale, elektrisitetsforbruk i Nord-Troms og Finmark, industri, bergverk
og fjernvarmeproduksjon. Det samme gjelder for de tre nordligste
fylkene som er fritatt for merverdiavgift på elektrisitet.
Forslaget vil gi økte administrative byrder
både for myndighetene og nettselskapene. Disse byrdene må legges
til i prisen til forbrukerne og binde opp midler i statsbudsjettet.
Nettselskapene må kunne håndtere hyppige avgiftsendringer og myndighetene
trenger et kontrollorgan som følger opp og vurderer prisutviklingen
og iverksette avgiftsreduksjoner og bestemmer intervallet for slike.
Ordningen vil bli vanskelig å praktisere fordi det kan ta tid fra
prisøkningen finner sted til avgiftsreduksjonen kan tre i kraft. I
mellomtiden kan prisene allerede ha endret seg betydelig. Samtidig
er det tenkelig at en slik ordning vil resultere i press fra interessegrupper som
mener at markedsprisen stadig er for høy og bør settes ned og fra
grupper som ønsker seg lignende ordninger for andre avgifter, som
for eksempel drivstoffavgiftene.
Jeg vil også peke på at en eventuell prisreduksjon
vil komme alle forbrukerne til gode, også personer med høyere inntekt.
Fordelingsvirkningene av et slikt forslag er derfor uklare. Jeg
vil holde fast på at kompensasjon på utgiftssiden for ekstra boutgifter
til lavinntektshusholdninger derfor er et mer treffsikkert virkemiddel
enn reduserte avgifter. I forbindelse med ”kraftkrisen” vinteren
2002-2003 ble for eksempel bostøtteordningen benyttet for å kompensere husholdninger
med lav inntekt for høye strømpriser. Forslagsstillerne viser til
at erfaringene fra 2002-2003 tilsier at det ikke er en god løsning å
bruke sosial- eller trygdekontor for å løse dette problemet, men
det fremgår ikke av dokumentet hvilke erfaringen denne vurderingen
bygger på. Jeg er på bakgrunn av dette og problemet med økt produsentpris
ved avgiftsreduksjon grunnleggende uenig med forslagsstillerne i
at avgiftsreduksjoner er det mest direkte og effektive virkemiddelet
for å bedre situasjonen for spesielt utsatte grupper i samfunnet.
Oslo, i finanskomiteen, den 18. mars 2010
Torgeir Micaelsen |
Arve Kambe |
leder |
ordfører |