Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har store ambisjoner på vegne av
fellesskolen og alle elevene som går der. Alle barn, uavhengig av
bakgrunn og funksjonsnivå, skal sikres like muligheter til en god
og gratis utdanning. Grunnskolen skal være en viktig arena for sosial
utjevning, bygget på at alle har lik rett til utdanning og at alle
sikres gode, grunnleggende ferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har store ambisjoner
på vegne av alle skoler og alle elevene som går der. Alle barn,
uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå, skal sikres like muligheter
til en god og gratis utdanning. Samtidig er grunnskolen en viktig
arena for sosial utjevning, bygget på at alle har lik rett til utdanning
og at alle sikres gode grunnleggende ferdigheter.
Komiteen viser til
at alle trenger å kunne lese, skrive og regne. Gode grunnleggende
ferdigheter fra grunnskolen er viktige forutsetninger for å lykkes
videre i utdanningsløpet. Gjennom Kunnskapsløftet og de siste åras
systematiske satsing på blant annet leseopplæring er det lagt til
rette for at elevene er sikret bedre når det gjelder opplæring i
grunnleggende ferdigheter. Mange elever trenger større faglige utfordringer enn
de får i dagens skole. Tilpasset opplæring betyr at elever lærer
på ulike måter og i ulikt tempo. Derfor er det viktig at elevene
møtes ut fra dette i skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener fellesskolens framtid er avhengig
av at foreldre er trygge på at skolen gir deres barn kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil fremheve Kunnskapsløftets tydelige
vektlegging av grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring
for å bedre elevenes læringsutbytte. Satsing på kunnskapsskolen
og åpenhet om skolens resultater er en grunnleggende forutsetning
for å kunne avdekke svikt og gjøre endringer når det er nødvendig
av hensyn til elevene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke behovet for mer systematisk tilsyn og en klar strategi
fra regjeringens side for oppfølging av kommuner med svake resultater
i skolen for å kunne oppfylle målsettingen om å sikre alle elever
et likeverdig skoletilbud. Disse medlemmer er bekymret
for de forskjeller som har utviklet seg der større kommuner med
systematisk oppfølging av skolen oppnår bedre resultater enn mindre
kommuner som ikke evner å følge opp fordi man enten mangler kompetanse og/eller
ressurser til dette. Utviklingen av et A- og B-lag i skolen er alvorlig
og må reverseres gjennom målrettede tiltak for å styrke og veilede skoler
og kommuner som sliter med dårlige resultater.
Komiteen vil peke
på at trygghet og trivsel er viktig for læring. Elevundersøkelsen
2009 viser at rundt 5 pst. av elevene opplever mobbing på skolen
en eller flere ganger i uken. Dette er uakseptabelt, og det krever
tydelige skoleledere. Elever som trives, lærer lettere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at innsatsen mot mobbing har blitt trappet opp de siste
åra, og at flere tiltak er under utredning, blant annet når det
gjelder å vurdere tiltak for å styrke rettssikkerheten til elever
som utsettes for mobbing. Et nytt Manifest mot mobbing ble undertegnet
av regjeringen og sentrale parter februar 2009, bevilgningene til
arbeid med bedre læringsmiljø er økt, og Utdanningsdirektoratet
har lansert satsingen Bedre Læringsmiljø som skal bidra til at alle skoler
arbeider systematisk mot mobbing. Flertallet er tilfreds
med at tema for nasjonalt tilsyn i 2010 skal være ivaretakelsen
av elevenes psyko-sosiale læringsmiljø, og at dette tilsynet vil videreføres
i 2011.
Flertallet viser til at det er
tatt mange grep for å styrke innsatsen mot mobbing, og at det jobbes med
å vurdere tiltak som kan styrke kampen mot mobbing ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener innsatsen mot mobbing
i skolen må intensiveres. Kampen for en mobbefri skole må være et
kontinuerlig arbeid i møte med stadig nye elevkull. Antimobbearbeidet
må forplikte alle parter i skolen til innsats etter mønster av Manifest
mot mobbing initiert av Bondevik II-regjeringen i 2002. Høy oppmerksomhet
rundt mobbing førte til en klar nedgang i perioden frem til 2004. Disse
medlemmer mener antimobbearbeidet i større grad må bygge
på tiltak med dokumentert effekt. Nulltoleranselinjen må videreføres
for å synliggjøre hvor alvorlig samfunnet ser på mobbeproblemene
i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at mange bruker hele livet
sitt til å bearbeide vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene.
Seks av ti barn og unge som blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner,
har opplevd å bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag
til å gå på skolen. Disse medlemmer mener kampen
mot mobbing i skolen må intensiveres og at ingen skal behøve å grue
seg til å gå på skolen på grunn av mobbing. Disse medlemmer mener
økningen vi har sett de senere årene viser at kampen mot mobbing
ikke er gjort en gang for alle. Den må føres hele tiden.
Disse medlemmer viser til sine
forslag i Innst. S. nr. 127 (2009–2010) om å utforme krav til skolene
om at de enten skal ha et antimobbeprogram eller en forpliktende
handlingsplan mot mobbing.
Disse medlemmer mener at for
å unngå mobbing trenger vi tydelige voksne, engasjerte lærere og
politikere, og medelever som bryr seg. Disse medlemmer har
tro på at det er mulig å få til en holdningsendring, uten at vi
dermed er kvitt alle problemer. For disse medlemmer er dette
et verdispørsmål. Det dreier seg dypest sett om menneskeverd og
likeverd. Vi trenger en dyp mobilisering av holdninger basert på
at vi har bestemt oss for at vi ikke vil ha mobbing i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at altfor lite er blitt gjort med hensyn til mobbing i skolen. Undersøkelser
fra Senter for atferdsforskning og elevundersøkelsen 2009 viser
at mobbingen har økt de siste ni årene, og at 50 000 barn blir mobbet
hver uke. Likevel er ingen konkrete tiltak blitt iverksatt for å
bedre situasjonen.
Disse medlemmer mener at lærerne
i enda høyere grad må være seg sitt ansvar bevisst, og slå ned på
mobbing umiddelbart. Sterkere individuell oppfølging av elevene,
større vekt på disiplin, orden og oppførsel, og sterkere sanksjonsmulighet
for lærer og skoleledelse vil være tiltak med positiv effekt på
dette området.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sine forslag i Dokument 8:9 S (2009–2010),
jf. Innst. S. nr. 127 (2009–2010), om bl.a. å innføre et mobbeombud
i hvert fylke.
Komiteen viser til
at norsk skole de senere årene har gått igjennom en rekke reformer. Komiteen understreker
at det å skape et godt utdanningssystem og bygge opp kompetansen
i utdanningssektoren er et langsiktig arbeid. Det er positivt at
kunnskapsministeren har varslet at det skal legges vekt på kontinuitet
og på å unngå skippertak, samtidig som det skal jobbes med utvikling
og endring i takt med skolens og samfunnets behov. Det er nødvendig
at skolen får tilstrekkelig ro til å få Kunnskapsløftet til å virke etter
intensjonene. De neste årene må preges av stabilitet i skolen. Vi
vil videreutvikle Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, gjennom
klarere nasjonal styring for å oppnå viktige kvalitetsmål i skolen.
Det er bedre å ha fokus på hva som kan gjøres med de utfordringene
som gjenstår enn å gjennomføre nye og store reformer.
Komiteen viser til at undersøkelsen
TIMSS 2007 viser tegn til bedring ved at norske elever på 4. trinn
har en fremgang i matematikk og naturfag fra TIMSS 2003. Dette er
også tilfelle for matematikk på 8. trinn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at norske
elevers leseferdigheter viser en positiv utvikling og har med interesse
merket seg at forskerne mener forklaringen på denne fremgangen er
at det er etablert stor grad av konsensus om innlæringsmetoder for
lesing. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge
videre på erfaringene fra lesing for om mulig å legge grunnlag for
tilsvarende forbedringer i andre nøkkelfag der utviklingen ikke
er like oppmuntrende. For eksempel viser TIMSS Advanced 2008 en
klar og markert tilbakegang i norsk elevers prestasjoner både i
matematikk og fysikk i det siste året i videregående skole. Dette
er elever som har fulgt M87 og L97 i grunnskolen og Reform 94 gjennom
hele videregående skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener sterkere foreldreinvolvering forutsetter
at skolen praktiserer stor grad av åpenhet for å få til god og meningsfylt
kommunikasjon mellom skole og hjem om både faglig og sosial utvikling
hos elevene. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til et prøveprosjekt i Oslo-skolen der for eksempel Apalløkka ungdomsskole
skal gi foreldre informasjon om kunnskapsnivået, trivsel og resultater
på nasjonale prøver, også gjennom skriftlig tilrettelagt informasjon
til hjemmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til Statistisk sentralbyrås sammenfatning
av siste tiårs internasjonale undersøkelser av norske elevers kunnskaper
(PIRLS, PISA og TIMSS) som viser nedgang innen sentrale områder,
selv om det også er tendenser til forbedring. Disse medlemmer har
merket seg at lavt læringstrykk og svak vurderingskultur er blant
forklaringene som trekkes frem.
Disse medlemmer mener det er
viktig å forberede elevene på økte faglige krav oppover i skolen
og legge bedre til rette for at flere elever kan få et best mulig
utbytte av grunnopplæringen. Professor i pedagogikk Erling Lars
Dahle ved Universitetet i Oslo har blant annet pekt på svake krav
til prestasjoner på barnetrinnet og ingen vurderingspraksis som
et problem og en mulig forklaring på at elever sliter i ungdomsskolen.
Lite trykk på faglig læring i barneskolen gir mange elever uventede
utfordringer på ungdomstrinnet. Med bakgrunn i dette mener disse
medlemmer det er nødvendig med en fornyet gjennomgang av
vurderingspraksis i barneskolen med særlig fokus på mellomtrinnet. For
mange er karakterer en kjempemotivasjon til å yte. Men karakterer
må ledsages av skriftlig og muntlig vurdering av den enkelte elev.
Særlig er det viktig med foreldresamtaler og skriftig tilbakemelding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre innføre karakterer i orden og oppførsel fra 3. klasse, og
karakterer i fag fra 5. klasse. Dette vil ytterligere bidra til
fokus på både sosial og faglig kompetanse, og gi målbare resultater
til nytte for både skolen, eleven og foreldrene.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at det er Høyres oppfatning at karakterer bør kunne gis fra 5. klasse
i utvalgte fag. Elevundersøkelsen 2009 viser at de aller fleste
elevene trives godt på skolen, men får lite veiledning i hva de
bør gjøre for å bli bedre. Disse medlemmer mener
karakterer er den mest presise tilbakemeldingen på faglig nivå vi
har.
Komiteen viser til
at barn har stor evne til å lære mye og fort, derfor må tiden brukes
godt. Vaner og arbeidsmetoder vi lærer som barn henger med oss hele
livet. Derfor må de være gode, og de må sette oss i stand til å
tilegne oss kunnskap hele livet. Komiteen mener derfor
at en videreføring av de siste fem års hovedstrategi med tidlig
innsats er et av de viktigste tiltakene for bedre læring. Å satse
ekstra på de laveste klassetrinnene, og ta raskt tak i problemer
som oppstår i tidligere skoleår i skolegangen, gir mulighet for
en bedre start på skoleløpet for elevene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne forbindelse
peke på nødvendigheten av å styrke den spesialpedagogiske kompetansen
i skolen, noe som også er i tråd med anbefalingene i NOU 2009:18
Rett til læring (Midtlyng-utvalget).
Disse medlemmer viser til Dokument
8:4 S (2009–2010) hvor det tas til orde for at mer spesialpedagogisk
kompetanse bør lokaliseres på den enkelte skole i forbindelse med
tettere oppfølging av den enkelte elev de første skoleårene, og
at det må settes av midler til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil legge særlig vekt på viktigheten av
tidlig innsats, kartleggingsprøver og tilbakemeldingskulturen i
skolen. En effektiv og konstruktiv tilbakemeldingskultur med høy
grad av foreldreinvolvering er gode verktøy for å få taklet problemer
i en tidlig fase – slik vil elevene få en bedre start på sitt skoleløp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
legge særlig vekt på viktigheten av tidlig innsats allerede fra
og med første klasse. En ser i dag tendenser til at elever med spesielle utfordringer
i læringssituasjonen ikke blir tatt tak i og fulgt opp på tilstrekkelig
måte og bare blir skjøvet oppover i systemet og gjennom skoletrinnene.
En må få en større og bedre tilbakemeldingskultur i skolen. Disse
medlemmer understreker at kartleggingsprøvene er en viktig del
av denne, og er et godt hjelpemiddel for lærerne for å tilpasse
undervisningen etter faglig nivå. Videre mener disse medlemmer at
det er viktig at kartleggingsprøvene både skal brukes for å kartlegge
de elevene med faglige utfordringer, men også de faglig sterke elevene. Videre
må resultatene som fremkommer av disse sees i sammenheng med de
nasjonale prøvene hvorav hver elevs progresjon blir sett på.
Disse medlemmer mener videre
at lekseprøver, ordinære prøver og annen type testing av elever
er en sentral og viktig del av skolehverdagen. Disse er viktige
for lærerne slik at de kan følge den faglige utviklingen til hver
enkelt elev, og slik også sørge for en dynamisk tilpassing av en
faglig differensiert undervisning. Videre vil disse medlemmer understreke
at det her er viktig at resultatene faktisk blir fulgt opp av læreren.
Videre mener disse medlemmene at resultatene fra
disse prøvene systematisk skal bli presentert for foreldrene slik
at disse holdes kontinuerlig oppdatert om deres barns utvikling. Videre
skal også skoleledelsen ha ansvar for at disse følges opp dersom
de ikke viser tegn til forbedring.
Komiteen viser til
at det er tett sammenheng mellom svake resultater i ungdomsskolen,
høyt fravær og frafall i videregående opplæring. Komiteen viser
til at det å styrke elevenes læringsutbytte i grunnskolen er mål
i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst S. nr.
42 (2008–2009), i gjennomføringen av Kunnskapsløftet og i arbeidet
med en ny og bedre lærerutdanning. Komiteen understreker
at samtidig som det arbeides med å ruste elevene bedre faglig i
grunnskolen, må det legges til rette for at elever som har for svake
grunnleggende ferdigheter når de begynner i videregående får den
nødvendige støtten til dette. De obligatoriske kartleggingsprøvene
som er innført i videregående og grunnskolen skal bidra til å avdekke
slike problemer.
Komiteen viser til den klare
sammenhengen mellom svake grunnleggende ferdigheter etter ungdomsskolen
og risikoen for frafall i videregående. Tilbud om forkurs, kortere
kurs, eller halvt års kurs i basisfag kan være en måte å bidra til
at elever med svake grunnleggende ferdigheter eller manglende kompetanse
i fag kan få større mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.
Komiteen viser til at dette er
en problemstilling som ikke bare gjelder ungdom i videregående opplæring,
men også ungdom som ikke begynner i, eller som dropper ut av, videregående
skole og voksne som ikke har tatt eller fullført/bestått videregående
opplæring. Disse må få tilbud om opplæring som kan gi den kompetansen
de trenger for å gjennomføre videregående opplæring.
Komiteen mener det er viktig
at det legges til rette for opplæringstilbud for disse gruppene. Komiteen er
kjent med at det finnes gode prosjekter og ordninger i fylkene som
det kan høstes erfaringer fra. Det kan blant annet vises til Arbeidsinstituttet
i Buskerud som gir tilbud til elever som har behov for et alternativ
til skole hvor de kan få veiledning og hjelp til å komme videre
med valg av utdanning og yrke. Komiteen ber regjeringen
gjennomgå hvilke tilbud som finnes til denne gruppen ungdom og hvilke
resultater som oppnås. Komiteen ber regjeringen komme
tilbake med en vurdering av hvordan slike tilbud med dokumentert
effekt, kan gjøres tilgjengelig i alle fylker.
Både erfaringen fra mange skoler
og forskere peker på at mye fravær fra skolen etter all sannsynlighet
fører til økt frafall fra videregående opplæring. Det er derfor komiteens oppfatning at
regelverket for ugyldig fravær bør strammes inn.
Komiteen understreker behovet
for å gjennomgå regelverket for fravær i skolen med sikte på å få
fraværet ned og tydeliggjøre elevenes ansvar for egen skolegang.
Komiteen viser til at en rekke
fylker og skoler har oppnådd gode resultater med å redusere fraværet,
og at det er viktig å få til en god utveksling av eksempler på slik
god praksis.
Komiteen vil understreke nødvendigheten
av klare regler for fravær og av at ugyldig fravær skal ha konsekvenser.
Det bør være tydelig at takker man ja til skoleplass, innebærer
det at eleven følger den gitte skolens reglement.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at kunnskapsministeren i Stortinget varslet en gjennomgang av
fraværsreglementene. Kunnskapsdepartementet har nå sendt på høring
et forslag som vil skjerpe reglene for fravær. Komiteen er
oppmerksom på problemstillingen knyttet til fravær og vurdering
i det enkelte fag. Mye fravær kan gi manglende grunnlag for å gi
karakter i fag. Komiteen har merket seg at dette
også er en problemstilling kunnskapsministeren er oppmerksom på. Komiteen ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte i begge disse
sakene knyttet til fravær.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
vil skjerpe kravene til fraværsføring på vitnemål. I dag skal alt
fravær på 8.–10. trinn og i videregående føres på vitnemålet. Dersom
fraværet skyldes noen nærmere bestemte forhold, som for eksempel
helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid,
hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangementer
på nasjonalt og internasjonalt nivå, kan inntil 14 skoledager pr.
år likevel strykes av vitnemålet.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen nå går inn for at antall dager som kan strykes fra
vitnemålet reduseres til inntil 10 skoledager pr. år. I tillegg
til at det foreslås strengere krav til dokumentasjon.
Disse medlemmer ser det som verdifullt
at elever engasjerer seg i frivillig arbeid og mener at å legge
hindre for elevenes deltakelse i for eksempel internasjonalt eller
politisk arbeid ikke er veien å gå for å få ned frafallet i videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre deler mange arbeidsgiveres bekymring for
at en negativ fraværskultur i videregående opplæring skal forplante
seg videre med elevene ut i arbeidslivet. På samme måte som arbeidsgiverne
stiller krav til sine ansatte, må skolen stille krav til ungdommene.
Rett til skoleplass må ledsages av en tydelig plikt for eleven til
å delta, enten det er i klasserommet eller i lærebedriften.
Disse medlemmer har merket seg
at lærere peker på høyt timefravær som et betydelig problem fordi
det svekker grunnlaget for vurdering og fordi elever som er mye
borte, får mindre utbytte av opplæringen. Retten til videregående opplæring
kan ikke bety rett til karakter dersom timefraværet i faget er uakseptabelt
og eleven ikke har den nødvendige faglige plattform for å gå videre.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å se fravær fra grunnskolen og frafall i videregående
opplæring i sammenheng. Denne realiteten forsterker behovet for
økt fokus på problematikken rundt fravær, og på hvordan en kan bekjempe
dette problemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil tydeliggjøre både nasjonale myndigheters ansvar
for å sikre et godt regelverk for innstramminger på området, samt den
enkelte skoleledelse og skoleeiers ansvar for å følge opp enkeltelever
lokalt. Disse medlemmer registrerer regjeringens
fremlagte forslag til endringer mars 2010 og forventer at nye innskjerpede
regler trer i kraft allerede ved skoleårets start høsten 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for en oppryddig med hensyn til praktisering av gjeldende
fraværsregler. Hensikten er å sikre en mer ensartet forståelse av
hva som kan godkjennes som fravær kombinert med krav til elevens
tilstedeværelse i et fag for å få karakterer. Det er videre grunn
til å stille spørsmål om bruken av egenmeldinger fungerer som ønsket.
Disse medlemmer er overrasket
over at kunnskapsministeren i mars 2010 presenterer nye retningslinjer
for fravær for skoleåret 2010/2011 og ikke har fanget opp vesentlige
sider ved fraværsproblemet. Skjerpede krav til dokumentasjon for
å få godkjent fravær og fravær ført på vitnemålet er skritt i riktig
retning, men tiltakene for å få fraværet videre ned og særlig timefraværet,
mangler. Det foreligger heller ikke samlet oversikt over omfang
og utvikling i timefravær i den videregående skolen.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og innskjerpe
reglene for alt fravær og innføre minstekrav til deltagelse for
å ha rett til karakterer i et fag.»
Komiteen er i likhet
med meldingen bekymret for at skolen fortsetter å reprodusere sosiale
forskjeller. Ulikhet med hensyn til foreldres utdanning påvirker
blant annet utbyttet av hjemme- og egenarbeid.
Komiteen ser at lekser er viktig
for å lære elevene å ta ansvar, repetere skoleoppgaver og gjøre
det mulig for foreldre å følge skolearbeidet. Det er spesielt viktig
at lekser blir fulgt opp av lærerne i etterkant.
Men komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at lekser, slik vi kjenner dem i dag, virker sosialt skeivfordelende. Flertallet vil
derfor at man viderefører arbeidet med å begrense den sosial skeivfordelinga,
blant annet ved å satse videre på ordninger med leksehjelp og utviklingen
av helhetlig skoledag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
debatten om en «leksefri skole» er et blindspor. Disse medlemmer viser
til den viktige rollen lekser har i norsk skole. Foruten den læringen
lekser gir elevene når det gjelder å disponere tid, tilegne seg
og repetere kunnskap samt arbeide selvstendig, er lekser svært viktige
i forhold til hjem/skole-samarbeidet. Disse medlemmer vil
videre advare mot å tro at elevenes læring kommer uten egeninnsats
og det å ta ansvar for egen læring. Derfor må det fortsatt være
rom for lekser i norsk skole. Det er imidlertid avgjørende at leksene følges
opp i skolen for å ha en funksjon, og at de skal oppfattes som relevante
av elever, lærere og foresatte. Disse medlemmer har
tiltro til at dyktige lærere og skoleledere bruker lekser på en fornuftig
måte, og vil påpeke at det faktisk er lærerne selv som må vurdere
den pedagogiske bruken av lekser. I den grad bruken av lekser fører
til sosiale forskjeller mener disse medlemmer at
det er langt mer fruktbart med en debatt om hvordan vi bedre kan
systematisere arbeidet med lekser fremfor å kreve at leksene skal
forsvinne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ser positivt på lekser. For det
første er lekser et sentralt bindeledd mellom foreldre, elev og
skole. Gjennom barnas leksearbeid får foreldrene anledning til å ta
del i skolehverdagen og følge barnets faglige utvikling. Samtidig
er lekser viktige for å lære barna å arbeide selvstendig, samt at
de får trening i å arbeide med aktiv informasjonshenting og kunnskap.
Dette er et viktig bidrag i modningsprosessen til eleven i forbindelse
med videre læring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
imidlertid understreke at lekser først og fremst skal være repeterende
og forberedende i forhold til stoff man lærer på skolen. Videre
er det viktig at leksearbeidet følges aktivt og konstruktivt opp
fra skolens side, på en måte som er tilpasset elevenes evner og
faktiske arbeidsinnsats
Disse medlemmer er positive til
leksehjelp i skolen, men mener at det må stilles kompetansekrav
til de som skal utføre leksehjelp, da det er av stor betydning at
lekser blir fulgt opp på en faglig forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener lekser
fyller en viktig funksjon i kontakten skole/hjem og for å legge
til rette for at foreldre kan følge med i egne barns utvikling på
skolen. Skolen må legge til rette for lekser som motiverer til økt
innsats i skolearbeidet og er nødvendig for at fagstoff kan bli
bedre bearbeidet og forstått slik at elevene er i stand til å anvende
kunnskapen i nye sammenhenger senere. Lekser fra første klasse er
viktig for å legge grunnlag for gode arbeidsvaner oppover i skolen. Disse
medlemmer ser positivt på at det legges til rette for ordninger
med leksehjelp, og mener slik leksehjelp er av særlig betydning
når elevene blir eldre og mange foreldre kan ha vanskeligheter med
å hjelpe til.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen har hatt et ensidig
fokus på heldagsskolen. I stedet for mer kunnskap, større kvalitet
og flere og enda bedre lærere ser det ut til at flere timer er denne
regjeringens eneste svar på de fleste av skolens utfordringer. Disse
medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på
å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å
gi flere og enda bedre lærere i skolen. Disse medlemmer mener
det ikke finnes dokumentasjon på at flere timer gir flinkere elever.
Komiteen mener det
er viktig for elevenes læringsutbytte at elevene opplever et godt læringsfellesskap,
at det er god klasseledelse, struktur i opplæringen og høy lærerkompetanse.
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til professor i pedagogikk Thomas Nordahls forskning som blant
annet viser at det i fellesskapet/klassen er mer sosial støtte fra
medelever, tydelige forventninger og krav i omgivelsene og at elevene dermed
lærer mer. (Kilde: Skolen og elevenes forutsetninger: om tilpasset
opplæring i pedagogisk praksis og forskning.) Denne forskningen støttes
blant annet av John Hatties rapport «Visible Learning, A synthesis
of over 800 meta-analyses relating to achievement».
Komiteen vil videre vise til
at disse funnene også trekkes fram i PISA 2006 hvor resultatene viste
at de største variasjonene ikke går mellom skolene, men mellom elever
i en og samme skole eller klasserom. PISA 2006 avdekket blant annet at
prestasjoner for to elever som går i samme skole i Norge, kan tilsvare
en forskjell på hele to års læring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil i denne sammenheng vise til behandlingen
av St.meld. nr. 31 (2007–2008) der det ble understreket at opplæringen
skal skje innenfor rammen av et sosialt fellesskap og opplæringsloven
§ 8-2 ble foreslått endret. Lovendringene trådte i kraft 1. august
2009. Flertallet mener at disse endringene ivaretar behovet
for en mer sammenholdt undervisning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil vise til at forskning på effekten av
innsatsfaktorer i skolen ikke gir støtte til ideen om lovregulert
elevgruppestørrelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at professor i pedagogikk ved Høgskolen
i Hedmark, Thomas Nordahl, advarer mot å tro at bestemte tall på klassestørrelse
er et svar på skolens utfordringer. Han påpeker at økt lærertetthet
er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og det er et av de
tiltakene som har minst effekt.
Komiteen understreker
målet om en inkluderende skole hvor alle elever får den nødvendige støtten
til både å utvikle sine talenter, takle utfordringer og vansker. Komiteen viser
til NOU 2008:18 Rett til læring, og ser behovet for en gjennomgang
av hvordan elever med særlige behov for oppfølging kan sikres slik
støtte. Komiteen imøteser den politiske oppfølgingen
av utredningen.
Komiteen understreker
betydningen av god ledelse på alle trinn i utdanningssystemet. Tettere oppfølging
av resultater, bedre faglig veiledning og god ressursutnyttelse
er viktige faktorer som god ledelse kan bidra til både på myndighetsnivå,
skolenivå og i klasserommet. Komiteen ser det som
viktig at det er etablert et nasjonalt utdanningstilbud på 30 studiepoeng
for rektorer fra høsten 2009, og at dette tilbudet skal utvides
i 2010. Det er beregnet at fra 2011 tas ca. 600 rektorer inn hvert
år.
Det vises videre til at i stortingsmeldinga
om lærerutdanningen omtales ledelse av læringsprosesser som en av
sju kjernekompetanser for lærere (St.meld. nr. 11 (2009–2009), jf.
Innst. S. nr. 185 (2008–2009)). Komiteen imøteser
at dette skal gjenspeiles i rammeplan for lærerutdanning i form
av krav til kompetanse i klasseledelse og ledelse av læringsprosesser.
I faget pedagogikk og elevkunnskap utdypes dette videre og er et
sentralt element i faget.
Komiteen ser det som viktig at
lokale folkevalgte følger opp resultatene i skolen tettere. Komiteen viser
til at kommunene er pålagt å utarbeide en årlig rapport om kvaliteten
i skolen. De nasjonale prøvene bør følges aktivt opp på kommune-
og skolenivå. Frafallsutviklingen bør også følges tett på skoleeiernivå,
og skolene må møte krav og forventninger til høy gjennomføring –
samtidig som det gis rammebetingelser og faglig støtte som kan sikre
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at den lokalpolitiske
debatten om skolens innhold er helt avgjørende for å sikre en positiv
utvikling i skolen, og håper at den årlige rapporten om kvalitet
i skolen som skal utarbeides på kommunalt nivå kan bidra til å bevisstgjøre
skoleeiers viktige ansvar for mer enn bare bygninger, vedlikeholdsbehov
mv. Disse medlemmer vil videre understreke at det
er skoleeiers ansvar å sørge for at rektorer og andre med lederansvar
i skolen får mulighet til å gjennomføre kompetanseheving, både i
skoleledelse og på fagområder som kan bidra til å styrke ledelsen
av skolen. Staten må legge til rette for at universiteter og høyskoler
oppretter relevante studietilbud. Disse medlemmer mener
det er viktig at rektor og øvrig ledelse ved skolen får egen utdanning
i skoleledelse både før og etter ansettelse. Rektor må for øvrig
gis rom til å bruke mer tid på å være pedagogisk leder og mindre
tid på administrative oppgaver.
Komiteen støtter et
større innslag av praksis på ungdomstrinnet og visjonen om sterkere
praksisretting og tiltak som muliggjør dette.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det legges til rette for en mer praktisk tilnærming til lærestoffet
i alle fag. Det er derfor viktig at skolen har utstyr til praktiske
øvelser, oppdaterte og brukervennlige praksisrom, musikkrom og realfagslaboratorier.
Komiteen viser til forskrift
til opplæringsloven om muligheten til å omdisponere inntil 25 pst.
av timene i enkelte fag for enkeltelever som et tiltak for bedre
måloppnåelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
det må være et grunnleggende prinsipp at skolen har en viss frihet
til å fokusere på den enkelte elevs egenskaper og behov framfor
et pålagt antall timer teoretisk undervisning. Ordningen med utplassering
i yrkeslivet må også forenkles slik at elever med behov for alternativ
opplæring kan få det.
Disse medlemmer har merket seg
at bare 71 kommuner av de 230 kommunene som søkte om å få være med
i den nasjonale ordningen med praktiske arbeidslivsfag fikk være
med skoleåret 2010/2011. Disse medlemmer forutsetter
at alle landets kommuner får være med fra og med skoleåret 2011/2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til å gjeninnføre
ordningen med praktiske tilvalgsfag i 8.–10. klassetrinn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er glad for at regjeringen nå endelig går inn
for et større innslag av praksis på ungdomstrinnet, og håper dette
vil innebære et kursskifte i regjeringens skolepolitikk. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen tidligere utelukkende
har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Disse medlemmer er
ikke uenig i at dette er viktig, men har konstatert at regjeringen
glemmer ungdomsskolen. Til tross for gjentatte oppfordringer fra
disse partier har regjeringen valgt å konsentrere innsatsen om
å få flere timer på barnetrinnet i stedet for å ta tak i ungdomsskolens
store utfordringer. En virkelig satsing på ungdomsskolen må, etter disse
medlemmers mening, også innebære en økonomisk satsing. Disse
medlemmer viser til at det er gjort lite eller ingen forskning
på dette området. Undervisningen er for teoritung, det er store
utfordringer knyttet til bråk og uro, og mange lærere gruer seg
for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter
seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i
videregående. Disse medlemmer mener det ikke hjelper
med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene
avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen.
Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever
ikke henger med i det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Disse
medlemmer mener blant annet at valgfagene bør gjeninnføres. Disse
medlemmer mener det er behov for en langt sterkere satsing
på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til regjeringens forslag om et nytt arbeidslivsfag
i ungdomsskolen. Dette medlem vil understreke viktigheten
av at dette faget må være for alle for å kunne være et bidrag til
flere praktiske fag i skolen. Dette medlem ser det også
som avgjørende at faget ikke binder elevene til å fortsette med
yrkesfag i videregående. Dette medlem mener at alle
vil kunne ha nytte av praktiske fag i skolen uansett evner og anlegg. Dette
medlem mener det vil være mer viktig å få tilbake valgfagene
i ungdomsskolene. Både arbeidslivsfag og 2. fremmedspråk vil her
kunne være mulig å velge for de som ønsker det, og alle vil kunne
stå fritt til å velge studiespesialisering eller yrkesfag etter
10. klasse. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett for 2010, hvor det ble foreslått å omprioritere
15 mill. kroner som skulle gå til utprøving av arbeidslivsfaget
til i stedet å gå til utprøving av praktisk rettet teori i ungdomsskolen.
Komiteen mener at
resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøvene er nyttige
verktøy både for lærerne, elevene, foreldrene og skoleeierne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ser det som viktig at de nasjonale
prøvene følges opp på skoleeiernivå og brukes til å utjevne kvalitetsforskjeller
mellom skoler og kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig at de nasjonale prøvene
følges opp på skoleleder- og skoleeiernivå, og at de aktivt brukes
som et verktøy til å heve kvaliteten på undervisningen og få skolene
opp på et høyere nivå. Målet med nasjonale prøver er forbedring, ikke
rangering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
mener at de nasjonale prøvene bør innføres fra 4. og 7. klasse,
da dette gir mulighet til å følge samme klasse over flere år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringer
i forskrifter om nasjonale prøver slik at de kan gjennomføres i
4. og 7. klasse på grunnskolen.»
Komiteen har merket
seg at utviklingen og bruken av kartleggingsverktøy i skoleverket
har vært god de siste årene. Kartleggingsprøver i lesing og regning
sikrer at særlige vansker når det gjelder disse grunnleggende ferdighetene
kan avdekkes tidlig, slik at elevene kan få nødvendig støtte. I
det videre arbeidet bør det fokuseres spesielt på få på plass mekanismer
for en systematisk anvendelse og oppfølging av den nye innsikten
kartleggingen gir skoleeiere og beslutningstakere.
Komiteen mener det er viktig
å få på plass systemer for kunnskapsspredning mellom de ulike forvaltningsnivåene
og skoleeierne, samt mellom skoleeierne. De grepene som skal til
for å forbedre opplæringen på den enkelte skole må gjennomføres
lokalt. Derfor er kunnskap om egnede virkemidler og nødvendige ressurser lokalt
en forutsetning for at kartleggingen i praksis skal føre til en
forbedret opplæring i den norske skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at en god kartlegging av
den enkelte elevs ferdigheter og kunnskapsnivå de første skoleårene er
helt avgjørende for at hver enkelt elev skal få relevant oppfølging
og tilpasset opplæring. Disse medlemmer vil videre
understreke at det er viktig med åpenhet om skolens tilstand og
resultater på nasjonale prøver og andre evalueringer, ikke bare
for skoleeier, elever og foresatte, men også for offentligheten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er enig i viktigheten av nasjonale prøver som
et verktøy for lærere for å gi bedre læring til den enkelte. Dette
medlem vil likevel påpeke at et stadig økende prøveregime
kan ha negativ effekt på den praktiske undervisningen. Dette medlem mener
det er viktig å påse at ikke læringsarbeidet ensidig blir rettet
inn mot prøvene.
Dette medlem mener det overordnede
målet med utviklingen av kartleggingsverktøy i skolen er å gjøre
opplæringen bedre for elevene og videreutvikle institusjonene som
lærende organisasjoner. Informasjons- og tilstandsvurdering skal
først og fremst tjene kvalitets- og organisasjonsutvikling, ikke
brukes som grunnlag for ekstern kontroll og rangering av læringsinstitusjonene. Dette
medlem ønsker derfor ikke at prøveresultat blir brukt som
kriterium for sammenligning og rangering mellom skoler. Oppgaver
og prøver skal primært ha en læringsfunksjon og gi hjelp og motivasjon
til videre læringsinnsats.
Komiteen mener at
det må rettes særskilt oppmerksomhet til utfordringer som kan være
spesielle for minoritetsspråklige elever, og særlig for elever som
kommer til Norge seint i utdanningsløpet. Dette gjelder ikke minst
opplæring i norsk, som er grunnleggende for at elevene skal kunne
mestre de andre fagene.
Komiteen mener det er positivt
at Kunnskapsdepartementet har nedsatt et utvalg for gjennomgang
av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne.
Utvalget er kjent som Østberg-utvalget, og avgir sin rapport 1. juni
2010.
Komiteen viser også til at overgangsordningen om
eksamen for norsk som andrespråk er forlenget i påvente av rapporten
til Østberg-utvalget, slik at disse elevene kan ta en eksamen som er
tilrettelagt for elever som ikke har fulgt ordinær norskopplæring
lenge. Fra skoleåret 2009–2010 kan elever som har rett til særskilt språkopplæring
i videregående opplæring, få bruke inntil to år ekstra i videregående
opplæring. Kommuner og fylkeskommuner får plikt til å kartlegge
minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk med sikte på å tilrettelegge tilpassede
opplæringstilbud. Komiteen imøteser Østberg-utvalgets
innstilling som grunnlag for videre forbedringer i utdanningstilbudet
til elever med minoritetsspråklig bakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Oslo som
et eksempel til etterfølgelse. Oslo har etablert gode rutiner for
oppfølging av minoritetsspråklige elever. Et bredt spekter av arbeidsmåter
og en fleksibel organisering av opplæringen kjennetegner skolene. Blant
annet er det arrangering av egne opplæringstilbud bestående av sommerkurs
i ett eller flere basisfag for de elevene som ønsker dette. Leseferdighetstest
i 1.–2. klasse har gitt særlig gode resultat.
Komiteen viser til
at mange unge opplever at de ikke får god nok rådgivning når de
står overfor en av sitt livs viktigste beslutninger så langt. Rådgivningstjenesten
må derfor rustes opp, slik at elevene får bedre støtte til å ta
rett valg av videregående opplæring, for å unngå frafall seinere. Komiteen viser
til opprettelsen av faget utdanningsvalg i forbindelse med Kunnskapsløftet
som et viktig tiltak.
Komiteen viser til at rådgivningstjenesten
de siste åra er tilført ekstra ressurser, at elevenes rett til individuell
rådgivning er presisert i lovverket og at det er utarbeidet veiledende
kompetansekrav for rådgivere. Komiteen mener det
er viktig å arbeide videre med tiltak som kan styrke rådgivningstjenesten.
Komiteen ser også arbeidet med
etablering av fylkesvise karriereveiledningssentre som viktige i
denne sammenhengen og som bidrag til å sikre god sammenheng mellom
behovene til det lokale arbeidslivet og ungdommens utdanningsvalg. Komiteen viser
for øvrig til meldingen og slutter seg til de tiltak som der skisseres
for å styrke rådgivningstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til SINTEFs
delrapport om rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet, som avdekker
manglende kvalitet og kompetanse i denne tjenesten, særlig innenfor
yrkes- og studierådgivning. Disse medlemmer merker
seg at bare litt over halvparten (59 pst.) av rådgiverne i skolen
har utdanning eller kompetanse på området, og at deres interesse
for etter- og videreutdanning er lav.
Disse medlemmer ser et klart
behov for å heve kvaliteten i rådgivningstjenesten. En inndeling
av tjenesten i sosialrådgivning og yrkes- og utdanningsveiledning
vil kunne legge til rette for en rendyrking av de to rollene og
tydeligere fokus i møte med eleven. Disse medlemmer anser
dagens kvalitet på rådgivningstjenesten som mangelfull og utilfredsstillende,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for å heve kvaliteten og styrke satsingen på rådgivningstjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det bør opprettes et nasjonalt register over antall læreplasser,
og hvilke typer læreplasser det er behov for i offentlig og privat sektor,
som et ledd i å styrke rådgivningstjenesten. Dette vil bedre grunnlaget
for rådgivningen elevene får i forhold til arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har som ambisjon at alle skoler skal tilby utdannings-
og yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam bestående av en lærer/rådgiver,
en ekstern rådgiver – gjerne fra næringslivet – og en foresatt dersom
dette ønskes av elevene. For å ytterligere styrke rådgivernes kompetanse
bør man på sikt innføre krav om gjennomført rådgiverutdanning på
masternivå i forbindelse med tilsetting.
Disse medlemmer vil understreke
at rådgivning på ungdomstrinnet ikke bare handler om utdannings-
og yrkesveiledning. Mange unge befinner seg i en krevende livsfase
som samtidig skal kombineres med å ta avgjørende valg med konsekvenser
for resten av livet. Disse medlemmer vil derfor understreke
at den sosialpedagogiske rådgivningen er avgjørende i ungdomsskolen
og at det også her er behov for en større satsing.
Komiteen mener bredere
og tettere samarbeidsrutiner må etableres mellom kommunenivå og
fylkesnivå, systemer for å fange opp faresignaler tidligere må på
plass. Det er viktig med rutiner for overføring av informasjon og
kunnskap. Informasjon fra avgiverskole til mottakerskole må settes
i system for så å bruke det til tilrettelegging, veiledning og støtte
når elevene begynner i videregående skole.
Komiteen mener det må åpnes for
en generell mulighet for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra
videregående opplæring. I Kunnskapsløftet tas det en rekke forbehold
og det pekes på at det kan være lokale utfordringer. Komiteen vil peke
på at det skal være en lik rett til utdanning. Det må bety at skoleeiere
må strekke seg langt for å gi denne typen opplæring dersom det er elever
som møter kompetansekravene, og som ønsker denne typen utfordringer.
Komiteen merker seg at mulighet
for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring
er tatt inn i tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet for 2010.
Og at det skal utarbeides og sendes på høring et forslag til endring
av forskrift til opplæringsloven § 1-14 slik at denne retten utvides
til å gjelde generelt i tråd med meldingen.
Komiteen er videre fornøyd med
at departementet vil informere fylkeskommunene og elever i videregående
skoler bedre om mulighetene for elever i videregående opplæring
til å ta fag fra universiteter og høyskoler. Dette gjelder primært
informasjon til elever i videregående skole. Universitets- og høyskoleavdelingen
kan være med ved å kvalitetssikre informasjonen.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som er gjort med å utarbeide eksempler på og informasjon
om ordningen for å ta fag fra videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det
fortsatt – til tross for igangsatte tiltak – er behov for å styrke
både den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen.
Det må også settes inn økt oppmerksomhet på overgangen mellom grunn- og
videregående skole som et ledd i styrkingen av rådgivningstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i dag er åpning for at elever på lavere nivå får ta fag
på høyere nivå, men at ordningen er lite kjent. Disse medlemmer mener
at det påligger skolen en informasjonsplikt overfor barn og foreldre
med hensyn til muligheten til å ta videregående fag mens man går
i grunnskolen.
Disse medlemmer viser til at
rådgivningstjenesten i dag er for dårlig, og at det er gjort lite grep
for en forbedring av denne situasjonen. Flere elever føler at rådgiverne
ikke har god nok kompetanse i sitt rådgivningsarbeid, noe som skaper
en usikker situasjon både for rådgiver og elev. Videre er det gjort
en undersøkelse som viser at mens rådgivere i videregående skole
oppgir at de føler ansvar for frafallet i videregående opplæring,
føler rådgivere i ungdomsskolen dette selv i svært liten grad. Disse
medlemmer er bekymret over skoleeiers mangel på ansvarsfølelse
overfor dette problemet og mener en i større grad også må ansvarliggjøre
de ansatte i ungdomsskolen.
Disse medlemmer vil også peke
på at det fra regjeringshold er påpekt at rådgivningstjenesten må
styrkes, men at ressursene til dette er opp til den enkelte kommune
og fylke. Disse medlemmer mener ressursspørsmålet
således er en ansvarsfraskrivelse fra statens finansielle og organisatoriske
ansvar for rådgivningstjenesten.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av en styrking av rådgivningstjenesten og viser til
styrkingen av PROFRÅD med 950 000 kroner på Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett.
Disse medlemmer mener at opplæring
på individnivå er viktig i forhold til retten til tilpasset opplæring.
Midtlyng-utvalgets rapport Rett til læring (NOU 2009:18) peker på
at skolen behandler barn og unge for likt og dermed ikke tar nok hensyn
til at mennesker er ulike. Videre pekte St.meld. nr. 30 (2003–2004)
Kultur for læring på at når alle behandles likt, skaper vi større
ulikhet. Riktig medisin for dette problemet er å ha undervisning
som tar hensyn til at barna er individer, med krav på en tilpasset
opplæring.