Sammendrag
Forslagsstillerne viser til at barnevernet er en svært viktig deltaker for å sikre at alle barn får en trygg oppvekst.
Forslagsstillerne viser til lov 17. juli 1992 om barneverntjenester (barnevernloven) hvis formål er å: «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» og «å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.» Forslagsstillerne er av den oppfatning at barnevernet i dag ikke klarer å leve opp til dette formålet. Noen kommuner har et velfungerende barnevern, mens andre sliter med lite ressurser og lange restanser. Forslagsstillerne er bekymret for at dette får alvorlige konsekvenser for de barna det gjelder.
Forslagsstillerne viser videre til at i henhold til flere rapporter har barnevernet store utfordringer både når det gjelder ressurser og samhandling. Resultatet er et barnevern som ikke makter å gi barna den hjelpen de trenger. Forslagsstillerne mener vi har et barnevern med store utfordringer og at tiden er inne for å sette i verk sterkere virkemidler for å bedre barnevernets arbeid i kommunene.
Forslagsstillerne mener videre barnevernsreformen som er gjennomført, hadde mange gode intensjoner, og støttet tanken om et likeverdig tilbud til barn over hele landet. Forslagsstillerne ser imidlertid at reformen var avhengig av at Bufetat hadde et godt samarbeid med kommunene og at ansvarsforholdene var tydelige.
Forslagsstillerne mener at kvaliteten på de kommunale barnevernstjenestene i dag er for varierende og for tilfeldig. I flere kommuner er barnevernstilbudet for dårlig.
Forslagsstillerne mener en del av løsningen er å gjøre kommunene i stand til å overta mye av det ansvaret for barnevernet som i dag ligger under Bufetat.
Forslagsstillerne viser til en Fafo-rapport hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer. Forslagsstillerne er opptatt av at kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og mener nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. En slik overføring vil, etter forslagsstillernes syn, bli langt mer vellykket dersom det gjennomføres en kommunereform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. En slik reform krever en ny kommunestruktur som vil sikre at langt flere barn enn i dag bor i kommuner med nok ekspertise og fagfolk innen barnevernet.
Forslagsstillerne har merket seg at Regjeringen ønsker å styrke kapasiteten og kvaliteten i det kommunale barnevernet. Et kvalifisert, kommunalt barnevern krever imidlertid, etter forslagsstillernes syn, at kommunene får et helhetlig ansvar innen barnevernet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeidsfordelingen mellom den kommunale barnevernstjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) med tanke på å overføre oppgaver fra Bufetats regionskontorer til kommunene.»