Jeg viser til brev av 11. november 2009 fra
Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, hvor det bes om
en kommentar til Dokument nr. 13 S (2009-2010) fra stortingsrepresentantene Bård
Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik
og Harald T. Nesvik. I dokumentet fremmes følgende forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge frem
for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende
finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.
II
Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet
langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, maksimalt
12 timer basert på seiligsleden langs kysten.
III
Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt
over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning, utstyr og tilstand
på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå ved alle kyststrekninger hvor
skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier slik beredskap.
IV
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en grundig
ekstern evaluering av oljevernarbeidet og oljevernberedskapen i
forbindelse med ”Full City”-havariet utenfor Langesund i Telemark.
Den statlige beredskapen mot akutt forurensing er
dimensjonert og lokalisert ut i fra kunnskap om miljørisiko langs
kysten. Med miljørisiko forstås kombinasjonen av sannsynlighet for forurensning
og konsekvensene av forurensning.
Kystverkets rapport fra 2006 om status for oljevernutstyr
ga en samlet vurdering av statens beredskapsmateriell, samt forslag
til anbefalt investeringsplan frem til 2010. Rapporten bygger på
de miljørisikobaserte beredskapsanalysene som Statens forurensningstilsyn
(SFT) gjennomførte i perioden 1999-2001, med senere tilleggsanalyser
og vurderinger knyttet til nødlosseberedskap gjennomført av Kystverket
i 2003. I tillegg er Kystverkets levetidsanalyse for oljevernutstyr
fra 2005 innarbeidet i analysen.
Ovennevnte rapport har ligget til grunn for Stoltenberg
II-regjeringens bevilgninger til statlig oljevernmateriell i foregående
regjeringsperiode. I budsjettforslaget for 2010 er bevilgningsnivået
for 2009 foreslått videreført. Regjeringen vil med dette fullt ut
følge opp Kystverkets anbefalte utskiftingsplan for perioden 2006-2010.
I likhet med tidligere, vil den videre satsningen på
oljevernberedskap bygge på miljørisikoanalyser. Kystverket er i
gang med å gjennomføre en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse som
vil legge grunnlaget for dimensjonering av beredskapen i et langsiktig
perspektiv. Analysen vil legges til grunn for en tiltaksplan for
oljevernberedskapen og vil både gi innspill vedrørende behov for
materiellinvesteringer, eventuelle endringer/oppgradering av depoter
og anbefalt ramme for kurs og øvelser for å opprettholde og styrke
kompetansen i alle deler av samspillsorganisasjonen som etableres
under statlige aksjoner.
Jeg vil på egnet måte orientere Stortinget om
resultatene i Kystverkets kommende miljørisikoanalyse når rapporten
foreligger.
Jeg mener at ovennevnte viser at vi er godt
i gang med arbeid som langt på vei vil imøtekomme nevnte stortingsrepresentanters
anmodning om en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap,
dog med unntak av tidspunkt for fremleggelse. Kystverkets miljørisikoanalyse
og tilrådde tiltaksplan skal etter planen foreligge i 2010.
Når det gjelder handlingsplan for investeringer
i fartøy, vil jeg vise til St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal
transportplan 2010-2019 (NTP)/Innst. S. nr. 300 (2008-2009) og Kystverkets handlingsprogram
for 2010-2019, der det er lagt til grunn en gjennomsnittlig statlig
ramme for investeringer i fartøy på 55 mill. kroner per år. Det fremmes
derfor forslag i Regjeringens budsjettfremlegg for 2010 med en bevilgning
på 45 mill. kroner til oppstart av utskifting av Kystverkets fartøy.
Regjeringens videre oppfølging av NTP/Kystverkets
handlingsprogram for perioden 2010-2019 vil skje i forbindelse med
utarbeiding av regjeringens årlige budsjettforslag.
Kystverkets rapport ”Nasjonal slepeberedskap
- rapport fra arbeidsgruppe” (2006) ga en vurdering av slepekapasiteten
lang kysten og anbefalte en dimensjonering av den statlige slepeberedskapen.
Rapporten konkluderer med at slepekapasiteten bør styrkes enkelte
steder. Det er i rapporten pekt på behov for å styrke slepeberedskapen
på Sørlandet (strekningen Kristiansand-Farsund), Vestlandet (området
rundt Stad og Kvitsøy) og området Troms-Finnmark.
Det er i Kystverkets rapport lagt til grunn
at kravet til responstid kan variere for de forskjellige delene
av kysten, avhengig av hvor den dimensjonerende risikotrafikken
normalt seiler og områdets miljøsårbarhet. I tillegg vil etablering av
seilingsleder få betydning for dimensjoneringen av slepebåtberedskapen.
Regjeringens satsning på slepeberedskap bygger på
Kystverkets vurderinger og anbefalinger i denne rapporten.
Behovet for å styrke slepeberedskapen på Sørlandet
og i Nord-Norge følges opp i Regjeringens budsjettforslag for 2010,
der det foreslås å øke bevilgningen slik at det kan inngås ettårs kontrakt
for innleie av tre slepefartøy over Kystverkets budsjett i Nord-Norge
og en beredskapsavtale om ett døgnbemannet fartøy på Sørlandet.
Sistnevnte avtale er allerede på plass. Slepefartøyet, som vil operere
med Farsund og Kristiansand som hjemmehavn, skal dekke området mellom
Risør og Egersund. Slepeberedskapen som nå blir etableret på Sørlandet
er i tråd med anbefalinger fra ovennevnte rapport.
Når det gjelder slepeberedskapen for Vestlandet, har
Regjeringen bedt Kystverket om å utarbeide en plan for utbygging
av slepeberedskap i dette området. Denne vurderes nå i departementet. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte når dette
arbeidet er ferdigstilt.
Det vises her til svar på forslag I.
Kystverket har igangsatt en intern evaluering
av den statlige aksjonen i forbindelse med ”Full City”-havariet
utenfor Langesund i Telemark. Hensikten med evalueringen er å gi
en samlet oversikt over hva som skjedde i alle ledd i aksjonen og
gi en samlet evaluering av håndteringen av hele aksjonen med sikte
på å avklare områder som ble håndtert godt og områder der det foreligger
et forbedringspotensial. Evalueringen vil omfatte Kystverkets aksjonsledelse
samt alle interne og eksterne involverte parter i aksjonen.
Kystverket har, etter en anbudskonkurranse,
engasjert konsulentselskapet PriceWaterhouseCoopers (PWC) til å
bistå etaten med å gjennomføre evalueringen. PWCs oppdrag er å gjennomføre
og koordinere informasjonsinnsamlingen og sammenstille denne til
en evalueringsrapport. PWC vil delta under evalueringsmøtene, gjennomføre
spørreundersøkelser og dokumentgjennomgang, samt intervjue nøkkelpersoner.
Basert på innspill fra deltakende parter, skal
rapporten fra Kystverket inneholde vurderinger av hva som gikk bra
under aksjonen og som anbefales videreført eller ev. implementert
i planverk, prosedyrer og annet. I tillegg skal forbedringspunkter
listes opp i prioritert rekkefølge med begrunnelse og en beskrivelse
av anbefalte metoder og tiltak.
I tillegg til denne evalueringen har Kystverket igangsatt
en intern kvalitetsrevisjon for å evaluere oljevernaksjonen opp
mot gjeldende beredskapsplan. Videre har Statens forurensingstilsyn (SFT),
som kravstillende myndighet for den kommunale beredskapen, igangsatt
en etterkantkontroll av Vestfold og Telemark interkommunale utvalg
mot akutt forurensning (IUA). Hensikten med SFTs kontroll er å vurdere hvordan
IUAene har fulgt sitt beredskapsplanverk.
Evalueringen Kystverket nå gjennomfører legger
opp til å gi en systematisk gjennomgang og vurdering av aksjonen
slik at mulige forbedringstiltak og behov for tiltak blir synliggjort.
Jeg ser derfor foreløpig ikke behov for at departementet igangsetter
en ekstern evaluering av aksjonen, men vil avvente Kystverkets evaluering,
som etter planen skal legges frem tidlig i 2010.
Jeg legger til grunn at Kystverkets rapport
vil gi en grundig gjennomgang og vurdering av aksjonens ulike faser,
identifisere eventuelle mangler eller svakheter ved organiseringen
av aksjonen, personell- og utstyrsdisposisjoner og materielltilgang
og på dette grunnlag gi innspill til mulig tiltak for å styrke beredskapsapparatet.