Vedlegg 16
Det vises til brev av 18.11.2009 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen med spørsmål til Dokument 1 (2009–2010). Svar på spørsmålene følger nedenfor.
"Mål og resultatstyring er et viktig virkemiddel for å sikre at oppfølgingen av tilskuddsordninger er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Statsråden har i svar til Riksrevisjonen vurdert behovet for slik styring som noe mindre hva gjelder Helsedirektoratets arbeid med tilskuddsordningene fordi direktoratet er sterkt involvert i utformingen av Prop.1 St. Dette til tross for at 100 millioner kroner av tilskuddsmidlene er gått til drifting av tilskuddsordningene, hvilket Riksrevisjonen påpeker er i strid med Stortingets forutsetninger og bevilgningsreglementet. På hvilken måte mener statsråden at Helsedirektoratets medvirkning under utformingen av Prop.1 St., overflødiggjøre normale krav til mål og resultatstyring?"
Helsedirektoratet har en sentral rolle knyttet til iverksetting av vedtatt politikk. I det ligger et ansvar for å forvalte tilskuddsordninger på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Formålene for tilskuddsordninger fremgår av Prop. 1 S. Ved utforming av Helse- og omsorgsdepartementets årlige tildelingsbrev til Helsedirektoratet har departementet ikke sett det som hensiktsmessig å innføre nye eller særskilte mål for ordningene utover det som fremgår av Prop. 1 S. Nye premisser for disponering av tilskuddene som følger av Stortingets behandling av budsjettet blir innarbeidet i tildelingsbrevet. Det forutsettes at Helsedirektoratet er kjent med omtalen i Prop. 1 S. Det bidrar også til at tildelingsbrevet ikke blir for omfattende.
Helsedirektoratets medvirkning til utforming av Prop 1. S overflødiggjør imidlertid ikke normale krav til mål- og resultatstyring. Forbedring av mål- og resultatrapportering inngår i departementets løpende utviklingsarbeid.
"Riksrevisjonen peker på at 100 millioner kroner i tilskuddsmidler er brukt til drift av tilskuddsordningene i strid med Stortingets forutsetninger og bevilgningsreglementet. Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at de vedtatte formål får nyte godt av de 100 millionene som er brukt feil i 2008?"
På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport om regnskapsføring av drifts- og tilskuddsmidler i 2008 foretar Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Helsedirektoratet, en gjennomgang av direktoratets budsjett- og regnskapsrutiner. Helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag frem til arbeidet med Revidert nasjonalbudsjett for 2010, å legge frem tiltak for å lukke avvikene. For å sikre bedre rutiner er det etablert rapportering på ledelsesnivå knyttet til Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning. Departementet legger til grunn at disse tiltakene for fremtiden vil sikre en bedre og riktigere regnskapsføring.
"Gjennomsnittlig behandlingstid for saker som går til Norsk pasientskadeerstatning er 2,5 år i de tilfeller det gis erstatning. Ved behandling i Pasientskadenemda er ventetiden ytterligere ett år. Hva mener statsråden er forsvarlig saksbehandlingstid, hvilke tiltak er iverksatt for å sikre forsvarlig saksbehandlingstid og når mener statsråden tiltakene vil gi full effekt?"
Det har vært et mål å opprettholde den gjennomsnittlige saksbehandlingstid omtrent på det nivå som var etablert da Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN) ble opprettet som statlige forvaltningsorgan i 2003. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid i NPE var i 2003 vel 2 år for saker som oppnådde erstatning. I de påfølgende årene 2004 – 2007 lå den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden om lag på dette nivået. I 2008 og 2009 økte den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden, og er i dag på vel 2,5 år. Økningen i saksbehandlingstid må sees i sammenheng med sterk vekst i antall nye saker i perioden frem til 2007 og høy "turn over" i NPE i 2007 og 2008.
I perioden 2003 – 2006 økte saksmengden med 61 prosent, mens tildelt driftsbudsjett økte med 36 prosent. Departementet har derfor hatt oppmerksomheten rettet mot å gjøre organisatoriske grep og øke kravene til effektiv ressursbruk for å kompensere for at veksten i saksmenge har vært større enn ressurstilførselen.
I 2007 og 2008 var det svært høy "turn over" i NPE. Etaten mistet viktig kompetanse pga et meget stramt arbeidsmarked, spesielt for jurister. Selv om det var en nedgang i antall nye saker i disse årene var det også en reduksjon i antall saker som NPE klarte å ferdigbehandle. Av nye tiltak for å redusere saksbehandlingstiden har departementet i tildelingsbrevet til NPE for 2009 satt som et av flere styringsparametre at antall avviklede saker skal økes vesentlig i 2009, og skal ligge på samme nivå som i 2006.
2006 er det året hvor NPE har avviklet flest antall saker (samtidig som gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på ca to år). Videre ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 gitt en tilleggsbevilgning til NPE på 5,5 mill. kroner til behandling av saker fra den offentlige helsetjeneste. For PSN var beløpet 2,3 mill. kroner. I Prop. 1 S er det foreslått en styrking på 10,75 mill. kroner til NPE og 3,85 mill. kroner til PSN sammenliknet med saldert budsjett for 2009.
Arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden har høy prioritet. Det forventes at den foreslåtte veksten i budsjettrammene for 2010 i kombinasjon med at NPE har lagt bak seg de negative effekter av høy "turn over", fører til en vesentlig økning i antall behandlede saker i 2010. Dersom det ikke finner sted en vesentlig økning i antall nye saker vil saksbehandlingstiden bli redusert i løpet av 2010. Det antas at det tar lengre tid å komme ned på en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på to år. Det skyldes at NPE vil komme til å behandle relativt flere saker som har lagt i en særskilt køordning og som derfor vil trekke opp saksbehandlingstiden.
I PSN var gjennomsnittlig saksbehandlingstid ca 6 måneder i 2003. Saksbehandlingstiden økte til om lag 14 måneder ved utgangen av 2007, og har deretter blitt redusert til forventet saksbehandlingstid på 8,5 måneder ved utgangen av 2009. Flere tiltak som bl.a. økning i budsjettrammene, organisatoriske endringer i etaten, innføring av delegasjon ved behandling av de enkleste sakene fra nemnda til sekretariat, styrking av den juridiske kompetanse i etaten, ekstra sett av medlemmer i nemnda, har ført til at utviklingen med vekst i saksbehandlingstiden har snudd til en nedgang. Det understrekes at saksbehandlingstiden i PSN i vesentlig grad påvirkes av antall saker som NPE avvikler, og som dermed kan danne grunnlag for eventuelle klager.
"Riksrevisjonen har påpekt mangler ved dataene i Norsk pasientregister. Hva har departementet gjort for å sikre en bedre kvalitet?"
Helse- og omsorgsdepartementet foretar løpende vurderinger av kvaliteten på datamaterialet fra Helsedirektoratet, avd. Norsk pasientregister, og følger opp arbeidet med datakvaliteten gjennom styringssignaler til både Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2008 ble de bedt om å sikre kompletthet og god kvalitet i rapporterte virksomhetsdata. De regionale helseforetakene har rapportert måloppnåelse til Helse- og omsorgsdepartementet gjennom årlig melding for 2008. Helse- og omsorgsdepartementet mente at rapporteringen var av varierende kvalitet, og de regionale helseforetakene ble derfor bedt om å tilleggsrapportere på de områdene hvor vi mente det var mangelfull rapportering i årlig melding. I foretaksmøtene i januar 2009 ble de regionale helseforetakene bedt om å levere data som er komplette og av god kvalitet til Norsk pasientregister og andre aktuelle dataleverandører. Det ble særlig framhevet behovet for å forbedre datakvaliteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og innen psykisk helsevern for voksne.
Ny forskrift (Norsk pasientregisterforskrift) som beskriver hvilke krav som skal oppfylles for å kunne samle inn og behandle personidentifiserbare data er gjeldende fra 15. april 2009. Med Norsk pasientregister blir det nå mulig å gjennomføre forskning som forutsetter personidentifiserbare data. Dette vil også kunne bidra til å forbedre datakvaliteten.
Det har vært satt fokus på forbedring av datakvaliteten innen psykisk helsevern og RHF-ene ble i 2008 tildelt 3,25 mill. kroner for å bedre datakvaliteten innen dette området. Både Norsk pasientregister og departementet følger opp dette arbeidet. Dette ble også understreket i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2009 hvor Norsk pasientregister ble bedt om å iverksette tiltak for å bedre datakvaliteten innen psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.