Vedlegg 6
- Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, dater 4. desember 2009
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 18.11.2009 med spørsmål vedrørende Dokument 1 (2009–2010) – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Nedenfor har jeg gitt svar på de spørsmålene som faller inn under mitt ansvarsområde som arbeidsminister. Jeg vil i eget brev svare på de delene av spørsmål 3 som faller inn under mitt ansvarsområde som fornyings- og kirkeminister. Jeg har bedt justisministeren svare på de deler av spørsmålene som vedrører hans ansvarsområde.
1. Referatene fra etatsstyringsdialogen er viktig for å sikre rask oppfølging av påpekte forhold. I 2008 har det gått fra tre til 11 måneder i visse tilfeller mellom etatsstyringsmøtet og referatet. I følge statsråden er praksis nå innskjerpet. Hvordan har statsråden i 2008 sørget for at underliggende etater følger opp styringsdialogen når en ikke har kunnet forholde seg til referater fra etatsstyringsdialogen?
Jeg vil først understreke at jeg er enig i at utarbeidelsen av referater fra møter i etatsstyringsdialogen i noen tilfeller har tatt for lang tid. Det har også vært tilfeller av svikt i rutinene for oversendelse av slike referater til Riksrevisjonen. Jeg legger vekt på at alle sider av styringsdialogen mellom departementet og dets underliggende virksomheter skal dokumenteres. Jeg har også forståelse for at referater fra møter som inngår i styringsdialogen er et viktig grunnlag for Riksrevisjonens arbeid. Jeg har derfor innskjerpet de interne rutinene i departementet på dette området.
At referater fra møter i styringsdialogen i noen tilfeller er utarbeidet for seint, har imidlertid ikke påvirket styringen av virksomhetene direkte. Departementets mål- og resultatkrav til virksomhetene og andre retningslinjer for virksomhetenes oppgaveløsning går fram av de årlige tildelingsbrevene. Ved behov for endringer i disse styringssignalene i løpet av året blir dette formidlet til virksomheten gjennom tillegg til tildelingsbrev, oppdragsbrev eller i annen ekspedisjon. Dersom man på møter i styringsdialogen avdekker behov for endringer i styringssignaler får altså virksomhetene formidlet disse endringene skriftlig, uavhengig av referatet fra det aktuelle møtet.
2. Hvor langt har departementets IKT-utvikling gått i forhold til andre aktuelle departementers IKT-systemer, og i hvilken grad påvirker den ulike fremdriften muligheten for å sikre samordning av aktuelle IKT-systemer, og mener statsråden fortsatt det er aktuelt å utarbeide et felles IKT-system på tvers av etater og departementsområder?
Jeg har merket meg at Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke i sterkere grad prioriterer utvikling av helhetlige IKT-løsninger som sikrer registerkvalitet og informasjonsflyt i forvaltningen av utenlandssaker, tilpasset dagens behov preget av internasjonalisering. Når det gjelder Arbeids- og velferdsetaten, må framdriften og utviklingen av IKT-løsninger ses på bakgrunn av den svært omfattende og krevende omstillingsprosessen etaten har vært og fremdeles er inne i.
Arbeids- og velferdsetaten ble i hovedsak etablert med de IKT-løsningene som den tidligere Trygdeetaten og Aetat hadde før omstillingen startet i første del av 2006, noe som også ble forutsatt i St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning. I perioden etter etableringen har Arbeids- og velferdsetaten arbeidet med krevende IKT-prosjekter blant annet knyttet til pensjonsreformen og implementering av IKT-løsninger på nye NAV-kontorer. Ut fra en vurdering av risiko og etatens kapasitet har det ikke vært forsvarlig å iverksette ytterligere nye omfattende og krevende IKT-prosjekter.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en IKT-strategi for perioden frem til 2015. Ett av satsingsområdene i denne er elektronisk samhandling med andre virksomheter (samarbeidspartnere). Av IKT-strategien framgår det blant annet at det i dag er en mangelfull standardisering av tekniske grensesnitt i forhold til dataoverføring mellom fagsystemer i Arbeids- og velferdsetaten og hos eksterne samarbeidspartnere. Et overordnet mål er å etablere løsninger som bidrar til effektive samhandlingsarenaer og automatiserte prosesser, og at relevante tjenester rettet mot samarbeidspartnere skal være tilgjengelig elektronisk. IKT-strategien presiserer også at Arbeids- og velferdsetaten skal tilstrebe bruk av fellesregistre, herunder etablering av medlemskapssystem og register for medlemskap i folketrygden.
Jeg mener på generelt grunnlag at elektronisk samhandling mellom virksomheter er viktig, noe som også er et sentralt poeng i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle.
Departementet har nå en dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om oppfølging av IKT-strategien, herunder hvilke IKT-prosjekter som direktoratet skal prioritere fram mot 2015. Jeg vil understreke at IKT-prosjekter er ressurskrevende. Ut fra en vurdering av risiko, vesentlighet og økonomisk ramme har det ikke vært rom for å igangsette mer omfattende IKT-utvikling. Da Stortinget vedtok NAV-reformen ble det da også lagt til grunn at IKT-utviklingen måtte skje gradvis, og at framdriften på området må tilpasses de økonomiske rammene som stilles til disposisjon for Arbeids- og velferdsetaten. En videre utvikling av IKT-systemene er under planlegging.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har for øvrig opplyst at det er etablert kontakt mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten med sikte på å kartlegge etatenes behov for samhandling og informasjonsutveksling på avgifts- og medlemskapsområdet. I denne kontakten vil en også vurdere eventuelle begrensninger i informasjonsutvekslingen mellom registre/etater på grunn av hensynet til personvern m.v.
3. Det er åtte tidligere rapporterte forhold fra Riksrevisjonens side overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Av disse åtte sakene finner ingen sin avslutning i Dokument 1 (2009–2010). Årsaken er at forholdene ikke er løst. Hva er statsrådens kommentar til at det ikke er ryddet opp i tidligere påpekte forhold og hvordan vil statsråden løse disse tidligere påpekte forhold?
Nedenfor følger mine kommentarer til hvert av de seks forholdene som faller inn under mitt ansvar som arbeidsminister:
Jeg har merket meg at Riksrevisjonen skriver at revisjonen for 2007 viser at det ikke var utarbeidet noen realistisk tidsplan for det gjenstående regelverksarbeidet for alderspensjon, og at departementets arbeid med nytt regelverk for pensjoner var forsinket.
Jeg vil understreke at arbeidet med pensjonsreformen er svært omfattende, har pågått i mange år og inkluderer alle deler av pensjonssystemet. Departementet har helt fra starten av arbeidet med pensjonsreformen hatt tidsplaner for regelverksarbeidet, men i en så komplisert reform, både politisk og administrativt, og som pågår over så lang tid, er det vanskelig å unngå at det blir justeringer i tidsplanene.
For å kunne innføre fleksibelt uttak av alderspensjon fra 1.1.2011 er det etablert en omforent tidsplan for når direktoratet skal motta grunnlaget for å kunne starte analyse og detaljert design knyttet til IKT-prosjektet. Jeg vil understreke at denne planen ble omforent etter at daværende statsråd ga sitt svar til Riksrevisjonens Dokument nr 1. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttalt følgende:
"På bakgrunn av allerede mottatte regelverksavklaringer og under forutsetning av at de gjenstående regelverksavklaringer gis i henhold til den omforente tidsplanen, skal vi være klare for at fleksibelt uttak av alderspensjon kan tre i kraft som forutsatt og vedtatt 1.1.2011."
Jeg vil understreke at det gjenstående regelverksarbeidet per i dag er i rute og i tråd med omforent plan, slik at Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått nødvendige regelverksavklaringer for å kunne gjennomføre fleksibelt uttak av alderspensjon som forutsatt den 1.1.2011. Direktoratet har opplyst at de administrative forberedelser, herunder IKT-prosjektet, er i rute.
Jeg vil påpeke at det for øvrig er normal risiko knyttet til det samlede prosjektet, og at det er en stram tidsplan for å implementere reglene om alderspensjon i de nye IKT-løsningene. Det er etablert styring og kontroll med prosjektet som skal sikre at fleksibelt uttak av alderspensjon kan tre i kraft som forutsatt.
Riksrevisjonen skriver at revisjonen viser at Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk tiltak for å bedre forvaltningen på utenlandsområdet, men at det fremdeles er utfordringer knyttet til samhandlingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skattetaten.
Departementet har hatt betydelig fokus på Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å løse svakheter på utenlandsområdet, og det er blant annet gjennomført egne oppfølgingsmøter med direktoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert planer for utvikling av utenlandsområdet, og det er gjennomført en rekke tiltak for å løse de forholdene som Riksrevisjonen har påpekt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt tiltak for å redusere restansene på området, men restansesituasjonen vil også fremover være en utfordring for etaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i rapportering for 2. tertial 2009 presisert at svartiden i kundesenteret har en "meget positiv utvikling".
Jeg vil understreke at utenlandsområdet i Arbeids- og velferdsetaten er et komplekst arbeidsområde som blant annet innebærer samhandling med andre etater og med andre lands myndigheter, jf. blant annet omtale under pkt. 2 over. Selv om det er oppnådd forbedringer på området, vil det fortsatt være utfordringer på området. Det vil følgelig måtte ta tid før alle påpekte svakheter på området er løst.
Riksrevisjonen har de siste tre årene omtalt svakheter i formidlingen av høreapparater. I brev av 2.2.2009 ga Arbeids- og inkluderingsministeren sin redegjørelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen om status i saken. Jeg vil nedenfor gi en redegjørelse hva departementet har gjort etter det.
Den 12.2.2009 ble det avholdt et møte om høreapparatformidlingen hvor representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltok. De konkrete oppfølgingspunktene som ble gitt i departementets brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet den 8.12.2008 ble diskutert og gjennomgått. Det var enighet om de videre utfordringene på høreapparatområdet, hvilke tiltak som var nødvendige og hvordan disse skulle følges opp. Det var enighet om å avholde et oppfølgingsmøte den 15.6.2009 om saken.
I tråd med dette ble det 15.6.2009 avholdt et nytt oppfølgings- og rapporteringsmøte om høreapparatformidlingen hvor representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltok. Det ble blant annet diskutert forhold knyttet til samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og helseforetakene.
I brev av 29.6.2009 ba Arbeids- og inkluderingsdepartementet om at direktoratet ga en særskilt statusrapportering om saken i direktoratets virksomhetsrapport 2. tertial 2009. I virksomhetsrapporten for 2. tertial 2009 opplyser direktoratet at det er nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Videre at gruppen fikk i oppdrag å utarbeide en samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og de fire regionale helseforetakene om høreapparatformidlingen. Arbeidsgruppen har hatt to møter, og har samarbeidet mellom møtene. De regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet er nå enige om innholdet i en samarbeidsavtale som skal signeres 19.12.2009. Det er avholdt møte med de aktuelle brukerorganisasjonene om utkastet til samarbeidsavtale. Brukerorganisasjonene har gitt sin tilslutning til innholdet i avtalen.
Departementet vil fortsette å be om rapportering på utviklingen i prosjektet.
I revisjonen for 2007 påviste Riksrevisjonen svakheter ved regelverket vedrørende tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig. Jeg vil understreke at det etter dette er utarbeidet nytt regelverk for ordningen. Det nye regelverket trådte i kraft i februar 2009. Jeg vil følge opp saken for å forsikre meg om at Riksrevisjonens merknader blir løst.
Riksrevisjonen tok i forbindelse med revisjon av regnskapet for 2005 opp mangler og svakheter ved informasjonssikkerhet i Trygdeetaten. Direktoratet har gjennomført en rekke tiltak på området, og departementet har merket seg at Riksrevisjonen skriver at revisjonen av området i 2008 viser at prosjektet har utbedret hoveddelen av Riksrevisjonens merknader, men at det gjenstår tiltak knyttet til planlegging og oppfølging av internkontroll som skal gjennomføres i 2009.
I forbindelse med Riksrevisjonens Dokument 1 for regnskapsåret 2007 presiserte departementet at direktoratet skulle gjennomføre kortsiktige forbedringer i 2006 og legge grunnlaget for flere tiltak i perioden 2007–2009.
Direktoratet har opplyst til departementet at det i 2009 vil bli gjennomført en rekke tiltak på området for løse problemene, og at Arbeids- og velferdsdirektoratets arbeid i så måte er i rute. Jeg vil understreke at det er et omfattende arbeid som er i gang for å rette opp i forholdene Riksrevisjonen har påpekt på området. Arbeidet vil følgelig måtte ta noe tid.
Som det er redegjort for i tidligere korrespondanse med Riksrevisjonen, pågår det nå et arbeid med å gjennomgå dagens ordning med forskuttering av dagpenger ved konkurs og utbetaling av lønnsgarantimidler. Formålet med arbeidet er å oppnå en mer resurseffektiv, brukervennlig og helhetlig saksbehandling.
Muligheter for en eventuell utvikling av ny eller tilpasset funksjonalitet i IKT-system for saksfeltet må vurderes opp imot andre planlagte og allerede igangsatte IKT-prosjekter og Arbeids- og velferdsetatens samlede kapasitet. Jeg vil følge opp saken i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.