11. Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett på 86,4 mrd kroner. Departementet har ansvar for tre virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Husbanken.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp Stortingets forutsetning om at bruken av tilskuddene til fylkeskommunene til regional utvikling skal dokumenteres med hensyn til målretting og resultatoppnåelse. Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener at en må akseptere en viss grad av aktivitetsbasert, løpende rapportering, og at evalueringer på nasjonalt nivå gjennomført av uavhengige utredningsmiljøer, dekker behovet for vurdering av effekter. Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet er av den oppfatning at systemene for årlig rapportering likevel bør søkes kontinuerlig forbedret.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke rapporterer hvordan tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling har bidratt til å oppfylle målene i fylkesplanen, og at resultatet av virkemiddelbruken dermed i liten grad synliggjøres overfor Stortinget. Rapporteringen på de nasjonale målene har begrenset kvalitet, og fylkeskommunene har fått lite opplæring av departementet i å bruke det nasjonale rapporteringssystemet. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at departementet ikke informerer om hvordan tilskuddmidlene fordeler seg på målgrupper som kvinner, unge og innvandrere og har merket seg at også departementet ser at det er svakheter ved rapporteringen om måloppnåelsen.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke i tilstrekkelig grad har tilbudt fylkeskommunene veiledning ved utarbeidelse av mål- og resultatstyringssystemer og i bruken av det nasjonale rapporteringssystemet for å sikre enhetlig bruk av dette.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Husbankens gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen er kritisk til at Husbanken ikke i større grad bruker grunnlånet aktivt for å tilføre boligkvaliteter i byggeprosjektene, og dermed sikrer god måloppnåelse. Videre ser Riksrevisjonen kritisk på at Husbanken ikke utøver tilstrekkelig kontroll med grunnlånsfinansierte byggeprosjekter og at enkelte regionkontorer ikke utfører stikkprøvekontroller.
Departementet begrunner manglende kontrollpraksis med at vedlagt dokumentasjon til lånesøknad som Husbanken mottar, er den samme som sendes kommunen ved søknad om byggetillatelse. Departementet vurderer dagens nivå for gjennomføring av stikkprøvekontroller i Husbanken som tilfredsstillende i lys av tidligere erfaringer med kontroll av byggeprosjekter. Riksrevisjonen vil peke på risikoen for at manglende kontroll kan føre til at utbyggerne ikke bygger i henhold til de avtalte kvalitetene. Kontroll av byggeprosjekter er viktig fordi Husbankens rapporteringssystem for boligkvaliteter ikke gir informasjon om oppnådde boligkvaliteter, men bare det lånesøker har oppgitt i lånesøknaden. På den måten vil kontrollen ikke bare være et disiplinerende virkemiddel, men den vil også kunne gi Husbanken verdifull styringsinformasjon om reell måloppnåelse i byggeprosjektene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Husbankens tilsatte fra 2005 til 2008 har hatt en avtale om redusert arbeidstid i strid med Hovedtariffavtalen i staten, noe som har ført til en samlet merutgift på over 20 mill. kroner for Husbanken. Denne avtalen ble avløst av en ny avtale som innebærer manuell egenkontroll av arbeidstiden, der hensynet til Husbankens kontroll med arbeidstiden ikke var godt nok ivaretatt. Departementet opplyser om at flertallet av Husbankens tilsatte i dag benytter stemplingsur for tidsregistrering, og at de øvrige benytter elektronisk tidsregistrering i lønnssystemet SAP HR i samsvar med avtaleverket. Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet ikke har tilrettelagt for bedre informasjonsflyt om endringer i administrative forhold av denne art i styringsdialogen med Husbanken for å sikre at regelverket blir overholdt. Departementet vil be Husbanken om å informere bedre om slike forhold i den framtidige etatsstyringen.
Riksrevisjonen er kritisk til at Husbanken ikke har overholdt regelverket for offentlige anskaffelser ved kjøp av ikt- og rådgivningstjenester, til tross for at dette også ble påpekt i fjorårets Dokument nr. 1. I staten er hensynet til konkurranse et bærende prinsipp ved konsulentinnkjøp. I tillegg er tilfredsstillende dokumentasjon av konsulentkjøpene i det elektroniske arkivsystemet avgjørende for å sikre etterprøvbarhet og sporbarhet. Riksrevisjonen ser derfor alvorlig på at hensynet til konkurranse og dokumentasjon ikke er blitt ivaretatt for flere av konsulentkjøpene. Departementet uttaler at regelverket for anskaffelser har høy prioritet i styringsdialogen mellom Husbanken og departementet.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:
oppfølging av kommuner og fylkeskommuners innrapportering av regnskaps- og tjenestedata til KOSTRA
merknader knyttet til kompetansetilskudd i Den norske stats husbank.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett – til Husbanken – med merknader.
Komiteen viser til at den i brev av 18. november 2009 til kommunal- og regionalministeren stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte i brev av 1. desember 2009. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til Riksrevisjonens kritiske merknader til departementets oppfølging av bruken av tilskudd til fylkeskommunene til regional utvikling. I 2008 ble det bevilget 1,3 mrd. kroner til dette formålet. Komiteen registrerer at revisjonen viser at departementet har lite kunnskap om resultatene av prosjektene og at mål- og resultatsstyringssystemene har et betydelig forbedringspotensial.
Komiteen har merket seg at departementet har tatt tak i forholdene og forutsetter at Riksrevisjonen holder seg orientert om fremdriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksrevisjonen mener at Stortingets forutsetning om bruken av regionale utviklingsmidler ikke er fulgt opp. Disse medlemmer registrerer at statsråden ikke deler Riksrevisjonens oppfatning og at hun mener det er rapportert tilstrekkelig om disse forholdene til Stortinget gjennom Prop. 1 S (2009–2010). Disse medlemmer peker på at Riksrevisjonens undersøkelser gjelder budsjettåret 2008 og finner det bemerkelsesverdig at statsråden først informerer Stortinget gjennom Prop. 1 S (2009–2010).
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Husbankens gjennomføring av budsjettet for 2008. Brudd på gjeldende regelverk og ikke-akseptable normer og standarder for statlig økonomiforvaltning, er vesentlige innsigelser som komiteen forutsetter at det tas tak i.
Grunnlånet skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som livsløpsstandard og energisparing i ny og eksisterende bebyggelse. Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket at kontrollen med grunnlånsfinansierte byggeprosjekter er utilstrekkelig og at det i begrenset grad gjøres bruk av grunnlån for å tilføre boligkvaliteter i byggeprosjektene.
Komiteen forventer at Kommunal- og regionaldepartementet sørger for at det etableres rutiner som sikrer at grunnlånene benyttes i tråd med forutsetningene og at rutinene for kontroll med Husbankens disposisjoner er tilfredsstillende. Komiteen ber Riksrevisjonen følge saken.
Komiteen har merket seg at Husbanken har praktisert en arbeidstidsavtale i strid med hovedtariffavtalen i staten og at avtalen nå er avløst av en avtale med manuell egenkontroll. Komiteen forutsetter at departementet omgående sørger for at Husbanken innfører et system som omfatter alle ansatte, i tråd med regelverket, og ber om å bli orientert om saken i forbindelse med Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen også for 2008 påpeker flere brudd på anskaffelsesreglementet ved kjøp av konsulenttjenester. Dette på tross av at tilsvarende forhold ble kommentert i merknadene for 2007. Komiteen finner det kritikkverdig at Husbanken ikke sørger for å følge de pålegg Stortinget har gitt og forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet gir saken høy prioritet.
Komiteen registrerer at to tidligere rapporterte forhold vedrørende innrapportering av data til KOSTRA og uheldige dobbeltroller knyttet til kompetansetilskuddsprosjekter i Husbanken, nå kan avsluttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksrevisjonen har avdekket at Husbanken har hatt en avtale om redusert arbeidstid som er i strid med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Merkostnaden for Husbanken har vært på mer enn 20 mill. kroner. Statsråden bekrefter i sitt svar til komiteen at Stortinget ikke er blitt informert om ordningen. Disse medlemmer vil peke på at ordningen har hatt budsjettmessige konsekvenser for Husbanken og at statsråden derfor burde informert Stortinget om ordningen. Husbanken har orientert departementet om saken ved flere anledninger, men departementet har ikke vist tilstrekkelig aktsomhet verken i forhold til avtaleverket eller i forholdet til Stortinget. Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt og legger til grunn at statsråden i fremtiden utøver større grad av aktsomhet i slike saker.