Til Stortinget
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer
i folketrygdloven, helseregisterloven og spesialisthelsetjenesteloven.
Forslagene er en oppfølging av at Stortinget ved behandlingen av
statsbudsjettet for 2008 ga sin tilslutning til utvikling av en
automatisk frikortordning.
Det foreslås en ny bestemmelse i folketrygdloven som presiserer
at departementet kan bestemme at frikort kan utleveres uten at det
er satt fram krav. I tillegg foreslås lovendringer for å legge til
rette for innføring av en spørretjeneste som skal gjelde for helseforetakene,
helsepersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning.
Det er foreslått nye bestemmelser i folketrygdloven, helseregisterloven
og spesialisthelsetjenesteloven som gjør unntak fra taushetsplikten,
slik at opplysninger om brukerne skal betale egenandel m.m. kan
utleveres. Proposisjonen inneholder også forslag om lovgrunnlag
for etablering av et egenandelsregister og registre for administrering,
samordning og digitalisering av saksbehandling knyttet til oppgjør
for syketransport. Det foreslås nye bestemmelser i helseregisterloven
som gir hjemmel for disse registrene.
Det framholdes at forvaltningen av egenandelsområdet i dag er
preget av omfattende manuelle registreringsrutiner, og at innføring
av automatisk frikortordning vil være et viktig bidrag for å gjøre
offentlig sektor enklere og mer brukervennlig. En automatisk frikortordning
vil etter departementets mening gi et bedre grunnlag for å sikre
brukernes rettigheter og utvikle en moderne digitalisert forvaltning der
millioner av papirkvitteringer erstattes av elektronisk datalagring
og behandling av saker.
Det påpekes at en automatisk frikortordning og administrering,
samordning og digitalisering av saksbehandlingen ved syketransport
reiser flere problemstillinger knyttet til personvern. Det understrekes
at nødvendige endringer i regelverket må tilfredsstille gjeldende
krav til personvern, bl.a. EUs personverndirektiv (95/46/EU) og
Menneskerettskonvensjonen artikkel 8, jf. også personopplysningsloven
og helseregisterloven.
Det redegjøres i proposisjonen for gjeldende ordninger med egenandelstak
1 og egenandelstak 2. Det redegjøres videre for gjeldende rett som
regulerer egenandeler og fritak, taushetsplikt og helseregistre.
Et høringsnotat med forslag til endringer i folketrygdloven,
helseregisterloven og spesialisthelsetjenesteloven ble sendt ut
i mai 2009 med høringsfrist i juli 2009. 36 instanser har uttalt
seg om innholdet i forslagene:
Den automatiske frikortordningen forutsetter at behandlere og
tjenesteytere som yter tjenester som inngår i ordningen med egenandelstak
1, herunder helseforetakene, sender inn opplysninger om alle brukerens
betalte egenandeler til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) som er
et forvaltningsorgan underlagt Helsedirektoratet. Opplysningene
skal fortløpende lagres i et register over betalte egenandeler, Egenandelsregisteret.
Basert på de innsendte opplysningene skal bruker automatisk få tilsendt
frikortet i posten innen 3 uker etter at taket er nådd.
Ordningen foreslås å omfatte egenandeler som går inn under egenandelstak
1. I dag mottar ca. 900 000 personer frikort etter å ha nådd dette
taket. Det uttales at det vil kunne bli vurdert å utvide ordningen
til også å omfatte egenandelstak 2 på et senere tidspunkt. Det er
i dag ca. 50 000 personer som mottar frikort etter å ha nådd egenandelstak
2.
Det foreslås å gi helseforetakene og personell som yter behandling
og tjenester for trygdens regning, en adgang til å spørre Egenandelsregisteret
om en bruker har frikort. Det foreslås også å gi helseforetakene
en slik adgang ved administrering og samordning av syketransport.
Denne tjenesten blir kalt Spørretjenesten. En slik tjeneste er nødvendig
for at helseforetakene ved rekvirering av syketransport kan opplyse
transportøren om pasienten skal betale egenandel for reisen eller
ikke.
Alle som ønsker å få ytelser etter folketrygdloven, må selv sette
frem krav om dette, jf. folketrygdloven § 22-13. Forvaltningen kan
følgelig ikke på eget initiativ sette i gang med behandling av en
sak. En automatisk frikortordning bryter med denne forutsetningen.
Departementet mener at det bør presiseres i loven at det kan gjøres
unntak fra hovedregelen. Departementet foreslår derfor å tilføye
en forskriftshjemmel i første ledd § 22-13, som innebærer at departementet
får en begrenset adgang til å gjøre unntak fra lovens hovedregel.
Det følger av gjeldende rett at det må lovfestes en lovhjemmel
for et egenandelsregister og for registre over oppgjør for syketransport.
Departementet foreslår at de nevnte registrene hjemles i helseregisterloven.
Departementet foreslår at forskriftene skal angi hvilke typer
opplysninger som kan behandles i Egenandelsregisteret og gi nærmere
regler om behandling av opplysningene, herunder om plassering av
ansvar. I forskrift kan det også gis utdypende bestemmelser om tilgang
til opplysningene, tilgangskontroll mv.
Det foreslås at opplysninger til Egenandelsregisteret skal innsamles
uten hensyn til samtykke fra den registrerte, men at det bør være
adgang til å reservere seg mot automatisk registrering. Etter departementets
vurdering bør reservasjonsretten være generell, slik at det ikke
skal være mulig å reservere seg mot registrering i enkelttilfeller.
Departementet foreslår at det tas inn en ny bestemmelse i andre
ledd om at helseopplysninger som behandles i registre som nevnt
i § 6 c, kan sammenstilles i samsvar med formålene med registrene.
Etter departementets vurdering er forslaget til nye bestemmelser
i helseregisterloven i samsvar med EMK artikkel 8.
For å kunne administrere og samordne transport av pasienter til
og fra undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten
på en hensiktsmessig måte må det etableres nasjonale registre med personidentifiserbare
opplysninger. Videre forutsettes det en plikt for virksomheter og
helsepersonell til å melde inn nødvendige opplysninger til registrene for
syketransport, at opplysninger kan utleveres fra registeret for
direkteoppgjør (Direkteoppgjørsregisteret) til transportør, og at
opplysninger i Egenandelsregisteret, registeret for enkeltoppgjør
(Enkeltoppgjørsregisteret) og Direkteoppgjørsregisteret kan sammenstilles
med hverandre og med Folkeregisteret.
Departementet mener det bør lovfestes en klar hjemmel for de
nødvendige registrene, og foreslår at registrene for administrering
og samordning av syketransport hjemles i ny § 6 c nr. 2 i helseregisterloven. Departementet
foreslår at meldeplikten hjemles ved en endring i helseregisterloven
§ 9, og at sammenstilling av opplysninger hjemles i et nytt andre
ledd i helseregisterloven § 12.
Det foreslås at behandlingen av helseopplysningene i registrene
for administrering og samordning av syketransport skal kunne skje
uten hensyn til samtykke. Med begrunnelse i at opplysningene i Direkteoppgjørsregisteret
er av administrativ karakter og lite sensitive, at registeret på
flere måter skiller seg fra Egenandelsregisteret, og at forventningen
om at de regionale helseforetakene utnytter samorningsgevinstene,
foreslår departementet at det ikke innføres en rett til å reserve
seg mot å bli registrert i Direkteoppgjørsregisteret.
Departementet foreslår et nytt femte ledd i helseregisterloven
§ 15 om unntak fra taushetsplikt. Forslaget går ut på at opplysning
om en pasients navn, transportbehov, om pasienten skal betale egenandel og
eventuelt beløp kan utleveres til transportør i forbindelse med
syketransport. Samme endring foreslås inntatt i spesialisthelsetjenesteloven
§ 6-1.
Før overføringen av helserefusjonsområdet i folketrygdloven kapittel
5 fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet var saksbehandlingen
etter kapitlet regulert direkte av arbeids- og velferdsforvaltningsloven.
Departementet hadde dermed mulighet til å dispensere fra taushetspliktbestemmelsene
i tråd med arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 fjerde ledd
også for så vidt gjaldt opplysninger knyttet til stønad etter kapittel
5.
Ved overføringen av folketrygdloven kapittel 5 til Helsedirektoratet
ble saksbehandlingen etter dette kapitlet regulert av folketrygdloven
§ 21-11a. Det ble i § 21-11 a ikke inntatt en uttrykkelig henvisning
til § 7 fjerde ledd om departementets dispensasjonsadgang. Departementet
anser at dispensasjonsadgangen for framtiden bør framgå uttrykkelig
av folketrygdloven § 21-11a, og foreslår derfor en endring i folketrygdloven
§ 21-11 a tredje ledd.
Folketrygdloven § 22-19 trådte i kraft 1. januar 2002 og fastslår
at dersom en stønad som gis som et engangsbeløp utgjør mindre enn
50 kroner, skal stønaden ikke utbetales. Departementet foreslår
å gjøre unntak fra § 22-19 når det gjelder den automatiske frikortordningen.
Dette innebærer at ved innføringen av en automatisk frikortordning
for hele landet vil alle beløp som er innbetalt ut over egenandelstak
1, bli refundert.
Det uttales at en overgang til en automatisk frikortordning
vil sikre brukerne en bedre og enklere tjeneste og i tillegg frigjøre
ressurser i forvaltningen. Statens økte refusjonsutgifter er anslått
til nærmere 200 mill. kroner som følge av at brukerne med den nye
ordningen automatisk vil få oppfylt sine egenandelsrettigheter.
De bevilgningsmessige konsekvensene av iverksetting av automatisk
frikortordning er innarbeidet i forslag til statsbudsjett for 2010.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd
Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja
Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, støtter forslaget i proposisjonen fra regjeringen
om å foreta endringer i folketrygdloven, helseregisterloven og spesialisthelsetjenesteloven.
Forslaget er en oppfølging av at Stortinget ved behandlingen av
statsbudsjettet for 2008 ga sin tilslutning til utvikling av en
automatisk frikortordning.
Komiteen har merket seg at høringssvarene som
er kommet inn, nesten uten unntak er positive til innføring av den
nye ordningen. Innføring av en automatisk frikortordning vil føre
til en forenkling av egenandelsordningen og innebærer at det blir
langt enklere for hver og en å administrere sine innbetalte egenandeler.
Forslaget gjelder egenandeler for helsetjenester som går inn under
egenandelstak 1, det vil si legehjelp, psykologhjelp, legemidler
og sykepleierartikler på blå resept, syketransport, laboratorieprøver
og røntgen.
Komiteen vil også understreke at enkelte grupper
i samfunnet som har problemer med å holde orden på egne dokumenter,
deriblant egenandelskort og kvitteringer for innbetalt egenandel,
vil få det langt bedre. Komiteen vil samtidig gi
uttrykk for at det kan oppstå misforståelser ettersom ordningen gjelder
kun dem som kommer inn under egenandelstak 1, men registrerer at
regjeringen vil innføre denne ordningen også for dem som kommer
inn under egenandelstak 2, på et senere tidspunkt.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen også utvider
ordningen med fritak for egenandeler for dem mellom 12 og 16 år,
og har merket seg at innføring av automatisk frikort på egenandelstak
1 vil innebære en utgiftsøkning på 200 mill. kroner.
Komiteen er gjort oppmerksom på at det etter at
proposisjonen ble godkjent i statsråd 16. oktober 2009, er oppdaget
en inkurie som går ut på at det ikke er foreslått at den nye § 6c
i helseregisterloven føyes til opplistingen i § 22 i samme lov som
omhandler rett til innsyn. Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av
helseopplysninger skal § 22 andre ledd lyde:
Når helseopplysninger behandles etter §§ 5, 6c, 7 og 8, har den
registrerte på forespørsel i tillegg til informasjon som nevnt i
§ 21 første ledd, rett til å få opplyst
1. hvilke helseopplysninger om den registrerte
som behandles, og
2. sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplysningene
så langt innsyn ikke svekker sikkerheten."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at egenandelene har økt hvert eneste år siden den rød-grønne
regjeringen overtok i 2005. Disse medlemmer mener
det er uheldig at egenandelene øker, og mener dette er med på å
forhindre et likeverdig helsetilbud uavhengig av den enkeltes inntekt. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2010, der egenandelene foreslås redusert.
I et eget høringsnotat som ble sendt ut i juni 2009, ble det
i tillegg til flere forskriftsendringer foreslått en endring i folketrygdloven
§ 5-3 som innebærer at egenandeler betalt for helsehjelp som utføres
poliklinisk av andre helsepersonellgrupper enn leger, skal omfattes
av egenandelstak 1. Høringsfristen var i august 2009.
Departementets utgangspunkt for høringsnotatet var at helsepersonellkravet
i regelverket for Innsatsstyrt finansiering (ISF) er endret fra
2009. Flere helsepersonellgrupper i spesialisthelsetjenesten foretar polikliniske
undersøkelser og behandlinger, enten på selvstendig grunnlag eller
i samarbeid med en ansvarlig lege. Fra 2009 er flere spesialisthelsetjenester som
i utgangspunktet utføres av andre enn leger, også inkludert i beregningsgrunnlaget
for ISF-refusjonen. Det uttales at dagens ulike regelverk kan oppfattes som
uklare, og departementet mener det er behov for å samordne ISF-regelverket
og forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp, der mulighet
for å kunne kreve egenandel reguleres. Det framholdes at endringen kan
føre til større fleksibilitet i bruk av personellressursene i spesialisthelsetjenesten,
og at det er viktig å sikre at alle egenandeler betalt ved poliklinisk
behandling fanges opp av frikortordningen.
Ut fra gjeldende rett er det med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven
§ 5-5 anledning til å kreve egenbetaling av pasienter som møter
til poliklinisk behandling ved institusjon. Det er i forskrift 19. desember
2007 nr. 1761 bare åpnet for å ta egenbetaling i de tilfeller der
den polikliniske behandlingen er utført av lege. I medhold av forskrift
18. april 1997 nr. 334 omfattes denne egenbetalingen av egenandelstak
1 og inngår således i opptjeningsgrunnlaget for frikort.
Departementets vurdering er at det vil være urimelig om egenandelen
pasienten må betale ved konsultasjon/ytelse som er utført av lege,
inngår i egenandelstak 1, mens egenbetaling for konsultasjon/ytelse
som er utført av annet helsepersonell, ikke inngår i egenandelstaket.
Departementet foreslår derfor at i de tilfeller det kan kreves egenandel, vil
størrelsen på egenandelen være lik uavhengig av hvilken type helsepersonell
som utfører tjenesten.
Det anslås at sykehusene som følge av forslaget vil få økte egenandelsinntekter
på om lag 15-22 mill. kroner, mens pasienten vil få økte utgifter
på 6-9 mill. kroner per år. Staten vil få økte utgifter på om lag
3-4 mill. kroner som følge av fritak og 6-9 mill. kroner over frikortordningen.
Endringene skal gjennomføres innenfor et budsjettnøytralt opplegg
for helseforetakene.
Komiteen støtter proposisjonens forslag
til endring av § 5-3 i folketrygdloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for
innsatsstyrt finansiering (ISF) ble endret i 2009, slik at tjenester
utført av annet helsepersonell enn leger ble inkludert i beregningsgrunnlaget.
Dette inkluderte ikke fysioterapitjenester, siden disse har vært
finansiert via refusjon fra Nav. I Prop. 1 S (2009–2010) er denne
refusjonen foreslått avviklet. Dermed står fysioterapeuter, til
forskjell fra annet helsepersonell, uten mulighet til å sikre sykehuset
refusjon for sin behandling gjennom den innsatsstyrte finansieringen
og egenandeler. Dette er stikk i strid med intensjonen ved omleggingen
av ISF-regelverket, nemlig at flere enn legene skal kunne sikre
refusjon, altså uavhengig av hvilken type helsepersonell som utfører
tjenesten. Disse medlemmer ber regjeringen utrede
om mulighet for å kreve egenandel også kan gjelde for poliklinisk
undersøkelse og behandling utført av fysioterapeuter, og om regelverket
for innsatsstyrt finansiering (ISF) også kan omfatte poliklinisk
fysioterapi.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til proposisjonen og
merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (innføring
av automatisk frikortordning og
etablering av nødvendige registre m.m.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter et egenandelstak 1, som er det høyeste
samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet
av et kalenderår for følgende helsetjenester:
a) legehjelp
b) psykologhjelp
c) viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr
d) reiseutgifter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 nr.
4
e) radiologisk undersøkelse og behandling
f) laboratorieprøver
g) helsehjelp som utføres poliklinisk
§ 21-11a tredje ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 6 og 7 første,
tredje og femte ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved
behandling av saker etter kapittel 5. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
§ 7 fjerde ledd gjelder tilsvarende for utlevering av opplysninger
fra Helsedirektoratet til offentlige myndigheter i saker etter kapittel
5.
§ 21-11a nytt fjerde ledd skal lyde:
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet bestemmer,
har rett til å innhente og lagre opplysning om et medlem er minstepensjonist
fra Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten plikter å
gi ut opplysning om et medlem er minstepensjonist til Helsedirektoratet
uten hinder av taushetsplikt.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir henholdsvis
femte, sjette og sjuende ledd.
§ 21-11a nytt femte ledd skal lyde:
Helseregisterloven får ikke anvendelse på behandling av
personopplysninger i tilknytning til ytelser etter kapittel 5 med
mindre annet framgår av helseregisterloven.
§ 22-13 første ledd skal lyde:
For å få en ytelse etter denne loven må den som har rett
til ytelsen, sette fram krav. Departementet kan i forskrift bestemme
at frikort kan utleveres uten at det er satt fram krav. Det samme
gjelder refusjon av betalte egenandeler for personer med fritak
eller refusjon av betalte egenandeler ut over egenandelstaket.
§ 22-19 nytt andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for ytelser etter
§ 5-3 første ledd (egenandelstak 1).
II
I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
Ny § 6 c skal lyde:
§ 6 c Registre for saksbehandling og administrering
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av registre og behandling av helseopplysninger til
følgende formål:
1. saksbehandling for å avgjøre om det kan treffes vedtak
om frikort og refusjon av betalte egenandeler, jf. pasientrettighetsloven
§ 2-6, spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 og folketrygdloven kapittel
5
2. administrering og samordning av transport til undersøkelse
eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1a første ledd nr. 6.
Forskriften etter første ledd skal angi hvilke opplysninger
som kan behandles i registeret og gi nærmere regler om databehandlingsansvaret
for opplysningene, herunder om plassering av ansvar. Forskriften
kan inneholde bestemmelser om tilgang til opplysningene, tilgangskontroll
mv.
Helseopplysningene kan behandles uten hensyn til samtykke
fra den registrerte. Dette gjelder ikke opplysninger om diagnose
eller sykdom. Den registrerte kan reservere seg mot at opplysninger
om betalte egenandeler automatisk registreres i registeret som etableres
i medhold av første ledd nr. 1 og mot utlevering av opplysninger
om den registrerte skal betale egenandel.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Særlig om innsamling av helseopplysninger til sentrale,
regionale og lokale helseregistre,
meldingsplikt m.v.
Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester
i henhold til apotekloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven,
smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven,
plikter å utlevere eller overføre opplysninger som bestemt i forskrifter
etter §§ 6 c, 7 og 8 samt etter paragrafen her.
Kongen kan gi forskrifter om innsamling av helseopplysninger
etter §§ 6 c, 7 og 8, herunder bestemmelser om hvem som skal gi
og motta opplysningene og om frister, formkrav og meldingsskjemaer.
Den som mottar opplysningene, skal varsle avsenderen av opplysningene
dersom opplysningene er mangelfulle.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Sammenstilling av opplysninger
Helseopplysninger i behandlingsrettet helseregister kan
sammenstilles med opplysninger om samme pasient i annet behandlingsrettet
helseregister, i den grad helseopplysningene kan utleveres etter
helsepersonelloven §§ 25, 26 og 45.
Helseopplysninger som behandles i registre som nevnt i
§ 6 c kan sammenstilles med hverandre i samsvar med formålene med
registrene.
Helseopplysninger innsamlet etter § 9, kan sammenstilles
etter nærmere bestemmelser fastsatt i forskrift etter § 7 og 8.
Helseopplysninger som behandles etter første, andre og
tredje ledd kan sammenstilles med folkeregisteropplysninger om den
registrerte.
Ut over det som følger av denne paragraf, kan helseopplysninger
bare sammenstilles når dette er tillatt etter personopplysningsloven
§§ 9 og 33.
§ 15 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Taushetsplikt er likevel ikke til hinder for utlevering
av opplysninger om en pasient skal betale egenandel til helsepersonell
eller andre som gir helsehjelp til pasienten eller yter andre tjenester
til pasienten som folketrygden er stønadspliktig for. Taushetsplikt er
heller ikke til hinder for utlevering av slike opplysninger til
helseforetakene i forbindelse med oppgjør for syketransport.
Opplysninger om en pasients navn, transportbehov og om
pasienten skal betale egenandel og eventuelt beløpet kan gis til
transportør i forbindelse med transport som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1a første ledd nr. 6.
§ 22 andre ledd skal lyde:
Når helseopplysninger behandles etter §§ 5, 6c, 7 og 8, har den
registrerte på forespørsel i tillegg til informasjon som nevnt i
§ 21 første ledd, rett til å få opplyst
1. hvilke helseopplysninger
om den registrerte som behandles, og
2. sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplysningene
så langt innsyn ikke svekker sikkerheten.
III
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven)
§ 6-1 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Opplysning om en pasients navn, transportbehov og om pasienten
skal betale egenandel og eventuelt beløpet kan gis til transportør
i forbindelse med transport etter § 2-1a første ledd nr. 6.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 3. desember 2009
Bent Høie |
Jorodd Asphjell |
leder |
ordfører |