Fornyings- og administrasjonsdepartementet fremmet lovforslaget
for Stortinget i forrige valgperiode, jf. Ot.prp. nr. 109 (2008–2009),
men det ble ikke ferdigbehandlet. Lovforslaget fremmes på ny i henhold
til § 33 i Stortingets forretningsorden.
Lovforslaget tar sikte på å legge til rette for en pensjonsordning
for en yrkesgruppe (oppdragstakere) som ikke er arbeidstakere etter
arbeidsmiljøloven. Oppdragstakerne inngår i stedet oppdragsavtaler
med staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Etter en grundig vurdering av flere ulike løsningsalternativer
har Fornyings- og administrasjonsdepartementet funnet det mest hensiktsmessig
å lage en ny lov for å kunne gi oppdragstakere tilfredsstillende
pensjonsrettigheter.
De statlige beredskaps- og familiehjemmene har som oppgave å
ta imot barn som har behov for plassering på grunnlag av vedtak
etter barnevernloven kapittel 4. Beredskapshjem skal ha særskilt
kompetanse på å ivareta barns særlige behov som følge av at de blir
akuttplassert, mens familiehjem skal ha særskilt kompetanse på å
ivareta barn med behov for oppfølging ut over det ordinære på grunn
av særlige utfordringer. Etter oppdragstakers avtale med staten, forpliktes
hjemmene til å være tilgjengelige for å motta barn på kort varsel.
Det er derfor et overordnet hensyn at de statlige beredskaps-
og familiehjemmene organiseres og drives til barnets beste. Fornyings-
og administrasjonsdepartementet ser en klar sammenheng mellom barnets
beste og stabile sosiale ordninger for oppdragstakere, herunder
en god pensjonsordning.
Oppdragstakeren fraskriver seg i oppdragskontrakten muligheten
til å ta annet arbeid ved siden av oppdraget. Departementet mener
denne begrensningen er utslagsgivende for å gi oppdragstakerne en pensjonsordning,
ettersom de hindres i å ha annet arbeid.
Rettferdighetshensyn tilsier at det er behov for å gi statlige
oppdragstakere tilnærmet like gode betingelser som ansatte i staten.
En ny pensjonsordning vil også være et virkemiddel for å rekruttere
nye oppdragstakere, og motvirke frafall av eksisterende oppdragstakere.
Forslaget ble sendt på høring 30. januar 2009 til en rekke høringsinstanser.
Høringsinstansenes synspunkter er gjengitt i proposisjonen.
Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet nye standardkontrakter
som skal erstatte ulike ordninger og individuelle kontrakter som
eksisterer i dag. Innholdet i kontraktene og fastsettelse av kontraktspartene
ligger utenfor Fornyings- og administrasjonsdepartementets forvaltningsområde.
Rettigheter og plikter etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem tar utgangspunkt i standardkontraktenes
innhold.
Det er opp til hver enkelt oppdragstaker å foreta individuelle
tilpasninger innenfor de rammer staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten
gir. Det må være mulig å kunne kontrollere avtalene hvis det foreligger
mistanke om forhold ved en kontrakt som kan sette pensjonsordningen
til side. Dette vil bli nærmere regulert i forskrift.
Kontraktene med staten er personlige, og én kontrakt kan ikke
knytte mer enn én person til pensjonsordningen. Det samme kravet
må gjelde når skatt og arbeidsgiveravgift skal beregnes. Ekstra
arbeidsgodtgjørelser etter kontraktene som kan gi økt pensjonsgrunnlag,
fastsettes nærmere i forskrift, jf. loven § 4 andre ledd.
Etter å ha drøftet problemstillingen med Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet, antar departementet det er mest hensiktsmessig
at arbeidsgiverrollen gis til Barne-, ungdoms- og familieetatens
fem regionkontorer, da utbetaling av lønn til ansatte og godtgjørelse
til oppdragstakere administreres regionalt. Departementet ser imidlertid
ikke grunn til å lovfeste hvor dette ansvaret skal ligge, ut over
at det er "staten" som er oppdragsgiver, jf. § 1 første ledd.
Det legges til grunn at oppdragstakere skal ha pensjonsordning
tilsvarende medlemmer i Statens Pensjonskasse, jf. lov om Statens
Pensjonskasse § 5 første ledd. Lov om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem vil derfor henvise til lov
om Statens Pensjonskasse, slik at reglene om pensjonsordningen
for oppdragstakere er tilnærmet de samme som for medlemmer i Statens
Pensjonskasse. Bestemmelser som kun gjelder oppdragsforholdet, reguleres
i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps-
eller familiehjem og i tilhørende forskrift. Ikke alle bestemmelsene
i lov om Statens Pensjonskasse passer for oppdragstakere. Det foreslås
at de bestemmelsene som ikke skal gjelde oppdragstakerne, skal bli
unntatt i forskrift.
Forslaget til § 4 fastsetter at det er den faste godtgjørelsen
som skal legges til grunn for pensjonsgrunnlaget. Den faste godtgjørelsen
defineres i merknadene til de enkelte bestemmelser til å være den
avtalte faste arbeidsgodtgjørelsen for hovedoppdraget i standardkontrakten.
Før 2006 er den satt til minimum kr 285 000.
Også annen godtgjørelse bør være pensjonsgivende. Det vises da
særlig til ekstra godtgjørelse som gjelder ved ekstra barn plassert
i hjemmet.
Departementet vil regulere andre typer godtgjørelser i forskrift,
men likevel slik at de samsvarer med lov om Statens Pensjonskasse
§§ 6 og 15 andre ledd.
Utbetalinger som dekker den enkelte oppdragstakers utlegg og
utgifter til ordinære levekostnader for barnet, vil ikke inkluderes
som pensjonsgivende inntekt.
Av praktiske og beregningsmessige årsaker er det nødvendig å
fastsette en aldersgrense. Aldersgrensen er satt lik den til enhver
tid alminnelige aldersgrense etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn
m.fl. 21. desember 1956 nr. 1. Aldersgrensen er i dag 70 år.
Det vil være mulig for den enkelte oppdragstaker etter endt oppdragsperiode
å ta annet pensjonsgivende arbeid.
Hvis en oppdragstaker avslutter sitt oppdragsforhold før fylte
62 år, vil pensjonen beregnes etter de regler som gjelder oppsatt
pensjon etter lov om Statens Pensjonskasse § 24. Dersom en oppdragstaker avslutter
sitt oppdragsforhold mellom 62 og 67 år, gjelder bestemmelsene om
tidligpensjon på det statlige tariffområdet.
Oppdragstakere som arbeider i deltidsoppdrag mellom 20 og 35
prosent kan velge å ha en annen pensjonsordning. Som et alternativ
kan de med lav oppdragsandel opparbeide en gunstigere pensjon ved en
nettobasert pensjonsordning, for eksempel en innskuddsordning, enn
å være tilknyttet en bruttobasert pensjonsordning.
Pensjonsordningen skal administreres av Statens Pensjonskasse.
De administrative bestemmelsene fastsettes i forskrift, jf. § 7
andre ledd.
Departementet har vurdert det som nødvendig å avgrense hvor mye
en oppdragstaker kan arbeide i tillegg til utøvelsen av oppdraget,
jf. § 3 andre ledd.
Adgangen til å kunne utøve arbeidsoppgaver i tillegg til oppdragskontrakten,
må reguleres generelt og ivareta alle typer gjøremål. Utgangspunktet
for en slik rettighet må foreligge i en skriftlig tilleggskontrakt
som vedlegges oppdragskontrakten. Dette må også reguleres nærmere
i en forskrift.
Departementet påpeker at annet arbeid alltid må komme i annen
rekke etter hovedoppdraget og hensynet til barnets beste. Vil en
annen jobb, verv eller et annet oppdrag komme i konflikt med hovedoppdraget,
må slike sekundære gjøremål alltid vike for hovedoppdraget.
Begrensningene er satt ut fra formålet med pensjonsordningen
og gjelder kun retten til pensjon. Staten ved Barne-, ungdoms- og
familieetaten står fritt til å inngå avtaler med den enkelte oppdragstaker som
gir større frihet, men da risikerer oppdragstakeren å miste retten
til pensjonsordningen etter lov om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem. Staten ved Barne-, ungdoms-
og familieetaten kan av hensyn til barnets beste og andre hensyn,
for sin egen del sette strengere begrensninger enn bestemmelser
hjemlet i denne loven.
Det bemerkes at hva som omfattes av begrepet "arbeid", kan bli
nærmere regulert i forskrift til loven, jf. lovforslaget § 3 tredje
ledd.
Overføringsavtalen er en fellesbetegnelse på avtaler Statens
Pensjonskasse har inngått med andre leverandører av offentlige pensjonsordninger
om overføring av pensjonsrettigheter. Overføringsavtalen sikrer
at den siste offentlige pensjonsordningen en arbeidstaker var medlem
i, utbetaler pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid var
tjent opp i denne ordningen.
Departementet vil be Statens Pensjonskasse å sørge for at oppdragstakere
som omfattes av lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig
beredskaps- eller familiehjem, blir omfattet av Overføringsavtalen
med tilsvarende rettigheter som medlemmer i Statens Pensjonskasse,
jf. lov om Statens Pensjonskasse § 46.
Departementet har kommet frem til at den beste løsningen vil
være å forholde seg til det til enhver tid eksisterende regelverk,
slik at det ikke blir gjort forskjell på nye og eldre medlemmer
når et eventuelt nytt pensjonsregelverk trer i kraft.
Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps-
eller familiehjem må følge de generelle regler og endringer som
blir vedtatt for offentlig tjenestepensjon.
Ytelser som gis gjennom lov om pensjonsordning for oppdragstaker
i statlig beredskaps- eller familiehjem, samordnes etter bestemmelsene
i samordningsloven på lik linje med ytelsene etter lov om Statens
Pensjonskasse.
Det antas at den nye pensjonsordningen vil gjøre rekrutteringen
av oppdragstakere lettere for Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Det vil også være besparende for staten som oppdragsgiver å dreie
plassering av barn fra institusjonene over på hjemmene.
Legges utbetalingene fra fjerde kvartal 2008 til grunn som estimat
for 2009, vil total utbetalt arbeidsgodtgjørelse utgjøre omlag 329,4
mill. kroner. På denne bakgrunnen har Statens Pensjonskasse estimert
en liten økning i årlig gjennomsnittlig pensjonspremie til oppdragsgiver,
inkludert premie til tidligpensjon, til ca. 8,5 prosent. Denne beregningen
utgjør da 28 mill. kroner. Endelig premieberegning vil kunne avvike
fra estimatet.
Oppdragstakerne må for sin del betale 2 prosent av godtgjørelsen
i premie til pensjonsordningen.
I tillegg til dette må oppdragsgiver betale arbeidsgiveravgift,
beregnet til et gjennomsnitt på 12,3 prosent av årlig premie.
Statens Pensjonskasse har beregnet at oppstartskostnader vil
beløpe seg til om lag 1,68 mill. kroner. Statens Pensjonskasse vil
bli tilført midler fra Barne- og likestillingsdepartementet til
dette formålet.
Øvrig løpende administrative utgifter i forbindelse med ordningen
dekkes gjennom oppdragsgivers og oppdragstakers pensjonspremier.
De totale kostnadene ved en slik ordning, vil med arbeidsgiveravgift
og oppstartskostnader bli 33 mill. kroner for 2009, basert på Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratets siste opplysninger av oppdragstakernes
totale arbeidsgodtgjørelser.
Merutgiftene knyttet til en egen pensjonsordning for oppdragstakere
i statlige beredskaps- eller familiehjem, dekkes innenfor det statlige
barnevernets gjeldende budsjettramme for 2009.