Det foreslås bevilget 54 909 mill. kroner for 2010, mot 59 267 mill. kroner i saldert budsjett for 2009.

Komiteen viser til at formålet med uføreytelsene er å sikre inntekt til personer med varig nedsatt arbeidsevne. Samlet sett er det i budsjettet for 2010 satt av 54 909 mill. kroner mot 59 267 mill. kroner i 2009. Nedgangen skyldes i hovedsak omleggingen av den tidsbegrensete uførestønaden, som fra 1. mars 2010 erstattes av arbeidsavklaringspenger.

Komiteen har merket seg at antall uføre fortsatt øker. Komiteen er bekymret over veksten i utgiftene til uføretrygd de siste årene.

Komiteen er tilfreds med at ordningen med arbeidsavklaring og arbeidsevnevurdering nå trer i kraft. Det er viktig, både for den enkelte og samfunnet at arbeidstakere som helt eller delvis, eller for en periode har mistet arbeidsevnen, får all mulig hjelp og støtte til å finne tilbake til arbeidslivet.

Komiteen understreker derfor viktigheten av økt innsats i arbeidet med rehabilitering, omskolering og videreutdanning. Arbeidsavklaring og arbeidsevnevurdering krever videre oppfølging av den enkelte bruker og vil etter hvert legge beslag på betydelige ressurser.

Komiteen viser til viktigheten av at personer på uføretrygd får hjelp og bistand fra Nav til å prøve seg i arbeidslivet, dersom man har mulighet for og ønsker dette. Nav-kontorene er gitt en rekke virkemidler for å lette denne muligheten, og det er etter komiteens syn viktig med riktig informasjon og tilrettelegging.

Komiteen er sterkt bekymret for den kraftige økningen i antallet uføretrygdede. Fra 1999 til 2008 ble det nesten 70 000 nye trygdemottakere i Norge. Komiteen mener utviklingen er en av de største utfordringene for velferdssamfunnet. For det første fordi noen opplever at de tilbys trygdeordninger fremfor arbeid, og det er sløsing med menneskelige ressurser. For det andre fordi kostnadene knyttet til trygdeordningene øker kraftig, og gir mindre handlingsrom på andre områder. For det tredje fordi forholdstallet mellom de som arbeider og de som mottar trygd allerede kommer under press på grunn av økende antall eldre, og dette presset blir større når flere faller ut av arbeidslivet.

Komiteen viser til at sykefravær og uføretrygd henger nært sammen. Et langvarig sykefravær er en inngangsport til varig uføretrygd. Det er derfor avgjørende å sette inn kraftige tiltak for å få ned sykefraværet, starte rehabilitering tidlig og få flere tilbake til jobb.

Komiteen mener det er viktig at det er et anstendig nivå på trygdeordningene i Norge. Samtidig må det jobbes for å bygge ned hindringer for å gå fra trygd til arbeid, og kombinerer arbeid og trygd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med økningen i ytelsene til uføre de siste årene. Særlig gjelder dette økningen i folketrygdens grunnbeløp, særtillegget for uførepensjonister og bedring av ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre. Flertallet har merket seg at Regjeringen følger opptrappingsplanen fra trygdeoppgjøret i 2008 slik at den ordinære særtilleggssatsen økes til 100 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at innføring av kvalifiseringsstønad, nytt oppfølgingsregime for sykefravær samt kommende iverksetting av arbeidsevnevurdering og arbeidsavklaringspengene, alle er tiltak som kan bidra til å redusere tilgangen av nye uførepensjonister.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er mange uføretrygdede som i dag kan og vil delta i arbeidslivet dersom de får anledning til å gjøre det i forhold til den arbeidsreserven de besitter. Når en nå har positive erfaringer med forsøk med redusert uføregrad for mottakere av tidsbegrenset uførestønad, er det derfor grunn til å gjøre denne ordningen gjeldende for alle som mottar uføreytelser. Arbeid og aktivitet er viktig, også for uføretrygdede. Gitt målsettingen om et inkluderende arbeidsliv og samfunnsliv, er det viktig å finne muligheter for at de som er uføretrygdet kan bidra dersom de er i stand til det.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 hvor man ber Regjeringen utrede en ordning med fjerning av grensen for friinntekt for personer som mottar uføreytelser, og innføre en avkorting mot all inntekt med en gitt prosent av inntekten som overstiger grunnbeløpet ned til 20 pst. uføregrad da alle trygdeytelser bortfaller.

Disse medlemmer viser til rapport fra Folkehelseinstituttet: "Psykiske lidelser i Norge: Et folkeperspektiv". Der fremkommer det at psykiske lidelser er hovedårsaken til rundt en tredjedel av alle uføreytelser, noe som betyr rundt 100 000 personer.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at man iverksetter tiltak for å forhindre at folk med psykiske lidelser faller ut av arbeidslivet, og går over i en passiv tilværelse på stønad.

Disse medlemmer mener det er behov for en lagt mer offensiv satsing på dette området, og viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2010, kap. 605 post 1 og post 70 som man til sammen styrker med 130 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at av 8 000 personer på uføreytelser som ble kontaktet av Nav i 2007, sa 5 000 at de vil forsøke å komme ut i arbeid igjen. Ifølge St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble bare 2 700 personer tilbakeført til arbeidslivet. Disse medlemmer mener at innsatsen på dette området bør økes betydelig slik at mange flere av dem som ønsker å være yrkesaktive, kan få bistand til å oppnå dette. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) påpekes det at ordningen med lønnstilskudd ikke har fungert optimalt fordi "den største utfordringen har vært å rekruttere deltakere til forsøket". Disse medlemmer mener uføretrygdede eller personer på tidsbegrenset uførestønad med restarbeidsevne, bør ha plikt til å delta i forsøk med sikte på å kunne vende tilbake til en aktiv yrkesdeltakelse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med tanke på å få flere uførepensjonister ut i arbeid og i egnet form rapportere til Stortinget."

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 hvor kap. 2655 post 70 reduseres med 2 275 mill. kroner, og post 71 reduseres med 2 550 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 hvor man foreslår en ytterligere nedtrapping av avkortingen for gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon fra 15 til 10 pst. fra 1. mai 2010.

Disse medlemmer viser også til forslaget om å øke minstepensjonen til alle minstepensjonister til 2 G, og foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2010 en opptrapping av særtilleggets lave sats fra 74 pst. til 85 pst. av grunnbeløpet. På denne bakgrunn foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett å øke særtillegg post 70 med 75 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at antall personer på uføretrygd ville vært mye lavere dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 hadde blitt vedtatt, da flere kapitler og poster som omhandler helse, tilrettelegging og uførhet, er styrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 og Høyres 37 punkter for å få ned sykefraværet og redusere antallet uføretrygdede.

Disse medlemmer viser til at Høyre har støttet de siste årenes økning i ytelsene, men vil samtidig understreke at nivået på ytelser og antallet som går på ytelsene, henger sammen. Det ble også dokumentert i en nylig rapport fra SSB (Discussion Papers No. 576, January 2009).

Disse medlemmer mener en ordning med skattekreditt kan hjelpe flere til å gå fra trygd til jobb ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Trygdede som går ut i jobb får beholde ev. tilleggsytelser i en overgangsperiode, med gradvis nedtrapping, for å sikre at det alltid lønner seg å være i jobb fremfor å være trygdet. Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter vil incentivene for arbeid øke betydelig.

Disse medlemmer vil også understreke behov for flere trygdeleger og utvidet bruk av disse, lokale tiltak på arbeidsplassen samt stimuli til lavterskeltilbud som "Grønn omsorg"/"Inn på tunet" for blant andre psykisk syke og rusavhengige.