Det ble i Prop. 1 S (2009–2010) foreslått 233,119 mill. kroner for 2010 mot 225,88 mill. kroner i saldert budsjett for 2009. Av dette ble det foreslått bevilget:

• 73,964 mill. kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter mot 54,409 mill. kroner i Prop. 1 S (2009–2010) med Tillegg 3 (2009–2010),

• 123,454 mill. kroner under Post 50 Norges forskningsråd mot 108,575 mill. kroner i Prop. 1 S (2009–2010) med Tillegg 3 (2009–2010),

• 24,701 mill. kroner under Post 70 Tilskudd mot 22,721 mill. kroner i Prop. 1 S (2009–2010) med Tillegg 3 (2009–2010).

Totalt for kap. 601 foreslås det bevilget 196,705 mill. kroner.

Komiteen understreker betydningen av god kunnskapsoppbygging, gjennom forskning, utredning og løpende evaluering av virkemiddelbruk og måloppnåelse innenfor departementets virkeområde.

Komiteen påpeker videre betydningen av god formidling, slik at ny kunnskap blir tatt i bruk i hele forvaltningen til beste for brukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen mener det i større grad bør forskes på effektiv behandling og tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser, og muskel- og skjelettlidelser, da disse lidelsene ifølge Prop. S 1(2009–2010) er årsak til om lag 60 pst. av sykefravær og uføretrygder her i landet.

Komiteen viser til enstemmige merknader i Innst. S 148 (2006–2007), behandlingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering om viktigheten av at gode styrings- og rapporteringsrutiner utvikles, slik at en kan måle i hvilken grad aktive tiltak faktisk gir resultater i form av flere i arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en stor andel av den arbeidsføre befolkningen i Norge befinner seg på utsiden av arbeidsmarkedet. Det er en tverrpolitisk ambisjon at mange av de som i dag lever på ulike trygdeordninger, skal hjelpes tilbake til arbeidslivet. For at Stortinget skal ha tilstrekkelig informasjon til å prioritere innenfor de ulike arbeidsmarkedstiltakene, er det viktig med gode effektmålinger. Disse medlemmer konstaterer at det fra Arbeids- og inkluderingsdepartementets side ikke finnes et tilstrekkelig godt informasjonsgrunnlag til å vite hvilke tiltak som virker på ulike grupper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke klarer å frembringe etterspurt dokumentasjon over resultatmåling på arbeidsmarkedstiltakene, noe disse medlemmer mener er nødvendig for at Stortinget som bevilgende myndighet skal ha klare muligheter for prioritering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes i gang systematisk effektmåling av ulike arbeidsmarkedstiltak, hvor hovedhensikten er å måle frekvens på tilbakeføring til arbeid, og hvorvidt en person som tilbakeføres, fremdeles er i arbeid etter ett, tre og fem år."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør foretas en gjennomgang av Norges Forskningsråds struktur med tanke på forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener det gjennom økt fokus på effektiv drift av departementene er grunnlag for å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010.

Post 50 Norges Forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader om modernisering av offentlig sektor under post 21 og reduserer denne posten med 5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2010.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 11 mill. kroner til Senter for seniorpolitikk og vil understreke den betydningen senterets aktivitet har i forhold til kompetanseutvikling om seniorpolitikk i arbeidslivet. Komiteen viser til den verdi og kompetanse som seniorer besitter og verdien i at eldre gis mulighet til å delta lengst mulig i arbeidslivet.

Komiteen vil påpeke betydningen av holdningsskapende virksomhet overfor arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Bedre tilrettelegging på arbeidsplassen og positive holdninger fra arbeidsgivere vil slik komiteen ser det kunne føre til at flere eldre, når de får en mulighet, selv ønsker å være aktive lenger.

Komiteen vil berømme den gode jobben disse organisasjonene gjør i forhold til å sette seniorpolitiske utfordringer på dagsordenen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at altfor mange eldre med god helse opplever å bli presset ut av arbeidslivet etter fylte 62 år, noe som er å anse som diskriminering på grunn av alder. Dette bør etter disse medlemmers mening ikke aksepteres.