Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag for 2010 er på om lag 128,7 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 106,6 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 22,1 mrd. kroner på programområde 30 Stønad ved helsetjenester.

Budsjettforslaget innebærer en bevilgningsreduksjon i løpende priser på 2,1 prosent, eller om lag 2,7 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Forslaget er bl.a. påvirket av at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker i 2009 ble omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget kun omfatte endringer i driftskredittrammen.

Budsjettet for 2010 har en ny struktur sammenliknet med tidligere år, og en rekke kapitler, poster og bevilgninger er flyttet. Dette innebærer at budsjettforslaget på mange områder ikke er direkte sammenliknbart med saldert budsjett for 2009. For nærmere redegjøring for de flyttingene som er foretatt, vises det til budsjettproposisjonen.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2010 er foreslått med 128,7 mrd. kroner – en nedgang på 2,7 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Nedgangen skyldes en engangsbevilgning for 2009 på 7,3 mrd. kroner for overføring av helseforetakenes driftskreditter i banker til driftskreditter i staten. Korrigert for dette og enkelte andre forhold innebærer budsjettforslaget en reell økning på 2 mrd. kroner eller om lag 1,5 prosent i forhold til saldert budsjett for 2009. Flertallet er tilfreds med denne veksten og støtter regjeringens forslag til budsjett.

Helseforetakenes bevilgninger til drift foreslås styrket med 1 452 mill. kroner ut over pris- og lønnsveksten. Denne veksten vil sikre at flere pasienter blir behandlet, og at ventetidene kan holdes lave. Fordelingen mellom de regionale helseforetakene endres slik at skjevfordelingen som ble påpekt av Magnussen-utvalget, med dette anses som opprettet. Av den nevnte veksten er 42 mill. kroner øremerket til Opptrappingsplanen for rusfeltet som totalt blir styrket med 150 mill. kroner. Flertallet er tilfreds med at regjeringen fortsatt vil prioritere rusfeltet og psykisk helse sterkere enn somatikken, og at målet er å prioritere de pasientene som trenger det mest, både i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten.

Flertallet vil særlig framheve den omlegging av helsepolitikken som varsles gjennom budsjettet og St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Flertallet er overbevist om at det kan oppnås store gevinster for samfunnsøkonomien og for enkeltpersoners livskvalitet og helse ved å satse sterkt på denne strategien om å forebygge bedre, reparere raskere og samhandle bedre. Flertallet er enig i at en stor del av den forebyggende innsatsen må settes inn i kommunene der folk bor, og med primærhelsetjenesten som sentral aktør. Denne økte satsingen sammen med følgene av den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen må medføre at en større andel av veksten i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter må komme i kommunene.

Flertallet støtter regjeringen i at samhandlingsreformen kan gjennomføres innenfor dagens kommunestruktur, og at det legges opp til bedre samhandling og forpliktende samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak om flere tjenester enn i dag. Også samhandlingen mellom kommunene og frivillig sektor skal styrkes.

Flertallet vil vise til at det i den politiske plattformen til regjeringen legges til grunn at i arbeidet med å endre arbeidsdelingen mellom sykehusene og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal dagens desentraliserte sykehustilbud opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Flertallet vil peke på at endringene vi ser i befolkningens sykdomsbilde og alderssammensetning, vil gi økte behov for de behandlinger som best kan gis av primærhelsetjenesten og i lokalsykehus og lokalmedisinske sentra.

Flertallet viser til at i forbindelse med det videre arbeidet med samhandlingsreformen og i lys av internasjonale og nasjonale erfaringer vil regjeringen gjennomgå finansieringen for spesialisthelsetjenesten.

Flertallet vil understreke at det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og videreutvikling av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen opp på det samme nivået som de med best helse har. Flertallet vil fremheve de store sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring. Det er nær sammenheng mellom utdanning og sosial ulikhet i helse. På denne bakgrunn er det store frafallet i videregående skole ekstra betenkelig. Flertallet mener det er viktig å styrke skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet i grunnskolen om å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.

Flertallet vil også peke på den negative utviklingen som har sammenheng med livsstil og levekår. Mange sykdommer og helseplager kan forebygges med bedre kosthold, økt fysisk aktivitet, mindre røyking og mindre forbruk av alkohol og andre rusmidler. Flertallet mener innsats mot kreft, hjerte/karlidelser, diabetes, kols og psykiske lidelser må inkludere også andre samfunnssektorer og vil særlig påpeke at staten har et ansvar ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle til jobb og skole. Etter flertallets mening vil mye kunne oppnås ved å bruke skatter og avgifter mer enn i dag til å påvirke den enkeltes valg i hverdagen.

Flertallet vil vise til at arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Det må derfor legges større vekt på de samfunnsøkonomiske gevinstene av at flere kommer i arbeid, når det utredes hvilke tiltak for bedre helse og mindre sykmelding og annen utstøting fra arbeidslivet som er lønnsomme. Dette er særlig viktig for at forebyggende innsats som gir langsiktig effekt, kan komme i gang.

Flertallet er tilfreds med de resultater som rapporteres fra ordningen "Raskere tilbake". Flertallet vil peke på at ekstra ventetid for sykmeldte kan føre til forverret tilstand og derved ytterligere økning i behandlingsbehovet. Flertallet mener det må vurderes å utvide rammene for ordningen når IA-avtalen skal reforhandles. Flertallet ser det som avgjørende for å oppnå bedre helse at frivillig sektor, næringslivet og offentlig virksomhet bidrar mer i folkehelsearbeidet. På arbeidsplassene når man 70 prosent av den voksne befolkning. Innsats her kan være et positivt bidrag for bedre folkehelse. Voksne er de viktigste rollemodeller for ungene blant annet når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet.

Flertallet vil peke på at forekomsten av astma og andre luftveislidelser er høyest i byer med stor biltrafikk. Særlig er mange barn plaget. Flertallet mener myndighetene må bidra mer til trafikkreduserende tiltak der problemene er størst.

Flertallet har merket seg at statistikken viser at ventetidene i spesialisthelsetjenesten som helhet holder seg stabilt. Flertallet er kjent med at det er store variasjoner. Det er fortsatt ulik prioriteringspraksis og for lange ventetider innenfor noen fagområder. Flertallet har merket seg at regjeringen vil sette i verk en rekke tiltak for å redusere ventetidene. På noe lengre sikt forutsetter flertallet at den nye helsepolitikken som det legges opp til i samhandlingsreformen, vil føre til betydelig reduksjon i ventetidene.

Flertallet er tilfreds med gjennomgangen av Strategien for rehabilitering og habilitering 2008–2011 som legges fram i statsbudsjettet. Mange av intensjonene og tiltakene i strategien er godt fulgt opp halvveis i perioden. Flertallet har merket seg at det aldri tidligere har vært brukt mer ressurser på rehabilitering og habilitering. Det har vært en betydelig vekst i antall opphold i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner og i antall plasser i kommunale institusjoner avsatt til rehabilitering.

Flertallet er tilfreds med at kommunene har prioritert pleie og omsorg så sterkt at det har blitt om lag 12 500 årsverk ekstra i sektoren fra 2004 til 2008. De aller fleste av disse utføres av fagpersonell med helse- og sosialutdanning. Flertallet har merket seg at SINTEF Helse i en undersøkelse for KS har funnet at eldre som mottar tjenester, og deres pårørende, stort sett er fornøyde med eldreomsorgen. Likevel ligger nordmenn på bekymringstoppen i Europa når det gjelder å bli gammel og avhengig av hjelp fra andre. 80 prosent av de eldre vil helst bo i eget hjem. Flertallet mener det er viktig med slike undersøkelser om brukertilfredshet og andre fakta om de ulike tjenestene. Det vil bidra til at det kritiske søkelyset på kvalitet kan baseres på fakta. Gode muligheter til å sammenligne kommunene vil være viktige drivkrefter for at alle kommuner skal forbedre sine tjenester.

Flertallet vil vise til at regjeringen i sin nye politiske plattform har lagt fram en omfattende strategi for å styrke og videreutvikle eldreomsorgen. Flertallet mener det er nødvendig at pleie- og omsorgssektoren blir prioritert både av stat og kommuner bl.a. ved å bidra til at arbeidet i denne sektoren får høyere status, slik at rekrutteringen sikres.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen foreslår at aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 heves fra 12 til 16 år. Det er svært positivt at det fra 1. januar 2010 innføres en ordning der frikort blir tilsendt automatisk når egenandelstaket for den samme ordningen er nådd.

Flertallet er tilfreds med at innsatsen for psykisk helse og på rusfeltet er økt over flere år, og innser at disse områdene fortsatt må prioriteres. Ikke minst må den forebyggende innsatsen som må skje i kommunene, forbedres, slik det legges opp til i samhandlingsreformen.

Rusmiddelavhengige er den gruppen som har høyest sykelighet og dødelighet, og som opplever å være stigmatisert og ekskludert fra fellesskapet. Skader av rusmiddelbruk og avhengighet berører mange. Altfor mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til behandling når de er motivert. De må vente for lenge på behandlingsplass, og ettervernet er for dårlig. Flertallet viser til at regjeringen i sin politiske plattform har understreket at det innenfor rusfeltet systematisk må bygges opp kapasitet og kompetanse innen forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og ettervern de neste årene. Gjennom opptrappingsplanen er rusfeltet styrket med 835 mill. kroner sammenlignet med 2005. Flertallet er opptatt av at rusfeltet blir ytterligere styrket i årene som kommer etter at opptrappingsplanen utløper i 2010, eksempelvis gjennom en ny opptrappingsplan.

Flertallet vil særlig understreke betydningen av et godt ettervernstilbud for å sikre at personer som har vært igjennom rusbehandling, mestrer en rusfri tilværelse. Flertallet viser til det gode arbeidet som gjøres av flere ideelle organisasjoner, som blant annet Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Tyrilistiftelsen, Retretten, REHABpiloten, Albatrossen ettervernsenter, Kirkens Sosialtjeneste, Røde Kors, WayBack, Musikk i fengsel og frihet (Miff). Deres viktige arbeid er et nødvendig supplement til det offentlige ettervernstilbudet. Flertallet vil understreke betydningen av å sikre forutsigbare økonomiske rammer til ideelle organisasjoner og stiftelser innenfor rusfeltet.

Flertallet mener at dagens influensa-epedemi understreker viktigheten av at landet har en god beredskap på alle nivå. Ikke minst er det viktig at den konkrete gjennomføringen i kommunene fungerer, og at det finnes en tydelig og enhetlig ledelse både i kommunen og på nasjonalt nivå. Flertallet imøteser en gjennomgang av de erfaringene som nå høstes.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur, finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk. Behovet for økt samhandling mellom ulike forvaltningsnivå i helse- og omsorgstjenestene er stadig mer gjeldende, noe som medfører at finansieringsordningene for disse tjenestene må endres. Disse medlemmer mener finansieringsansvaret for hele helse- og omsorgssektoren må legges til det statlige forvaltningsnivået, for på denne måten å sikre pasienttilbudet i hele landet, samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk av ressurser på det helsetjenestenivå som er hensiktsmessig. Videre mener disse medlemmer at det er behov for å fjerne de regionale helseforetakene, som har utviklet seg til å bli kostnadsdrivende helseregimer.

Disse medlemmer mener derfor man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat, slik at både ansvaret og planleggingen blir av en nasjonal karakter. Videre mener disse medlemmer at helsevesenet må organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad, og at kontorfaglig ansatte overtar administrative oppgaver som i dag utføres av helsepersonell.

Disse medlemmer ser med sterk bekymring på utviklingen av sykehusenes økonomi. Videre er det, slik disse medlemmer ser det, bekymringsfullt å se utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider, både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester og innenfor rehabilitering og rusomsorg. Disse medlemmer anser det for å være uholdbart at om lag 260 000 mennesker står i helsekø i ett av verdens rikeste land, samtidig som det er stor ledig kapasitet i privat sektor. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en rekke tiltak for å styrke og bedre helsesektoren i 2010.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å bedre sykehusenes økonomi for 2010 med om lag 2 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Fremskrittspartiet har satt av 1 mrd. kroner til dette formål i budsjettet for 2010. Disse tiltakene vil føre til kortere ventelister og reduserte ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 prosent til 60 prosent i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett har satt av 1 mrd. kroner til kjøp av medisinsk teknisk utstyr, noe som ville bidratt til økt pasientbehandling og et bedre pasienttilbud.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen kun legger opp til en videreføring av kjøp av rehabiliteringsplasser i private/ideelle institusjoner i 2010, noe som ikke er tilfredsstillende all den tid befolkningens behov for rehabiliteringsplasser ikke er ivaretatt fullt ut. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige, private og ideelle institusjoner kan benyttes, og slik at behovet for disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing på rehabilitering. Rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som det øker livskvaliteten for den det gjelder, betydelig.

Disse medlemmer viser til at godt over 4 000 rusmiddelavhengige står i kø for å få hjelp. Dette skjer samtidig som institusjonsplasser legges ned eller står tomme. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det satses om lag 500 mill. kroner på rusomsorg, noe som vil medføre langt flere behandlingsplasser og ikke minst et adekvat og godt ettervernstilbud i kommunene. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der etablering av boliger for rusmiddelavhengige innlemmes i tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger.

Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringens løfter om å redusere egenandeler i helsevesenet ikke er gjennomført, snarere tvert imot. Regjeringen foreslår en rekke egenandelsøkninger i 2010, noe disse medlemmer er motstandere av. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet reduserer egenandelstak 1 til 1 700 kroner i sitt alternative budsjett, samt at samtlige av regjeringens øvrige egenandelsøkinger reverseres.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den medisinske forskningen i Norge ikke holder et tilfredsstillende nivå. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010 foreslås det en økt innsats på forskning og utvikling i helsetjenesten. Disse medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-, ADHD- og stamcelleforskning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne bli tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010, hvor dette feltet økes med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til behovet for en økt satsing på bygging av sykehjemsplasser. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010, der det settes av midler til om lag 3 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det vises videre til at investeringstilskuddet økes for sykehjemsplasser, slik at man får gitt kommunene større insentiver til å bygge sykehjemsplasser fremfor omsorgsboliger.

Disse medlemmer viser videre til behovet for å øke antall hender samt kompetansen i eldreomsorgen. Fremskrittspartiet foreslår 1 500 mill. kroner til disse formålene i sitt alternative budsjett for 2010. Videre mener disse medlemmer at det er på høy tid at man får en lovfestet rett til sykehjemsplass. Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette å arbeide for en slik juridisk rett i 2010.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2010:

Utgifter (i tusen kroner)

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, mener at den offentlige helsetjenesten må sikre at pasientene får nødvendig helsehjelp av god kvalitet når de har behov for det. Målet er et likeverdig helsetilbud til alle, uavhengig av sosial og økonomisk status, bosted og bakgrunn. Disse medlemmer viser til at helsekøen har økt med mer enn 60 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg, og at ventetidene for helsehjelp er økende. Dette fører til at stadig flere pasienter må bekoste nødvendig helsehjelp selv. En av hovedutfordringene i helse- og omsorgstjenesten er at pasientene opplever et byråkratisk og fragmentert helse- og omsorgstilbud, noe som særlig rammer pasienter som trenger sammensatte tjenester over tid. For mange pasienter blir avhengig av sykehusbehandling som følge av mangelfulle tilbud på lavere nivå. Tilbudet om habilitering og rehabilitering svikter i mange ledd, noe som medfører at mange mennesker mister muligheten til å mestre hverdag og jobb. Arbeidet for kvalitet og kompetanseutvikling er for lavt prioritert i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er mer enn fordoblet i perioden 2002–2009. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bevilgninger til helsetjenesten per innbygger, og har et høyere antall sykehussenger samt flere leger og sykepleiere i sykehus enn andre europeiske land. Til tross for dette rangeres Norge lavt i flere undersøkelser av sammenheng mellom ressursinnsats og resultater, eksempelvis på 10. plass i EuroHealth Consumer Index for 2009. Slik disse medlemmer ser det, skyldes dette først og fremst strukturelle svakheter og organisatorisk svikt. Mens ressurssituasjonen i spesialisthelsetjenesten har økt kraftig de siste årene, har bevilgningene til den kommunale helse- og omsorgstjenesten stagnert. Parallelt med dette reduseres liggetiden i sykehus, og en økende andel av pasientene behandles poliklinisk, noe som tilsier en oppgaveforskyvning i retning av kommunene. Den økende andelen eldre, flere unge brukere og økt forekomst av kroniske sykdommer forsterker presset på den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Slik disse medlemmer ser det, må ressursinnsatsen i helsetjenesten i større grad rettes mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil sikre at pasientene får bedre helse- og omsorgstjenester der de bor, og samtidig føre til bedre ressursbruk i helsesektoren. Det forebyggende helsearbeidet må styrkes, særlig i regi av frivillige organisasjoner. Det må utvikles flere desentraliserte helsetilbud som distriktsmedisinske sentre og oppsøkende helsetjenester. Lokalsykehusene må videreutvikles gjennom å styrke tilbudet til store pasientgrupper, særlig innenfor geriatri, rehabilitering, legevakttjenester og lindrende behandling. Det må etableres flere tilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner for å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. Helseforetakenes virksomhet må omstilles i retning av mer desentralisert og ambulerende virksomhet for å understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eksempelvis innenfor geriatri, rehabilitering og psykisk helsevern.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i St.meld. nr. 47 (2008–2009) har fremlagt et forslag til samhandlingsreform i helsetjenesten. Forslagene følges i liten grad opp med konkrete bevilgninger, noe som forsinker nødvendig utvikling av tjenestene. Regjeringen har foreslått 885 mill. kroner til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene 72–77. Disse medlemmer vil øremerke 300 mill. kroner av denne bevilgningen til samhandlingstiltak og utvikling av desentraliserte helsetilbud i hele landet, for å sikre fortgang i reformarbeidet. Denne bevilgningen skal sammen med bevilgningen til samhandlingstiltak i kommunene legge til rette for å utvikle helsetilbud i samarbeid mellom kommuner og helseforetak.

Til tross for at det er avdekket store mangler i tilbudet om habilitering og rehabilitering, konstaterer disse medlemmer at regjeringen Stoltenberg ikke har foreslått noen styrking av dette feltet verken i foregående stortingsperiode eller i 2010. Til sammen 50 organisasjoner, herunder store pasientorganisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Handikapforbundet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, har uttalt at dette bør bli den neste store helsepolitiske satsingen fremover. Disse medlemmer mener en slik satsing vil bidra til at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Representanter for Høyre fremmet i Dokument nr. 8:56 (2006–2007) og i Dokument nr. 8:81 (2008–2009) forslag om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering med øremerkede midler til både kommuner og helseforetak. Forslaget fikk ikke regjeringspartienes støtte. Disse medlemmer viser også til Høyres alternative budsjett for 2007, 2008 og 2009, der det er foreslått om lag 500 mill. kroner for å iverksette en slik satsing. Av de 885 mill. kroner som regjeringen har foreslått til økt aktivitet i helseforetakene i 2010 (kap. 732 postene 72–77), vil disse medlemmer øremerke 585 mill. kroner til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor denne satsingen er det særlig viktig å styrke tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. I tillegg er det nødvendig med en særlig satsing på tilbudet til mennesker med muskel- og skjelettplager og pasienter med psykiske lidelser, som er overrepresentert blant dem som støtes ut av arbeidslivet.

Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden 2006, og 4300 rusmiddelavhengige venter på behandling. Samtidig er mange private rusbehandlingsplasser avviklet under regjeringen Stoltenberg, uten at tilbudet er styrket tilsvarende i offentlig regi. Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre øremerke 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å sikre raskere og bedre behandling for rusmiddelavhengige, samt bedre oppfølging av barn som pårørende til rusmiddelavhengige og psykisk syke. Høyre foreslår også å styrke lavterskeltilbudet om tannbehandling til rusmiddelavhengige og andre med 5 mill. kroner. Videre må tilbudet til rusmiddelavhengige styrkes for å sikre raskere behandling, bedre ettervern og et mer helhetlig tilbud.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås en kunnskapsmilliard ut over regjeringens forslag. Dette vil bidra til å forsterke forskning og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten. I Høyres alternative budsjett er det også foreslått en øremerket bevilgning til kvalitetstiltak i helsetjenesten, samt innføring av refusjon for nye former for diagnostikk og behandling. Videre viser disse medlemmer til Høyres forslag om en kompetansepott, som skal bidra til økt lønn for utdanningsgruppene i offentlig sektor. Dette vil gjøre det mer attraktivt for sykepleiere, vernepleiere og andre utdanningsgrupper å arbeide i helse- og omsorgstjenesten. På denne måten vil kompetansepotten bidra til økt kompetanse og dermed bedre kvalitet i tilbudet til brukerne. I tillegg går disse medlemmer inn for å øke bevilgningen til kompetanseutvikling og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren med om lag 150 mill. kroner på kap. 761 post 60. Denne bevilgningen omfatter blant annet tiltak for å sikre økt bemanning av leger på sykehjem, samt kvalifiseringstiltak for ufaglærte. Videre skal bevilgningen bidra til bedre lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, samt en styrking av helsestasjonenes tilbud.

Disse medlemmer mener at mennesker som trenger hjelp i hverdagen, har rett til frihet og innflytelse over egen hverdag. Det må legges bedre til rette for frihet til å velge mellom ulike hjelpetilbud, både offentlige og private. Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse må rettighetsfestes for dem som har behov for omfattende assistanse.

Selv om Opptrappingsplanen for psykisk helse har styrket tilbudet, mener disse medlemmer at det fortsatt er betydelige mangler i det psykiske helsevernet. Dette må være et prioritert satsingsområde også fremover. Det er særlig viktig å sikre redusert ventetid for behandling, styrke rettssikkerheten og sikre bedre tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og dårlige levekår. Arbeidet med kvalitetsutvikling i det psykiske helsevernet må styrkes for å sikre at pasientene får god og effektiv behandling. Videre er det fortsatt viktig å styrke brukerperspektivet, samarbeidet med de pårørende og å redusere bruken av tvang. Det må utvikles flere lavterskeltilbud i kommunene, som legger til rette for god oppfølging tidlig i sykdomsutvikling, samt bedre opptrening og ettervern.

Til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til helse har helsekøen økt med ca. 62 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg II. Dette har blant annet sammenheng med regjeringens begrensninger i bruk av private helsetilbud. Den lange ventetiden innebærer belastninger for pasientene og økte utgifter knyttet til sykmeldinger for samfunnet og næringslivet. Regjeringen Stoltenbergs begrensninger i bruk av private tilbud har også ført til en klassedelt helsetjeneste der bare de pasientene som har god økonomi, kan kjøpe seg plass i private tilbud, mens de som har dårlig økonomi, må stille seg bakerst i den offentlige helsekøen. Dette er i strid med målet om en likeverdig helsetjeneste til alle. Disse medlemmer mener at det er meningsløst at pasienter venter på behandling, mens behandlingsplasser står ledige i private klinikker, og vil sikre at flere kan benytte slike tilbud for statens regning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås økt kjøp av private helsetjenester med 515,7 mill. kroner, for å bidra til at 25 000 flere pasienter kan behandles i regi av private aktører, innenfor både psykisk helsevern, rusbehandling og somatiske tjenester.

Disse medlemmer mener at administrasjonen og organisering av støttefunksjoner i helseforetakene kan effektiviseres for å frigjøre midler til pasientbehandling. En utredning i regi av de regionale helseforetakene viser et innsparingspotensial på 1 mrd. kroner årlig gjennom bedre samordning av støttefunksjoner. Nøytral moms i helseforetakene vil stimulere til økt konkurranse og lavere pris på støttefunksjoner som renhold og matservering, som ifølge NHO kan gi innsparing på 3,2 mrd. kroner for helseforetakene. I tillegg kan de regionale helseforetakenes kjøp av konsulenttjenester med 787 mill. kroner årlig reduseres. Nøkterne anslag tilsier at disse tiltakene til sammen kan frigjøre 550 mill. kroner mer til pasientbehandling i 2010.

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, mener det må satses på helse- og omsorgstiltak som både har en helsegevinst, og som er fattigdomsbekjempende. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett rettes det særlig innsats mot lavinntektsgrupper, som sosialhjelpsmottakere og personer på kvalifiseringsprogrammer. Både fritak for egenandeler for generelle behandlings- og medisinutgifter og fritak for egenandel for tannhelsetjenester er viktige tiltak i denne sammenheng. Det eksisterer helseforskjeller på grunn av sosiale ulikheter. Dette bryter med prinsippet om likeverdige helsetjenester til alle.

Også satsing på 500 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger ut over regjeringens forslag er viktige tiltak i denne sammenheng. Etter opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble avsluttet i 2008, er det i dag et dokumentert behov for 2 800 tilrettelagte boliger for psykisk syke. Mange i denne gruppen er bostedsløse, og dette svekker deres mulighet til å nyttiggjøre seg helsetilbudet. Kristelig Folkeparti foreslår videre øremerking av midler til psykisk helse både i sykehusene og i kommunene, med henholdsvis 2,45 mrd. kroner og 3,63 mrd. kroner.

Dette medlem ønsker spesielt å styrke det psykiske helsetilbudet for studenter med 3 mill. kroner til studentsamskipnadene i Oslo og Akershus, Agder og Stavanger. Evalueringen av opptrappingsplanen viser at det fortsatt er store utfordringer igjen på feltet.

Rusmiddelavhengige er en annen gruppe som ikke får det helsetilbudet de trenger, til tross for pasientrettigheter. Ventetiden til rusbehandling øker, og den kommunale oppfølgingen etter behandling uteblir i mange tilfeller. Dette medlem mener ledig behandlingskapasitet i rusinstitusjoner må tas i bruk. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale omsorgen, og Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti foreslår 10 mill. kroner for å styrke det rusforebyggende arbeidet i regi av frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett med en styrking av eldreomsorgen, både gjennom økt satsing på bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger og gjennom styrket eldreomsorgsforskning og stimuleringsmidler til etablering og drift av dagtilbud for demente. Det er behov for å styrke Noklus i sykehjem for å bedre kvaliteten. Disse kompetansetiltakene utgjør til sammen en satsing på 32 mill. kroner. Dette er tiltak for større kapasitet og bedre helse- og omsorgstjenester.

Dette medlem vil videreføre dagens ordning og nivå med dekning av ressurskrevende tjenester i kommunene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om 300 mill. kroner til dette. De som har størst utfordringer i hverdagen, må være sikret gode offentlige tjenester. Staten må ikke legge mer av ansvaret for dette over på kommunene. Regjeringens forslag om at dette skal ha tilbakevirkende kraft for 2009, er svært uheldig.

Mange, blant annet eldre mennesker, får ikke dekket sine behov for livshjelp i livets sluttfase. Kristelig Folkeparti satser derfor i sitt alternative budsjett på å styrke dette tilbudet i helse- og omsorgstjenesten: Flere enheter for lindrende behandling på sykehusene og i kommunene, en generell kunnskapsstyrking om livshjelp og etikk i hele helse- og omsorgstjenesten og ambulante team der helsepersonell med spesiell kunnskap på lindrende behandling kommer hjem til den døende, er blant tiltakene. I tillegg til satsing på bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, herunder hospiceplasser for døende, utgjør dette til sammen en satsing på 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om å legge inn 150 mill. kroner som et første skritt for å fjerne egenandelstak 1 for medikamentell behandling for lavinntektsgrupper (husholdninger med inntekter under 2 G). I 2010 vil dette kunne gi en betydelig reduksjon av egenandeler for denne gruppen. Dette dekkes inn med en økning av egenandelstak 1 med 200 kroner for andre grupper. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår 80 mill. kroner til fritak for egenandel for tannhelsetjenester for personer som er sosialhjelpmottakere eller deltakere i kvalifiseringsprogram.

Dette medlem ser med bekymring på at aborttallene øker, og ønsker å styrke det abortforebyggende arbeidet i frivillig regi med 5 mill. kroner. Det drives viktig helseforebyggende arbeid på helsestasjoner, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår 10 mill. kroner for å styrke dette lavterskelhelsetilbudet. Videre er det behov for en sterkere satsing på behandlingsreiser til utlandet, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår 10 mill. kroner til dette behandlingstilbudet ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår for øvrig å redusere apotekavansen med en halv prosent, en inntektsøkning på 30 mill. kroner.