Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2010 – lovendringer

Dette dokument

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

I proposisjonen inngår:

  • forslag til endring i beløpsgrensen for fradrag for fagforeningskontingent

  • forslag til lovendringer i forbindelse med innføring av et nytt system for formuesverdsetting av bolig

  • forslag til nye regler om formuesverdsetting av ikke-utleid næringseiendom

  • forslag om å nekte fradrag etter skatteloven og merverdiavgiftsloven for kostnader over 10 000 kroner som ikke betales via bank

  • forslag om medansvar for kjøper av tjenester i privatmarkedet, når kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank

  • forslag om et administrativt overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere valuta som føres inn eller ut av Norge

  • forslag om å utvide Økokrims adgang til å videreformidle opplysninger mottatt gjennom hvitvaskingsmeldinger til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten

  • forslag om å pålegge revisor å sende kopi til skatteetaten av nummererte brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor næringsoppgaven eller kontrolloppgaven ikke er underskrevet

  • forslag om å gi skatte- og avgiftsmyndighetene rapporteringsrett til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

  • forslag om å lovfeste aktsomhets- og lojalitetsplikten i ligningsloven

  • forslag om å innføre regler om alminnelig opplysningsplikt i regelverket om fastsetting av toll og avgifter

  • forslag om å lovfeste at toårsfristen for endring av ligningen ikke gjelder ved unnlatelse av å opplyse om feil ved ligningen og skatteoppgjøret

  • forslag om særskilt ligning av barn som har mottatt engangserstatning ved tap av forsørger etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3

  • forslag til endring av reglene om beskatning av andelshavere i nye boligselskaper

  • forslag om skattefritak for gevinst og tap på valutasikringsavtaler innenfor rederiskatteordningen

  • forslag om skattlegging av engangsutbetaling fra pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning

  • forslag om å innføre en grense for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet

  • forslag om å avvikle plikten til å svare arbeidsgiveravgift av godtgjørelse til utenlandske ansatte for arbeid på utenlandske skip i tilknytning til leting og utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann

  • forslag om direkte fritak for omsetning av proviant til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann

  • forslag til endring i særavgiftsloven

  • forslag om å innføre oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

  • forslag om samordning av betalingsfristene for tilleggsforskudd

  • omtale av fradrag for avsetning til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak

  • forslag til oppretting og presisering av lovtekst

  • omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 – departementets praksis i 2008

  • oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at Regjeringens vurderinger og forslag er omtalt i denne innstillingen og i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer, og at det i utgangspunktet kun er sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag som er referert under de enkelte punktene nedenfor i innstillingen. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

Komiteen viser til rettebrev av 2. november 2009 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av enkelte feil i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Brevet følger vedlagt innstillingen.

Komiteen viser ellers til sine merknader nedenfor under de enkelte punktene og merknadene inntatt i Innst. 2 S (2009–2010) og Innst. 3 S (2009–2010).

2. Endring i beløpsgrensen for fradrag for fagforeningskontingent

2.1 Sammendrag

Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 3 600 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.

Regjeringen foreslår å justere disse beløpsgrensene i tråd med den anslåtte prisveksten. Beløpsgrensene foreslås endret til 3 660 kroner.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 3 600 kroner til 3 660 kroner. Disse medlemmer er imot det særskilte fradraget for fagforeningskontingent, som Regjeringen har økt kraftig i sin regjeringsperiode. Disse medlemmer mener dette fradraget burde fjernes, og at man heller burde øke bunnfradragene, slik at alle skatteytere nyter godt av skattelette. Et slikt fradrag gir merarbeid både for skattyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningsmyndigheter. Disse medlemmer går derfor inn for at dette fradraget fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skatteloven, at dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling av skattytere og at en derfor vil gå imot forslaget.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å halvere fradraget for fagforeningskontingent til 1 800 kroner. Dette medlem mener på sikt at dette fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten kunstig høy og at det undergraver hovedmålene i Skattereformen fra 2004 om et flatere skattesystem med færre fradrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

3. Nytt system for formuesverdsetting av bolig

3.1 Sammendrag

Departementet foreslår et nytt system for å fastsette ligningsverdien av boligeiendom unntatt fritidseiendom, våningshus og bolig i utlandet. Ligningsverdiene legges til grunn ved beregning av formuesskatt, og har ingen betydning for inntektsskatt. Etter forslaget skal ligningsverdien beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som er differensiert ut fra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet. Nye boligformuesberegninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) skal være grunnlaget for kvadratmetersatsene. Satsene vil bli oppdatert årlig i takt med prisutviklingen på bolig, og forslaget er dermed robust for endringer i boligprisene. For skattyters primærbolig settes kvadratmetersatsen til 25 pst. av beregnet kvadratmeterpris. For andre boliger (typisk utleiebolig utenfor næring og pendlerbolig) settes kvadratmetersatsen til 40 pst. av beregnet kvadratmeterpris. Sikkerhetsventilen beholdes for primærbolig og fritidseiendom, slik at skattyter kan kreve å få nedsatt ligningsverdien dersom det dokumenteres at den er høyere enn 30 pst. av eiendommens omsetningsverdi. For andre boliger (sekundærboliger) settes sikkerhetsventilen til 60 pst. av eiendommens omsetningsverdi.

Bakgrunnen for forslaget er at gjeldende ligningsverdier ikke ivaretar behovet for et enhetlig takstgrunnlag. Forholdet mellom en eiendoms omsetningsverdi og ligningsverdi varierer betydelig, både mellom landsdeler og innenfor den enkelte kommune. Det nye verdsettingssystemet gir vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdier og omsetningsverdier enn i dag, og har gode fordelingsvirkninger. Forslaget må ses i sammenheng med økningen av bunnfradraget til 700 000 kroner (1 400 000 kroner for ektefeller), og at primærbolig fjernes fra formuestillegget i skattebegrensningsregelen.

For nærmere omtale av forslaget vises det til proposisjonens kapittel 3. Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-10 og 17-1. Endringene forventes å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Som et ledd i denne prosessen har disse medlemmer gjentatte ganger foreslått å heve bunnfradraget betydelig, noe de øvrige partier har vært imot. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen nå har endret syn, og at Regjeringen fremmer et forslag som er i tråd med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for inneværende år. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag til økt bunnfradrag.

Disse medlemmer understreker imidlertid at selv om økt bunnfradrag bidrar til at færre vil måtte betale formuesskatt, så vil formuesskatten fremdeles føre til at mange bedrifter tappes for egenkapital, og således redusere verdiskapingen og begrense muligheten for å skape nye arbeidsplasser. Formuesskatten er videre en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot avvikling av formuesskatten, fremmer disse medlemmer forslag om å redusere prosentsatsen for formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å etablere et nytt system for fastsettelse av ligningsverdi på boligeiendom. Dagens system er vilkårlig og det er lite sammenheng mellom ligningsverdier og omsetningsverdier. Det er derfor behov for et mer enhetlig takstgrunnlag. Regjeringens forslag innebærer at ligningsverdien skal beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmestersats differensiert ut ifra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet utelater imidlertid elementer som naturlig burde ha inngått i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder særlig tomtens størrelse, og ikke minst boligens beskaffenhet.

Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering i at ligningsverdien på boligeiendom (primærbolig) bør være på 25 pst. av omsetningsverdien, men ser ingen grunn til at denne prosentsatsen ikke også skal gjelde for eventuell bolig nummer 2 (sekundærbolig).

Disse medlemmer vil fremheve at høyere prosentsats på sekundærbolig, og derigjennom høyere formuesskatt, vil føre til høyere utleiepriser. Dette skyldes to forhold. Høyere formueskatt vil føre til færre utleieboliger i markedet samtidig som pliktig formuesskatt på slike boliger vil bli overført til leietager. Innføring av høyere prosentsats på sekundærbolig vil derfor bidra til en usosial boligpolitikk.

Disse medlemmer ser videre at en høyere prosentsats på sekundærbolig vil gi et urimelig utslag for fritidsboliger som er regulert til helårsbruk, da eiere av tradisjonelle fritidsboliger regulert til fritidsbruk vil beholde de gamle ligningsverdiene påplusset 10 pst., noe som i de aller fleste tilfeller vil gi en lavere ligningsverdi.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at prosentsatsen på sekundærbolig likestilles med prosentsatsen på primærbolig, og at den for begge boliger settes til 25 pst.. Ligningsverdien skal ikke under noen omstendigheter være høyere enn 30 pst. av boligens omsetningsverdi (sikkerhetsventilen).

Disse medlemmer viser til forslag om endring av skattevedtak for inntektsåret 2010 i Innst. 3 S (2009–2010).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 4-10 (2) skal lyde:

(2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 25 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå."

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens heving av bunnfradraget for formuesskatt, men Høyre har som mål å avvikle formuesskatten over noen år og ser ikke behov for et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer vil derfor beholde samme takster som i 2009, men innføre Regjeringens foreslåtte bunnfradrag for 2010. Dette ville bety et kraftig steg mot avvikling av formuesskatt på boliger i Norge.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener å fjerne urettferdigheter i skattlegging av bolig ved å innføre et nytt takseringssystem. Disse medlemmer har ingen tro på at det er mulig å lage et rettferdig system for verdsetting av bolig så lenge dette må basere seg på sjablongmessige kriterier. Regjeringen beveger seg med sitt nye system langt i retning av å kreve mer detaljoversikt over folks boliger, og disse medlemmer er redd for at vi vil få et utpreget kontrollregime for bolig i Norge. Regjeringen har med sitt nye takstsystem og de innebygde mekanismene for at boligverdiene nå skal justeres hvert år i takt med markedspris, endret formuesbeskatningen av bolig kraftig og har også med sitt forslag om primær- og sekundærbolig foretatt en kraftig skatteskjerpelse for folk som sparer i bolig for eksempel til studerende barn. Disse medlemmer frykter at Regjeringens forslag vil gjøre det enklere i framtiden å øke skattebelastningen på bolig ved å heve 25 pst. satsen for primærbolig og 40 pst. begrensningen for sekundærbolig, samt heve 30 pst. begrensningen på ligningsverdi i forhold til boligens omsetningsverdi. Disse medlemmer er av den oppfatning at boligen er de fleste nordmenns viktigste investering og at dette ikke skal være et skatteobjekt.

Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at en så stor endring av boligbeskatningen i Norge ikke fremmes som en egen sak med forutgående høringsrunder. Gamle urettferdigheter kommer nå til å bli erstattet av nye og Regjeringens hastverk medfører også at forslaget ikke får likviditetsmessig effekt for de fleste boligeiere i 2010.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget går imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 4-10 og § 17-1."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at det foreslåtte takseringssystemet for boliger er mer rettferdig enn det gjeldende takseringssystemet. Antallet som betaler formuesskatt for egen bolig går også ned. I enkelte tilfeller kan imidlertid omleggingen medføre en sterk økning av formuesskatt for personer med lav inntekt. Det vil kunne gjelde personer med lavere inntekt som bor i gjeldfrie boliger i områder med høye boligverdier, for eksempel pensjonister som gjennom hele yrkeslivet har bodd i samme bolig, og som ikke kommer inn under skattebegrensningsregelen. Dette medlem støtter prinsipielt den foreslåtte omleggingen, men mener at det bør være mulig å finne ordninger som gjør omleggingen akseptabel også for denne mindre gruppen. Dette bør kunne gjøres fram til Revidert nasjonalbudsjett 2010, og innføres med virkning for skatteåret 2010.

Dette medlem viser til forslag om en sikkerhetsregel som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere inntekter fremsatt i Innst. 3 S (2009–2010) punkt 4.4.2.2.

4. Formuesverdsetting av næringseiendom

4.1 Sammendrag

I statsbudsjettet for 2009 forslo Regjeringen flere tiltak for å avhjelpe svakheter i formuesskatten, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kapittel 3 og 4, samt St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 2.2.4.

Blant annet er det innført en metode for formuesverdsetting av utleid næringseiendom med virkning fra og med inntektsåret 2009. Etter den nye metoden skal formuesverdi av utleid næringseiendom fastsettes med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter (beregnet utleieverdi). Videre vedtok Stortinget å øke gjeldende ligningsverdier for næringseiendom som ikke leies ut med 60 pst. med virkning for inntektsåret 2009.

Departementet legger frem forslag til et nytt verdsettingssystem for næringseiendom som ikke leies ut, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 2.3.5. Etter forslaget skal det utarbeides sjablonfastsatte kvadratmetersatser til bruk for verdsetting av ikke-utleid næringseiendom. Formålet med departementets forslag er å fastsette regler som gir vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdier og markedsverdier enn i dag.

Etter forslaget skal kvadratmetersatsene fastsettes med utgangspunkt i informasjon om utleieinntekter, eiendomstype, areal og beliggenhet mv. for næringseiendom som skattemyndighetene mottar gjennom innrapportering og beregning av formuesverdi på utleid næringseiendom etter gjeldende regler. Datagrunnlaget som skattemyndighetene mottar om utleid næringseiendom, benyttes til å utarbeide differensierte kvadratmetersatser til bruk for verdsetting av ikke-utleid næringseiendom.

Grunnlaget for beregning av formuesskatt på ikke-utleid næringseiendom utgjør arealet på eiendommen multiplisert med en kvadratmetersats for denne eiendomstypen. Formuesverdi settes til 40 pst. av formuesgrunnlaget.

For nærmere omtale av forslaget vises det til proposisjonens kapittel 4.

Departementet viser til forslag til skatteloven § 4-10 første ledd nytt tredje punktum og nytt fjerde og femte ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gikk imot omlegging av formuesskatten for utleid næringseiendom i fjorårets budsjett. Disse medlemmer tar til etterretning at årets endringer er ment å tilpasse ikke-utleid eiendom til det samme system og at departementet mener at det vil ha liten provenyeffekt. Disse medlemmer mener igjen at departementet undervurderer den belastning disse endringene er på næringslivets aktører og hadde helst sett at Regjeringen fokuserte på å fase ut formuesskatten. Høyre har som mål å fase ut formuesskatten og ser det som unødvendig å legge ressurser i omlegging av den.

5. Oppfølging av Skatteunndragelsesutvalgets utredning

5.1 Innledning

5.1.1 Sammendrag

Kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser er høyt prioritert av Regjeringen. Skatte- og avgiftsunndragelser fører til at betydelige midler unndras fra fellesskapet. Dette bidrar til en urettferdig fordeling, hvor de som unndrar skatter og avgifter velter byrdene over på lojale og lovlydige skattytere. Regjeringen har satset betydelig på bekjempelse av skatte- og avgiftsunndragelser de siste fire årene, særlig gjennom budsjettmessig styrking av skatteetaten og toll- og avgiftsetaten, lovendringer og gjennom det internasjonale arbeidet mot skatteparadiser. Regjeringen har også oppnevnt et Skatteunndragelsesutvalg. Utvalget ble oppnevnt 1. juni 2007 for å gjennomgå regler og muligheter for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet og for å komme med forslag til regelendringer og andre tiltak på disse områdene. Utvalget avga sin utredning NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser 24. februar 2009.

Skatteunndragelsesutvalget har kommet med forslag til endringer på en rekke områder. Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen å gå videre med flere av utvalgets forslag.

Dette gjelder blant annet tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler. Kontant betaling vanskeliggjør myndighetenes arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser. Betaling med kontanter gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner som ikke etterlater seg spor, og som derfor er vanskelige å påvise i ettertid.

For å redusere bruken av kontante betalingsmidler foreslår departementet å nekte fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank, hvis beløpet er over 10 000 kroner, jf. proposisjonens punkt 5.3. Forslaget omfatter både nektelse av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven.

Videre foreslår departementet at kjøper ved kjøp av tjenester (og varer sammen med tjenester) skal kunne bli gjort medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank, jf. proposisjonens punkt 5.4. I forslagene omtalt under punkt 5.3 og 5.4 i proposisjonen er foretak med rett til å drive betalingsformidling likestilt med bank.

Betalingsmidler over 25 000 kroner som føres ut eller inn av Norge, skal deklareres hos tollmyndighetene. For å bedre etterlevelsen av deklareringsplikten foreslår departementet at tollmyndighetene ved brudd på deklarasjonsplikten skal få adgang til å ilegge et overtredelsesgebyr på inntil 30 pst. av det beløpet som ikke er deklarert, jf. punkt 5.5 i proposisjonen.

Departementet foreslår videre å følge opp enkelte av de forslag som utvalget har kommet med i forbindelse med utvalgets gjennomgang av skatterådgivernes rolle. Dette gjelder forslaget om å gi Økokrim en utvidet adgang til å videreformidle informasjon mottatt fra rapporteringspliktige gjennom meldinger om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten, jf. proposisjonens punkt 5.6. Departementet foreslår også å pålegge revisor å sende kopi til skatteetaten av nummererte brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor næringsoppgaven eller kontrolloppgaven ikke er underskrevet, jf. proposisjonens punkt 5.7, og å gi skatte- og avgiftsmyndighetene adgang til å gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, jf. proposisjonens punkt 5.8.

Under proposisjonens punkt 5.9 foreslår departementet å følge opp utvalgets forslag om å lovfeste at skattyter skal opptre lojalt og aktsomt i ligningsloven § 4-1. Departementet foreslår videre å innføre tilsvarende bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt som i ligningsloven § 4-1 i skatte- og avgiftslovgivningen for øvrig, jf. proposisjonens punkt 5.10.

I proposisjonens punkt 5.11 foreslår departementet å innta en presisering i ligningsloven § 9-6 nr. 3 om at toårsfristen for endring av ligningen ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over. Departementet foreslår etter en nærmere vurdering ikke å følge opp utvalgets forslag om en skjerpet adgang til å ilegge tilleggsskatt der skattyter unnlater å opplyse om slike feil eller forslaget om å endre straffebestemmelsen i ligningsloven § 12-1.

På grunn av den relativt korte tiden siden utvalget leverte sin innstilling og den offentlige høringen ble avsluttet har det ikke vært praktisk mulig å vurdere alle forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. De av utvalgets forslag som ikke fremmes i denne proposisjonen, vil derfor bli vurdert senere.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser, og disse medlemmer deler Regjeringens syn om at slike unndragelser rammer lovlydige skatteytere. Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens retorikk i disse spørsmålene bidrar til å sverte bransjer og enkeltpersoner hvor det av forretningsmessige grunner har vært naturlig å benytte kontant oppgjørsform.

Disse medlemmer ønsker å understreke at Regjeringens frenetiske kamp for millimeterbasert skattejustis kan føre til situasjoner hvor målet helliger middelet. Landets skattytere verken er, eller skal oppfattes som, potensielle skattesnytere, og disse medlemmer vil kjempe intenst mot forsøk på å innføre ytterligere praksis om omvendt bevisbyrde i skattesaker. Disse medlemmer opplever enkelte av anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Skatteunndragelsesutvalget som et forsøk på å sementere en slik praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enig i målet om å redusere skatteunndragelser og i at kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser er viktig og må ha fokus. Disse medlemmer etterlyser imidlertid en samlet gjennomgang av Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag og en prinsipiell debatt omkring andre hensyn veid opp imot målet om å begrense unndragelsene. Dette gjelder ikke minst spørsmål omkring hvor beløpsgrensene skal settes og hvilke virkemidler som er hensiktsmessige og forsvarlige på de forskjellige nivåene og mot de berørte. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at forslagene som fradragsnekt og ansvarliggjøring burde ha vært igjennom en mer prinsipiell og overordnet debatt der en klargjør noen prinsipielle sider før de vedtas som enkelttiltak.

5.2 Høringen

5.2.1 Sammendrag

Skatteunndragelsesutvalgets utredning, NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser, ble sendt på ordinær høring 11. mars 2009. Høringsfristen utløp 11. juni 2009. Høringsinstansenes merknader til forslag som fremmes i proposisjonen er behandlet under de respektive punktene i proposisjonens kapittel 5.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

5.3 Fradragsnekt ved andre betalingsformer enn via bank

5.3.1 Sammendrag

Departementet foreslår å følge opp Skatteunndragelsesutvalgets forslag om at rett til fradrag etter skatteloven og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven avskjæres dersom transaksjoner over 10 000 kroner ikke betales via bank. En omtale av bakgrunnen for forslaget, redegjørelse for gjeldende rett, utvalgets forslag, en gjennomgang av høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger og forslag er inntatt i punkt 5.3 i proposisjonen.

Det vises til forslag til ny § 6–51 i skatteloven og forslag til ny § 8–8 i merverdiavgiftsloven.

Departementet ser det som hensiktsmessig at det gis en viss tid fra vedtakelsen til endringen trer i kraft, slik at næringslivet og andre berørte kan få tid til å tilpasse seg den nye ordningen med fradragsnekt ved andre betalingsformer enn via bank. På denne bakgrunn er departementet kommet til at regelen ikke bør trå i kraft før fra 1. januar 2011.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sin generelle merknad under oppfølging av Skatteunndragelsesutvalget. Å fjerne retten til fradrag etter skatteloven og retten til fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven for transaksjoner over 10 000 kroner er et sterkt virkemiddel og disse medlemmer har merket seg at flere høringsinstanser mener at grensen er satt for lavt. Disse medlemmer viser til proposisjonen og vil bemerke at mange små næringsdrivende får en relativt sett betydelig ekstrakostnad til anskaffelse av betalingsterminal. Den korte fristen for ikrafttredelse vil gi få muligheter til å finne fram rimeligere alternativer.

Disse medlemmer vil derfor framsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag vurderes under ett og der aktuelle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før man iverksetter forslag om fradragsnekt."

5.4 Ansvarliggjøring av kjøper i privatmarkedet

5.4.1 Sammendrag

Departementet foreslår at kjøper av tjenester kan gjøres medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, forutsatt at kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank. Ansvar kan også gjøres gjeldende ved kjøp av varer sammen med tjenester, men ikke ved rene varekjøp.

Forslaget innebærer at privatpersoner på nærmere angitte vilkår kan holdes ansvarlig for tjenesteyters skatte- og avgiftsunndragelser, uavhengig av om kjøperen visste eller burde visst at tjenesteyteren ikke ville komme til å innberette fortjenesten til skatte- og avgiftsmyndighetene. Kjøperen kan imidlertid alltid fri seg fra ansvaret ved å betale for tjenesten (eller eventuelt varer kjøpt sammen med tjenesten) via bank.

Ni av ti som kjøper svart arbeid oppgir at oppgjøret av den svarte betalingen skjer kontant. Siden kontanter ikke er ettersporbare har skatte- og avgiftsmyndighetene i dag få muligheter til å kontrollere og avdekke svart arbeid innenfor privatmarkedet. Hovedformålet med forslaget er å øke borgernes bevissthet omkring bruken av kontanter og kjøp av svarte tjenester. En slik bevisstgjøring vil være et viktig bidrag for å redusere kontantomsetningen i privatmarkedet, og således være et effektivt og målrettet tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelser.

Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 5.4.

Forslaget innebærer endring i skattebetalingsloven, jf. forslag til ny § 16-50. Departementet foreslår at de generelle vilkårene for ansvar fremgår av loven, mens nærmere bestemmelser om praktiseringen av regelen fastsettes i forskrift.

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sin generelle merknad under oppfølging av Skatteunndragelsesutvalget. Ansvarliggjøring av kjøper av en vare eller tjeneste for selgers unndragelse er et sterkt virkemiddel i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelse. Når grensene settes så lavt som 10 000 kroner og gjentatte kjøp av samme tjeneste i løpet av året kan underlegges en samlet vurdering, risikerer man at vanlige mennesker som aldri har tenkt eller hatt som intensjon å gjøre noe galt, kan bli ansvarliggjort. Man kan heller ikke forvente at alle kjøpere av en tjeneste umiddelbart har selgers potensielle skatte- og avgiftsunndragelse i tankene ved kjøp av en vare eller tjeneste. Disse medlemmer mener derfor at forslaget er for lite gjennomtenkt, at konsekvensene er for lite belyst og at beløpsgrensen høyst sannsynlig er satt for lavt.

Disse medlemmer vil derfor framsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag vurderes under ett og der aktuelle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før man iverksetter forslag om ansvarliggjøring av kjøper."

5.5 Overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere valuta

5.5.1 Sammendrag

Finansdepartementet legger frem forslag om at tollmyndighetene skal få adgang til å ilegge et overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere valuta og andre betalingsmidler over NOK 25 000 som bringes til og/eller fra tollområdet. Overtredelsesgebyr skal kunne ilegges med inntil 30 pst. av det ikke deklarerte beløpet. Forslaget innebærer at det innføres en ny bestemmelse i tolloven. Det foreslås at det nærmere innholdet i ordningen fastsettes i forskrift.

Nærmere regler om tilbakehold, beslag, tidspunkt for ileggelse av gebyr mv. vil bli gitt i forskrift og retningslinjer.

Departementet foreslår at det fremgår av lovteksten at gebyret skal tilfalle statskassen.

Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 5.5.

Det vises til forslag til ny § 16-15 annet og tredje ledd i tolloven.

5.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er oppmerksom på at det i henhold til gjeldende rett er ulovlig å bringe beløp over 25 000 kroner ut eller inn i landet uten at dette er korrekt deklarert. Dette iht. valutaregisterloven.

Disse medlemmer er imidlertid overrasket over at brudd på denne loven inntil nylig kun har fått begrensede konsekvenser for lovbryteren. Vanlig sanksjon, og da kun ved anmeldelse, har vært et forelegg på kun 3 pst. av det ikke-deklarerte beløpet.

Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid at dagens praksis endres, og disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om at det innføres en hjemmel for tollmyndighetene til å ilegge en administrativ sanksjon i form av et overtredelsesgebyr ved brudd på deklareringsplikten for betalingsmidler.

Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens foreslåtte gebyr på 30 pst. av det ikke-deklarerte beløpet er for lavt, og foreslår derfor at denne prosentsatsen høynes til 50 pst., noe som er i tråd med Skatteunndragelsesutvalgets anbefaling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 16-15 (1) skal lyde:

Ved brudd på deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette et gebyr på inntil 50 pst. av betalingsmiddelets pålydende."

5.6 Adgang for Økokrim til å videreformidle informasjon

5.6.1 Sammendrag

Gjennom rapportene om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven (MT-rapporter) mottar Økokrim en rekke opplysninger om mulige skatteunndragelser. En del rapporter som ikke nødvendigvis gir grunnlag for straffeforfølgning, vil være av betydning for skatte- og avgiftsmyndighetenes arbeid mot skatteunndragelser. Økokrim har ikke adgang til å videreformidle informasjon til skatte- og avgiftsmyndighetene når opplysningene skal brukes til å forfølge disse etatenes oppgaver, med mindre det er et ledd i å etterforske om det foreligger straffbare forhold.

Departementet er enig med utvalget om at en utvidet adgang for Økokrim til å videreformidle relevante opplysninger til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten vil være et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidet mot skatteunndragelser.

Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund uttaler at Økokrim også bør ha adgang til å videreformidle opplysninger til skatteoppkreverne, jf. mindretallets forslag. Departementet legger til grunn at skatteetaten vil ha adgang til å gi informasjon mottatt fra Økokrim videre til de kommunale skatteoppkreverne dersom skatteoppkreverne kan ha bruk for opplysningene i sitt arbeid med skatt og avgift, jf. ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a. Departementet mener skatteetaten vil være nærmest til å vurdere om opplysningene bør gis til skatteoppkreverne og vil også påpeke at en videreformidling av opplysninger fra skatteetaten vil ivareta nødvendige koordineringshensyn i skatteetatens og skatteoppkrevernes arbeid. Departementet vil derfor ikke nå foreslå å utvide forslaget til også å omfatte en direkte adgang for Økokrim til å gi de kommunale skatteoppkreverne informasjon mottatt etter hvitvaskingsloven. Departementet vil bemerke at et slikt forslag vil medføre en vesentlig utvidelse av antall enheter som kan motta informasjon fra Økokrim og at personvernhensyn, herunder faren for spredning av informasjon, må undergis en grundigere utredning før det kan være aktuelt å foreslå en slik endring.

I proposisjonens punkt 5.6 gis det bl.a. en nærmere vurdering av enkelte mothensyn som har vært oppe i forbindelse med høringen.

Departementet legger frem forslag om at Økokrim skal få adgang til å videreformidle opplysninger til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten til bruk i deres arbeid. Det vises til forslag til hvitvaskingsloven § 30 nytt annet ledd.

5.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7 Revisors attestering av næringsoppgaven og kontrolloppstillingen

5.7.1 Sammendrag

Revisor har flere attestasjonsoppgaver av betydning for skatte- og avgiftsmyndighetene. De mest sentrale er attestasjon av:

  • næringsoppgaven, jf. ligningsloven § 4-5 nr. 5, og

  • kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp, jf. ligningsloven § 6-16 b og forskrift 23. desember 1988 nr. 1083 om levering av lønnsoppgave § 7.

Hvis revisor har attestert disse oppgavene tilsier dette at revisor har funnet å kunne akseptere oppgaven samt at det ikke er vesentlige brudd på bokføringsreglene. Dersom revisor unnlater å attestere disse oppgavene, er dette et signal til skattemyndighetene om at han ikke aksepterer opplysningene som fremgår av oppgavene og at det dermed bør iverksettes ytterligere undersøkelser hos den aktuelle skattyteren/arbeidsgiveren. I slike tilfeller plikter også revisor å redegjøre for den manglende underskriften i form av et nummerert brev til klienten, jf. revisorloven § 5-2 fjerde ledd nr. 5. Dette brevet kan skatteetaten innhente fra klienten selv, jf. blant annet ligningsloven § 4-10, eller, hvis dette ikke lar seg gjøre, direkte fra revisor, jf. revisorloven § 6-2 fjerde ledd.

Revisors attestasjon, eller manglende attestasjon, av næringsoppgave og kontrolloppstilling gir skatte- og avgiftsmyndighetene viktig informasjon i kontrollarbeidet. Informasjon i revisors brev til den revisjonspliktige brukes aktivt ved utvelgelse av kontrollobjekter fra myndighetenes side. Departementet slutter seg derfor til Skatteunndragelsesutvalgets forslag om at kopi av revisors nummererte brev til klienten skal sendes ukrevd til skatteetaten. Forslaget innebærer at revisor får et utvidet ansvar for å påse at relevant informasjon faktisk kommer til myndighetens kunnskap.

Brevene fra revisor kan også ha relevans for toll- og avgiftsmyndighetenes kontrollarbeid. Departementet legger til grunn at ligningsmyndighetene med hjemmel i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a kan videreformidle denne typen informasjon til toll- og avgiftsetaten dersom de har behov for det i sitt arbeid. Toll- og avgiftsdirektoratet har i sin høringsuttalelse foreslått at revisor i visse tilfeller også skal ha plikt til å sende tilsvarende kopi av brev direkte til toll- og avgiftsmyndighetene. En slik utvidelse av utvalgets forslag har ikke vært gjenstand for høring og departementet vil derfor ikke foreslå å gjennomføre en slik endring nå.

Handelshøyskolen BI viser til at forslaget kan medføre at det blir høyere terskel for revisor å sende slike nummererte brev. Departementet merker seg Handelshøyskolen BIs innspill, men mener at det i denne sammenheng må legges mest vekt på hensynet til korrekt skatte- og avgiftsberegning. Departementet viser til den samfunnsmessige effektivitetsgevinsten som er knyttet til at skatte- og avgiftsmyndighetene mottar vesentlige kontrollopplysninger fra en tillitsperson for allmennheten, jf. revisorloven § 1-2. Departementet bemerker for øvrig at ingen av de andre høringsinstansene har reist spørsmål ved om forslaget vil kunne få en slik virkning. Det vises også til at Den norske Revisorforening og Skatterevisorenes Forening støtter forslaget.

Utvalget foreslår at en bestemmelse som pålegger revisor å sende kopi av brev til den revisjonspliktige plasseres i revisorloven, mens Den norske Revisorforening i sin høringsuttalelse foreslår at innsendingen hjemles i ligningsloven som et pliktig vedlegg til selvangivelsen. Departementet viser til at en hjemmel i ligningsloven hvor brevet sendes som et pliktig vedlegg til næringsoppgaven, innebærer at det er skattyter selv som da pålegges å sende inn brevet. Etter departementets vurdering vil ikke dette gi den samme kontrollfunksjonen som forslaget var ment å omfatte. Ved at revisor pålegges å sende inn brevet, vil dette sikre at skatte- og avgiftsmyndighetene mottar brevene fortløpende. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen plasseres i revisorloven § 6-2 fjerde ledd.

Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt 5.7 og forslag til endring i revisorloven § 6-2 fjerde ledd.

5.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptisk til å innføre lover som medfører opplysningsplikt (angiveri). Disse medlemmer mener innføring av lovendringer som berører personvernet, krever mer inngående konsekvensanalyser før de kan tre i kraft. Disse medlemmer mener ovennevnte lovendringsforslag må sees i sammenheng med øvrige anbefalinger fra Skatteunndragelsesutvalget som Regjeringen varsler den vil vurdere på et senere tidspunkt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

5.8 Rapporteringsrett til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

5.8.1 Sammendrag

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har myndighet til å kontrollere at advokatvirksomhet drives i samsvar med regler gitt i eller i medhold av domstolloven eller annen lov. Når skatte- og avgiftsmyndighetene har avdekket kritikkverdige forhold hos advokater i form av brudd på plikter etter domstolsloven med tilhørende forskrifter, blant annet god advokatskikk, blir forholdene i dag ikke innberettet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fordi dette ikke er mulig uten å røpe taushetsbelagte opplysninger om de konkrete tilfellene.

Etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b er ikke taushetsplikten etter nr. 1 til hinder for at ligningsmyndighetene gir opplyninger til "offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet".

Bestemmelsen gir ligningsmyndighetene mulighet til å gi opplysninger til Kredittilsynet som tilsynsmyndighet for klanderverdige forhold hos regnskapsførere og revisorer. I forarbeidene til bestemmelsen ble adgangen til å rapportere overtredelser av lovgivningen om regnskapsplikt og revisjon begrunnet med at disse "har direkte betydning for ligningsmyndighetenes eget arbeid, og overtredelser vil ofte være ledd i overtredelse av ligningslovens regler om opplysningsplikt", jf. Ot.prp. nr. 78 (1978–1979) s. 74.

Ved lov 14. april 2000 nr. 29 ble § 3-13 nr. 2 bokstav b utvidet til også å gjelde opplysninger om brudd på regnskapsførerloven. I forarbeidene ble dette begrunnet med at det ville gi en mer målrettet og effektiv kontroll med at regnskapsførere overholder lovbestemte krav i henhold til ordningen med autorisasjon av regnskapsførere, jf. regnskapsførerloven og Ot.prp. nr. 21 (1999–2000) side 31. I tillegg ville det være et virkemiddel for å bidra til å avdekke økonomisk kriminalitet. Det ble i den sammenheng uttalt:

"Det foreligger indikasjoner på at økonomisk kriminalitet er en type kriminalitet som over tid har økt både i omfang og kompleksitet. Samfunnet har satt inn store ressurser på å bekjempe denne typen kriminalitet. Dette gjelder både i forhold til politi og påtalemyndighet og i forhold til forvaltningen for øvrig. Et virkemiddel som kan bidra til å avdekke økonomisk kriminalitet, kan være å åpne for at ellers taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige kontrollorganer i kontrollsammenheng."

Departementet er enig med utvalget i at det er behov for å kunne innberette advokater til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Det er viktig at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kan føre tilsyn med advokater som opptrer klanderverdig. Departementet kan ikke se at det foreligger tungtveiende hensyn som skulle tale mot en slik ordning.

Utvalgets forslag til lovtekst omfatter rapportering av generelle brudd på lov eller forskrift. Den Norske Advokatforening viser til at utvalgets forslag til lovtekst går lenger enn det som utvalget sikter til i omtalen av forslaget i utredningens punkt 9.6.3. Det vises til at det her siktes til "påståtte overtredelser på domstolloven med tilhørende forskrifter, herunder god advokatskikk." Også Skattedirektoratet har hatt merknader til lovteksten. Departementet har vurdert om ordlydens rekkevidde bør begrenses som følge av innspillene.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har myndighet til å kontrollere at advokatvirksomhet drives i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av domstolloven eller annen lov, jf. Advokatforskriften § 4-5. Etter domstolloven § 225 har Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kompetanse til å meddele irettesettelser for brudd på regler gitt i medhold av domstolloven eller annen lov. Bakgrunnen for at bestemmelsen også gjelder brudd på annen lovgivning var at Justis- og politidepartementet anså at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet også måtte ha adgang til å reagere mot advokater som bryter annet regelverk som eksempelvis det å kreve ulovlig høye salær i inkassosaker, jf. Ot.prp. nr. 3 (1999–2000) side 69. Departementet mener unntaket fra taushetsplikt bør utformes slik at skatte- og avgiftsmyndighetene gis adgang til å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger til bruk for tilsynsformål. Tilsynet omfatter overtredelser både av domstolloven og annen lov og departementet mener derfor at bestemmelsens virkeområde ikke bør begrenses til å gjelde advokaters brudd på domstolloven. Departementet foreslår isteden at bestemmelsene om unntak fra taushetsplikt utformes slik at taushetsplikten ikke er til hinder for at skatte- og avgiftsmyndighetene kan gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål. Rekkevidden av unntaket vil dermed begrenses ved at forhold som er tilsynsoppgaven uvedkommende vil vernes av taushetsplikten.

Departementet foreslår at en bestemmelse om dette tas inn i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b, ny merverdiavgiftslov 19. juni 2009 nr. 58 § 13-2 og i tolloven § 12-1 annet ledd bokstav b. Tolloven § 12-1 gjelder tilsvarende for tollmyndighetenes arbeid knyttet til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Noen tilsvarende endring i disse lover er derfor ikke nødvendig.

Norsk Øko-forum har i sin høringsuttalelse påpekt at tilsvarende regler bør innføres i folketrygdloven, arveavgiftsloven og skattebetalingsloven. Det følger av skattebetalingsloven § 3-2 første ledd at de regler om taushetsplikt som gjelder ved fastsetting av de enkelte skatte- og avgiftskrav gjelder tilsvarende ved innkrevingen. Det vil derfor ikke være nødvendig med noen tilsvarende endring i skattebetalingsloven.

Ved utligning av trygdeavgift etter folketrygdloven gjelder ligningslovens bestemmelser om taushetsplikt, jf. ligningsloven § 1-1 bokstav b. Departementet legger til grunn at det samme gjelder i saker om endringsvedtak ved fastsettelse av arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 24-4. Det følger ikke klart av ordlyden i bestemmelsen, men i tilsvarende bestemmelse i den tidligere folketrygdloven av 1966 (§ 17-2) var det en henvisning til ligningslovens kapittel 3 om saksbehandlingsregler. Det fremgår av Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) side 203 at lovutkastet til gjeldende folketrygdlov § 24-4 er i samsvar med tidligere rett etter gammel folketrygdlov.

Departementet tar foreløpig ikke stilling til om en tilsvarende bestemmelse bør tas inn i arveavgiftsloven, siden dette vil kreve en større gjennomgang av regelverket.

Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b, tolloven § 12-1 annet ledd bokstav b og ny merverdiavgiftslov § 13-2 nr. 2 bokstav b, samt ytterligere omtale av forslaget i proposisjonens punkt 5.8.

5.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptisk til å innføre lover som medfører opplysningsplikt (angiveri). Disse medlemmer mener innføring av lovendringer som berører personvernet krever mer inngående konsekvensanalyser før de kan tre i kraft. Disse medlemmer mener ovennevnte lovendringsforslag må sees i sammenheng med øvrige anbefalinger fra Skatteunndragelsesutvalget som Regjeringen varsler den vil vurdere på et senere tidspunkt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

5.9 Lovfesting av aktsomhets- og lojalitetsplikten i ligningsloven § 4-1

5.9.1 Sammendrag

Departementet slutter seg til Skatteunndragelsesutvalgets forslag om å lovfeste i ligningsloven § 4-1 at den som har plikt til å gi opplysninger etter ligningsloven kapittel 4, for eksempel gjennom plikten til å levere selvangivelse, skal opptre aktsomt og lojalt. Plikten til å opptre aktsomt og lojalt følger i dag av lignings- og rettspraksis. En endring som foreslått vil derfor ikke innebære noen vesentlig realitetsendring, men vil gjøre aktsomhets- og lojalitetsplikten mer synlig.

Departementet er ikke enig med Datatilsynet i at man med forslaget risikerer for omfattende avlevering av opplysninger, herunder personopplysninger, som ikke vil være relevante for skatte- og avgiftsmyndighetene. For opplysningsplikten i ligningsloven § 4-1 vil det fortsatt være et relevanskriterium at opplysningene gjelder forhold som kan bidra til at skattyters skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Endringen vil imidlertid tydeliggjøre det ansvar skattyter har i dag til å bidra til at hans skatteplikt blir klarlagt og oppfylt. En lovfesting av de krav som stilles til skattyter vil også bidra til at regelverket blir mer tilgjengelig for skattyter.

Departementet vil presisere at spørsmålet om skattyter har opptrådt lojalt og aktsomt må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle, og at de kriterier som kan utledes av rettspraksis fortsatt vil være retningsgivende for tolkningen av innholdet i aktsomhets- og lojalitetsstandarden.

Det vises til proposisjonens punkt 5.9. og forslag til endring i ligningsloven § 4-1.

5.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til å innføre lover som medfører opplysningsplikt (angiveri). Disse medlemmer mener innføring av lovendringer som berører personvernet, krever mer inngående konsekvensanalyser før de kan tre i kraft. Disse medlemmer mener ovennevnte lovendringsforslag må sees i sammenheng med øvrige anbefalinger fra Skatteunndragelsesutvalget som Regjeringen varsler den vil vurdere på et senere tidspunkt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

5.10 Alminnelig opplysningsplikt i andre lover

5.10.1 Sammendrag

Departementet foreslår å innta tilsvarende bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt som i ligningsloven § 4-1 også i regelverket om fastsetting av toll og avgift. Dette medfører endringer i folketrygdloven § 24-3, arveavgiftsloven § 25, merverdiavgiftsloven 2009 §§ 15-1 og 14-1, tolloven kapittel 12 og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5. Utvalget foreslår en tilsvarende bestemmelse i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 6-2. En oppfølging av utvalgets forslag til forskriftsendring vil bli vurdert i etterkant av lovarbeidet.

5.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Reaksjoner ved unnlatelse av å opplyse om feil ved ligningen

5.11.1 Sammendrag

I ligningsloven § 4-1 foreslår departementet å fjerne vilkåret "som han er klar over". Samtidig foreslås det å innta en presisering i ligningsloven § 9-6 nr. 3 om at toårsfristen for endring av ligningen ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over.

Skatteunndragelsesutvalget foreslo også endringer i reglene om tilleggsskatt og straff. Etter en nærmere vurdering foreslår departementet ikke å følge opp utvalgets forslag på disse områdene.

Departementet slutter seg til Skatteunndragelsesutvalgets forslag om å endre ligningsloven § 4-1 annet punktum slik at vilkåret "som han er klar over" tas ut av bestemmelsen.

Departementet foreslår videre å følge opp utvalgets forslag om å presisere at unnlatelse av å opplyse om feil medfører en forlenget frist for endring av ligning. Presiseringen foreslås gjennomført ved at det inntas et tillegg i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a om at toårsfristen for endring til ugunst for skattyter ikke skal komme til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over.

Forslaget om å lovfeste en forlenget frist for endring av ligningen innebærer ingen større realitetsendring siden det i dag følger av rettspraksis at det forhold at skattyter ikke melder ifra om feil i ligningen og skatteoppgjøret antas å kunne utgjøre en ufullstendig opplysning etter fristreglene i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a.

Forslaget medfører imidlertid at endringsadgangen vil kunne benyttes også overfor skattyter som burde være klar over feil ved ligningen og skatteoppgjøret. Utvalgets forslag til lovteksten begrenser dermed ikke endringsadgangen til å omfatte de tilfeller hvor skattyter er klar over feilen. En slik begrensning må antagelig innfortolkes etter de gjeldende regler. Det Møller-kjennelsen tar stilling til er at toårsfristen i ligningsloven § 9-2 nr. 3 a ikke kommer til anvendelse når skattyter kjenner til at det foreligger feil ved ligningen.

Departementet er enig med utvalget i at kravet til skattyters aktsomhet også bør omfatte kriteriet "burde ha vært klar over". Til sammenligning viser departementet til at alternativet "burde være klar over" er et kriterium i relasjon til endringsadgangen ved retting av skrive- eller regnefeil etter ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav b.

Departementet viser til førstvoterende i Møller-kjennelsen som uttaler følgende:

"Det vil slik jeg ser det være dårlig sammenheng i reglene dersom endringene innebar at det skulle gjelde en tiårsfrist for å endre ligningen ved skrive- og regnefeil som skattyteren burde ha oppdaget, men bare en toårsfrist ved andre og kanskje mer betydningsfulle feil ved ligningen som skattyter endog har positiv kunnskap om."

Hensynet til korrekt ligning tilsier at det også ved feil i ligningen og skatteoppgjøret som skattyteren burde være klar over bør gjelde en tiårsfrist for endring. Departementet er derfor ikke enig med Den Norske Advokatforening og Handelshøyskolen BI om at det bør gjelde en kortere endringsfrist.

Skatteunndragelsesutvalgets mindretall og enkelte av høringsinstansene peker på at en stor gruppe skattytere ikke vil ha tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ha mulighet til kunne etterprøve skatteoppgjøret. Til dette vil departementet bemerke at det ikke vil være noen automatikk i at ligningen tas opp til endring. Før en ligning tas opp til endring skal det foretas en vurdering etter ligningsloven § 9-5 nr. 7, som angir at det i vurderingen av om ligningen skal endres skal tas hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Dette vil naturligvis også gjelde i de tilfellene hvor skattyter burde være klar over en feil. Vurderingen av om ligningen skal tas opp til endring tar hensyn til de tilfellene hvor det av ulike grunner vil være urimelig å endre ligningen, slik at det bare er de betydelige og kvalifiserte avvik og skattespørsmål som tas opp til endring.

Departementet fremhever at i den konkrete vurderingen av om skattyteren burde ha oppdaget en feil, vil de krav som stilles til skattyterens aktsomhet avhenge av blant annet størrelsen på avviket og forhold på skattyterens side.

Departementet foreslår etter dette en bestemmelse om at toårsfristen ikke skal komme til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over. Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav a.

Departementet ønsker ikke å fremme forslag om å ilegge tilleggskatt ved unnlatelse av å opplyse om feil ved ligningen og skatteoppgjøret, blant annet på grunnlag av en vurdering av de mothensyn som har blitt fremsatt av utvalgets mindretall, og et flertall av høringsinstansene. Departementet vil heller ikke foreslå endringer i reglene om straff. Departementet viser til at unnlatelse av å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen vil kunne være straffbart etter bestemmelsen i ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav d, samt at det er vedtatt en ny straffelov (som ikke er trådt i kraft) hvor straff kan ilegges den som gir "uriktig eller ufullstendig opplysning til en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når han forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler" (straffeloven §§ 378 og 380). Det antas at straffebestemmelsene i ny straffelov vil dekke området for den foreslåtte endring i ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav a.

Departementet legger til grunn at forslaget om å lovfeste at toårsfristen for endring til ugunst for skattyter ikke skal komme til anvendelse i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret i hovedsak stadfester det som i dag følger av rettspraksis og at endringen derfor ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser verken for skattyterne eller skatte- og avgiftsmyndighetene.

5.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til sin generelle merknad under oppfølging av Skatteunndragelsesutvalget. Skattesystemet er blitt svært komplisert, og disse medlemmer har merket seg at enkelte høringsinstanser uttaler at 90 pst. av skattyterne ikke kan kunne forventes å kunne kontrollregne sin egen skatteavregning. Disse medlemmer er derfor skeptiske til å fjerne toårsfristen for endring til ugunst for skattyter. I svært mange tilfeller vil dette da bli et spørsmål om skattyter faktisk har unnlatt å gjøre oppmerksom på feil, og forslaget kan lett komme til å belaste både byråkrati og rettsvesen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre går imot Regjeringens forslag.

6. Særskilt ligning av barn som har fått engangserstatning for tap av forsørger

6.1 Sammendrag

Departementet foreslår å endre skatteloven § 2-14 femte ledd, slik at barn som har fått engangserstatning for tap av forsørger kan lignes særskilt for avkastning av erstatningsbeløpet. Forslaget innebærer en lovfesting av skatteetatens lempningspraksis i tilsvarende saker.

Fra og med inntektsåret 2006 ble det innført et fritak for formuesskatt på erstatningsbeløpet for skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, og som har fått engangserstatning for personskade etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3. Forutsetningen er at personskaden har ført til minst 50 pst. nedsatt ervervsevne, jf. skatteloven § 4-22 første ledd. Samtidig ble det gitt en bestemmelse om at barn som lignes sammen med foreldrene, og som har fått engangserstatning for personskade, kan lignes særskilt for formue (som ikke omfattes av ovennevnte fritak) og avkastning av engangserstatningen, jf. skatteloven § 2-14 femte ledd. Endringene var en lovfesting av den tidligere lempningspraksis som fulgte av Skattedirektoratets retningslinjer, gitt med hjemmel i skattebetalingsloven.

Skatteetatens lempningspraksis omfattet også skatt på formue og avkastning av engangserstatning til barn for tap av forsørger. Fra og med inntektsåret 2007 ble denne praksisen lovfestet for så vidt gjaldt formuesskatten, jf. skatteloven § 4-22 annet ledd. Det ble da innført et fritak for formuesskatt på erstatningsbeløpet for skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, og som har fått engangserstatning for tap av forsørger etter skadeserstatningsloven kapittel 3. Når det gjelder avkastning av slik engangserstatning, er det derimot ikke gitt lovregler som lovfester gjeldende lempningspraksis. Barnets foreldre må derfor hvert år fortsatt søke om at skatten settes ned til det beløpet som ville blitt utlignet dersom barnet var lignet særskilt for avkastningen.

Hovedregelen for ligning av barn er at barns formue og avkastningen av denne lignes sammen med foreldrenes formue og inntekt når barnet er under 17 år ved utløpet av inntektsåret, jf. skatteloven § 2-14 første ledd. Som nevnt ovenfor er det innført et fritak for formuesskatt på erstatningsbeløp for barn som har mottatt engangserstatning for tap av forsørger. Barn er imidlertid skattepliktig for avkastning av slik erstatning etter hovedregelen for kapitalinntekt, jf. skatteloven § 5-1 første ledd. Som følge av sambeskatning av barn og foreldre kan skatt på avkastningen bli høyere enn om barnet var lignet særskilt for avkastningen. Denne merskatten blir i praksis lempet etter søknad.

Ovennevnte lovfesting av lempningspraksis ble blant annet begrunnet i den belastende situasjonen som disse barna er i, og at det anses uforholdsmessig tyngende å fastholde hele skatten for denne gruppen. Det vises også til at mange vil oppleve at den økonomiske situasjonen forverres fordi en forsørger har falt fra, jf. Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) kapittel 19.

Tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende når det gjelder skatt på avkastning av erstatningsbeløpet. Etter departementets oppfatning er det heller ingen grunn til å behandle avkastning av engangserstatning for tap av forsørger på annen måte enn avkastning av engangserstatning for personskade.

Departementet foreslår derfor at gjeldende regel om særskilt ligning av barns formue og avkastning av engangserstatning for personskade utvides til også å omfatte avkastning av engangserstatning for tap av forsørger.

Departementet viser til forslag til nytt annet punktum i skatteloven § 2-14 femte ledd. Gjeldende annet punktum om departementets forskriftskompetanse blir nytt tredje punktum. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at gjeldende regel om særskilt ligning av barns formue og avkastning av engangserstatning for personskade, utvides til også å omfatte avkastning av engangserstatning for tap av forsørger.

Disse medlemmer konstaterer at dette er en lemping i dagens praksis og at dette er et lite skritt i riktig retning.

Disse medlemmer viser til at overformynderiet forvalter formuen til mange barn under 21 år som blir tilkjent engangserstatning enten det er for tap av forsørger eller for personskade, og mener prinsipielt at disse burde vært unntatt både formuesskatt og skatt på avkastning så lenge beløpet er under forvaltning av overformynderiet.

Disse medlemmer vil påpeke at det har forekommet saker som viser at enkelte ligningskontorer ikke har informert den skattepliktige tilstrekkelig om skattereglene, eller at de selv ikke har hatt god nok kunnskap rundt skattespørsmålet.

Disse medlemmer mener det er viktig at det enkelte ligningskontor sikres god nok kunnskap rundt slike skattespørsmål, slik at de blir håndtert på en god og riktig måte overfor den skattepliktige.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:83 (2008–2009), og til disse medlemmers merknader, jf. Innst. S. nr. 291 (2008–2009).

Disse medlemmer vil støtte Regjeringens forslag som en subsidiær tilslutning da dette er et skritt i riktig retning.

7. Beskatning av andelshavere i nye boligselskap

7.1 Sammendrag

Etter gjeldende regler skal inntekt og formue i boligselskap fordeles ligningsmessig på andelshaverne og skattlegges hos disse. I nye boligselskap skjer dette først fra og med det inntektsår selskapet har ferdigstilt minst halvparten av boenhetene per 1. januar. Inntekter og kostnader, herunder renteutgifter som påløper før dette tidspunktet, blir akkumulert og fordelt ligningsmessig over en periode på fire år.

Departementet har mottatt flere henvendelser, herunder fra Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), hvor det pekes på at dagens regler forskjellsbehandler andelshavere og selveiere i samme situasjon. Departementet finner dette uheldig, og foreslår å endre skatteloven slik at andelshaverne skattlegges for boligselskapets inntekter og formue fra overtakelsen av andelen i boligselskapet. Forslaget er nærmere beskrevet i proposisjonens kapittel 7.

Departementet foreslår at endringene i skatteloven § 7-3 femte ledd trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse til endringer i skatteloven § 7-3.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8. Skattlegging av gevinst og tap på valutasikringsavtaler innenfor rederiskatteordningen

8.1 Sammendrag

Selskap innenfor den særskilte skatteordningen for rederiselskaper er som hovedregel fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt, med de unntak som følger av skatteloven § 8-15 annet til åttende ledd.

Det følger av skatteloven § 8-15 annet ledd at renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter som hovedregel er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er som hovedregel fradragsberettiget. Det gjelder et unntak for gevinster og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, samt renteutgifter, der kun en andel tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital er skattepliktig eller fradragsberettiget, jf. skatteloven § 8-15 tredje og fjerde ledd.

Gevinst og tap ved realisasjon av valutasikringsavtaler skal behandles etter hovedreglene for gevinst og tap på finansielle eiendeler, det vil si at gevinst er fullt ut skattepliktig og tap er fullt ut fradragsberettiget. Dette gjelder uavhengig av om valutasikringsavtalen er foranlediget av for eksempel et låneopptak i utenlandsk valuta som skal finansiere skipsfartsvirksomhet.

Departementet foreslår at det for gevinster og tap ved realisasjon av valutasikringsavtaler innføres en fordelingsnøkkel som i stor grad tilsvarer den fordelingsnøkkel som i dag gjelder for gevinster og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, samt gjeldsrenter. Forslaget innebærer at kun en andel av gevinst og tap tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital skal være skattepliktig eller fradragsberettiget.

Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen vil øke fleksibiliteten for rederiene med hensyn til å sikre seg mot valutasvingninger for eksempel ved kontrahering av nye skip.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft med virkning for nye valutasikringsavtaler som inngås fra og med 1. januar 2010. Endringene må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Departementet legger til grunn at endringene vil være i samsvar med ESAs statsstøtteretningslinjer for sjøtransportsektoren.

Departementet viser til forslag til nytt fjerde punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd, jf. proposisjonens kapittel 8.

Etter gjeldende regler kan selskapene få beregnet en gevinst eller et tap på valutasikringsavtalene som er fullt ut skattepliktig eller fradragsberettiget. Et tap kan fradragsføres mot finansinntekter, eventuelt fremføres til senere inntektsår. For å ivareta hensynet til forutberegnelighet for selskapene innenfor rederiskatteordningen bør derfor en lovendring ikke få virkning for allerede inngåtte valutasikringsavtaler.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning for nye valutasikringsavtaler som inngås fra og med 1. januar 2010.

Den foreslåtte endringen i rederiskatteordningen må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endring av skatteloven § 8-15.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg også til forslaget om virkningstidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i Regjeringens forslag, men har merket seg at rederinæringen mener at endringen ikke vil avhjelpe situasjonen i verftsindustrien, fordi den ikke omfatter valutasikringskontrakter inngått før 1. januar 2010. Disse medlemmer mener derfor at de nye reglene for skattlegging også skal gjelde allerede inngåtte valutasikringskontrakter og at man ikke knytter regelendringen til nye kontrakter, men at regelendringen gis generell virkning fra 1. januar 2010.

Disse medlemmer framsetter derfor følgende forslag:

"Det gjøres følgende endring i sjette ledd i del VIII i forslaget til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven):

VIII

Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

9. Skatteplikt for gevinst på aksjer mv. ved flytting fra fastlandet til Svalbard

9.1 Sammendrag

Bestemmelsen i skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav b regulerer såkalt utflyttingsskatt for gevinst på aksjer mv. for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der etter svalbardskatteloven.

I forbindelse med skatteopplegget for 2006 ble det gitt nye generelle regler om skatteplikt for urealiserte gevinster ved utflytting fra Norge, jf. Ot.prp. nr. 1 (2005–2006). Den latente gevinsten ble med hjemmel i skatteloven § 2-3 tredje ledd gjort skattepliktig som om den ble realisert ved utflytting fra Norge, men beskatningen kunne unnlates når den beregnede gevinsten ikke oversteg et bunnbeløp. Det ble gitt regler om utsatt utligning av den skattepliktige gevinsten. Ved flytting til en stat innenfor EØS-området ble det ikke stilt krav om sikkerhetsstillelse, mens et slikt krav ble utløst ved flytting til en stat utenfor EØS-området. De generelle reglene ble gitt tilsvarende anvendelse ved flytting fra fastlandet til Svalbard. Etter ordlyden i skatteloven § 2-35 annet ledd bokstav b ble flytting til Svalbard i denne sammenheng likestilt med flytting til en annen EØS-stat. Det ble imidlertid ikke fastsatt noe bunnbeløp ved flytting til Svalbard.

Den generelle bestemmelsen om utflyttingsskatt i § 2-3 tredje ledd ble flyttet til ny § 10-70 i forbindelse med skatteopplegget for 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007). Det ble foretatt enkelte materielle endringer, blant annet knyttet til tidspunktet for når den skattepliktige gevinsten beregnes. Bestemmelsen ble gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2007. Samtidig ble det vedtatt at den tidligere femårsregelen i § 2-3 tredje ledd skulle gjeninnføres for perioden fra og med 13. juni 2006 og ut inntektsåret 2008. Bakgrunnen for dette var at personer som hadde flyttet ut av Norge før 2004 ikke ville være omfattet av § 10-70.

Ved en inkurie ble ikke henvisningen til § 2-3 tredje ledd i § 2-35 annet ledd bokstav b erstattet med en henvisning til § 10-70. Departementet legger imidlertid til grunn at § 2-35 annet ledd bokstav b skal forstås slik at det henvises til bestemmelsene som nå finnes i § 10-70. Det innebærer blant annet at flytting fra fastlandet til Svalbard nå må likestilles med flytting til en annen EØS-stat som nevnt i § 10-70 syvende ledd. Når det etter § 10-70 må foretas en gevinstberegning allerede ved utflyttingen og ikke som tidligere ved realisasjon, taler det etter departementets vurdering for at det bør være det samme bunnbeløp ved flytting til Svalbard som ved flytting til en annen stat innenfor EØS-området. Departementet foreslår på denne bakgrunn at henvisningene i § 2-35 annet ledd bokstav b nå endres. Det vises til forslaget til endring i 2-35 annet ledd bokstav b. Det foreslås at endringen skal ha virkning fra og med fremleggelsen av denne proposisjonen.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10. Skattlegging av engangsutbetaling fra pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning

10.1 Sammendrag

Det er forutsatt at pensjonsavtaler etter lov om individuell pensjonsordning (IPS) skal ha den samme skattemessige behandlingen som gjaldt for IPA-avtaler frem til 12. mai 2006. Departementet viser til Ot.prp. nr. 50 (2007–2008) pkt. 2.1 og pkt. 3.1- 3.3 der bakgrunnen for opprettelse av ordningen og forutsetningene for beskatningen av den omtales. Lov om individuell pensjonsordning trådte i kraft 27. juni 2008.

Fra og med inntektsåret 2008 gis det således fradrag for innbetalinger til en IPS-avtale. Fradraget kan ikke overstige 15 000 kroner, som også er den øvre grensen for årlig innbetaling etter lov om individuell pensjonsordning. Videre skattlegges avkastningen på innestående midler først ved utbetaling av ytelsene. Alle løpende ytelser beskattes som pensjon. Pensjon inngår i grunnlaget for trygdeavgift (lav sats) og toppskatt.

Det følger av forutsetningene for beskatning av IPS-avtaler at også engangsutbetalinger skal ha den samme skattemessige behandlingen som gjelder fra IPA-avtaler. Det mangler imidlertid hjemmel for å skattlegge engangsutbetaling til en personlig skattyter som personinntekt. Departementet foreslår derfor en endring i skatteloven, folketrygdloven og i forslaget til vedtak om avgifter til folketrygden.

I motsetning til det som gjelder for løpende ytelser, faller engangsutbetalinger fra pensjonsavtaler utenfor skattelovens begrep pensjon. En engangsutbetaling er derfor ikke skattepliktig som alminnelig inntekt etter skatteloven § 5-1 første ledd, men etter § 5-40 annet ledd. Når en engangsutbetaling ikke anses som pensjon, er den heller ikke skattepliktig personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav b. Reglene bør ikke gi vesentlig lavere beskatning for en engangsutbetaling enn for løpende ytelser. Det er derfor gitt en uttrykkelig hjemmel i skatteloven § 12-2 bokstav d som sikrer at engangsutbetalinger fra IPA-avtaler til personlige skattytere er skattepliktig personinntekt. En slik likestilling innebærer at trygdeavgiftssatsen er den samme for begge ytelsene, samt at engangsutbetalinger fra IPA-avtaler ikke regnes som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven. Departementet foreslår en tilsvarende behandling av engangsutbetalinger fra IPS-avtaler. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 12-2 bokstav d, folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a og trygdevedtaket § 6.

Et dødsbo som ikke er overtatt av gjenlevende ektefelle i uskifte eller av enearving, er et eget skattesubjekt. Utbetales det et engangsbeløp til et slikt bo, vil utbetalingen ikke være skattepliktig for boet som personinntekt. Av samme grunn som nevnt ovenfor, er det fastsatt en egen sats for engangsutbetaling fra en IPA-avtale. Satsen er på 45 pst. og fremgår av skattevedtaket for 2009 § 3-7. Etter departementets vurdering gir bestemmelsen tilstrekkelig hjemmel for å skattlegge engangsutbetaling fra en IPS-avtale etter den samme satsen.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11. Grense for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet

11.1 Sammendrag

I Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) kapittel 26.2 ble det uttalt at departementet ønsket å utrede mulige endringer og avklaringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) med hensyn til hvor langt ut i sjøområdet kommunene kan skrive ut eiendomsskatt. Eigedomsskattelova har ingen særskilt regulering av spørsmålet, og grensen må etter gjeldende rett anses som uavklart.

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2009 ble det varslet i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) at departementet ville sende på høring et notat med forslag om at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet skal trekkes ved grunnlinjene. Et slikt høringsnotat ble sendt på høring 20. oktober 2008, med høringsfrist 2. desember 2008. Grunnlinjene er rette linjer mellom de ytterste skjær ved lavvann langs kysten, tvers over fjordmunninger, og er utgangspunktet for å fastsette blant annet territorialgrensen og den økonomiske sonen.

De næringsorganisasjonene som har uttalt seg har under høringen i hovedsak stilt seg bak forslaget om at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. De fleste kommunene, samt KS og Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK), er derimot kritiske til forslaget, og mener grensen må trekkes ved territorialgrensen. Noen av kommunene anførte at forslaget ikke kan tre i kraft allerede fra og med skatteåret 2009, og ber om en utsettelse eller en overgangsperiode slik at de økonomiske konsekvensene av høringsforslaget kan utredes nærmere (og kommunene eventuelt kan tilpasse seg et lavere inntektsnivå). Videre anførte flere kommuner at høringsforslaget fører til en betydelig svekkelse av inntektsmulighetene til kommunene, og at staten må kompensere dette tapet.

Departementet foreslår, i samsvar med høringsforslaget, at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2010. Videre foreslår departementet en overgangsregel med utsatt frist for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet for skatteåret 2010, samt en overgangsregel for kommuner som for skatteåret 2009 skrev ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene og territorialgrensen.

En tydelig grense for hvor langt ut i sjøområdet kommunene kan skrive ut eiendomsskatt vil legge til rette for en likeartet praksis som vil skape forutberegnelighet for skattyterne med hensyn til den eiendomsskatten de kan bli pålagt å betale. Videre vil endringsforslaget sikre at eiendomsskatteobjektet har en kommunal tilknytning. I tillegg vil forslaget gi en klar lovhjemmel for de kommunene som skriver ut eiendomsskatt i sjøområdet, slik at en unngår fremtidige rettstvister om dette spørsmålet.

På bakgrunn av vurderingene i proposisjonens kapittel 11 foreslår departementet at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene.

Departementet viser til forslag til nytt annet ledd i eigedomsskattelova § 3.

Ikrafttredelse og overgangsregler

Departementet foreslår at lovendringen i eigedomsskattelova § 3 trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2010.

Eigedomsskattelova § 14 annet ledd fastsetter at skatten skal "så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i skatteåret". For sen iverksetting eller gjennomføring av taksering gir normalt ikke grunnlag for å oversitte fristen til 1. mars. Dette betyr at kommuner som ønsker å skrive ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet, må skrive ut eiendomsskatten før 1. mars 2010. Dersom kommunen ikke rekker å gjennomføre taksering og skatteutskriving for skatteåret 2010 i tide, kan utskrivingen bli ugyldig. For å forhindre dette foreslår departementet en overgangsregel om at kommuner som skriver ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet i 2010 gis frist for utskriving til utgangen av juni 2010. Den forlengede fristen gjelder kun utskriving av eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet, dvs. at kommunen for objekter på land må skrive ut eiendomsskatt innenfor den ordinære fristen 1. mars. For senere år vil fristen i eigedomsskattelova § 14 gjelde også i sjøområdet.

Departementet foreslår også en overgangsregel for kommuner som for skatteåret 2009 skrev ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene og territorialgrensen. Overgangsregelen går ut på en gradvis nedtrapping av den eiendomsskatten kommunene kan skrive ut i slike områder, slik at den er utfaset i skatteåret 2012. For skatteåret 2010 innebærer overgangsregelen at eiendomsskattegrunnlaget for anlegg og installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene og territorialgrensen skal tilsvare to tredjedeler av eiendomsskattegrunnlaget for slike objekt for skatteåret 2009. For skatteåret 2011 skal eiendomsskattegrunnlaget tilsvare en tredjedel av eiendomsskattegrunnlaget for 2009. Det skal ikke tas hensyn til eventuelle justeringer av eiendomsskattegrunnlagene i kommunen i skatteåret 2010 og 2011 (omtaksering), samt eventuelle nye eller utvidete installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene og territorialgrensen. Kommunene kan heller ikke anvende en høyere skattesats ved utskriving av eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene og territorialgrensen for skatteårene 2010 og 2011 enn den som ble anvendt for slike objekt for skatteåret 2009. Dette begrenser ikke kommunens adgang til å heve skattesatser innenfor lovens ramme for skatteobjekter innenfor grunnlinjene og på land.

11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer er imot eiendomsskatten, ønsker å avvikle denne og har fremmet forslag om dette i Stortinget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er uenig i departementets begrunnelse for forslaget om å hindre kystkommuner å utskrive eiendomsskatt på flytende anlegg som befinner seg mellom grunnlinjen og territorialgrensen. Dette medlem mener at det er klargjort både i tidligere lovarbeider og i rettspraksis at området ut til territorialgrensen er en del av kommunens område, og viser til høringsuttalelse fra KS, datert 2. desember 2008, for nærmere begrunnelse for dette. Dette medlem mener at et viktig prinsipp i eiendomskatteloven er at kommunene har frihet til å fastsette dette innenfor sitt område, og at en naturlig konsekvens av det bør være at også kystkommuner får beholde sin anledning til dette. Dette medlem viser til anslaget på at kystkommuner kan tape grovt regnet 60 mill. kroner i inntekter som følge av omleggingen. Dersom de samme kommunene ikke skal redusere tjenestetilbudet til sine innbyggere, må dette erstattes med å øke eiendomsskatten innenfor det avgrensede området som kommunene har anledning til å skrive ut eiendomsskatt på. Det vil øke forskjellsbehandlingen mellom ulike skattytere.

Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatteloven § 3.

12. Avvikling av plikten til å svare arbeidsgiveravgift av ytelser til utenlandske ansatte for arbeid på utenlandske skip i tilknytning til leting og utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann

12.1 Sammendrag

Finansdepartementet foreslår å avvikle arbeidsgiveravgiftsplikten for godtgjørelse til utenlandske personer som utfører arbeid om bord på utenlandske skip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, når den skattemessige tilknytningen til Norge alene følger av petroleumsskatteloven. Endringen vil gi større grad av likebehandling av arbeidsgiverne.

Frem til 1. januar 2001 ga arbeid på norsk kontinentalsokkel ikke i seg selv rett til medlemskap i folketrygden. Medlemskap var derfor avhengig av at arbeidstakeren var bosatt i Norge, eller at han/hun også arbeidet på norsk territorium. Ved endringer i folketrygdloven ble det fra 2001 åpnet for at personer som arbeider på kontinentalsokkelen skulle få medlemskap i folketrygden i samme utstrekning som ved arbeid på territoriet. Se nærmere om dette i St.prp. nr. 16 (2000–2001). Utvidelsen omfattet imidlertid uttrykkelig ikke "personer som omfattes av sjømannslovgivningen", jf. proposisjonens kapittel 6, siste avsnitt.

Denne avgrensningen er nærmere utdypet i brev av 17. oktober 2001 fra Sosial- og helsedepartementet, der rekkevidden av folketrygdloven § 2-2 drøftes. Det fremgår der at personer som arbeider på spesialskip som forsyningsskip, dykkerskip, rørleggingsfartøy, kranfartøy og fartøy for seismologiske undersøkelser eller lignende ikke omfattes av folketrygdloven § 2-2. Ovennevnte utvidelse gjelder følgelig ikke for arbeidstakere på slike skip. Hvis skipet er norskregistrert, vil sjøfolkene om bord som utgangspunkt være omfattet av folketrygden (jf. §§ 2-5 og 2-6). Personer som arbeider på utenlandsregistrert spesialskip som nevnt over, omfattes derimot som utgangspunkt ikke av folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 2-14 siste ledd første punktum, jf. dog annet punktum.

Petroleumsskatteloven har derimot et videre anvendelsesområde, og omfatter også virksomhet utført med slike skip, jf. omtalen av gjeldende rett. Folketrygdlovens finansieringskapittel, der arbeidsgiveravgiftsplikten er hjemlet, får derved indirekte anvendelse også for arbeid utført på slike spesialskip, jf. henvisningen til ligningslovens regler om innberetning.

Dette fører til at arbeidsgivere innenfor petroleumssektoren på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann forskjellsbehandles med hensyn til arbeidsgiveravgift ut fra om arbeidet utføres på et spesialskip eller på en fast eller flytende innretning. Dette har ikke vært tilsiktet, og regjeringen foreslår derfor å endre reglene.

Personer bosatt utenfor Norge, og som arbeider på utenlandske spesialskip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, kan ikke bli medlem av norsk folketrygd. Det foreslås derfor å sikre likebehandling gjennom å gi unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt for ytelser til ansatte på skip som faller utenfor folketrygdelovens anvendelsesområde, slik det fremgår av lovens kapittel 2. Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-2 niende ledd, jf. proposisjonens kapittel 12.

Endringen foreslås å gis virkning fra og med inntektsåret 2009.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13. Omsetning av proviant til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann – endringer i merverdiavgiftloven og tolloven

13.1 Sammendrag

Departementet forslår endringer i toll- og merverdiavgiftslovgivningen slik at gjeldende kompensasjonsordning for merverdiavgift, særavgift og toll på omsetning av proviant (mat, drikke og tobakk) til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, endres til et direkte fritak.

Bakgrunnen for lovforslaget er behovet for forenkling av regelverket. Saken har vært på høring. Departementet følger nå opp høringen ved å fremme lovforslag om direkte fritak fra toll- og avgiftsplikten.

Dagens kompensasjonsordning anses å være lite hensiktsmessig. Ordningen er blant annet uforholdsmessig tidkrevende for avgiftsmyndighetene. Videre er de fastsatte satsene ikke oppdatert etter dagens nivå. Det gjør at fiskebåtrederne lenge har etterlyst nye regler.

Departementet foreslår derfor at dagens kompensasjonsordning erstattes med et direkte fritak. Forslaget innebærer at proviant til bruk om bord kan leveres ufortollet til fartøy som skal oppholde seg utenfor tollområdet i minst 14 dager. Fritaket vil, på samme måte som dagens kompensasjonsordning, omfatte både merverdiavgift, særavgift og toll.

At det kan føres tilstrekkelig kontroll med ordningen har vært avgjørende for forslaget om omlegging til direkte fritak. Det er forutsatt at en omlegging fra kompensasjon til direkte fritak kan gjennomføres uten at kontrollhensyn tilsidesettes. Tildeling av toll- og avgiftsfri proviant til skipet vil skje etter søknad til toll- og avgiftsetaten. Det skal ikke leveres mer varer enn de mengder som antas å ville gå med til bruk om bord på den enkelte tur. Tillatelse vil bli gitt etter skjønnsmessige kriterier, blant annet etter varebeholdningen om bord, antall besetningsmedlemmer og oppdragets lengde mv. Ved fartøyets retur til avgiftsområdet, vil det være meldeplikt for eventuelt restlager av proviant. Dette vil bli nærmere regulert i forskrift. I forbindelse med fastsetting av forskriftsbestemmelser vil det også bli vurdert nærmere i hvilken utstrekning de nye reglene om direkte fritak også skal omfatte alkoholvarer.

Omlegging av kompensasjonsordningen til et direkte fritak innebærer at tolloven § 11-5 kan oppheves. Forskriftsbestemmelser om fritak vil for toll og særavgiftenes del bli gitt med hjemmel i tolloven § 4-23, jf. Stortingets avgiftsvedtak.

For merverdiavgiftens del kan omleggingen til direkte fritak skje ved tilføying av et nytt fjerde ledd i merverdiavgiftsloven 2009 § 6-30. Omleggingen innebærer i tillegg at § 10-5, som også regulerer enkelte andre forhold, anses overflødig og kan oppheves. Merverdiavgiftsloven 1969, herunder § 22 annet ledd, vil oppheves når merverdiavgiftsloven 2009 trer i kraft.

Det vises til forslag til nytt fjerde ledd i merverdiavgiftsloven 2009 § 6-30. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. Det vises også til forslag om å oppheve tolloven § 11-5 og merverdiavgiftsloven 2009 § 10-5.

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft når den teknisk reviderte merverdiavgiftsloven trer i kraft.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14. Endringer i særavgiftsloven

14.1 Sammendrag

Fra 1. januar 2010 er det foreslått at det innføres en avgift på biodiesel. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.5.8. Departementet foreslår som følge av dette at lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 endres slik at urettmessig bruk av avgiftsfri biodiesel ilegges avgift på lik linje med merket olje. Samtidig foreslås det at skattebetalingsloven § 16-41 endres slik at den som har disposisjonsretten over motorkjøretøyet blir ansvarlig for urettmessig bruk av biodiesel.

14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. 3 S (2009–2010) der disse medlemmer går imot innføring av avgift på biodiesel og går imot Regjeringens bevilgningsforslag. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

15. Oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

15.1 Sammendrag

Med virkning fra 1. januar 2008 er det gitt særlige bestemmelser om oppgave- og dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner mv. i ligningsloven § 4-12. Bestemmelsene innebærer at selskaper og innretninger som skal levere selvangivelse eller selskapsoppgave, har oppgave- og dokumentasjonsplikt om transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper og innretninger.

Formålet med de nye bestemmelsene er å sikre god kontroll av internpriser som skattyter anvender i transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper og innretninger. Oppgaveplikten skal gi ligningsmyndighetene grunnlag for å avgjøre hvilke av skattyters internpriser de skal kontrollere nærmere. Dokumentasjonsplikten skal sikre ligningsmyndighetene et godt vurderingsgrunnlag ved slike kontroller.

Oppgaveplikten oppfylles ved at selskapet eller innretningen fyller ut et skjema som skal vedlegges selvangivelsen, mens dokumentasjonsplikten oppfylles ved at dokumentasjon på anvendte internpriser legges frem, utleveres eller sendes inn innen 45 dager etter at ligningsmyndighetene har fremmet krav om dette.

Etter at de nye reglene ble vedtatt har det vært reist spørsmål ved om oppgave- og dokumentasjonsplikten også skal gjelde for transaksjoner og mellomværender som offentlige innretninger (staten, fylkeskommuner eller kommuner) er part i. Likeledes har det vært reist spørsmål ved om disse pliktene skal gjelde transaksjoner og mellomværender mellom to selskaper mv. hvis interessefelleskap består i at begge er eid eller kontrollert av en offentlig innretning.

Departementet fremmer her forslag til lovregulering av disse spørsmålene. Det foreslås at selskaper og innretninger skal ha oppgave- og dokumentasjonsplikt for transaksjoner og mellomværender med fylkeskommuner og kommuner som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med minst 50 pst.

Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 15.

Departementet foreslår at lovendringene skal tre i kraft straks. Det foreslås at oppgaveplikten skal gjøres gjeldende fra og med inntektsåret 2009, mens dokumentasjonsplikten skal gjelde fra og med inntektsåret 2010. Det betyr at oppgaven skal leveres første gang våren 2010 sammen med selvangivelsen for 2009, mens ligningsmyndighetene kan be om at det fremlegges dokumentasjon for første gang i 2011 i forbindelse med ligningen for inntektsåret 2010.

15.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16. Samordning av betalingsfrist for tilleggsforskudd – skattebetalingsloven § 4-7

16.1 Sammendrag

Departementet foreslår at fristene for innbetaling av tilleggsforskudd etter skattebetalingsloven § 4-7 samordnes til 31. mai. Etter dagens ordning er innbetalingsfristen 30. april for lønnstakere og pensjonister, og 31. mai for næringsdrivende. Denne differensieringen er begrunnet i tilsvarende frister for levering av selvangivelsen. Fordi det kan være uklart hvorvidt enkelte skattytere driver næring, har skatteetaten i praksis ikke mulighet til i tide å fastslå sikkert hvilken frist disse skattytere faller under. Det kan derfor oppst.å usikkerhet vedrørende rettidig betaling. Dette kan medføre at innbetalinger som er ment som rentebefriende tilleggsforskudd, men som ikke behandles som dette på grunn av fristoversittelsen, blir stående frem til skatteoppgjøret uten at skattyter unngår rentetillegget på restskatten.

Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 16.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.

16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17. Omtale av fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak

17.1 Sammendrag

Ved lov 15. desember 2006 nr. 81 ble det vedtatt å gjeninnføre ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak innenfor forbruker-, landbruks-, fiskeri- og boligsektorene, jf. skatteloven § 10-50. Formålet var å gi samvirkeforetakene bedre rammebetingelser for egenkapital, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) kapittel 12. Fradraget er begrenset oppad til 15 pst. av årets nettoinntekt, og kan bare gjøres i inntekt som kan henføres til omsetning med medlemmene.

Ikrafttredelsen av lovvedtaket ble utsatt, i påvente av ESAs godkjennelse. Bakgrunnen var at en på vedtakstidspunktet var klar over at tiltaket reiste spørsmål med hensyn til EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte. Om dette ble det i Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) uttalt blant annet:

"Departementet tar i utgangspunktet sikte på at gjeninnføringen av ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital skal ha virkning fra og med inntektsåret 2007. Tiltaket vil imidlertid bli notifisert til ESA, og vil ikke iverksettes før forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."

ESA har 23. juli 2009 fattet vedtak om at fradragsordningen ikke er i samsvar med statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen. ESA uttaler i vedtaket at ordningen innebærer statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, og at den heller ikke kan anses forenlig med regelverket i medhold av unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c. Fradragsordningen kan dermed ikke settes i kraft, slik den nå er utformet.

På bakgrunn av ESAs vedtak synes måten mange av samvirkeforetakene i dag er organisert på å innebære at de ikke vil kunne omfattes av en fradragsordning for samvirkeforetak. Dette fremstår som klart også dersom ordningen endres slik at alle samvirkeforetak er omfattet, og uansett fradragets størrelse.

Fristen for å bringe ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen var 23. september 2009. Regjeringen besluttet at en ikke ville bringe saken inn for EFTA-domstolen, fordi det trolig hadde vært små muligheter for å vinne frem i domstolen med en påstand om at ordningen ikke innebærer statsstøtte. EFTA-domstolen har dessuten begrenset adgang til å prøve ESAs skjønnutøvelse med hensyn til spørsmålet om forenlighet etter unntaksbestemmelsen. Isteden vil Regjeringen avvente pågående prosesser i EF-domstolen og EU-kommisjonen som gjelder samvirkebeskatningen i Italia. Utfallet av disse sakene kan gi veiledning for hvilken handlefrihet Norge har til å iverksette bestemmelsen om samvirkefradrag, med eventuelle justeringer.

På denne bakgrunn vil Finansdepartementet heller ikke foreslå å oppheve lovbestemmelsen om samvirkefradrag i skatteloven § 10-50 nå.

17.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

18. Oppretting og presisering av lovtekst

18.1 Sammendrag

I proposisjonen foreslår departementet oppretting og presisering på følgende områder:

  • Unntak fra tilleggsskatt ved frivillig retting eller utfylling av opplysninger - renter

  • Arveavgiftsloven § 4

  • Skatteloven § 8-17 første ledd

  • Overgangsregler til endringer i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-16, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107

  • Skatteloven § 9-12

  • Petroleumsskatteloven § 6 nr. 3

  • Ligningsloven § 11-1 nr. 4

  • Oppheving av ligningsloven § 6-10 B

  • Lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt)

  • Tolloven § 11-1 første ledd bokstav c

  • Lov om Statens Pensjonskasse § 44 åttende ledd

  • Verdipapirfondloven

Detaljene i disse endringsforslagene fremgår av kapittel 18 i proposisjonen.

18.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19. Omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 departementets praksis i 2008

19.1 Sammendrag

I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd gir departementet hjemmel til å fatte enkeltvedtak om skattefritak ved overføringer mellom selskaper innenfor konsern med mer enn 90 pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis det gjennomgående samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.

Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven."

På denne bakgrunn la departementet frem en orientering i St.meld. nr. 16 (1997–1998) om praksis til og med 1996 etter den tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1. Ved den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestemmelsene i omdanningsloven overført til den nye skatteloven. Omtalen i proposisjonens kapittel 19 gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet i 2008 etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 17 søknader avgjort i 2008, mot 28 året før. 7 av sakene etter § 11-22 gjaldt transaksjoner med virkning over landegrensene.

Departementets vurderinger

Antallet søknader etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 har falt ganske betydelig de senere år. Fra 2003 til 2008 ble antallet behandlede søknader redusert fra 49 til 17, med en tilsvarende gradvis reduksjon i de mellomliggende år (dog med et unntak for 2007 med 28 behandlede søknader).

Som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 34.5 antas innføringen av fritaksmetoden for aksjebeskatning i selskapssektoren i 2004, å ha redusert behovet for skattefritak i flere av de sakskategorier som tidligere var aktuelle. Dette gjelder særlig sakene om overføring av aksjer og eierandeler i norske eller utenlandske selskaper, herunder sakene om konserndannelser i utlandet. I den utstrekning overdragende part i slike tilfeller er selskap som er subjekt etter fritaksmetoden, er det ikke lenger behov for skattefritak. Hvor overdragende part er personlige aksjonærer, vil skattefritak fortsatt være aktuelt. Det samme gjelder ulike transaksjoner som innebærer realisasjon av andre typer objekter enn aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden, i den utstrekning transaksjonsformen ikke omfattes av de generelle regler om skattefritak i skatteloven kap. 11. Videre vil det fortsatt være behov for skattefritak etter skatteloven § 11-21 tredje ledd ved realisasjon av fordringer etablert ved forutgående trekantfusjoner/fisjoner, men bare i den utstrekning den forutgående fusjon/fisjon innebar overføring av andre typer objekter enn aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden.

Skattefritak for transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling bør i størst mulig grad lovfestes. Det er fortsatt et mål å foreta lovregulering av fritakspraksis. Innføringen av fritaksmetoden og av skjermingsmetoden for aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede selskaper har imidlertid endret forutsetningene for dette arbeidet. Det videre arbeidet vil blant annet kreve at det høstes erfaringer med de nye reglene etter skattereformen.

19.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

20. Oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven

20.1 Sammendrag

På bakgrunn av Innst. S. nr. 41 (1995–1996) vedtok Stortinget 24. november 1995 følgende:

"II

Stortinget ber Regjeringen om årlig å legge frem for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp i skatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling til beløpsgrensene.

III

Stortinget ber Regjeringen fremlegge forskriftsfastsatte beløpsgrenser i skatteloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven mv. en gang i stortingsperioden. Ordningen iverksettes fra behandling av skattevedtaket høsten 1996."

I forbindelse med finanskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 1 (1996–1997) Skatteopplegget 1997 uttalte komiteen at departementet i fremtidige fremleggelser også må ta med årstall for de siste endringene av fradragsbeløp og beløpsgrenser, jf. Innst. O. nr. 13 (1996–1997).

I vedlegg 1 til proposisjonen følger en oversikt over fradragsbestemmelser i skatteloven, med årstall for ikrafttredelse av de siste endringene av beløpsgrensene.

Oversikten i år omfatter kun avsnitt II i Stortingets vedtak, da vedtakets avsnitt III ble behandlet i skatteopplegget for 2009.

20.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

21. Andre forslag og merknader fra komiteen

21.1 Avskrivningssatser saldogruppe d

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.

II

Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Innst. 3 S (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Høyre er forundret over at Regjeringen strammer inn på en rekke av krisetiltakene for næringslivet, deriblant avskrivningssatser. For store deler av næringslivet er ikke krisen over – de sliter fortsatt med svake markeder internasjonalt, og fortsetter kronekursen å styrke seg, kan eksportrettet næringsliv komme til å få sterkt svekket konkurranseevnen. For næringslivets del kan vi derfor foreløpig bare være ved begynnelsen av effektene av finanskrisen.

Disse medlemmer mener derfor at startavskrivningssatsen for investeringer i maskiner og utstyr i saldogruppe d skal videreføres i 2010 og fremsetter følgende forslag:

"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

Skatteloven § 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. § 14-40 tredje ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at virkningene av finanskrisen fortsatt er alvorlig for store deler av næringslivet, i særlig grad den delen som er eksportrettet, og sliter med svake markeder og en styrket kronekurs. Dette medlem mener at en økning av avskrivningssatsene for saldogruppe d (maskiner og utstyr) fra 20 til 25 pst. vil være et målrettet tiltak for å gi bedre rammevilkår og utviklingsmuligheter for næringslivet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen ikke har valgt å videreføre der økte avskrivningssatser som ble vedtatt i forbindelse med "krisepakken". Dette medlem viser til at en rekke høringsinstanser har pekt på nettopp økte avskrivningssatser som et svært målrettet og viktig tiltak. Akademikerne skriver bl.a. i sin høringsuttalelse at:

"De økte avskrivingssatsene, som en del av krisepakken, kunne med fordel vært videreført. Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet, og allerede nå å gå tilbake til avskrivningssatsene fra 2008 bidrar ikke til å styrke næringslivets posisjon i det som fortsatt må ventes å bli vanskelige tider. Dessuten gjenspeiler de økte satsene bedre den reelle avskrivningstiden, spesielt når det gjelder investeringer i teknologi. Akademikerne mener også man bør vurdere økte avskrivningssatser på miljøvennlige investeringer. Dette vil bidra til økt økonomisk aktivitet, flere bærekraftige arbeidsplasser og met mer miljøvennlig næringsliv. Akademikerne mener det er nødvendig med sterkere omlegging i retning av et grønnere skattesystem."

Dette er en beskrivelse dette medlem er helt enig i. Dette medlem foreslår derfor å videreføre krisetiltaket med økte avskrivningssatser på fra 20 til 30 pst. i saldogruppe d) på nye investeringer også i 2010. Videre foreslår dette medlem en generell varig økning av avskrivningssatsene på 5 pst. i samme saldogruppe og en egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

  • d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.

II

§ 14-43 tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40 tredje ledd.

III

§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.

IV

Endringen under punkt I, II og III trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.2 Frikortgrensen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de med lav inntekt blir skattet uforholdsmessig hardt i Norge. Disse medlemmer foreslår derfor at grensen for skatteplikt gradvis heves, til den definerte fattigdomsgrenen på ca. 100 000 kroner er nådd. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer alle med inntekt under 100 000 kroner som fattige, samtidig som Regjeringen krever ca. 15 000 kroner i skatt fra en som tjener 100 000 kroner. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av frikortgrensen til 70 000 kroner i 2010-budsjettet. En økning av denne grensen vil også gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter. Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har liten eller ingen inntekt.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i Innst. 3 S. (2009–2010).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at frikortgrensen lønnsjusteres til 41 400 kroner. Dette er et viktig tiltak og rettet seg spesielt mot studenter og andre som er i arbeidsmarkedet i kortere perioder. Frikortgrensen må følge lønnsutviklingen i samfunnet generelt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 41 400 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 41 400 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at frikortgrensen bør gis et betydelig løft, med 10 000 kroner til 49 600 kroner, som et målrettet tiltak for å øke disponibel inntekt for unge som har sommerjobb for å delfinansiere studier og andre med lave inntekter. Dette vil gjøre at alle inntekter under 50 000 kroner er skattefrie.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.

For dette medlem er ikke nødvendigvis skattelette et mål i seg selv, men det er viktig at vi ikke har så høy skatt på arbeid at vi ikke stimulerer til økt arbeidsinnsats. Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som har de minste inntektene. Dette medlem vil derfor øke frikortgrensen til 50 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 50 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 50 000 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.3 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på og har utvilsomt utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Frivilligheten bør stimuleres ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår fradragsrammen økt til 15 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at fradragsgrensen bør økes med 50 pst. til 18 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.4 Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon.

Disse medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr. ansatt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag til endring:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

Beløpsgrensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner er regulert i forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten. Forskriften er fastsatt av Finansdepartementet, og departementet kan gjennomføre forskriftsendringer dersom det besluttes at beløpsgrensene skal endres.

21.5 Grense for lønnsoppgaveplikt pr. ansatt i frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimulere til at flere engasjerer seg i frivillig arbeid og at grensen for godtgjørelser som krever lønnsoppgaver, blir romsligere. Det er viktig å sikre at frivilligheten ikke pålegges for mye byråkrati og rapporteringsplikt så lenge godtgjørelse til hver enkelt er liten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker derfor å heve lønnsoppgaveplikten til 8 000 kroner og fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt."

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å heve lønnsoppgaveplikten til 10 000 kroner og viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2009–2010) kap. 4.4.1.7.2.

21.6 Aksjerabatt – medeierskap i egen bedrift

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også medeier. Disse medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft. Disse medlemmer mener at et viktig incitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntektsår.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.7 Skattefradrag for individuell pensjonssparing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I

I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:

§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:

Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010.

Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.8 Fribeløp for helt skattefritt arbeid i hjemmet

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at høy yrkesdeltagelse fra begge kjønn øker behovet for hjelp i hjemmet. Det er uhensiktsmessig at alle de som velger å få litt hjelp i hjemmet må innrapportere dette, og disse medlemmer ønsker derfor å heve fribeløpet for helt skattefritt arbeid i hjemmet med 2 000 kroner til 6 000 kroner pr. år.

Disse medlemmerfremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig."

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet til 3 000 kroner og viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2009–2010) kap. 4.4.1.7.2.

21.9 Arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen tidligere har fjernet skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer. I en tid med store utfordringer med høyt sykefravær og et sterkt behov for fokus på større fleksibilitet og mer fokus på utfordringene, fremtrer dette som lite velfundert. Disse medlemmer mener det uansett situasjon i arbeidsmarkedet må være viktig å få ansatte hurtigst mulig tilbake i jobb.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.10 BSU-ordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødvendig egenkapital for kjøp av egen bolig. BSU-ordningen er svært målrettet, og disse medlemmer mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde grensen for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun begrenses av årlig sparebeløp og alder.

Disse medlemmerfremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 endelig etterkom ønsker fra opposisjonen og styrket BSU-ordningen noe.

Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for å styrke ordningen ytterligere. Spesielt er dette nødvendig i en tid med utsikter til høyere rente, fortsatt høye boligpriser og utrygghet i arbeidsmarkedet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke grensen for årlig sparebeløp fra 20 000 kroner til 25 000 kroner, og grensen for samlet sparebeløp fra 150 000 kroner til 225 000 kroner, og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt."

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å øke fradragsprosenten i ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget prosentvis blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 annet ledd skal lyde:

(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.11 Aksjerabatt – verdsettelsesregler

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen heller ikke i dette budsjettet stimulerer til verdiskaping, arbeidsplasser og eierskap i privat sektor. I en situasjon der store deler av næringslivet opplever svært tøffe markedsforhold og sterk konkurranse og den økonomiske veksten internasjonalt er svak, er dette svært negativt og vil kunne føre til usikkerhet for mange arbeidsplasser. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre aksjerabatt ved formuesverdsettelsen av de tilsvarende formuesobjekter som det ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.

Disse medlemmer foreslår en rabatt på 15 pst., og fremmer derfor følgende forslag til endringer i skatteloven:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 85 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 85 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:

(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den antatte salgsverdi.

(6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 85 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.12 Herreløs arv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at staten hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen. I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller frivillige og/eller ideelle organisasjoner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 4 femte ledd skal lyde:

Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2010 eller senere."

21.13 Ventelønn i staten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tidligere vedtak i lov om endring av lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

I

§ 13 overskriften skal lyde:

Fortrinnsrett til ny stilling

§ 13 nr. 6 oppheves.

Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

III

Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:

  • 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.

  • 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.

  • 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.

  • 4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.

  • 5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift."

"I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

I

§ 20 første ledd bokstav f oppheves.

Nåværende bokstav g blir bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

III

Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:

  • 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.

  • 2. Paragraf 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse."

21.14 Opphevelse av arveavgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener arveavgiften ofte rammer urettferdig, spesielt ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Disse medlemmer har derfor tidligere foreslått å innføre en ordning med betinget fritak for arveavgift både for familieeiendommer, ved at arvemottaker først må betale arveavgift dersom eiendommen selges, og ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker betaler arveavgift dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter generasjonsskiftet i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene i arveavgiften.

Disse medlemmer viser imidlertid til at som følge av Regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften de siste årene, er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften beregnet til å utgjøre et provenytap på 340 mill. kroner i 2010. Disse medlemmer mener derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med 1. januar 2010.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.

II

Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. januar 2010 eller senere.

Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik:

  • Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.

  • Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.

  • Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lovs §§ 1 og 12.

  • Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd, ansees ytet.

Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.

Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.

Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.

Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få."

Komiteens medlem fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at arveavgift er en urimelig avgift å pålegge eiere av familieeide bedrifter når de arver bedriften, og vil drive den videre. Det må være en overordnet oppgave å oppmuntre neste generasjon å drive videre familiebedriften framfor å legge den ned eller selge den, med fare for tap av lokale arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil subsidiært støtte Kristelig Folkepartis forslag nedenfor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endring:

I

Ny § 4A skal lyde:

§ 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet

(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:

  • a. Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og

  • b. overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.

(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går over 1. januar 2010 eller senere."

"I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 10-32 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010."

21.15 Økning i satsen for minstefradraget

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sitt forslag om økt sats for minstefradrag i Innst. 3 S (2009–2010).

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.

Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som har de minste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter. Dette medlem foreslår derfor både å øke minstefradraget til 75 000 kroner og å øke satsen fra 36 pst. til 38 pst. En slik satsøkning vil først og fremst komme dem med inntekter under 208 000 kroner til gode.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.16 Individuell livrente

Komiteens medlem fra Venstre viser til at sparingen i Norge er svært lav sammenlignet med andre europeiske land. Stimulering til sparing er viktig fordi folk på den måten selv kan bidra til å ta ansvar for eget liv og fremtid, og sikrer seg frihet til å gjøre flere egne valg. Dette medlem ønsker at det tidligere regelverket for individuell livrentesparing gjeninnføres og fremmer derfor følgende forslag til endringer i skatteloven:

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

Skatteloven § 4-2 annet ledd oppheves.

Tredje ledd blir annet ledd.

Skatteloven § 4-3 annet ledd oppheves.

Skatteloven § 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:

§ 4-16 Livsforsikringspolise

Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.

Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.17 Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre de endringer i Skattefunn-ordningen som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009). Det er isolert sett positivt, men disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen og regjeringspartiene dessverre har svekket ordningen ved flere tilfeller.

Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles og/eller utvikle nye produkter for å overleve.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. 3 S (2009–2010) om å likestille egen FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på 15 mill. kroner fra 1. januar 2010. Disse medlemmer foreslår videre å endre Skattefunn-ordningen slik at det ikke lenger er noen beløps- eller timegrense pr. person, slik ordningen fungerte før 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å styrke Skattefunn-ordningen utover Regjeringens forslag og viser derfor til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, nærmere omtalt under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010), forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år og forslag om å etablere en ordning som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2009–2010).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

  • a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

  • b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntektsåret.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å styrke Skattefunn-ordningen utover Regjeringens forslag og viser derfor til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

  • a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

  • b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.

III

Stortinget ber Regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven, som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimal antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar 2010."

21.18 Arbeidsgiveravgift for lærlinger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har og prognoser om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Disse medlemmer er opptatt av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det. Det er også slik at manglende lærlingplasser medfører økte kostnader for fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 tiende ledd skal lyde:

For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009) om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere lærlinger, ikke minst sett i lys av at finanskrisen har gitt særlig sterke utslag i ledighet blant unge. Dette medlem mener at bedriftene bør stimuleres sterkere til å ta inn nye lærlinger, og vil derfor halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra og med 1. januar 2010.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:

For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010."

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009) om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger er et langt mer treffsikkert virkemiddel enn en midlertidig økning av lærlingetilskuddet. Dette medlem viser også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt for bedriftene på 330 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 tiende ledd skal lyde:

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010."

21.19 Bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like sosiale rettigheter. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hos egne barn. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom økt trygdeavgift for den samme gruppen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at selvstendig næringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. januar 2010, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:

  • a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

  • b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

  • c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

I

§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:

Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:

For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

§ 9-16 andre ledd skal lyde:

Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre går inn for å reversere denne økte trygdeavgiften tilbake til opprinnelig nivå på 10,7 pst. i vårt alternative statsbudsjett for 2010.

21.20 Direkte skattefradrag for alle mellom 62 og 67 år som er i arbeid

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet etter fylte 62 år, og at Regjeringen har gjort svært lite for å stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Disse medlemmer viser til at dette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft som bedriftene trenger, og mener det er nødvendig med stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. Disse medlemmer mener at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt, og understreker at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å innføre et slikt skattefradrag på 6 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

Ny § 16-1 skal lyde:

§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å innføre et skattefradrag på 2 500 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

Ny § 16-1 skal lyde:

§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 2 500 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010."

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å innføre et slikt skattefradrag på 5 000 kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

Ny § 16-1 skal lyde:

§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 5 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010."

21.21 Økt trygdeavgift, AFP-pensjonister

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener disse medlemmer at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister.

Disse medlemmer foreslår derfor i sine alternative budsjetter en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år, slik at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid og en reduksjon av de statlige bidragene. Disse medlemmer henviser i så måte til merknader og forslag ihv. Innst. 1 S (2009–2010) og Innst. 3 S (2009–2010).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

I

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:

a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:

  • 4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010."

21.22 OTP Selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Høyre og Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2010 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene for selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak og foreslår derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.23 Reisefradrag

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Som en ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke grensen for fradrag for reiseutgifter knyttet til arbeid til 15 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:

Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 15 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.24 Fradrag for særutgifter til fedmebehandling

Komiteens medlem fra Venstre viser til at overvekt er et stort helseproblem i Norge. For sykelig overvektige kan en vektoperasjon være en siste utvei. I det offentlige helsevesenet er det lav kapasitet og flere års ventetid for operasjon. Mange velger derfor å ta vektoperasjonen for egen regning ved private sykehus i Norge.

Dette medlem viser til at pasientene kan velge fritt ved hvilket offentlig sykehus de vil ta sin vektoperasjon. Vi har åtte offentlige sykehus som utfører vektoperasjoner. Disse sykehusene utførte til sammen om lag 400 operasjoner i 2007. Ventetiden for en vektoperasjon ved de offentlige sykehusene er imidlertid svært lang. I gjennomsnitt har de offentlige sykehusene en ventetid på 1,7 år. Ved sykehuset i Haugesund er ventetiden 3 år, i Bodø er ventetiden på 3,5 år!

Dette medlem viser videre til at fritt sykehusvalg omfatter etter helselovgivningen ikke bare offentlige sykehus, men også private sykehus som har inngått avtaler med et regionalt helseforetak. Ingen av helseforetakene har imidlertid gitt pasientene reell valgfrihet ved å inngå avtaler med private sykehus om vektoperasjoner. Dermed må pasientene betale selv hvis de vil bli operert ved et privat sykehus. Privatsykehuset Aleris utførte 500 vektoperasjoner i fjor, det vil si mer enn alle de offentlige sykehusene til sammen. Aleris har i praksis ingen ventetid for operasjon. En vektoperasjon her koster imidlertid 140 000 kroner, inkludert oppfølging etter operasjonen.

I tillegg kommer at også skattesystemet utelukkende er innrettet mot behandling i det offentlige helsevesenet. I punkt 15.9 i Lignings-ABC for 2008–2009 heter det:

"Skattyter som lider av fedme, der det foreligger legeattest som viser varig sykdom eller svakhet, og som får hjelp til slanking innfor norsk offentlige helsevesen, kan få særfradrag for merkostnader til slik behandling og øvrige merkostnader som følge av sykdommen, dersom vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt. For å beregne ev. merkostnader til klær i forbindelse med vektreduksjon, kan det tas utgangspunkt i dokumenterte utgifter, fratrukket SIFOs standardbudsjett for kleshold, se sifo.no."

Etter dette medlems syn innebærer dette en form for dobbelt diskriminering i forhold til om operasjon og/eller behandling blir foretatt i offentlig regi eller ikke. For alle parter ville det være positivt om den som lider av (sykelig) overvekt så raskt som mulig får adekvat behandling og kommer tilbake til arbeidslivet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-83 annet ledd skal lyde:

(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse- eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen som skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.

II

Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."

21.25 Lønnsgarantiordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.

Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 180 mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted, er fortsatt om lag 6 mnd. Provenyeffekten for 2010 av disse forenklingene ville derfor være om lag 90 mill. kroner dersom virkningstidspunktet ble satt til 1. januar 2010.

Disse medlemmer mener at disse forenklingene både er logiske og fornuftige.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

I

"I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens.

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:

Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og det foregående år.

§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.

§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:

Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget over lønnsgarantien.

II

I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:

Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.26 Moms på frukt, grønt og sterkt sukkerholdige drikkevarer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslag framsatt i Innst. 3 S. (2009–2010) om å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikker og brus med søtsmak til normal merverdiavgiftssats (25 pst.), samtidig som merverdiavgiftssatsen på frisk frukt og grønnsaker reduseres til lav sats (8 pst.). Dette medlem ser på en slik reduksjon som et skritt på veien til nullsats på frisk frukt og grønnsaker.

Komiteens medlem fra Venstre vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. En slik omlegging vil være omtrent provenynøytral.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-2 skal lyde:

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.

(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.

(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av næringsmidler

Ny § 6-16 a skal lyde:

§ 6-16 a Frukt og grønnsaker

Omsetning av frukt og grønnsaker, er fritatt for merverdiavgift.

§ 7-1 skal lyde:

Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010."

21.27 Moms på leasing av el-bil

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at el-biler er i dag fritatt for merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp. Ved utleie/leasing påløper det i dag merverdiavgift for el-biler og andre nullutslippskjøretøy. Mange mener dette er uheldig og at det bidrar til å forsinke introduksjonen av el-biler. Å gjøre el-biler bedre tilgjengelig som utleiebiler kan være viktig for fremtidige bilkjøpere. Fremtidige kunder blir bedre kjent med biltypen noe som kan styrke tilliten til produktene i markedet. Utleiefirmaene står også for en vesentlig andel av omsetningen av biler i Norge, og er viktige aktører for introduksjon av nye biler i markedet. Bedre vilkår for utleie kunne medført et betydelig bedre markedsgrunnlag for el-biler og virksomheter som baserer driften sin på dette i Norge. Disse medlemmer vil derfor også frita el-biler for merverdiavgift ved leasing og utleie.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-6 første ledd skal lyde:

§ 6-6 Kjøretøy mv.

(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010."

21.28 Moms på "små og verneverdige fag"

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2010 under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010). Dette medlem mener videre at det er viktig at "små og verneverdige håndverksfag" defineres som en viktig del av vår kulturarv og at disse innlemmes i kulturmomsordningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-1 annet ledd skal lyde:

Loven §§ 5-2 til 5-9 gjelder i den utstrekning det følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats.

Ny § 5-9 skal lyde:

§ 5-9 Små og verneverdige håndverkstjenester

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak i siste omsetningsledd av små og verneverdige håndverkstjenester.

(2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av varer som leveres som del av tjenesten nevnt i første ledd dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen.

(3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med små og verneverdige håndverkstjenester i denne paragrafen.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010."

21.29 Fjerning av toll på varer fra u-land

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 3 S (2009–2010) og forslag til endring av Stortingets tollvedtak om å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-4 første ledd ny bokstav c skal lyde:

vare med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer.

§ 5-4 første ledd bokstav c-g blir d-h.

II

Endringsloven trer i kraft fra 1. januar 2010."

21.30 Gjeninnføring av standardfradrag for personer med store sykdomsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter slik at eksempelvis mennesker med diabetes kan få fradrag på 9 180 kroner uten å legge frem regninger. Dette fradraget ble fjernet i statsbudsjettet 2005 og medførte at kravet til utgifter ble hevet fra 6 120 kroner til 9 180 kroner, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Denne endringen har medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav skaper merarbeid for både skattyter og ligningskontor.

Disse medlemmer går derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger 6 120 kroner, kan velge mellom et standardfradrag på 9 180 kroner eller fradrag etter dokumenterte faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablongregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-83 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varlig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kroner. Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre skattyter dokumenterer høyere kostnader.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning 1. januar 2010."

21.31 Fritak for fordelsbeskatning for el-biler

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til å kjøpe og benytte el-biler. El-bilene er for øvrig allerede fritatt for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift. Til tross for dette synes disse medlemmer at antall el-biler på norske veger er for lavt. Disse medlemmer ønsker derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge el-biler som firmabil ved å frita el-biler for fordelsbeskatning.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-13 annet ledd skal lyde:

(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers elbil regnes ikke som inntekt.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.32 Indeksering av omsorgs- og pleiepenger

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at foreldre som i dag er avhengig av omsorgs- og pleiepenger over lengre tid for å utøve omsorgsansvar for egne pleietrengende barn, opplever at inntekten står nominelt stille. Dette er en forskjellsbehandling sammenlignet med de aller fleste andre trygdeytelsene som indekseres med endringen i folketrygdens grunnbeløp årlig.

Dette medlem vil avvikle denne diskrimineringen, og fremmer følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 9-16 nytt tredje ledd skal lyde:

Når pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 måneder, skal grunnlaget for ytelsen økes prosentvis lik vedtatt endring i folketrygdlovens grunnbeløp.

II

Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med virkning fra 1. januar 2010."

21.33 Fritak for merverdiavgift ved batteriskifte og utleie av batteri til el-biler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil foreslå at utleie av batteri til el-biler og batteriskifte fritas for merverdiavgift som et tiltak for å øke attraktiviteten til disse bilene i forbruksmarkedet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

I

§ 6-6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010."

21.34 Økt avskrivningssats for driftsbygninger i landbruket

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket er på 4 pst., noe som impliserer en svært lang avskrivningstid for dette driftsmiddelet. Dette medlem mener at avskrivningssatsen må økes, både for å gjenspeile reell levetid for investeringen, og for å øke investeringslysten i landbruket.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 annet ledd skal lyde:

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for

  • a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst.

  • b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010."

21.35 Eiendomsskatt

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter at kommunene, på frivillig basis, skal kunne ha anledning til å skrive ut eiendomsskatt innenfor hele kommunens område, på både boligeiendom og næringseiendom. Det må være en del av lokaldemokratiet at folkevalgte kan foreta avveininger mellom eiendomsskatt og behovet for å finansiere det lokale velferdstilbudet ut over det som følger av de statlig fastsatte rammer, og så stilles til ansvar for disse avveiningene i lokale valg. Men dette medlem mener at rammene i eiendomsskatteloven for at kommunene kan ta sosiale hensyn i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt er for snevre, og må utvides. For eksempel bør muligheten til å kunne frita minstepensjonister og andre med tilsvarende lave inntekter, uten annen formue enn egen bolig, fra eiendomsskatt, forbedres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven som gjør det enklere for kommunene å ta sosiale hensyn i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt."

22. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal VIII sjette ledd lyde:

Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 2

I

I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:

§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:

Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010.

Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

I

§ 13 overskriften skal lyde:

Fortrinnsrett til ny stilling

§ 13 nr. 6 oppheves.

Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

III

Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:

  • 1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.

  • 2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.

  • 3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.

  • 4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.

  • 5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

Forslag 4

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

I

§ 20 første ledd bokstav f oppheves.

Nåværende bokstav g blir bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

III

Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:

  • 1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.

  • 2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 5

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 6

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 4 femte ledd skal lyde:

Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennnyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2010 eller senere.

Forslag 7

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver oppheves.

II

Denne loven trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. januar 2010 eller senere.

Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik:

  • Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.

  • Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.

  • Over forsvunnet persons midler som ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jfr. samme lovs §§ 1 og 12.

  • Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje ledd, ansees ytet.

Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvinger.

Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.

Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.

Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 8

I

I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets eksistens.

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:

Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og det foregående år.

§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Det gis kun dekning for krav i samme måned som konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.

§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:

Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget over lønnsgarantien.

II

I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:

Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 9

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-6 første ledd skal lyde:

§ 6-6 Kjøretøy mv.

(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 10

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

  • d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.

II

Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 11

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010.

Forslag 12

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 4-10 (2) skal lyde:

(2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 25 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Forslag 13

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endring:

Ny § 16-15 (1) skal lyde:

Ved brudd på deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette et gebyr på inntil 50 pst. av betalingsmiddelets pålydende.

Forslag 14

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 69 600 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 15

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-4 første ledd ny bokstav c skal lyde:

vare med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer.

§ 5-4 første ledd bokstav c–g blir d–h.

II

Endringsloven trer i kraft fra 1. januar 2010.

Forslag 16

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-83 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 6 120 kroner. Skattytere som kan dokumentere å ha sykdommen diabetes I eller II, gis særfradrag i alminnelig inntekt på 9 180 kroner, med mindre skattyter dokumenterer høyere kostnader.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning 1. januar 2010.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr. ansatt.

Forslag 18

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-13 annet ledd skal lyde:

(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers elbil regnes ikke som inntekt.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:

(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 19

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag vurderes under ett og der aktuelle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før man iverksetter forslag om fradragsnekt.

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag vurderes under ett og der aktuelle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før man iverksetter forslag om ansvarliggjøring av kjøper.

Forslag 22

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 23

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a) Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 8 000 kroner pr. inntektsår.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 24

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 25

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 85 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 85 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:

(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den antatte salgsverdi.

(6) Andel i aksjefond verdsettes til 85 prosent av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 85 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 26

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

  • a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

  • b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 millioner kroner i inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 27

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

I

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:

  • a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:

  • 4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010.

Forslag fra Høyre:

Forslag 28

Stortinget går imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 4-10 og § 17-1.

Forslag 29

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2009, jf. § 14-40 tredje ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2010, og oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2011.

Forslag 30 a

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:

  • a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:

  • 4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år.

IIEndringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010.

Forslag 30 b

I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 41 400 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 41 400 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 31

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 32

Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig.

Forslag 33

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 tiende ledd skal lyde:

For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.

Forslag 34

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

Ny § 16-1 skal lyde:

§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 35

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

I

§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldingsdag.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:

Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:

For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

§ 9-16 andre ledd skal lyde:

Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 36

I lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 37

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 38

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.

Forslag 39

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endring:

I

Ny § 4A skal lyde:

§ 4A. Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet

(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til § 9 og § 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:

  • a. Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og

  • b. overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf, fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til § 9 og § 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.

(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven § 9 og § 10, går over 1. januar 2010 eller senere.

Forslag 40

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 10-32 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2010.

Forslag 41 a

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

  • a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

  • b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 41 b

Stortinget ber Regjeringen fastsette en endringsforskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift til skatteloven, som opphever regelen om maksimal timesats på 500 kroner og maksimalt antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar 2010.

Forslag 42

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:

For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold til det som ellers følger av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010.

Forslag 43

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

Ny § 16-1 skal lyde:

§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 2 500 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010.

Forslag 44

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 9-16 nytt tredje ledd skal lyde:

Når pleiepenger er utbetalt sammenhengende i over 12 måneder, skal grunnlaget for ytelsen økes prosentvis lik vedtatt endring i folketrygdlovens grunnbeløp.

II

Endringen under I gjøres gjeldende umiddelbart, med virkning fra 1. januar 2010.

Forslag 45

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

I

§ 6-6 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Fritaket omfatter også batteriskifte i og leasing av kjøretøy som nevnt i første punktum.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

Forslag 46

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 annet ledd skal lyde:

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for

  • a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst.

  • b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 47

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven som gjør det enklere for kommunene å ta sosiale hensyn i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt.

Forslag fra Venstre:

Forslag 48

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

  • d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.

§ 14-43 tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som er ervervet i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14-40 tredje ledd.

§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 49

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 50 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 50 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 50

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 annet ledd skal lyde:

(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 51

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:

  • a. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 38 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 52

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-2 annet ledd oppheves.

Tredje ledd blir annet ledd.

§ 4-3 annet ledd oppheves.

§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:

§ 4-16 Livsforsikringspolise

Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.

Overgangsregel til § 4-2 annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 53

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 23-2 tiende ledd skal lyde:

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar 2010 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2010.

Forslag 54

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

Ny § 16-1 skal lyde:

§ 16-1 Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 5 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Det gis bare fradrag etter første punktum for personlig skattyter som ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2010.

Forslag 55

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mellom 1 og 12 G.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 56

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:

Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 15 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Forslag 57

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-83 annet ledd skal lyde:

(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til fradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse- eller sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder likevel ikke for behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen som skyldes fedme, når helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.

II

Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Forslag 58

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-2 skal lyde:

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.

(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.

(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av næringsmidler

Ny § 6-16 a skal lyde:

§ 6-16 a Frukt og grønnsaker

Omsetning av frukt og grønnsaker, er fritatt for merverdiavgift.

§ 7-1 skal lyde:

Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

Forslag 59

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-1 annet ledd skal lyde:

Loven §§ 5-2 til 5-9 gjelder i den utstrekning det følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats.

Ny § 5-9 skal lyde:

§ 5-9 Små og verneverdige håndverkstjenester

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak i siste omsetningsledd av små og verneverdige håndverkstjenester.

(2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av varer som leveres som del av tjenesten nevnt i første ledd dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen.

(3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med små og verneverdige håndverkstjenester i denne paragrafen.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2010.

23. Tilråding fra komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak til lover:

A.

Vedtak til lov

om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

I

I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

Ved urettmessig bruk av merket olje og avgiftsfri biodiesel ilegges registrert eier av kjøretøyet en avgift som beregnes etter nærmere regler fastsatt av departementet. Ved gjentakelse kan departementet bestemme at det skal ilegges dobbel avgift. Når det av grunner knyttet til fastsettelsen vil virke særlig urimelig å fastholde hele kravet, kan departementet overfor en eller flere av dem som er ansvarlige for avgiften, nedsette eller frafalle kravet.

II

Endringsloven trer i kraft 1. januar 2010.

B.

Vedtak til lov

om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endring:

§ 44 åttende ledd skal lyde:

Et beløp som blir krevd tilbake etter sjette eller sjuende ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Det kan kreves renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

II

Endringsloven trer i kraft straks.

C.

Vedtak til lov

om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

I

I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endring:

§ 5 skal lyde:

Den som har plikt til å gi opplysninger etter denne lov, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen.

II

Endringsloven trer i kraft straks.

D.

Vedtak til lov

om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

I

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:

Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i lov 15. desember 2006 nr. 81 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning kapittel 5, og ytelsen ikke er garantert å komme til utbetaling.

§ 4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves.

§ 25 nytt tiende ledd skal lyde:

Alle parter som plikter å gi melding eller opplysninger etter denne paragrafen, skal opptre aktsomt og lojalt. Partene skal bidra til at avgiftsgrunnlaget i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Partene skal også gjøre avgiftsmyndigheten oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4 gjelder likevel fra 1. januar 2010.

E.

Vedtak til lov

om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:

§ 3 nytt annet ledd skal lyde:

Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene.

II

Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2010.

III

Ved ikrafttredelse av endringen under I gjelder følgende overgangsregler:

Overgangsreglar til eigedomsskattelova § 3 andre ledd

(1) Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2010 på anlegg og installasjonar i sjøområdet skal skatten på slike objekt vere skriven ut innan utgangen av juni 2010.

(2) Kommunar som for skatteåret 2009 skreiv ut eigedomsskatt på anlegg og installasjonar i sjøområdet utanfor grunnlinjene, kan gjere dette også for skatteåra 2010 og 2011. Ved slik utskriving skal eigedomsskattegrunnlaget i dette området for skatteåret 2010 vere lik to tredjedelar av skattegrunnlaget for skatteåret 2009, og skattegrunnlaget for skatteåret 2011 skal vere lik ein tredjedel av skattegrunnlaget for skatteåret 2009. Skattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta i det same området for skatteåret 2009.

F.

Vedtak til lov

om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

I

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:

§ 6 nr. 3 skal lyde:

3. Søksmål.

Søksmål om skatt fastsatt etter nr. 1 reises mot staten. Statens partsstilling utøves av Oljeskattekontoret. Ligningsloven § 11-1 nr. 3 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Slikt søksmål kan bare reises mot avgjørelse i klagesak etter nr. 1 bokstav c. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort. Klagenemnda kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelse i Oljeskattenemnda etter nr. 1 bokstav a.

Søksmål kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd reises dersom klagen ikke er avgjort innen ett år etter utløpet av klagefristen.

II

Endringsloven trer i kraft straks.

G.

Vedtak til lov

om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-13 nr. 2 bokstav b skal lyde:

b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål,

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1 Alminnelig opplysningsplikt.

Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.

§ 4-12 nr. 6 skal lyde:

6. Stat, fylkeskommune og kommune regnes ikke som innretning etter denne paragraf. Selskaper og innretninger har likevel oppgave- og dokumentasjonsplikt etter nr. 1-4 foran for transaksjoner og mellomværender med en fylkeskommune eller en kommune som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen med minst 50 prosent.

Gjeldende nr. 6 blir ny nr. 7.

§ 6-10 B oppheves.

§ 9-6 nr. 3 bokstav a skal lyde:

a. to år etter inntektsåret når han ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller ikke har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over,

§ 11-1 nr. 4 skal lyde:

4. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse må reises innen 6 måneder regnet fra utleggingen av skattelisten er kunngjort eller fra melding om vedtak i endringssak ble sendt skattyteren. Når den skattepliktige har levert forhåndsutfylt selvangivelse og får tilsendt skatteoppgjør i juni, er søksmålsfristen 6 måneder fra det ferdige skatteoppgjøret ble kunngjort eller vedtak i endringssak ble sendt skattyteren. Når endringssak er gjennomført etter § 3-11 nr. 4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Oppgaveplikten som følger av § 4-12 nr. 6 annet punktum, jf. § 4-12 nr. 1, skal ha virkning fra og med inntektsåret 2009. Dokumentasjonsplikten som følger av § 4-12 nr. 6 annet punktum, jf. § 4-12 nr. 2, skal ha virkning fra og med inntektsåret 2010.

H.

Vedtak til lov

om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

I

I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til § 4-5 sjette ledd. Andelseierne hefter ikke overfor kreditorene for fondets forpliktelser. Andelseierne plikter ikke å gjøre ytterligere innskudd i fondet eller i tilfelle i fondets konkursbo.

§ 1-2 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. spesialfond: verdipapirfond som er betegnet spesialfond i stadfestede vedtekter.

Nåværende første ledd nr. 2 til 7 blir nr. 3 til ny nr. 8.

II

Endringsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer

I.

Vedtak til lov

om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-15 annet ledd bokstav a skal lyde:

a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.

§ 23-2 niende ledd skal lyde:

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet og på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon, når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:

a. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 24-3 fjerde ledd skal lyde:

Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skatteoppkreveren oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 23-2 niende ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009. Endringen av §§ 3-15 annet ledd bokstav a og 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2010.

J.

Vedtak til lov

om endring i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

I

I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endring:

§ 6-2 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Revisor skal sende kopi av begrunnelse som nevnt i § 5-2 fjerde ledd nr. 5 som gjelder krav om bekreftelser etter ligningsloven, til skattekontoret.

II

Endringsloven trer i kraft straks.

K.

Vedtak til lov

om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 8-17 første ledd bokstav a og b skal lyde:

a) det fremsettes krav om skattlegging etter alminnelige regler, eller

b) vilkårene etter §§ 8-11 til 8-13 brytes.

II

§ 2-14 femte ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for barn som har fått engangserstatning for tap av forsørger etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første og annet punktum.

§ 9-12 annet ledd bokstav c oppheves.

III

§ 4-10 skal lyde:§ 4-10 Fast eiendom, herunder andel i boligselskap

(1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn omsetningsverdien. Verdien av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 40 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

(3) Verdsetting av boenhet i boligselskap som omfattes av § 7-3, følger reglene i første og annet ledd. Øvrig verdi av andel i slikt selskap settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue utenom boenhetene. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregningen av boligselskapets formue.

(4) Verdien av næringseiendom kan fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser.

(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan enten gis med inntil 3 660 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 3 660 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.

§ 12-2 bokstav d skal lyde:

d) engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.

§ 17-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200 000 kroner. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor ved beregningen av nettoformue.

IV

§ 2-35 annet ledd bokstav b første og annet punktum skal lyde:

b) § 10-70 gis tilsvarende anvendelse for personer som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der. Svalbard likestilles med stat innenfor EØS ved anvendelsen av § 10-70.

V

Ny § 6-51 skal lyde:

§ 6-51 Betaling via bank som vilkår for fradragsrett

(1) Fradrag gis bare for kostnader etter dette kapittel når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. Når det ikke foreligger rett til fradrag på grunn av betalingsmåten skal beløpet det ikke gis fradrag for, ikke inngå i en eiendels skattemessige avskrivningsgrunnlag, eller i dens skattemessige inngangsverdi ved senere realisasjon.

(2) Er det ved ligningen gitt fradrag for en kostnad, men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til inntekt det år betalingen skjer.

(3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig, kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestemmelser om at andre betalingsmåter skal likestilles med betaling via bank, gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller, anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon.

VI

§ 8-15 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Dette ledd gjelder tilsvarende for gevinster og tap ved realisasjon av finansiell kontrakt der innehaveren har rett (opsjon) til å kjøpe eller selge valuta, samt finansiell kontrakt om å kjøpe, selge eller bytte valuta (terminkontrakt), men slik at ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til verdien ved inntektsårets avslutning.

VII

§ 7-3 femte ledd bokstav d oppheves.

Nåværende § 7-3 femte ledd bokstav e blir bokstav d.

VIII

Endringen under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010.

Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra 13. oktober 2009.

Endringen under V trer i kraft fra 1. januar 2011.

Endringen under VI trer i kraft straks med virkning for finansielle kontrakter som inngås fra 1. januar 2010.

Endringene under VII trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

IX

Ved ikrafttredelse av endringene i § 4-10 gjelder følgende overgangsregler:

Overgangsregel A:

For inntektsåret 2010 skal ligningsverdien av boligeiendom og bunnfradraget for inntektsåret 2009 legges til grunn for fastsetting av forskuddstrekket og forskuddsskatten etter skattebetalingsloven §§ 5-2 og 6-3. Dette gjelder likevel ikke ved endring av forskuddstrekk eller forskuddsskatt i løpet av inntektsåret dersom skattyter kan sannsynliggjøre en økning i ligningsverdi av boligeiendom.

Overgangsregel B:

Skattedirektoratet kan i løpet av inntektsåret 2010 innhente opplysninger fra boligeiere og boligselskap om boligtype, eierforhold, adresse, byggeår og areal.

X

Ved ikrafttredelse av endringene under VII gjelder følgende overgangsregel:

Departementet kan gi regler i forskrift om skattemessig oppgjør av summerte, ikke fordelte inntekter og kostnader for tidligere inntektsår.

L.

Vedtak til lov

om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-7 skal lyde:

§ 4-7 Tilleggsforskudd

Forskudd på skatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når det utskrevne forskudd må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved ligningen. Slik innbetaling kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i ligningsåret.

§ 16-41 skal lyde:

§ 16-41 Ansvar for bruker av motorkjøretøy

Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje og avgiftsfri biodiesel har disposisjonsrett over motorkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4, når han har fordel av den urettmessige bruken.

Ny § 16-50 og ny deloverskrift skal lyde:

Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift

§ 16-50 Ansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift for privat oppdragsgiver

(1) Den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10 000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd, herunder fastsette bestemmelser om beregningen av ansvarskravet.

§ 19-2 skal lyde:

Departementet kan gi overgangsbestemmelser, herunder gi overgangsbestemmelser knyttet til endringer i reglene om tilleggsskatt.

II

Endringene av § 4-7 og § 19-2 trer i kraft straks. Endringen av § 16-41 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010. Endringen av § 16-50 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2011.

M.

Vedtak til lov

om endring i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:

Tiende ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde:

Selskapet anses trådt ut av ordningen fra og med det inntektsåret da vilkårene i dette ledd brytes. Skatteloven § 8-17 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

II

Endringsloven trer i kraft straks.

N.

Vedtak til lov

om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

I

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer:

§ 11-1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) utføres til slik bruk mv. utenfor tollområdet som angitt i § 11-2 første ledd bokstav b og § 11-2 annet ledd.

§ 11-5 oppheves.

§ 12-1 annet ledd bokstav b skal lyde:

b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål,

Ny § 12-1a skal lyde:

§ 12-1a Opplysningsplikt om egne forhold

Den som har plikt til å gi opplysninger etter denne loven, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at spørsmål om tollskyld i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal gjøre tollmyndighetene oppmerksom på feil ved tollekspedisjonen.

Ny § 16-15 skal lyde:

§ 16-15 Overtredelsesgebyr ved manglende deklarering av betalingsmidler

(1) Ved brudd på deklareringsplikten for kontanter og andre betalingsmidler gitt i eller med hjemmel i denne lov, kan tollmyndighetene fastsette et gebyr på inntil 30 prosent av betalingsmiddelets pålydende.

(2) Tollmyndighetene kan tilbakeholde udeklarerte betalingsmidler til sikring av gebyr som kan ilegges etter første ledd.

(3) Gebyret tilfaller statskassen.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet i ordningen, herunder utmålingen av gebyret og om hvem som skal ha avgjørelsesmyndighet etter første og annet ledd.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Opphevelsen av § 11-5 trer likevel i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

O.

Vedtak til lov

om endring i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)

I

I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) gjøres følgende endring:

§ 30 nytt annet ledd skal lyde:

Opplysninger som Økokrim mottar etter bestemmelsene i denne lov, kan Økokrim gi videre til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten til bruk i deres arbeid med skatt, avgift og toll.

II

Endringsloven trer i kraft straks.

P.

Vedtak til lov

om endring i lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) gjøres følgende endring:

§ 10-4 fjerde ledd bokstav c skal lyde:

c) ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men skattyter sannsynliggjør at inntekten uansett ville blitt inntektsført eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere inntektsår.

II

Endringsloven trer i kraft straks.

Q.

Vedtak til lov

om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-30 fjerde ledd skal lyde:

(4) Omsetning av nærmere bestemte varer til bruk på fartøy dersom varene er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, men hvor levering skjer i merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Ny § 8-8 skal lyde:

§ 8-8 Betaling via bank som vilkår for fradrag for inngående avgift

(1) Fradrag for inngående avgift av varer og tjenester gis bare når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år.

(2) Er et beløp fradragsført i en termin før betaling har funnet sted og betaling senere skjer slik at fradragsrett ikke foreligger etter denne paragraf, skal tidligere fradragsført beløp tilbakeføres i den termin betalingen skjer.

(3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig, kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestemmelser om at andre betalingsmåter skal likestilles med betaling via bank, gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller, anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon.

§ 10-5 oppheves.

§ 13-2 annet ledd bokstav b skal lyde:

b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, samt til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til bruk for tilsynsformål,

§ 13-3 annet ledd skal lyde:

(2) Den som ved innførsel av varer er ansvarlig for merverdiavgiften etter § 11-2, skal tollbehandle varene etter reglene i tolloven. Tolloven § 12-1, § 12-1a, §§ 12-10 til 12-12 og § 16-10 gjelder tilsvarende.

§ 14-1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Bestemmelsen i § 15-1 åttende ledd gjelder tilsvarende ved registrering.

§ 15-1 åttende ledd skal lyde:

(8) Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Den avgiftspliktige skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen.

Nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd.

II

Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 8-8 gjelder likevel fra 1. januar 2011.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 2. november 2009

Rettebrev til Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer

Jeg gjør oppmerksom på at det i Prop. 1L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. - lovendringer, er oppdaget enkelte feil. Jeg anmoder om at Finanskomiteen i sin innstilling retter opp disse i samsvar med gjennomgangen nedenfor.

Forslag til lover, side 117, endringer i ligningsloven romertall II

Det er en skrivefeil i forslaget til lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) romertall II siste punktum. Bestemmelsen skal lyde: "Dokumentasjonsplikten som følger av § 4-12 nr. 6 annet punktum, jf. § 4-12 nr. 2, skal ha virkning fra og med inntektsåret 2010."

Forslag til lover, side 118, endring i folketrygdloven § 3-15 annet ledd bokstav a

Jeg viser til kapittel 10 om skattlegging av engangsutbetaling fra en pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning. I forslag til lov om endring i folketrygdloven § 3-15 annet ledd bokstav a er gjeldende lovtekst dessverre uriktig gjengitt. Bestemmelsen skal ikke omfatte støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg i avslutningen av lovforslaget. Ved en oppretting bør derfor § 3-15 annet ledd bokstav a lyde:

  • "a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning."

Forslag til lover, side 120, utelatt tekst midt på første spalte

Jeg viser til lovforslagene vedrørende endringer i skatteloven inntatt på side 120 første spalte. Mellom den foreslåtte endringen i § 2-14 femte ledd og endringen i § 4-10 er ved en inkurie en del av teksten falt ut. Det som er falt ut, er et lovforslag om å oppheve skatteloven § 9-12 annet ledd bokstav c. Dette forslaget innbærer ingen realitetsendring, og er bare en teknisk oppretting som er nærmere omtalt i kapittel 18.5 i proposisjonen. I tillegg er romertallet III og tilhørende innledende henvisning til skatteloven falt ut. Feilene kan rettes opp ved at det etter forslaget til endring av § 2-14 femte ledd annet og tredje punktum, og før forslaget til endring av § 4-10, tas inn følgende tekst:

"§ 9-12 annet ledd bokstav c oppheves.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:"

Forslag til lover, side 120, endring i skatteloven § 17-1 tredje ledd

Jeg viser til kapittel 3 om nytt system for formuesverdsetting av bolig. I pkt. 3.3.7 er det foreslått å fjerne primærbolig ved beregningen av nettoformue etter skatteloven § 17-1 tredje ledd. Ved en inkurie er tidligere siste setning i bestemmelsen tatt med i lovforslaget, selv om setningen ble opphevet ved lovendring 19. juni 2009 nr. 54. Ved oppretting av feilen bør § 17-1 tredje ledd lyde:

"(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200.000 kroner. Bolig brukt som egen primærbolig holdes utenfor ved beregningen av nettoformue."

Forslag til lover, side 122, ikrafttredelse av forslaget til endring av skattebetalingsloven § 16-41

Skattebetalingsloven § 16-41 er foreslått endret på bakgrunn av forslaget om å innføre avgift på biodiesel fra 1. januar 2010, se proposisjonen kapittel 14. Endringen i skattebetalingsloven § 16-41 bør tre i kraft fra samme tidspunkt. Ved en feil ble imidlertid forslaget til ikrafttredelse av denne endringen utformet ut fra 1. januar 2011. Ved opprettingen av feilen bør ikrafttredelsesbestemmelsen under romertall II lyde:

II

"Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 16-41 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010. Endringen av § 16-50 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2011."

Forslag til lover, side 124, fjerde ledd i § 6-30 i merverdiavgiftsloven

I merverdiavgiftsloven er det foreslått et fritak for proviant til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, jf. utkastet til endring av § 6-30 fjerde ledd. I utkastet er det en feilstaving i siste linje (bortfall av bokstaven t). Etter oppretting bør § 6-30 fjerde ledd lyde:

"Omsetning av nærmere bestemte varer til bruk på fartøy dersom varene er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, men hvor levering skjer i merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift."

Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2009

Torgeir Micaelsen
leder og ordfører