Ved lov 15. desember 2006 nr. 81 ble det vedtatt å gjeninnføre ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak innenfor forbruker-, landbruks-, fiskeri- og boligsektorene, jf. skatteloven § 10-50. Formålet var å gi samvirkeforetakene bedre rammebetingelser for egenkapital, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) kapittel 12. Fradraget er begrenset oppad til 15 pst. av årets nettoinntekt, og kan bare gjøres i inntekt som kan henføres til omsetning med medlemmene.

Ikrafttredelsen av lovvedtaket ble utsatt, i påvente av ESAs godkjennelse. Bakgrunnen var at en på vedtakstidspunktet var klar over at tiltaket reiste spørsmål med hensyn til EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte. Om dette ble det i Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) uttalt blant annet:

"Departementet tar i utgangspunktet sikte på at gjeninnføringen av ordningen med fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital skal ha virkning fra og med inntektsåret 2007. Tiltaket vil imidlertid bli notifisert til ESA, og vil ikke iverksettes før forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Departementet foreslår derfor at lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer."

ESA har 23. juli 2009 fattet vedtak om at fradragsordningen ikke er i samsvar med statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen. ESA uttaler i vedtaket at ordningen innebærer statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1, og at den heller ikke kan anses forenlig med regelverket i medhold av unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c. Fradragsordningen kan dermed ikke settes i kraft, slik den nå er utformet.

På bakgrunn av ESAs vedtak synes måten mange av samvirkeforetakene i dag er organisert på å innebære at de ikke vil kunne omfattes av en fradragsordning for samvirkeforetak. Dette fremstår som klart også dersom ordningen endres slik at alle samvirkeforetak er omfattet, og uansett fradragets størrelse.

Fristen for å bringe ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen var 23. september 2009. Regjeringen besluttet at en ikke ville bringe saken inn for EFTA-domstolen, fordi det trolig hadde vært små muligheter for å vinne frem i domstolen med en påstand om at ordningen ikke innebærer statsstøtte. EFTA-domstolen har dessuten begrenset adgang til å prøve ESAs skjønnutøvelse med hensyn til spørsmålet om forenlighet etter unntaksbestemmelsen. Isteden vil Regjeringen avvente pågående prosesser i EF-domstolen og EU-kommisjonen som gjelder samvirkebeskatningen i Italia. Utfallet av disse sakene kan gi veiledning for hvilken handlefrihet Norge har til å iverksette bestemmelsen om samvirkefradrag, med eventuelle justeringer.

På denne bakgrunn vil Finansdepartementet heller ikke foreslå å oppheve lovbestemmelsen om samvirkefradrag i skatteloven § 10-50 nå.