4.9 Kap. 5511 Tollinntekter
Ved innførsel av varer skal det betales toll etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget, med mindre det er tollfrihet i henhold til preferanseavtaler eller -ordninger eller fritak med hjemmel i stortingsvedtak. Tolltariffen angir, i tillegg til de ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser i henhold til inngåtte handelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varens opprinnelse er oppfylt og dokumentert. Det samme gjelder for den ensidige preferanseordningen overfor utviklingsland.
Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk konkurranse på det norske markedet har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstiler pålagt toll. Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar til å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten, som ifølge OECDs beregninger for 2008 er på om lag 9,3 mrd. kroner.
Tollsatsene er dels spesifikke, dels verdibaserte. De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, f.eks. storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som f.eks. pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.
For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens ordinære satser i perioder reduseres etter vedtak i Statens landbruksforvaltning. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis betydelig lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer, medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 4.2 i proposisjonen.
Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Samlede tollinntekter var i 2008 nærmere 2,1 mrd. kroner. Dette betyr at tollinntektene utgjør en relativt liten andel av statens samlede inntekter. Tollinntektene fra import av landbruksvarer og råvarer utgjorde om lag 1,4 mrd. kroner. Figur 4.1 i proposisjonen viser deklarert toll for landbruksvarer mv. og industrivarer i 2008. Figuren skiller mellom EU/EFTA, utviklingsland og øvrige land. Det framgår at det er importen fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag om vedtak om toll.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en økning i nettbasert handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for merverdiavgift og andre avgifter. Disse medlemmer synes beløpet er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som handler for små summer og for norske myndigheter som skal følge opp regelverket. En dobling av grensen for tollfri import av varer vil bidra til økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske tollmyndigheter.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere rapporter konkluderer med at u-land som har satset på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av høye tollmurer på flere hundre prosent. Da blir det vanskelig for bønder og produsenter i u-land å få solgt sine varer til Norge. For verdens fattige land er utenrikshandel og utenlandske investeringer viktig for å kunne øke befolkningens velferd.
Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som tilsvarer 630 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere i økt handel med u-land og billigere varer i Norge.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om toll for budsjetterminen 2010 (kap. 551 post 70 og 71) med følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale. Varer med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer, kan innføres tollfritt. Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt."
Disse medlemmer viser til at de globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk. Mens noen av årsakene til krisen kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt på grunn av dyre landbruksoppgjør. Videre økte Regjeringen i forrige stortingsperiode merverdiavgiften på mat, noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at det fortsatt gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter og utdatert toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller industri. Tvert i mot ser vi flere eksempler på at særnorske avgifter som ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk moderne eksportindustri og har motsatt effekt på norsk næringsliv.
Disse medlemmer kan eksempelvis ikke se at det er noen grunn til å ha toll på oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, samt purè og pasta av frukter.
Disse medlemmer kan heller ikke se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll på en rekke tekstilvarer. Dette gjelder eksempelvis strømpebukser, strømper og sokker og fottøy uten påsatt såle, av trikotasje, og liknende. Fjerning av slik toll vil gi enklere regelverk og billigere varer. Tekstiltollen skaper fortsatt merarbeid for bransjen og for tollmyndighetene, samtidig som varene fordyres unødvendig for forbrukerne. Disse medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette, og foreslår å redusere dette inntektskapittelet med100 mill. kroner øremerket dette formålet.
Disse medlemmer mener også grensen for tollfri import har stått fast på 200 kroner for lenge. Disse medlemmer har fremmet flere representantforslag for å få økt denne grensen til glede for alle som importerer varer eksempelvis over internett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om plan for avvikling av all toll og unødig byråkrati i tilknytning til varer som kommer inn til Norge."
"Stortinget ber Regjeringen øke grensen for tollfri import av varer fra utlandet til 1 000 kroner, samt etablere en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten."
"Stortinget ber Regjeringen øke innførselskvotene i bestemmelsene om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods, som alkohol og tobakk m.m. til 12 000 kroner, slik at de i større grad harmoniseres med innførselsreglene innad i EU."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå beløpsgrenser og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter til å delta i den globale økonomien, er en forutsetning for å bringe mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom. Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått fra absolutt fattigdom til økt velstand. Disse medlemmer ønsker å bidra til dette ved å innføre nulltoll for varer fra følgende tre land; Vietnam, Pakistan og Nigeria.
Disse medlemmene vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre nulltoll for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria fra 1. januar 2010."