4.7.1 Trygdeavgift m.m.

4.7.1.1 Sammendrag

Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 11 pst., mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle satsen er imidlertid 11 pst. også her, som for annen næringsinntekt. Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen, jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner. Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette omtales gjerne som "frikortgrensen".

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Med forslaget for 2010 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Regjeringen foreslår i tråd med tilråding fra Fiskeri- og kystdepartementet av 4. september 2009 at produktavgiftssatsen fastsettes til 2,9 pst. i 2010. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det bl.a.:

"Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose på førstehåndsverdi og pensjonsgivende inntekt fra Fiskeridirektoratet. NAV har kommet med opplysninger om utviklingen i kostnadene ved kollektiv tilleggstrygd til sykepenger for fiskere, mens Garantikassen for fiskere har opplyst om utviklingen i utbetalingene av arbeidsledighetstrygd for fiskere så langt i år, og gitt prognose for 2010.

Følgende størrelser ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften for 2010:

Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til grunn følgende prognoser for ytelser produktavgiften skal dekke i 2010.

Avgiftssatsen for 2009 er på 2,8 pst., og det ble ikke vurdert som nødvendig å justere satsen i fm revidert nasjonalbudsjett (RNB). Foreløpige regnskapstall og prognoser for resten av året, viser at avgiftssatsen for hele 2008 skulle vært 2,9 pst.. Prognosene som lå til grunn for vurderingene i fm RNB ser derfor så langt ut til å holde (jf. brev til Finansdepartementet av 4. mai 2009).

Beregning ut fra prognosene for 2010 tilsier at riktig sats på produktavgiften vil være 2,9 pst. for 2010, som er en oppgang på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med satsen for 2009. Økningen skyldes i hovedsak forventninger om høyere utbetalinger av syketrygd."

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2010.

4.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at antallet AFP-pensjonister er økende. Pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere ved at man betaler trygdeavgift på 3 pst., mens lønnsmottakere betaler 7,8 pst. av lønnsinntekten. Disse medlemmer mener at de som er innenfor AFP-ordningen selv kan ta en større kostnad, og foreslår økt trygdeavgift for denne gruppen fra 3 til 5,4 pst.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:

a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:

4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010."

I tillegg må § 6 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden endres i forhold til utkastet slik det framgår av Prop. 1 S (2009–2010). I vedtakets § 6 må et nytt annet ledd tas inn for å tilsvare folketrygdloven § 23-3 annet ledds nye nr. 4. Det som da blir første ledd i vedtakets § 6, må reflektere at nr. 1 bokstav a i lovbestemmelsen endres:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010 med følgende endringer:

§ 6 skal lyde:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 3 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 5,4 pst."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette medlem å senke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende til 10,7 pst slik det var før Regjeringen økte denne for å (over)finansiere bedre sosiale rettigheter for den samme gruppen. Videre foreslår dette medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. januar 2010 og å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 5,4 pst samt å øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner til kr 10 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette medlem forslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000 noe som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.

Dette medlem viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for lærlinger) og § 23-3 (økt fribeløp og økt AFP-trygdeavgift) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010 med følgende endringer:

Arbeidsgiveravgift

Ny § 4 skal lyde:

§ 4 Særregler om lærlinger

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar 2010 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.

Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.

Trygdeavgift

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 3 pst.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 5,4 pst.

§ 8 første ledd skal lyde:

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 10,7 pst."

4.7.2 Ny teknisk utforming av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden

4.7.2.1 Sammendrag

Innledning

I de senere årene er mange regler om arbeidsgiveravgift blitt tilføyd i Stortingets årlige vedtak om avgifter til folketrygden. Disse reglene er alle plassert i en og samme bestemmelse, § 1, som dermed er blitt svært omfangsrik. Reglene er følgelig blitt vanskelig tilgjengelige, og departementet foreslår derfor å dele opp bestemmelsen og redigere stoffet slik at det blir lettere tilgjengelig.

Bakgrunn

Stortingets årlige vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden har over tid fått en uhensiktsmessig struktur. Vedtaket er ordnet i tre paragrafer, § 1 om arbeidsgiveravgift, § 2 om trygdeavgift og § 3 om forskriftsfullmakt. Som følge av de svært omfattende reglene om differensiert arbeidsgiveravgift, er § 1 blitt svært lang og uoversiktlig.

Fra å være delt på bokstavene a-f i vedtaket for 1999, er § 1 i vedtaket for 2009 delt på bokstavene a-m. De nyere bokstavene g, i, j og k er igjen delt i ledd. Bokstavene g og k har tre ledd hver, og bokstav i og j har fire ledd hver. Bokstav j første ledd er igjen delt i nr. 1 og nr. 2. Paragrafen er således inndelt i inntil 3 nivåer; først bokstaver, deretter ledd, deretter nr. Hvert av disse nivåene er igjen delt inn i strekpunkter, for eksempel inneholder bokstav f ti strekpunkter, bokstav g første ledd inneholder tolv strekpunkter, og bokstav j første ledd nr. 2 inneholder fire strekpunkter.

Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets vurdering vil det være hensiktsmessig å fordele teksten på flere paragrafer, slik at man unngår å måtte dele den ene paragrafen i så mange undernivåer.

Regelen om full arbeidsgiveravgiftssats er i gjeldende § 1 plassert i bokstav h, og reglene om hvor virksomheten anses å drives, er plassert i bokstav i. I det nye forslaget gis disse viktige bestemmelsene en mer sentral plassering.

Reglene om hvilke satser som gjelder, er i gjeldende vedtak fordelt på de fleste bokstavene i § 1. Også reglene om hvilke områder som hører hjemme i hvilke soner, er fordelt på mange bokstaver. I det nye forslaget tilstrebes en samlet plassering av regler som hører sammen.

Ved en ny struktur på vedtaket videreføres alle nåværende regler i vedtaket, da det ikke er tilsiktet noen materielle endringer som følge av den nye strukturen. Vedtaket kan dermed ikke bli vesentlig kortere enn før. Ved å omredigere vedtaksteksten som foreslått, oppnår en likevel at denne blir mer lesbar og lettere tilgjengelig.

I forslaget til ny vedtakstekst er paragrafen om arbeidsgiveravgift delt i fem paragrafer. De viktige reglene om hvor virksomheten anses å drives, står i § 1. Kommunenes fordeling på de ulike sonene er plassert i § 2. Reglene om satser for sonene står i § 3, herunder regelen om 0-sats på Svalbard. Særreglene om avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft står i § 4. Særregelen om produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, plasseres i § 5.

Som følge av disse endringene forskyves gjeldende vedtaks §§ 2 og 3 om trygdeavgift og forskriftsfullmakt til §§ 6 flg.

I forslaget er også gjeldende § 2 om trygdeavgift splittet noe opp, i § 6 om trygdeavgift av pensjon mv., § 7 om trygdeavgift av lønnsinntekt mv. og § 8 om trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Regelen om forskriftsfullmakt er plassert i § 9 i forslaget. Sammen med denne plasseres regelen fra nåværende § 1 bokstav m om at det er satsen på 14,1 pst. som skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kgl.res. med hjemmel i denne bestemmelsen.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010.

4.7.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7.3 Soneplassering for arbeidsgiveravgift i virksomhet som driver med utleie av arbeidskraft

Innledning

Reglene om differensiert arbeidsgiveravgift kan utnyttes av virksomheter som driver arbeidsutleie. Foretak som er arbeidsgiver, anses i utgangspunktet å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert, jf. § 1 bokstav i første ledd i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009. Virksomheter med innleide arbeidstakere kan tilpasse seg dette ved å etablere administrasjonskontor med begrenset aktivitet i tiltakssonen, mens de utleide arbeidstakerne arbeider i andre soner. Dermed nyter virksomheten godt av 0-satsen for arbeidsgiveravgift, selv om arbeidstakerne i det alt vesentlige arbeider utenfor tiltakssonen.

Dette er en uønsket avgiftsmessig tilpasning. Departementet foreslår derfor at slike typer virksomheter fra og med 2010 skal betale avgift i den sonen hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres i løpet av avgiftsterminen, dersom dette er en annen sone enn der hvor virksomheten er registrert.

Bakgrunn

Regelen om at arbeidsgiveren anses for å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert, ble innført i trygdeavgiftsvedtaket som ledd i statsbudsjettet for 2007.

Tidligere avgjorde arbeidstakers bosted hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter. ESAs retningslinjer tillater imidlertid bare støtte til virksomheter i kommuner innenfor et nærmere angitt geografisk virkeområde. Derfor ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift lagt om slik at en nå i stedet baserer seg på hvor virksomheten er lokalisert.

Da dette nye lokaliseringskriteriet ble innført, ble det i forarbeidene gitt uttrykk for at reglene skulle endres dersom det ble behov for å forhindre uønskede tilpasninger, jf. St. prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.5.2.6:

"Departementet vil følge nøye med på hvordan avgiftsvedtaket fungerer i praksis og gjennomføre regelendringer der det er behov for å demme opp for uønsket tilpasning. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller av arbeidsutleie."

Departementets vurderinger og forslag

Erfaringene til nå viser at det er behov for å forhindre uønskede tilpasninger til lokaliseringskriteriet når det gjelder arbeidsutleie. Det har vist seg at virksomheter utnytter ordningen med sonefastsettelse etter registreringsadresse for å spare arbeidsgiveravgift.

Det kan skje ved at en virksomhet som driver arbeidsutleie, lovlig kan oppnå 0-sats for alle arbeidstakerne dersom et administrasjonskontor med aktivitet legges i 0-satsområdet, selv om arbeidstakerne er utleid til arbeidsgivere med virksomhet i andre avgiftssoner.

Etableringen av administrasjonskontor i tiltakssonen bidrar ikke til å skape nevneverdig aktivitet der, men virkningen er likevel at arbeidsgiveravgiften får 0-sats for de utleide arbeidstakerne, i motsetning til avgift for andre arbeidstakere på de samme arbeidsplassene utenfor tiltakssonen. Når etableringen av administrasjonskontoret i 0-satssonen har en viss realitet, vil skattemyndighetene vanskelig kunne ty til gjennomskjæring i disse sakene, selv om virksomheten reelt sett utøves andre steder. I en bindende forhåndsuttalelse kom således Skattedirektoratet nylig til at det er innenfor tilpasningsmulighetene som følger av avgiftsvedtaket for inntektsåret 2009, at et selskap skiller ut en del av sin arbeidsutleievirksomhet i et eget aksjeselskap med administrasjon lokalisert på et sted i nullsonen. Slik tilpasning gir dermed ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

Målet med regionalt redusert arbeidsgiveravgift er å opprettholde og styrke bosettingen i de svakere regionene i Norge, ved å stimulere sysselsetting i disse regionene. Dette målet tilsier at faktisk sysselsetting i sentrale, folkerike regioner bør holdes utenfor avgiftslempningen, selv om forholdet er organisert som arbeidsutleie fra et kontor lokalisert i 0-satssone eller lavsatssone.

Etter departementets vurdering bør derfor avgiftsvedtaket endres. Det bør forhindres at arbeidsutleieforetak med virkning for arbeidsgiveravgiften kan registreres i 0-sone eller lavavgiftssone når mesteparten av arbeidstakernes arbeid utføres andre steder i landet. Regelverket som fastsetter hvilken sonesats som skal benyttes ved arbeidsutleie, bør derfor endres.

Regelverket inneholder allerede en særregel om sonefastsetting av avgiftssats for såkalt ambulerende virksomhet, jf. § 1 bokstav i tredje ledd i 2009-vedtaket. Dette kan for eksempel være foretak innen transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen. Dersom en arbeidstaker i slik ambulerende virksomhet utfører mer enn halvparten av sitt arbeid i en annen sone enn der hvor arbeidsgiverens virksomhet er registrert, ev. som underenhet, er det avgiftssatsen i denne andre sonen som skal benyttes ved avgiftsberegning av denne ansattes lønn, istedenfor avgiftssatsen i registreringssonen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det skal gjelde en tilsvarende særregel ved arbeidsutleie som den regelen som gjelder for såkalt ambulerende virksomhet. Det betyr at man også ved arbeidsutleie skal betale avgift i sonen hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres, når dette er en annen sone enn der foretaket er registrert. Det vises til forslag til en slik regel i § 1 fjerde ledd i forslaget til nytt vedtak. Regelen vil være fordelaktig for arbeidsgivere med registrering i høyavgiftssone, men som sender arbeidstakere på lengre oppdrag i 0-sonen eller en lavavgiftssone.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010.

4.7.3.1 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7.4 Arbeidsgiveravgift på kontinentalsokkelen

4.7.4.1 Sammendrag

Personer bosatt utenfor Norge, og som arbeider på utenlandske spesialskip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde og kan ikke bli medlem av norsk folketrygd. Det skal likevel svares arbeidsgiveravgift for lønn mv. til slike personer dersom skipene driver virksomhet i tilknytning til leting eller utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster, slik at de er omfattet av petroleumsskatteloven.

Departementet foreslår å gi unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt for ytelser til ansatte på skip tilknyttet petroleumssektoren som faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde. Endringen foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2009. På skjønnsmessig grunnlag anslås provenytapet til 20 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

4.7.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.