4.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte.

Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret. Formuesskatten og arveavgiften er redusert for folk flest, mens de med store aksjeinntekter og høy formue har fått skjerpelser. Problemene med skattehull og skattefavorisering av aksjer og næringseiendom er kraftig redusert. Skattereformen 2006, som innebar at satsforskjellen mellom arbeids- og kapitalinntekter ble redusert, har redusert muligheten til å slippe unna en vesentlig andel av skatten ved å omgjøre arbeidsinntekter til kapitalinntekter. Økt minstefradrag har gitt lettelser til de med lave og midlere inntekter.

Regjeringen har styrket avgiftene som virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet i perioden er miljø- og energirelaterte avgifter økt med drøyt 1,5 mrd. kroner. CO2-avgiften er økt for innenriks luftfart, og det er innført NOx-avgift som i hovedsak er erstattet med en avtale. I tillegg er grunnavgiften på fyringsolje, bensinavgiften og dieselavgiften økt. Store deler av de nasjonale utslippene av klimagasser er omfattet av EUs kvotedirektiv, og bedrifter og forbrukere står dermed overfor en pris på sine utslipp. Regjeringen har videre lagt om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Engangsavgiften avhenger nå bl.a. av kjøretøyenes CO2-utslipp, og årsavgiften har blitt differensiert etter bilenes miljøegenskaper. CO2-utslippene fra nye personbiler har gått kraftig ned som følge av dette.

Regjeringen har også gjort mye for å redusere gebyrer som overstiger statens kostnader ved å produsere de aktuelle tjenestene. Samlet har Regjeringen redusert overprisede gebyrer med vel 550 mill. kroner i perioden.

De gode fordelings- og miljøegenskapene til skatte- og avgiftssystemet videreføres og styrkes i Regjeringens forslag til budsjett for 2010. Blant annet forbedres formuesskatten ytterligere, miljøavgiftene styrkes, og det gjennomføres viktige tiltak for å bekjempe skatteunndragelser.

Formuesskatten forbedres

Regjeringen har gjort mye for å rette opp skjevheter i formuesskatten, men fortsatt gir de betydelige variasjonene i ligningsverdier av bolig som andel av omsetningsverdi (ligningsverdiandelen) opphav til en uholdbar forskjellsbehandling av boligeiere. Ligningsverdiandelene kan i dag variere fra nær null til over 30 pst. Eldre boliger i områder med spesielt sterk prisstigning (byer og sentrale strøk) har typisk de laveste ligningsverdiandelene. Men det er også store variasjoner innenfor byene. I Oslo er for eksempel gjennomsnittlig ligningsverdi for de som eier bolig, noe høyere i Stovner bydel enn i Frogner bydel, enda boligprisene er vesentlig høyere på Frogner enn på Stovner.

Regjeringen foreslår å rette opp de skjeve ligningsverdiene ved å innføre et nytt sjablonbasert system for å fastsette ligningsverdiene av boligeiendom. Fritidseiendommer, våningshus og bolig i utlandet omfattes ikke av forslaget. De nye ligningsverdiene settes lik boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som tar hensyn til boligens geografiske beliggenhet (bydel, kommune og spredtbygd eller tettbygd strøk), areal, alder og boligtype (enebolig, småhus og leilighet). For primærboliger (egen bolig) fastsettes kvadratmetersatsen til 25 pst. av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, mens kvadratmetersatsen for sekundærboliger, dvs. boliger utover primærboligen som ikke defineres som nærings- eller fritidseiendom, fastsettes til 40 pst. av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter. Dagens ordning med en sikkerhetsventil videreføres, slik at skattyter etter klage kan få satt ned ligningsverdien til 30 pst. av dokumentert markedsverdi (60 pst. for sekundærbolig). I tillegg oppjusteres ligningsverdiene av fritidseiendommer med 10 pst.

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten kraftig, fra 470 000 til 700 000 kroner (1,4 mill. kroner for ektepar). Videre fjernes primærboligen ved beregning av eventuelt formuestillegg i skattebegrensningsregelen for pensjonister og enslige forsørgere (med overgangsstønad). Samlet innebærer formuesskattepakken en netto skattelette på 760 mill. kroner.

Forslaget til ny metode vil innebære at systemet for verdsetting både blir mer korrekt og mer rettferdig. Verdsetting av ulike boliger vil i større grad gjenspeile den faktiske formuen, og det vil bidra til mer rettferdig fordeling mellom ulike inntektsgrupper og mellom ulike regioner og bydeler. Den kraftige økningen i bunnfradraget sikrer at alle inntektsgrupper unntatt de med de høyeste inntektene får lettelser i gjennomsnitt, og lettelsene er størst for lavinntektsgruppene. Om lag 120 000 færre personer vil betale formuesskatt.

Om lag 760 000 personer vil få redusert skatt som resultat av forslaget, mens om lag 130 000 personer får økt skatt. For en tredel av disse er imidlertid skatteskjerpelsen mindre enn 500 kroner. Jo høyere nivået på skjerpelsen er, desto høyere er gjennomsnittlig bruttoinntekt. I den gruppen som får en skatteskjerpelse på mer enn 15 000 kroner, er den gjennomsnittlige bruttoinntekten på over 3 mill. kroner, mens gjennomsnittlig bruttoinntekt er om lag 300 000 kroner for dem som får en skattelettelse på mer enn 6 000 kroner.

I det nye systemet for å fastsette ligningsverdier av boligeiendom oppdateres kvadratmetersatsene årlig i takt med utviklingen i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i høykonjunkturer med kraftig boligprisvekst og reduseres i lavkonjunkturer med fallende boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.

Også ligningsverdiandelene for næringseiendom har variert mye og gitt opphav til forskjellsbehandling. Derfor ble det i budsjettet for 2009 innført en ny metode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom som leies ut. Metoden innebærer at det er etablert en klar sammenheng mellom ligningsverdien og eiendommens utleieverdi.

Samtidig signaliserte Regjeringen at den ville legge fram forslag i 2010-budsjettet om ny sjablonmetode for å fastsette ligningsverdier av næringseiendom som ikke leies ut, basert på samme prinsipp som for utleid eiendom. Målet er å øke likebehandlingen av næringseiendom uavhengig av utleie. Basert på selskapenes innrapportering av leieinntekter fra utleid næringseiendom vil det bli utarbeidet satser for leieinntekter per kvadratmeter for ikke-utleid næringseiendom. Kvadratmetersatsene differensieres geografisk og etter type næringsbygg så langt som de innrapporterte leieinntektene gir et godt statistisk grunnlag for dette. Ny ligningsverdi vil utgjøre 40 pst. av eiendommens anslåtte omsetningsverdi. Sikkerhetsventilen for næringseiendom videreføres, slik at skattyter etter klage kan få satt ned ligningsverdien til 60 pst. av dokumentert omsetningsverdi.

Tiltak mot skatteunndragelser

Regjeringen prioriterer kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser høyt. Store verdier unndras i dag fra fellesskapet. Dette undergraver solidariteten som finansieringen av de offentlige velferdsordningene i Norge bygger på. De som unndrar skatter og avgifter, velter byrdene over på lojale og lovlydige skattytere. Tiltak mot skatteunndragelser er derfor også et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling.

For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. Samtidig har Norge vært aktiv i det internasjonale arbeidet mot skatteparadiser. I budsjettet for 2010 følger Regjeringen opp flere av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. På grunn av at det er relativt kort tid siden utvalget leverte sin innstilling og den offentlige høringen ble avsluttet, har det ikke vært praktisk mulig å vurdere alle forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. De av utvalgets forslag som ikke fremmes i 2010-budsjettet, vil bli vurdert senere.

I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen bl.a. å følge opp tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler. Svart omsetning skjer i stor utstrekning gjennom bruk av kontanter, og det er ønskelig at en større del av betalingsstrømmene skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule. For å bidra til dette foreslås det tiltak både overfor næringsdrivende og privatmarkedet samt tiltak mot brudd på deklareringsplikten for valuta og andre betalingsmidler. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslagene i avsnitt 2.5 i denne proposisjonen og Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

Avgiftsendringer som styrker miljøet

Arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning blir videreført i 2010. CO2-utslippene fra nye personbiler er redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar–august 2009. Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra førstegangsregistrerte personbiler skal være 120 g/km i 2012. For å framskynde nedgangen i CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy foreslås det at avgiftssatsene for kjøretøyenes CO2-utslipp økes ytterligere fra 1. januar 2010. Denne økningen blir oppveid av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt. I tillegg vil drosjene ikke lenger få 60 pst. rabatt i engangsavgiften for kjøretøyenes CO2-utslipp.

For å motvirke at gass konkurrerer ut mer miljøvennlige alternativer blir det innført en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Det blir samtidig innført en energiavgift på gass der satsene blir differensiert etter minstesatsene i EU. Omsetningspåbudet for biodrivstoff har bidratt til at biodiesel har blitt innblandet i ordinær diesel for å nå kravet om 2,5 pst. biodrivstoff i 2009. Statens inntekter fra dieselavgiften har blitt tilsvarende redusert. Fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel blir derfor halvert i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadene ved avfallsdeponering blir lavere enn tidligere, og avgiftssatsen ved deponering av avfall blir derfor redusert fra 1. januar 2010.

Merverdiavgiftsplikt på kultur og idrett

Regjeringens oppfølging av Kulturmomsutvalgets forslag til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. sats er omtalt i avsnitt 3.2.2. I Regjeringens skisse til reform legges det opp til at scenekunst unntas fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for idrett søkes avgrenset til den mest profesjonelle delen av idretten. Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på et senere tidspunkt med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2010.

Sektoravgifter og gebyrer

For 2010 er det foreslått at sektoravgifter og overprisede gebyrer samlet sett blir redusert med 5 mill. kroner. Blant annet reduseres kystavgiften, og årsavgiften for havnesikkerhet blir avviklet.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår enkelte andre endringer i skatter og avgifter:

• Ordningen med at arbeidstaker skattefritt kan finansiere egen PC ved trekk i bruttolønn, avvikles. Ordningen fjernes for nye avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Det gjøres ingen endringer i skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert av arbeidsgiver.

• Den skattefrie nettoinntekten for ektepar som kommer inn under skattebegrensningsregelen, økes med mer enn anslått lønnsvekst, til 206 700 kroner i 2010. Det sikrer at ektepar med kun minstepensjon fortsatt ikke skal betale skatt på inntekten. Den skattefrie nettoinntekten for enslige lønnsjusteres. Dermed forblir også ensliges minstepensjon skattefri.

• Fristen for å betale tilleggsforskudd på skatt er i dag 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende. Fra 2010 innføres en felles frist, 31. mai.

• Fra 2010 vil andelshavere i nye boligselskap skattlegges for boligselskapets inntekter og formue fra overtagelsen av boligen. I dag skattlegges andelshaverne først når boligselskapet har ferdigstilt minst halvparten av boenhetene per 1. januar.

• Grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Eiendomsskatt som er utskrevet for områder utenfor denne grensen, trappes ned gradvis slik at den er utfaset i 2012.

• Foretak som driver arbeidsutleie, skal fra 2010 betale avgift i den sonen der hoveddelen av arbeidet utøves, selv når dette er en annen sone enn der virksomheten er registrert.

• Det gis unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt for ytelser til ansatte på skip på norsk kontinentalsokkel som faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde.

• Avgiftene på tobakkvarer økes med 5 pst. reelt fra 1. januar 2010.

• Kompensasjonsordningen for avgifter for proviant til bruk om bord i fiske- og fangstfartøy i fjerne farvann endres til direkte fritak.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å motvirke konsekvensene av det økonomiske tilbakeslaget er det gitt lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 239 mill. kroner. Dette innebærer at det er rom for nye skatte- og avgiftsøkninger på 239 mill. kroner i 2010-budsjettet, jf. tabell 1.1 i proposisjonen.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2010.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2010. Referansesystemet for skatt er basert på 2009-regler, men der alle inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen er justert til 2010-nivå med anslått lønnsvekst fra 2009 til 2010 på 3,5 pst. Det innebærer at en skattyter uten særskilte fradrag mv. og med en årlig lønnsvekst på 3,5 pst. får samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2010 som i 2009. Særskilte fradrag og andre grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra 2009 til 2010 på 1,8 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2009 til 2010. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2009 til 2010.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2010 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.4 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2010, fordelt på kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og avgiftsøkninger i 2010 i proposisjonens tabell 1.2 og tabell 1.4 på 3 mill. kroner som følge av at berørte næringer kompenseres ved innføring av avgift på naturgass og LPG. Provenyet av å innføre avgift på naturgass og LPG er i henhold til operasjonaliseringen av skatteløftet ført netto, dvs. brutto avgiftsproveny fratrukket kompensasjoner.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.5 i proposisjonen gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 932 mrd. kroner i 2009, hvorav om lag 85 pst. tilfaller staten, knapt 13 pst. kommunene og drøyt 2 pst. fylkeskommunene.

Gebyrer og sektoravgifter

Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder dekkes imidlertid de statlige utgiftene helt eller delvis inn gjennom innkreving av gebyrer eller sektoravgifter.

Gebyrer skal være betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og et nytt gebyr skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre den aktuelle handlingen. Eksisterende gebyrer som overstiger kostnadene for de statlige myndighetshandlingene de skal finansiere, innebærer en fordekt beskatning. Det er et mål for Regjeringen å redusere slike gebyrer til et nivå som tilsvarer tjenestens produksjonskostnader. Som en oppfølging av dette er overprisede gebyrer redusert med vel 550 mill. kroner siden 2007. Blant annet er gebyrene for tvangsforretninger satt ned med 230 mill. kroner og passgebyret for barn og voksne er kraftig redusert. Nedsettelsen i 2008 av passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner ga et provenytap på over 200 mill. kroner.

Sektoravgifter er øremerket for å finansiere bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi betaling av dem ikke motsvares av konkrete gjenytelser fra staten. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov. Dette til forskjell fra særavgifter, som fastsettes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grl. § 75 bokstav a. De statlige gebyrene og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

For å tydeliggjøre skillet mellom gebyrer og sektoravgifter, og for å synliggjøre at sektoravgifter er en form for skattlegging, ble sektoravgifter fra og med budsjettåret 2007 ført opp i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. Enkelte ordninger som tidligere ble benevnt som gebyrer, er også omdefinert til sektoravgifter og budsjetteres nå under disse kapitlene. Tabell 1.6 i proposisjonen viser anslag på bokførte inntekter fra sektoravgifter fordelt etter kapittel og post. Tallene er avrundet til nærmeste hele mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2010 foreslår Regjeringen endringer i sektoravgifter som gir et samlet provenytap på 5 mill. kroner. Sektoravgiften knyttet til inntektsuavhengig vederlag fra TV2 avvikles fra og med 2010 ettersom statens avtale med TV2 utgår ved kommende årsskifte. Dette gir et provenytap på 29 mill. kroner. På Fiskeri- og kystdepartementets område foreslås det å avvikle årsavgiften for havnesikkerhet og å redusere kystavgiften under Kystverket fra 34 til 30 pst. Disse to forslagene gir lettelser på henholdsvis 15 og 12 mill. kroner. På den annen side legges det opp til å øke Kredittilsynets sektoravgift med 41 mill. kroner og kontroll- og tilsynsavgiften knyttet til akvakultur med 10 mill. kroner. De foreslåtte endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. proposisjonens tabell 1.2.

Det er i tillegg enkelte andre endringer i tabellen over sektoravgifter som ikke påvirker skatte- og avgiftsopplegget, men som i sum fører til at budsjetterte sektoravgifter øker sterkt fra 2009 til 2010. Under Kultur- og kirkedepartementet legges det opp til å øke årsavgiften fra stiftelser med om lag 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i refusjonene fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto på kap. 3305. Kystverkets avgifter og jeger- og fiskeravgiftene, som tidligere stod oppført som gebyrer på hhv. Fiskeri- og kystdepartementets og Miljøverndepartementets budsjett, omgjøres fra 2010 til sektoravgifter under kapitlene 5575 og 5578. Disse endringene bidrar isolert sett til å øke statens inntekter fra sektoravgifter med 740 mill. kroner. Med virkning fra og med 2010-budsjettet blir dessuten miljøavgiften på plantevernmidler og sektoravgiften knyttet til Bergvesenet omgjort til særavgifter og legges på nye budsjettkapitler.

Fordelingsvirkninger av skattesystemet

I kapittel 5 i proposisjonen gis en oversikt over fordelingsegenskapene til det gjeldende skatte- og avgiftssystemet samt fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skattendringer for 2010. I tillegg vises fordelingsvirkningene av skatteendringene i den foregående stortingsperioden sett under ett.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.). Regjeringen har økt en rekke overføringer til vanskeligstilte grupper. Blant annet er bostøtten utvidet og minstepensjonen økt. Rehabiliterings- og attføringspenger og overgangsstønaden for enslige forsørgere mv. er også økt.

Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til å omfordele inntekt. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle netto kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et vesentlig progressivt element gjennom formuesskatten.

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede fradragsordninger og særregler vil i mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.

Skatteunndragelser bidrar også til at skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt. Tiltak mot skatteunndragelser er et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling. I budsjettet for 2010 foreslår Regjeringen flere tiltak for å redusere omfanget av skatte- og avgiftsunndragelse, jf. avsnitt 2.5 i proposisjonen.

Fordelingspolitikk gjennom avgiftssystemet er normalt mindre treffsikkert enn gjennom bruk av direkte skatter. Det er vanligvis mer effektivt å rette fordelingspolitikken direkte mot forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester. Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken enn de direkte skattene.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknadene nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 2 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til tidligere informasjon utstedt fra Finansdepartementet om at kildeskatt ikke vil bli innført for norske pensjonister bosatt i Spania fra 1. januar 2010. Dette fordi skatteavtalen mellom Spania og Norge ikke åpner for innføring av kildeskatt. Disse medlemmer er derfor overrasket over at Skatteetaten har tilskrevet norske pensjonister bosatt i Spania og informert dem om at norsk kildeskatt allikevel vil bli innført per 1. januar 2010. Kriteriene for å unngå kildeskatt er at hver pensjonist må fremvise et Certificate of residence innen utgangen av 2009. Dette er urimelig, og ikke i tråd med tidligere informasjon gitt av Finansdepartementet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske pensjonister ikke under noen omstendigheter skal betale kildeskatt fra 1. januar 2010, dersom det ikke eksplisitt fremgår av bilateral skatteavtale med gjeldende land."

I tillegg fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette tidsfristen for sitt krav om Certificate of residence for norske pensjonister i Spania til 1. juli 2010 eller senere."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelse bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste vil helst arbeide for sin egen inntekt og kunne leve av den. Det gir verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske, arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent og sin arbeidskraft.

Skatte- og avgiftsopplegget fremkommer av følgende tabell:

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter i 2010:

Skattelettelser for lønnstakere

Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiets skatteopplegg i forhold til Regjeringen for 2010.

Forslagene i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner i 2010:

Skattelettelser for alderspensjonister

Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiets skatteopplegg i forhold til Regjeringen for 2010. De med lavest inntekt betaler ikke som følge av skattebegrensningsregelen.

Andre merknader og forslag

Kildeskatten

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer har gått imot innføring av kildeskatten fordi den urettmessig rammer norske pensjonister utlandet. Saken har dessuten vært preget av uklarheter og uryddighet fra Regjeringens side. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens bevilgningsforslag på 185 mill. kroner i inntekter fra kildeskatten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen stoppe innføringen av kildeskatt for norske pensjonister i utlandet med virkning fra 1. januar 2010."

I tillegg viser disse medlemmer til merknad og forslag sammen med Høyre ovenfor, under pkt. 4.2.2.

Fradrag for fagforeningskontingent

Disse medlemmer er imot det særskilte fradraget for fagforeningskontingent, som Regjeringen har økt kraftig i sin regjeringsperiode. Disse medlemmer mener dette fradraget burde fjernes, og at man heller burde øke bunnfradragene, slik at alle skatteytere nyter godt av skattelette. Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2009–2010).

Frikortgrense på 70 000 kroner

Disse medlemmer foreslår å øke frikortgrensen til 70 000 kroner. Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).

Valgfri sjablongregel for store sykdomsutgifter

Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter slik at eksempelvis mennesker med diabetes kan få fradrag på 9 180 kroner uten å legge frem kvitteringer.

Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).

Frivillige lag og organisasjoner

Mange gjør et godt og samfunnsnyttig arbeid gjennom frivillige lag og organisasjoner hvor arbeidet ikke har erverv til formål. I mange tilfeller oppstår det likevel tvil rundt skattemessige formål, noe som er ressurskrevende og går utover det frivillige arbeidet. Skattemyndighetene viser i svært mange tilfeller liten velvilje, noe som skaper unødvendige problemer. Regelverket bør derfor gjennomgås og eventuelt klargjøres for å unngå uheldige situasjoner for frivillig arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket med sikte på å unngå at dugnadsarbeid i frivillige lag og organisasjoner ikke utløser skatte- og avgiftsplikt."

Saldovskrivningssats saldogruppe d – 25pst.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at samtidig som Regjeringen understreker at finanskrisen fortsatt vil kunne få alvorlige konsekvenser for norsk eksportrettet industri, så velger den selv å fjerne et av tiltakene som industrien selv hevder vil gjøre det enklere å komme ut av krisen. Disse medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 25 pst. En slik avskrivningssats er på linje med de landene vår industri konkurrerer med.

Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).

Gjennomgang av særavgiftsregimer

Skattesystemet trenger forenkling. Blant de forholdene som gjør skattesystemet komplisert og ressurskrevende er særavgiftsregimene. Særavgiftsregimet for kraftselskaper med grunnrentebeskatning bør etter disse medlemmers syn gjennomgås med sikte på forenkling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå særavgiftsregimet for kraftselskaper med grunnrenteskatt med sikte på forenkling eller avvikling, samt vurdere kompenserende tiltak slik at endringer i vesentlig grad ikke rammer kommuneøkonomien."

Overgang til nytt skattesystem – RISK-regler

I Ot.prp. nr. 31 (2007-2008), punkt. 3 omtalte Finansdepartementet endringer vedrørende risk og overgang til fritaksmetoden. I dette punktet viser Finansdepartementet til at det ikke var tilsiktet fra lovgiversiden å opprettholde en urimelig dobbeltbeskatning mellom gammelt og nytt skattesystem, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004)). Med dette er urimeligheten rettet opp for konserner. Endringen yter imidlertid ikke den samme rettferdige behandlingen i de tilfeller hvor et AS har flere selskapsaksjonærer (dvs. "ikke-konserner"). Disse medlemmer mener denne skjevheten burde rettes opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at utbytte mottatt i 2004, som stammer fra inntekter som er opptjent og beskattet i 2003, skal inngå ved RISK-reguleringen av aksjene i mottakerselskapet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at skattepolitikken er et viktig virkemiddel for å skape trygge arbeidsplasser og at det skal lønne seg å arbeide. Norge har et sterkt behov for å få mer av verdiskapingen og veksten tilbake i privat sektor.

Disse medlemmer legger vekt på følgende i Høyres alternative skatteopplegg for 2010:

• Arbeid og aktivitet skal lønne seg. Å kunne leve av egen inntekt skaper trygghet og velferd – derfor økes minstefradragene og færre skal betale toppskatt.

• Bolig og arbeidsplass skal være trygge. Bolig er viktig for nordmenn. Vi går mot et nytt takseringssystem, at boligformuen årlig skal følge markedsprisene og reduserer formuesskatten for å trygge jobbene.

• Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter må lønne seg – derfor fjernes Regjeringens skatteskjerpelser som rammer arbeidsplasser, og stimulerer til mangfoldig eierskap

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene fra perioden 2001 til 2005 hvor lavere skatt, stram styring av offentlige utgifter og sterkt fokus på å investere det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir oss, i kunnskap og forskning, bidro til en vekstperiode fram til høsten 2008 som vi knapt noen gang har opplevd maken til. Så kom finanskrisen. Den kom brått. Nullvekst i norsk økonomi, finansmarkeder i panikk og internasjonale markeder i "fritt fall" har vært i fokus siden.

Disse medlemmer vil understreke at norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen, takket være en mangeårig, bred enighet om en forsiktig bruk av oljepenger i norsk økonomi. Finanskrisen kalte på løsninger som kunne slå raskt inn i folks privatøkonomi og stimulere til investeringer i bedrifter og arbeidsplasser. Høyre støttet Regjeringens mange krisetiltak, men ville ha en bedre balanse mellom stimulans til offentlig og privat aktivitet. Høyre var også opptatt av at tiltakene måtte være enkle å reversere dersom og når økonomien igjen var tilbake i en mer normal situasjon.

Disse medlemmer vil understreke at finanskrisen ikke er over. Optimismen er på tur tilbake i deler av økonomien, men for store deler av næringslivet tror disse medlemmer at man bare så vidt har begynt å se konturene av ettervirkningene av krisen. Det er derfor bemerkelsesverdig at Regjeringen strammer inn på mange av krisetiltakene som var rettet mot næringslivet, mens de offentlige utgiftene fortsetter sin sterke vekst. Dette illustrerer utfordringene med krisetiltak godt. Innen offentlig sektor har krisetiltak lett for å bli permanente. Og da er de ikke lenger investeringer, men utgifter til byråkrati. De reverserte krisetiltakene kommer på toppen av skatteøkninger som den rødgrønne regjeringen har fått vedtatt hvert år. I et bilde internasjonalt der de fleste av våre handelspartnere fortsatt sliter med finanskrisen, vil en særnorsk optimisme basert på kraftig oljepengestimulans lett føre til særnorske renteøkninger og dermed styrket norsk krone. Det er dette scenarioet disse medlemmer frykter mest.

Disse medlemmer mener at det er viktig å motivere til arbeid og aktivitet, og vil derfor gi bedre stimulanser til det gjennom å øke minstefradraget med 3 500 kroner og heve innslagspunktet for toppskatt til 475 000 kroner. Dette forslaget vil bety at 100 000 færre nordmenn vil betale toppskatt med Høyres opplegg. Siden de rødgrønne overtok i 2005 har antall nordmenn som betaler toppskatt økt med ca. 250 000. Toppskatt betales av stadig flere med vanlig inntekt, disse medlemmer mener det er viktig å reversere denne utviklingen.

Disse medlemmer tar sentralbanksjefens advarsler om faren for en todelt norsk økonomi på alvor og fremmer forslag som vil gi en bedre balanse mellom offentlig/skjermet og konkurranseutsatt sektor i Norge. Innføring av aksjerabatt, fjerning av arveavgiften, kraftigere stimulering av sparing gjennom kjøp av aksjer i egen bedrift, økte avskrivningssatser og heving av bunnfradraget i formuesskatten drar alle i retning av bedre vilkår for næringslivet og styrking av egenkapitalen i bedriftene.

Disse medlemmer ser omlegging av formuesskatt på boliger som det største skattegrepet Regjeringen foretar i statsbudsjettet for 2010. Boligverdsettingen vil, om Regjeringens forslag blir vedtatt, svinge i takt med utviklingen av markedsverdiene hvert år. Disse medlemmer ser at et helt nytt prinsipp dermed er innført, boligverdiene skal følge markedsverdiene i de forskjellige deler av landet. I tillegg innføres begrepene primær- og sekundærbolig. Alle som har investert i leilighet eller hybel til barn, vil få denne boligen beskattet som sekundærbolig. Disse medlemmer er enige i at bunnfradraget for formuesskatt skal heves slik Regjeringen foreslår og mener det er positivt at mange dermed slipper formuesskatt på bolig. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at Høyres mål er å fjerne formuesskatten og ser derfor ingen grunn til å bruke 65 mill. kroner på å introdusere et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer frykter at disse endringene legger mulighetene åpne for automatiske formuesøkninger og at det kan bli enklere å heve prosentsatsene framover, fordi formuesskatten nå er isolert til færre boligeiere og næringslivet.

Disse medlemmer vil understreke at formuesskatten rammer norske arbeidsplasser eid av nordmenn som velger å bo i Norge. Den tapper det lokale eierskap til lokale bedrifter for ressurser og det begrenser deres mulighet til å investere i tryggere arbeidsplasser. Det er særlig på små- og mellomstore bedrifter i hele landet, men spesielt i distrikts-Norge, dette slår hardt ut. Svært mange av disse bedriftene har ikke noe alternativ til den lokale kapital og det lokale eierskap. De ønsker det heller ikke, fordi dette er også et godt og stabilt eierskap. Regjeringens politikk, der formuesskatten fungerer som sterkt diskriminerende overfor disse arbeidsplassene, er for disse medlemmer uforståelig. Disse medlemmer vil derfor gjeninnfører en aksjerabatt på 15 pst. i vårt alternative budsjett. Høyres skatte- og avgiftsreduksjoner har som mål å øke tilgangen på arbeidskraft ved lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer vil stimulere til mer sparing ved å øke sparebeløpet i den nye IPS-ordningen til 40 000 kroner, slik at det tilsvarer den gamle ordningen. Videre vil disse medlemmer fjerner den øvre grensen i Boligsparing for ungdom (BSU) som er satt til 150 000 kroner slik at ungdom kan legge opp mer egenkapital til boligkjøp.

Disse medlemmer vil stimulere næringslivet ytterligere ved å beholde krisetiltaket med 30 pst. startavskrivinger på maskiner og utstyr. Dette vil stimulere bedrifter svært målrettet. Disse medlemmer undrer seg over at Regjeringen reverserer et slikt tiltak så raskt, og mener det avslører en klar manglende forståelse for hva en viss stabilitet i rammebetingelsene betyr for investeringer i næringslivet.

Disse medlemmer vil også forbedre Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8 mill. kroner og til 12 mill. kroner ved samarbeid med eksterne. Dessuten forelåes gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser og antall timer fra egne ansatte. Vi vil tilbake til Skattefunn slik den opprinnelig ble foreslått og legger også inn tilskudd til ulønnet forskningsinnsats.

Disse medlemmer vil innføre et direkte skattefradrag på 6000 kroner for personer fra 62–67 år som fortsetter å jobbe. Sammen med lønnsjustert heving av frikortgrensen og et utvidet fribeløp ved arbeid i hjemmet med 2000 kroner er dette grep som vil få flere til å jobbe, flere til å jobbe mer og flere til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer foreslår også å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2010.

Det er viktig at folk kommer fortest mulig tilbake i jobb i forbindelse med sykdom og skader, og disse medlemmer gjentar sitt forslag om å gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

Disse medlemmer mener Regjeringen går i gal retning når de fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere til sparing i hvert eneste budsjett. Disse medlemmer vil også øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS) til 40 000 kroner slik det var før Regjeringen amputerte ordningen i 2007.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer et alternativt skatte- og avgiftsopplegg som medfører en netto bokført skatte- og avgiftsøkning på vel 630 mill. kroner, men samtidig en netto påløpt skatte- og avgiftslettelse på vel 1,33 mrd. kroner. Dette skyldes at skatteøkningene i hovedsak er økte miljøavgifter, mens en stor del av skattelettelsene gis til næringslivet, som betaler skatt etterskuddsvis. I sitt alternative statsbudsjett fremmer Kristelig Folkeparti forslag om skattelettelser overfor næringslivet med en påløpt effekt på 3,3 mrd. kroner.

Dette medlem mener at det i kjølvannet av finanskrisen fortsatt er grunn til å målrette enkelte lettelser for å stimulere til økt investeringsvilje i næringslivet.

Dette medlem fremmer et skatte- og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet. Det fremmes forslag om økte miljørelaterte avgifter på i alt 1 815 mill. kroner, herunder miljøavgift på plastposer på 1 krone pr. pose. Samtidig stimuleres miljøvennlig adferd og kjøp, særlig innen transportsektoren med 379,6 mill. kroner.

Dette medlem har høyere ambisjoner enn Regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsetninger i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet, hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing og frivillighet.

Dette medlem fremmer forslag om skattelettelser mot næringslivet for i alt 3 308 mill. kroner. Det foreslås betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes videre forslag om økte skattemessige avskrivningssatser både når det gjelder maskiner og driftsbygninger i landbruket.

Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner. Dette medlem vil etterlyse framdrift når det gjelder løftet om å ta bort momsbelastningen fra frivillig sektor.

Dette medlem vil redusere skatt på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Det foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på 50 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor er vanskelig å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet. Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor AFP. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.

Kristelig Folkeparti fremmer følgende skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:

Skatte- og avgiftslettelser

Komiteens medlem fra Venstre er skuffet over at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.

Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret og finanskrisen tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill. kroner.

Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 15 pst aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 5 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg følger dette medlem opp en rekke forslag fra kulturmomsutvalget bl.a. ved å foreslå at plikten til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner heves til kr 500 000 og at "små og verneverdige fag" innlemmes i ordningen.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst (alt nærmere omtalt i Innst. 4 L (2009–2010)). I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under rammeområde 7 i Innst. 2 S (2009–2010)) og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under rammeområde 16).

Dette medlem viser videre til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon for forslaget. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet i svar på spørsmål nr. 113 fra Venstre og nr. 23 fra Høyre hevder at det må gjøres en rekke utredninger og avgrensninger før et slikt forslag kan iverksettes og provenyeffekten av dette kan beregnes.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner."

Dette medlem ønsker videre en økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en "expansionsmedelskatt" på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.

I svar på spørsmål nr. 127 fra Venstre skriver departementet at:

"Provenytapet ved en slik ordning ville avhenge av utforming og omfang, men bokført provenytap i innføringsåret ville trolig være i milliardklassen. Det reelle provenytapet ville imidlertid være lavere siden dette først og fremst er en skattekredittordning og staten ville få skatten innbetalt på et senere tidspunkt. Departementet kan imidlertid ikke gi anslag på provenyvirkningene uten en nærmere utredning og konkretisering av forslaget. Utforming og omfang ved tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om ekspansjonsfond/expensionsmedel til norske skatteregler, vil kreve en nærmere utredning."

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske ordningen med "expansionsmedel"."

Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2010 fremkommer som følger: