2.3.1 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet (post 21)

2.3.1.1 Sammendrag

Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.

Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske området. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) blir det rapportert om hovedtrekk i økonomi og tjenesteyting i kommunene. TBUs drift blir finansiert over post 21.

Det legges også til grunn at posten kan brukes til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor departementets ansvarsområde, herunder midlertidige utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

For 2010 foreslår departementet en prisjustering av tilskuddet, og dermed en bevilgning på 8,3 mill. kroner på denne posten, en økning på om lag 250 000 kroner fra 2009.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.2 Innbyggertilskudd (post 60)

2.3.2.1 Sammendrag

Størrelsen på innbyggertilskuddet til kommunene blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 61–66. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet i innbyggertilskuddet til kommunene.

Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter gitte faktorer. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Regjeringen foreslår en bevilgning til innbyggertilskudd på 50,6 mrd. kroner i 2010.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i kommune-Norge opplever. Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange kommunestyrer sitter lokalpolitikere og prioriterer mellom eldre og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens økning i kommunenes økonomiske handlingsrom, men mener forventet kostnadsvekst gjennom lønns- og prisstigning, økte pensjonskostnader og nye oppgaver likevel vil begrense kommunenes mulighet til å øke tjenesteproduksjonen innenfor de grunnleggende velferdstjenestene.

Disse medlemmer mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, men må derfor ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette er systemer disse medlemmer ønsker å endre.

Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer fra kommuneproposisjonen er det liten tvil om at kommunesektoren står foran en svært krevende oppgave. Økte kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.

Disse medlemmer har i de siste fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over 10 mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og legger totalt inn en økning på i overkant av 4,3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene, men også økt innbyggertilskudd til kommunene.

Disse medlemmers økte rammer kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med blant annet 3 mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader ifm. behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2010, St.prp. nr. 68 (2008–2009), Innst. S. nr. 345 (2008–2009), hvor disse medlemmer understreket behovet for en økt ramme til kommunesektoren.

Disse medlemmer foreslår videre å legge hele suppleringsstønaden inn i innbyggertilskuddet til kommunene med 330 mill. kroner. Dette innebærer at alle uten opptjente pensjonsrettigheter må forholde seg til sosialkontoret i kommunene, slik disse medlemmer også foreslo da lov om suppleringsstønad ble behandlet i Stortinget i 2005, hvor disse medlemmer gikk imot Regjeringen forslag.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 688 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til disse partiers alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne lovpålagt frukt og grønt i skolen og at disse midlene heller skal brukes til kvalitetshevende tiltak i skolen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne frukt og grønt som lovpålagt oppgave."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2009–2010) hvor det framkommer at dette medlem går imot Regjeringens forslag om å innlemme midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for psykisk helse i rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem ønsker også å opprettholde satsingen på samlivskurs som et øremerket tilskudd til kommunesektoren. Dette medlem bevilger midler til kommunene for å øke de veiledende satsene for sosialhjelpen med 5 pst. og for å forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelpen. Dette medlem bevilger også midler til økt lærertetthet i skolen med 2 pst. fra skoleåret 2010–2011 og øker tiltak for frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem går imot Regjeringens forslag om 1 uketime og 8 timer gratis SFO og 5 ekstra timer på småkoletrinnet.

Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen på kap. 571 post 60 settes til 46 512 mill. kroner, som er 4 088 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omprioritering fra økt timetall og gratis leksehjelp i grunnskolen til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen, men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering av lærere, og om lag 150 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse forslagene under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010).

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2010, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per spesialpedagog.

Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen 40 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under rammeområdene 3 og 13.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2010. Dette medlem mener at det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet og i tillegg styrke posten med ytterligere 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 600 mill. kroner for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2010.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å ikke videreføre oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak i Bydel St.Hanshaugen og Gamle Oslo. Dette medlem mener at denne forsøksordningen har gitt positive resultater og ønsker å videreføre prosjektet, tilsvarende 450 arbeidsmarkedstiltaksplasser også i 2010.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende endringer under post 571.60:

2.3.3 Distriktstilskudd Sør-Norge (post 61)

2.3.3.1 Sammendrag

I 2009 ble det opprettet et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 35, får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd.

For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se Kommuneproposisjonen 2009.

Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Satsene i 2010 er prisjustert i forhold til 2009. Satsene er gjengitt i tabell 3.17 i proposisjonen.

Regjeringen foreslår en bevilgning til distriktstilskudd Sør-Norge på 329 mill. kroner i 2010.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.4 Nord-Norge- og Namdalstilskudd (post 62)

2.3.4.1 Sammendrag

Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy kommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Kommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Fra og med 2009 får i tillegg 14 kommuner i Namdalen tilskudd etter samme sats som Nordland, siden de bl.a. sliter med fraflytting og i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland.

Ved komitémerknad til kommuneproposisjonen for 2010 ble regjeringen bedt om å vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms bør kompenseres for forskjellen i sats for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet mellom kommunene innenfor tiltakssonen. Etter en helhetlig vurdering foreslår regjeringen at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms styrkes med om lag 10 mill. kroner i 2010. Styrkingen gjennomføres ved at satsen for de syv kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms økes i forhold til de øvrige kommunene i Troms.

Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommunene for 2010 blir prisjustert. Tabell 3.18 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for kommuner i 2010. Regjeringen foreslår en bevilgning til Nord-Norge- og Namdalstilskudd på 1,4 mrd. kroner i 2010.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.5 Småkommunetilskudd (post 63)

2.3.5.1 Sammendrag

Omleggingen av inntektssystemet for kommunene i 2009 innebar at det tidligere regionaltilskuddet ble videreført som et småkommunetilskudd. Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3 200 innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt siste tre år.

Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) vil få tilskudd etter forhøyet sats.

Satsene for småkommunetilskuddet for 2010 vil være prisjusterte i forhold til 2009. Satsene er gjengitt i tabell 3.19 i proposisjonen.

Regjeringen foreslår en bevilgning til småkommunetilskudd på 1 017 mill. kroner i 2010.

2.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.6 Skjønnstilskudd (post 64)

2.3.6.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter objektive kriterier i de faste delene av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner for 2010 foreslås satt til 1 731 mill. kroner. Dette er 45 mill. kroner mer enn vedtatt i Kommuneproposisjonen 2010. Dette skyldes endringer i fylkesrammene til Troms og Finnmark samt endringer i prosjektskjønnet. Det er i denne sammenheng gitt en nærmere redegjørelse for arbeidet med forsøk med elektronisk valg. Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.

2.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader i Innst. 2 S (2009–2010) kapittel 4.2 og fremmer på bakgrunn av merknadene der følgende forslag:

"Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2010 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen, med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."

2.3.7 Veksttilskudd (post 66)

2.3.7.1 Sammendrag

Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. I 2009 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst ut over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet er tidsbegrenset og gis i den perioden kommunene har størst vekst. Det er i den samme perioden kommunene vil ha de største utfordringene med tanke på tilpassing av tjenestetilbudet. Tilskuddet tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. Etter prisjustering er dette beløpet kr 41 240 i 2010.

Regjeringen foreslår en bevilgning til veksttilskudd på 189 mill. kroner i 2010.

2.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.8 Styrking av eldreomsorgen (ny post 67)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øremerke midler til nye pleieårsverk i kommunene. Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete forslag til tiltak disse medlemmer mener bør gjennomføres. Disse medlemmer viser videre til disse medlemmers store foreslåtte satsning på utbygging av sykehjem og omsorgsboligkapasitet og behovet dette utløser for midler til drift.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.3.9 Kommunal selskapsskatt (ny post 69)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rødgrønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800 mill. kroner.