Komiteen viser til vedtak i Stortinget 22. oktober 2009 om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2010, jf. Innst. 27 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap.

Komiteen viser videre til at det er fremmet 3 tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2009–2010). I stortingsmøte 3. november, 5. november og 10. november 2009 ble de enkelte budsjettkapitlene og forslag til vedtak fordelt på rammeområde og sendt de respektive komiteer i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling av rammeområder ved behandlingen av Innst. 27 S (2009–2010). Gjennomgangen av rammeområdene 1–23 i avsnitt 3.2 er i tråd med ovennevnte stortingsvedtak.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) som ble lagt fram 6. november 2009. Som følge av endringene i ansvarsfordelingen mellom departementene som er planlagt fra 1. januar 2010, er det fremmet forslag til omfordeling av bevilgningsforslag som ble lagt fram i Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok. Endringene i bevilgningsforslagene er budsjettnøytrale. Endringene består i hovedsak av flytting av bevilgningsforslag mellom departementene, med tilhørende endring av nummerering av berørte budsjettkapitler. I enkelte tilfeller er deler av bevilgningsforslaget berørt. Dette gjelder i hovedsak driftsutgifter og overføringer til Norges forskningsråd. I gjennomgangen av rammeområdene 1–23 nedenfor er endringene innarbeidet. Det vises til Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) for nærmere omtale av endringene.

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 3.2.9.2.1. Flertallet foreslår å redusere kap. 1500 post 21 Spesielle driftsutgifter på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett med 3 mill. kroner og kap. 2445 Statsbygg post 32 Igangsetting av kurantprosjekt med 7 mill. kroner. Samlet sett foreslår flertallet at rammeområde 1 settes til 12 610 853 000 kroner, som er 10 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 8 271 853 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 4 349 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader i pkt. 3.2.6 hvor alle saker under Kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområde er kommentert samlet.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 11 798 853 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 822 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett, samt pkt. 3.2.18 der rammetilskudd mv. til kommunesektoren behandles.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om flatt skattefradrag for alle i alderen 62–67 år som ikke samtidig mottar trygd eller pensjon. Dette medlem antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister i 2010 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor grunnlag for å redusere bevilgningen til Avtalefestet Pensjon med 12,5 mill. kroner. Dette medlem finner grunn for å faseforskyve enkelte byggeprosjekter i statlig regi, bl.a. byggeprosjektet R6, og reduserer derfor bevilgningen med henholdsvis 75 mill. kroner og 110 mill. kroner. Dette medlem fremmer forslag om å sette nettosummen på rammeområde 1 til 12 423,353 mill. kroner, som er en reduksjon på 197,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 12 262 253 000 under rammeområde 1, som er kr 358 600 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem forslår derfor å redusere driftsutgiftene under fylkesmannsadministrasjonen på 5 pst.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene, og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten, nærmere omtalt under rammeområde 19 i Innst. 3 S (2009–2010).

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av denne stortingsperioden bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2010 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2010. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 125 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det Regjeringen legger opp til, bl.a. en liten faseforskyvning i framdriften når det gjelder samlokalisering av Høgskolen i Sogn og Fjordane. Dette medlem mener videre at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spm. 169 fra Venstre skriver også departementet at

"Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked."

Dette medlem viser videre til at Statsbygg gis anledning til kjøp av eiendommer selv uten en eksplisitt bevilgning på 100 mill. kroner som foreslått av Regjeringen gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII og omdisponeringsfullmakt VIII.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe økt arbeidsledighet, vil dette forbli en stor utfordring for mange bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lengre ferie andre deler av året.

Dette medlem viser i så måte til en rekke forslag i denne innstilling og i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2009–2010) som styrker en slik tankegang.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år slik at det anslagsvis vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 57 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. 3 S og Innst. 4 L (2009–2010).

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil vise til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet. Internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at personvernet trues.

Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. Dette medlem vil videre peke på at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til at Datatilsynet ikke har noen inntjening. Dette medlem foreslår derfor å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.

Dette medlem har registrert at det har vært en relativt stor, årlig økning i partistøtten de siste årene. Når dette medlem tar til orde for moderasjon på andre områder, er det naturlig at de politiske partiene går foran. Dette medlem foreslår derfor en nominell videreføring av den økonomiske støtten til de politiske partiene, noe som vil medføre en samlet innsparing på 10,8 mill. kroner i 2010.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltning:

3.2.1.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 63 547 742 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 160 798 kroner.

Disse medlemmer mener at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Disse medlemmer mener det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer ønsker ikke å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige vil aldri kunne erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

Disse medlemmer viser til at barnetrygden ikke har vært økt på over 13 år. I den forbindelse ønsker disse medlemmer å pris- og kostnadsjustere barnetrygden.

Likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikrer flere plasser og lavere kostnader. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader, samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at økningen skal gjelde fra 1. januar 2010. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud.

Det er etter disse medlemmer oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Kirkens familievern utgjør en essensiell del av det totale tilbudet. Det er viktig at kirkens familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes som et "annet spor" på siden av de offentlige kontorene.

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ikke ser ut til å ha noen grenser. Fra 2005 og til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over en mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner enn private, til tross for at private både er billigere i drift, og at det går utover ungdommene at de må flytte idet de har funnet seg til rette.

Dersom det viser seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevet nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerhensyn skal stå sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, senest i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2010, om å øke kommunenes plikt til likebehandling av private og kommunale barnehager fra 88 pst. til 90 pst. med virkning senest 1. august 2010."

"Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets vedtak om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere opp til 18 år."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermisjon."

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 63 008 540 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 700 000 000 kroner.

Familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst, og vil derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet, innflytelse over og valgfrihet i oppdragelsen, omsorgen og utdanningen.

Disse medlemmer viser til at familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Økte avgifter og et høyt skattenivå vil i stor grad ramme familieøkonomien, og disse medlemmer vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på skattelettelser. I en tid med finanskrise er det av avgjørende betydning at finanspolitikken innrettes på en slik måte at arbeidsplasser sikres og at renten holdes på et nivå som husholdningene er i stand til å håndtere. En stimulerende næringspolitikk og investeringer for fremtiden vil prege Høyres budsjett, og dette vil bidra til å opprettholde velferden og sikre at ikke flere faller utenfor samfunnet i nedgangstider. Videre vil Høyre sørge for at det lønner seg å spare. Med dette som utgangspunkt dannes en god familiepolitikk.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker at alle barn skal ha et tilbud om barnehageplass. Det er likevel urovekkende å se at utbyggingen har skjedd i et slikt tempo at – til tross for store summer investert – kvaliteten i barnehagene ikke er blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad. Den massive utbyggingen har skjedd i en tid med høye byggekostnader, og det er grunn til å anta at fokus på nye plasser har bidratt til at rehabilitering og renovering av eksisterende barnehager ikke har blitt prioritert. Førskolelærermangelen er bekymringsfullt stor, antallet dispensasjoner øker og tilrettelegging for særskilte grupper barn har ikke blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet i form av konkrete tiltak. Særlig er det utfordringer knyttet til barns språkutvikling, og Høyre mener det må satses på språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål eller forsinket språkutvikling.

Regjeringen Stoltenberg II imøtekom våren 2009 Høyre og resten av opposisjonens krav i forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private barnehager. Det er derfor overraskende når det i det fremlagte budsjettforslag gis en økning i offentlig finansiering av private barnehager først fra første oktober neste år. Disse medlemmer mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer vil derfor arbeide for raskere innfasing av full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer forslag om at økningen skal gjelde fra 1. januar 2010.

Det er behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna. Disse medlemmer vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år. Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for det enkelte barn.

Et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Disse medlemmer ser at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte, og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil derfor at det igangsettes forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder som det i dag kanaliseres forskningsmidler til.

Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta i aktiviteter i fritiden. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre foreslår å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for barn og unge fra ressurssvake hjem. Det er viktig at velferdsordninger kanaliseres til de grupper i befolkningen som trenger det mest, og disse medlemmer mener det derfor er grunnlag for å lempe på maksprisordningen i barnehagen og heller innføre inntektsgradert foreldrebetaling for å sikre at ressurssvake familier kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris enn makspris.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at mer enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008, noe som utgjør en økning på 3,6 pst. fra 2007. Dette medlem foreslår derfor ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og ytterligere 15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. Dette medlem foreslår videre 15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet, og 10 mill. kroner ekstra til å øke saksbehandlingskapasiteten i fylkesnemndene. I tillegg ønsker dette medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten for ettåringer til 3 750 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2010. Dette medlem foreslår videre å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 60 000 kroner fra 1. juli 2010, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette medlem viser til forslag som fremmes i Innst. 14 S (2009–2010) der Regjeringen bes komme til Stortinget med en likelønnspott i Revidert nasjonalbudsjett for 2010. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010, uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 30 mill. kroner, noe som både vil gi rom for økt klientbehandling samt midler til kompetanseheving. Dette medlem foreslår å øremerke midlene til samlivskurset "Godt samliv" for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og bevilger 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslår dette medlem ytterligere 20 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Derfor foreslår dette medlem 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

Dette medlem foreslår at nettorammen på rammeområde 2 (familie og forbruker) settes til 63 978,14 mill. kroner, noe som er 269,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 63 472 340 under rammeområde 2, noe som er kr 236 200 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle, god kvalitet, økt økonomisk likebehandling mellom private og kommunale barnehager og inntektsgradert foreldrebetaling må prioriteres foran lavere pris for alle.

Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager i budsjettforslaget for 2010 justeres i tråd med den generelle prisveksten. Dette medlem viser til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. Prisen for oppholdsbetaling vil dermed økes med 75 kroner per måned i 2010. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til en netto innsparing for staten på ca. 274 mill. kroner, gitt at det forventes å måtte øke bevilgningene til kontantstøtte med ca. 7 mill. kroner som en følge av prisjusteringen. Dette medlem ønsker heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, til barnehageforskning, økt økonomisk likebehandling av barnehager og til inntektsgradert foreldrebetaling.

Dette medlem viser til at vi står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og at det per i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere. Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene, jf. den forestående behandlingen av St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren, noe som vil bidra til å øke kvaliteten.

Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag at private og kommunale barnehager skal ha økonomisk likeverdig behandling, og vil understreke at dette også var et sentralt element i barnehageforliket. Dette medlem er derfor tilfreds med at Regjeringen – etter svært lang tid og press fra opposisjonen, organisasjoner og foreldre – har varslet at de ønsker å trappe opp den økonomiske likebehandlingen. Som et første steg foreslår Regjeringen å bevilge 82 mill. kroner slik at minimumsforpliktelsen i forskriften om økonomisk tilskudd økes fra 85 pst. til 88 pst. fra 1. august 2010. Dette medlem ønsker en raskere opptrapping, og foreslår å bevilge 55 mill. kroner slik at minimumsforpliktelsen i forskriften om økonomisk tilskudd økes fra 85 pst. til 90 pst. fra 1. august 2010.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser på denne bakgrunn til forslaget under rammeområde 18 i Innst. 3 S (2009–2010) om å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Dette medlem legger vekt på at det ikke skal være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten økes til 1 G og bevilger 12,8 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten fortsatt avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli 2010 som omfattes av slike tilfeller. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 35 mill. kroner til dette. Dette medlem mener videre det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår å øke fedrekvoten med to uker for fedre med barn født etter 1. juli 2010.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionkontorer til den kommunale barneverntjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet. Det vises til omtale under kap. 571 post 60, rammeområde 18 i Innst. 3 S (2009–2010).

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 2, Familie og forbruker:

3.2.2.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 5 539 016 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 1 066 829 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for mva. Ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon. Frivillig sektor bør derfor få gode og forutsigbare rammebetingelser, fri for politisk styring.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er skeptisk til alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi sikrer vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at offentlige midler i første rekke skal brukes på tiltak som sikrer at historien og tradisjonene innen kultursektoren ikke går tapt.

Disse medlemmer vektlegger tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter.

Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsningen. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om innføring av nullsats på moms for frivillige lag og organisasjoner. Midlene på kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon i inntektskapittelet kap. 5521 Merverdiavgift post 20, slik at frivillighet innlemmes i merverdiavgiftssystemet med nullsats på utgående fakturering og 25 pst. fradrag for inngående fakturaer."

"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen."

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 6538 845 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 67 000 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som bygger på kunstens og kulturens egenverdi for det enkelte menneske. Vi vil derfor ha et mest mulig mangfoldig kulturliv der alle har tilgang til opplevelse og deltagelse som grunnlag for egne utviklingsmuligheter. Kulturen i et samfunn må vokse nedenfra og således i minst mulig grad være gjenstand for offentlig styring eller regulering. Det offentliges oppgave må derfor rettes mot det å bidra med nødvendig infrastruktur og styrke de delene av kulturlivet som ikke selv makter å opprettholde en tilfredsstillende utvikling på grunnlag av markedet. Det norske markedet er også begrenset i forhold til de forventninger og samfunnsmessige behov kulturlivet i en moderne vestlig nasjon må forventes å fylle.

Disse medlemmer mener at dagens virkemiddelapparat innenfor mediepolitikken i liten grad er tilpasset dagens behov. Høyre har ved en rekke anledninger etterlyst en nødvendig gjennomgang av mediepolitikkens virkemiddelapparat. Regjeringen har satt ned et utvalg for å vurdere dette. Disse medlemmer vil på fritt grunnlag vurdere hvilke økonomiske bidrag som vil være nødvendig i forhold til et tidsmessig system, men ser på det nåværende tidspunkt ingen grunn til å endre holdning i forhold til mediepolitikken og vil som tidligere foreslå kutt i produksjonstilskuddet til papiravisene.

Løft for frivillig engasjement

Et godt samfunn vokser frem nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. Å få et sterkt og varmt velferdssamfunn handler om hva som skjer utenfor det offentlige. Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet, og disse medlemmer ønsker å støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Derfor fremmer disse medlemmer en rekke tiltak som skal lette de økonomiske og administrative byrdene på de frivillige organisasjonene, og støtte dem i det viktige arbeidet de gjør.

Satsninger for å bedre vilkårene for frivilligheten i Norge:

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv, og viser til Kristelig Folkepartis alternativ der det foreslås å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå, samt 3 mill. kroner for å redusere egenandelen for organisasjoner som benytter seg av register for frivillig virksomhet (frivillighetsregisteret).

Dette medlem viser til at Regjeringen før valget, etter å ha stemt ned en rekke forslag fra Kristelig Folkeparti, lovet avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til at Regjeringen lovet å utvide ordningen for kompensasjon av tjenestemoms til også å gjelde varer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis primære syn i denne saken er at det bør etableres en rettighetsstyrt ordning der frivillig sektor fritas fra momsutgifter fullt ut. Dette medlem registrerer dessverre at den ordningen Regjeringen har valgt ikke imøtekommer kravet verken fra Kristelig Folkeparti eller fra frivilligheten selv, all den tid momsutgifter nå skal refunderes etter en rammestyrt ordning, med den konsekvens at svært mange organisasjoner ikke vil få kompensert sine utgifter fullt ut. Videre mener dette medlem det er kritikkverdig at bevilgningen til denne posten er så lav at det vil ta svært lang tid før nivået er på et riktig nivå. Inntil en ny ordning eventuelt er på plass, mener dette medlem det derfor er nødvendig å øke denne posten, og foreslår å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til momskompensasjon for frivillig sektor.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dette medlem mener alle som ønsker det, skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og vil styrke dette området med 11,9 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på det økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget inne som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Dette medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene ikke står i forhold til forventningene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til region- og distriktsopera med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at nettorammen under rammeområde 3 (Kultur) settes til 6 655,845 mill. kroner, noe som er 50 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 6 769 945 000 under rammeområde 3, noe som er kr 164 100 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne forbindelse bl.a. til dette medlems forslag under rammeområde 13 om å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener også det er svært viktig å styrke arbeidet med utviklingen av en plan for samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon.

En av hovedinnvendingene Venstre hadde mot bibliotekmeldingen da den ble behandlet i vår, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler og bidra til kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider er dette spesielt viktig. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10,6 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.

Dette medlem vil understrek betydningen av det frie kunstfeltet. Til tross for et rekordstort kulturbudsjett omtales det frie scenekunstfeltet av flere som budsjettforslagets store "taper". Dette medlem mener det frie kunstfeltet utgjør en svært viktig del av norsk kulturliv, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og de varierte kulturuttrykkene disse representerer.

Dette medlem viser videre til arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med friluftsformål og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold til bredde- og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner, særlig rettet mot barn og unge, med 20 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle kulturinstitusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode.

Dette medlem viser til at Regjeringen har varslet en innfasing av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i løpet av stortingsperioden, og at rammen skal være 1,2 mrd. kroner innen 2013. Dette medlem har merket seg at pottens foreslåtte størrelse i 2010 har medført bekymring blant organisasjonene i forhold til at enkelte organisasjoner synes å få mindre i momskompensasjon i 2010 enn 2009, gitt samme aktivitetsnivå. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 100 mill. kroner til raskere opptrapping av potten, og legger videre til grunn at ordningen videreutvikles i nært samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Dette medlem viser for øvrig til forslag under rammeområde 22 i Innst. 3 S (2009–2010) om å heve plikt til momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner fra dagens grense på 140 000 kroner til 500 000 kroner, samt å innlemme "små og verneverdige handverksfag" i kulturmomsordningen.

Dette medlem viser til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 14 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett – all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette er også en byråkratisk ordning som det er liten grunn til at man skal måtte styre fra departementet i Oslo. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge 10 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.

Dette medlem kan heller ikke se at kulturstatsråden har behov for en omfattende "til disposisjon"-post til bruk etter eget forgodtbefinnende, og foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 320 post 79 med 8,5 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 3, Kultur:

3.2.3.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 24 884 913 500 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 8 952 693 500 kroner.

Disse medlemmer mener Norge må føre interessestyrt utenrikspolitikk hvor satsingsområder og prioriteringer komme klart til uttrykk gjennom politiske vedtak og bevilgninger. Norsk utenrikspolitikk må ta utgangspunkt i samspillet mellom våre strategiske og økonomiske interesser, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred og økonomisk vekst gjennom handel.

Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på en best mulig måte. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres og norsk næringslivs behov. Disse medlemmer vil ta til orde for en gjennomgang av den norske ambassade- og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken grad den støtter opp om dette.

Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med 20 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner øremerkes bekjemping av tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest-Russland.

Disse medlemmers utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, prioritering av helse og utdanning, forsterket nød- og katastrofehjelp samt økt satsning på strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. De minst utviklede landene (MUL-land) og flere lavinntektsland er preget av en negativ spiral hvor bistand utgjør den vesentligste inntektskilden til landet, samtidig som det internasjonale finansmarked og private næringsliv vegrer seg for å investere i markeder med høy risiko. Disse medlemmer ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i disse landene.

Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten bistand. Disse medlemmer mener at frihandel er en "vinn-vinn" situasjon både for u-landene og for norske borgere. Finans- og matkrise må derfor ikke bli unnskyldninger for å innføre mer proteksjonisme i verdenshandelen. Av den grunn foreslår disse medlemmer å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland (OECD-listen). Bedre handelsfasilitering vil kunne tilføre verdensøkonomien mange milliarder på årlig basis. Disse medlemmer foreslår derfor også å opprette en ekspertgruppe som skal bistå utviklingslandene med å redusere byråkratiske hindringer for entreprenørskap, innovasjon og handel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i utviklingsland og komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2010."

"Stortinget ber Riksrevisjonen om å utføre en forvaltningsrevisjon av den samlede norske bistandsporteføljen."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over pågående prosjekter finansiert gjennom Norges bidrag til Nordisk Ministerråd."

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 32 495 107 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 1 342 500 000 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og Europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi. Den pågående uroen i verdens finansmarkeder er et godt eksempel på dette. Det er behov for klare politiske prioriteringer fra Regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger i utenrikspolitikken.

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa.

Bistand og handel

Disse medlemmer viser til at Høyre støtter en betydelig økning av bevilgningen til utvikling og bistand, men legger opp til en noe lavere vekst enn det Regjeringen foreslår i 2010. Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor Regjeringens symbolske målsetninger om en fast prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI).

Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Denne forestillingen svekker effekten av bistanden: Når målet er økte budsjetter, kan også behovet for å evaluere resultater og forbedre innsatsen lett bli mindre.

Disse medlemmer understreker betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.

Regjeringens forslag innebærer at utviklingshjelpen nominelt sett øker med 1 225 mill. kroner innenfor programområde 3, som er bistand. Økningen dekker ikke den budsjetterte utgiftsveksten som skjer innenfor to budsjettkapitler alene: miljø- og bærekraftig utvikling (regnskog) øker med 626 mill. kroner, mens flyktningtiltak i Norge, godkjent som bistand, øker med 877 mill. kroner. Dette betyr at Regjeringens budsjettforslag i realiteten er et forslag til kutt til noen tradisjonelle bistandsområder og fattigdomsbekjempelse.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett øker bevilgningene over programområdet med 424 mill. kroner sammenliknet med 2009-budsjettet. Dette er allikevel en reduksjon i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer ønsker en helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Disse medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig vil vi sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Vi fjerner derfor norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og reduserer den til Midtøsten og Asia, med unntak av Afghanistan.

Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at den viktigste utfordringen er å overholde togradersmålet samtidig som alle får tilgang til energi. Det er i dag 1,6 milliarder mennesker uten tilgang på energi, nesten alle lever for under 2 dollar dagen.

Disse medlemmer foreslår å fjerne toll for flere utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter til å delta i den globale økonomien er en forutsetning for å bringe mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom. Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått fra absolutt fattigdom til økt velstand.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett innebærer at både norsk utviklingssamarbeid og Norges samlede innsats for klimarelaterte tiltak i utviklingsland styrkes i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010.

Mens Regjeringen foreslår 1,09 pst. av BNI til offisiell utviklingshjelp inklusive klimatiltak i utviklingsland, foreslår dette medlem å øke rammen til 1,11 pst. av BNI, dvs. en økning på 303 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

I Regjeringens forslag er veksten i utgifter til flyktningtiltak i Norge og klima/skog-prosjektet ca. 300 mill. kroner større enn den totale veksten i bistandsrammen. Det betyr at den øvrige norske bistand, som har fattigdomsbekjempelse og sosial og økonomisk utvikling i fattige land som hovedformål, med Regjeringens budsjettforslag for 2010 vil få et samlet kutt i bevilgningene på ca. 300 mill. kroner. Dette medlem mener dette er uheldig, og foreslår derfor en tilsvarende økning i totalrammen for å unngå denne reduksjonen.

Kristelig Folkepartis forslag innebærer at innsatsen for et bedre globalt klima kommer som et tillegg til målet om minst 1 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) til sosial og økonomisk utviklingsbistand med vekt på fattigdomsbekjempelse.

Dette medlem foreslår at det bevilges 220 mill. kroner mer til klimatilpasningstiltak i utviklingsland enn Regjeringen gjør. Utviklingslandene har satt opp økt bistand til klimatilpasningstiltak som et av sine hovedkrav foran toppmøtet om klima i København i desember 2009. Alle de store norske bistandsorganisasjonene har bedt Regjeringen styrke innsatsen for klimatilpasning, det vil si tiltak som skal hjelpe fattige land og befolkningsgrupper til å kunne mestre de endrede livsbetingelser som uansett kommer som følge av klimaendringer. Dette medlem følger opp dette i Kristelig Folkepartis budsjettalternativ.

Til klima- og skogsatsingen, som har som hovedformål å redusere klimagassutslipp og dermed påvirke den globale klimautvikling på lang sikt, foreslår dette medlem bevilget 2 mrd. kroner for 2010, 0,5 mrd. kroner mer enn i 2009. Hvis det kan påvises forsvarlig bruk av mer enn dette i 2010, er dette medlem innstilt på å øke slik innsats ytterligere.

Kristelig Folkepartis budsjettalternativ gir i alt vel 100 mill. kroner mer til klimarelatert innsats i utviklingsland enn Regjeringens budsjettforslag.

Etter dette medlems syn følger ikke Regjeringen opp et enstemmig Stortings anvisning om at bistand til utdanning i u-land skal få en økende andel av bistandsbudsjettet. Dette medlem foreslår derfor å øke innsatsen for utdanning i utviklingsland.

Dette medlem foreslår også å øke innsatsen for landbruksutvikling og matvaresikkerhet, ikke minst i Afrika. Dette må også ses i sammenheng med Kristelig Folkepartis forslag om økte klimatilpasningstiltak av betydning for landbrukssektoren.

Også når det gjelder tiltak for å redusere utviklingslands gjeldsbyrde, herunder tiltak mot illegitim gjeld og for ansvarlig långivning, foreslår dette medlem påplusning. Regionbevilgningen til Afrika styrkes i tillegg med 75 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternativ.

Videre foreslår dette medlem å øke bevilgningen til sivilt samfunn kraftig. Frivillige organisasjoners langsiktige utviklingsbistand får dermed 100 mill. kroner mer enn i Regjeringens forslag.

Dette medlem viser også til forslag om et utviklingsfond på minimum 10 mrd. kroner, framsatt i innstillingens pkt. 2.4.2.

Dette medlem fremmer forslag om at nettorammen for rammeområde 4 (utenriks) settes til 34 140,607 mill. kroner, som er 303 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 33 837 607 000 under rammeområde 4, noe som er det samme som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Samtidig skal utenrikspolitikken hevde norsk suverenitet og fremme norske interesser internasjonalt.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.

Imidlertid har omtrent en milliard mennesker liten eller ingen nytte av globaliseringen. Noen blir til og med fattigere og marginalisert. Dette medlem vil at det utvikles rettferdige, globale regler som gjør at fattige land og folk får de største fordelene og i størst mulig grad unngår negative konsekvenser av globalisering.

Dette medlem mener bistand er nødvendig for å hjelpe enkelte land ut av fattigdom. Det overordnede målet for norsk bistand må være å bidra til oppnåelse av FNs tusenårsmål innen 2015. Det er et mål at alle får del i den globale velstandsutviklingen og at bistand bidrar til å sikre en bedre fordeling i enkelte utviklingsland. Bistand må gå til å sikre rent vann, egen matproduksjon, nødvendig helsetjenester, gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur. Det er spesielt viktig å styrke kvinners rettigheter, herunder tilgang på skolegang og helsetjenester. Norsk bistand må også gå til undervisning og helseopplysning som kan redusere overbefolkning og til å sikre utvikling av stabile demokratiske regimer som beskytter menneskerettighetene.

Dette medlem mener det er positivt at Regjeringen opprettholder et sterkt trykk på bistandssatsingen. Dette medlem vil i den anledning samtidig understreke betydningen av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. For å sikre en bred politisk oppslutning om relativt høye bevilgninger også i fremtiden, er det viktig å kunne vise til effektivitet og konkrete resultater.

Bedre kvalitet på bistand er viktig også fordi dårlig bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil dårlig bistand undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand fra Norge. Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Dette medlem vil fremheve betydningen av uavhengig kvalitetssikring og evaluering med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttede bistandsprosjekt. Slik lærdom må på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Dette medlem mener det er behov for nye tilnærminger og forsterkede metoder for evaluering og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre likesinnede giverland. Mottakere av bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.

Dette medlem mener vi må ta i bruk flere virkemidler i utviklingspolitikken, blant annet handel, næring, bilateralt og multilateralt samarbeid, kapitalforvaltning, forskning og utdanning og forbrukerpolitikk.

Dette medlem viser til at norske NGOer har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som "vaktbikkje". Det er viktig at disse mottar bevilgninger i takt med økningen i bistandsbudsjettene i senere år.

Dette medlem er bekymret for den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten – mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Dette medlem viser i denne forbindelse til tidligere forslag fra Venstre om at det opprettes et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.

Dette medlem vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten med 500 fra 1 200 til 1 700 i løpet av 2010. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 51,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag, under rammeområde 6. En slik økning av kvoteflyktninger vil også medføre at den samlede norske bistandsinnsatsen økes med 38,7 mill. kroner som følge av ODA-godkjente utgifter knyttet til flere kvoteflyktninger. Det vises for øvrig til nærmere omtale under rammeområde 6.

3.2.4.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 19 054 381 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 691 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at politiet har vært gjennom en bemanningskrise og sliter fortsatt med personellutfordringer. Dette innebærer at politiet i flere tilfeller ikke har mannskaper til å rykke ut på oppdrag. Denne situasjonen er bekymringsfull.

Disse medlemmer vil satse på politiet og tilføre nok ressurser til å oppnå en gjennomsnittlig nordisk politibemanning på kortest mulig tid. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide bevilgningene til drift av etaten med 210 mill. kroner og 50 mill. kroner til politiet i Oslo.

Politiet har et enormt etterslep på investering i moderne utstyr og hjelpemidler. IKT-situasjonen i etaten er kritisk samtidig som det er et sterkt behov for utskiftning av kjøretøyer. Disse medlemmer vil derfor opprette et investeringsbudsjett på 270 mill. kroner kroner fordelt på politiet i Oslo og resten av landet.

Disse medlemmer ser det store etterslepet på vedlikehold i norske fengsler og ønsker å styrke bevilgningen til dette formålet med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til frivillige organisasjoner, som "Way back" og liknende som står klar og hjelper de kriminelle etter endt soning. Disse organisasjonene gjør en viktig innsats for å gi løslatte en meningsfylt tilværelse etter endt soning. Det er derfor av betydning å gi dem økonomisk handlingsrom.

Disse medlemmer ser at Norge har effektive domstoler og at arbeidet med å bygge ned restanser har hatt positiv effekt. For å opprettholde dette nivået er det imidlertid viktig å øke bevilgningene slik at domstolene ikke henger etter når politiets aktivitet øker fremover.

Videre mener disse medlemmer det er viktig å få kartlagt sikkerhetsnivået i norske domstoler og samtidig få klarhet i hvilke utbedringsbehov det er i forhold til sikkerhet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Stortinget ber Regjeringen igangsette dette utredningsarbeidet.

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre og pårørende viktig. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger fremmet forslag om å opprette et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer vil også i år bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetsofre og deres pårørende.

Disse medlemmer ønsker å vise stor anerkjennelse til den jobben Stine Sofies Stiftelse gjør og ønsker derfor å støtte deres arbeid. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 3 mill. kroner til denne og lignende typer organisasjoner.

Brannen i Froland, grunnstøtingen utenfor Langesund og andre naturkatastrofer har med tydelighet vist hvilket behov det er for investeringer i utstyr hos Sivilforsvaret. Regjeringen har selv anslått behovet for investeringer til 162 mill. kroner over to år, men bevilger likevel bare småpenger. Disse medlemmer bevilger 85 mill. kroner til Sivilforsvaret slik at utstyret deres kan bli forsvarlig nok til å få utført oppgavene de er satt til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsnivået ved norske domstoler, samt utrede nødvendig utbedringsbehov."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slike private fengsel skal gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger ekstraordinære forhold. "

"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak for engangsavgift på nye tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2010."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2010."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette prosjekt med leie av soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo."

"Stortinget ber Regjeringen avvikle all form for soningsrabatter for innsatte i norske fengsler."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter modell fra Forsvaret."

"Stortinget ber Regjeringen øremerke midler til utdanning/ansettelse av flere narkotikahunder med fører i fengslene."

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til 18 521 881 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 158 500 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre fører en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer ønsker derfor at den nye straffelovens bestemmelser om strengere straffer for eksempelvis vold og voldtekt skal tre i kraft så raskt som mulig, om nødvendig ved å implementere disse straffebudene i den gjeldende straffelov. Samtidig understreker vi at den dømte gjennom soning eller annen straffegjennomføring må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge om lag 150 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag til justisbudsjett, og med en større grad av balansering mellom de ulike delene av straffesakskjeden enn det som følger Regjeringens forslag.

Politiets saksbehandlingstid øker, oppklaringsprosenten faller og antallet anmeldte narkotikalovbrudd er redusert. Høyre mener midlene til sivile stillinger i forbindelse med Regjeringens krisepakke i januar og inngåelse av ny arbeidstidsavtalen med politiet i juli var viktige skritt i riktig retning, men det måtte en finanskrise til før Regjeringen langt på overtid så at behovet for sivile stillinger var stort og at det må et krafttak til for å nå målet om 2 politifolk per 1 000 innbygger. At Regjeringen finansierer og viderefører de tiltakene som Stortinget vedtok i 2009 i budsjettet for 2010, burde være en selvfølge. En stor nominell økning fra Regjeringen fremstilles som en stor nysatsning for 2010, men er en sannhet med modifikasjoner.

Disse medlemmer foreslår å styrke driftsbudsjettene i politiet med 140,5 mill. kroner. Situasjonen i politidistriktene landet rundt tilsier at det er et stort behov for videre økonomiske rammer for politidistriktene, slik at nedslitt utstyr kan erstattes og IKT-utstyr kan oppgraderes, ved siden av å sikre at politidekningen er tilfredsstillende i alle politidistrikt.

Regjeringen mangler en sentral strategi for å beholde erfarne medarbeidere lenger i etaten, samtidig som man heller ikke har en sentral strategi for ansettelse av flere sivilt ansatte. Dagens seniorer i politiet er en stor ressurs. Høyre vil benytte den kunnskapen og erfaringen disse har på en bedre måte enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag, og viser til Høyres alternative budsjett hvor det settes av midler til en sentral pott som skal stimulere og å øke politidistriktenes mulighet til å utnytte seniorenes kompetanse. Det er nødvendig å utarbeide en sentral strategi for økt bruk av sivil kompetanse i politiet, både med sikte på å frigjøre politikraft og for å gjennomføre etatens oppgaver enda bedre enn i dag.

Regjeringen har i lengre tid avvist å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere DNA. Dette har vært til skade for politiets mulighet til å oppklare kriminaliteten raskere, og dermed også til skade for kriminalitetsofrene. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om man har utnyttet offentlige ressurser effektivt og bidratt til etterforskning på en mest mulig rettssikker måte. Høyre omdisponerer 15 mill. kroner for å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved private analyseinstitutt.

Disse medlemmer foreslår å avsette 5 mill. kroner til stimulering av bedre samarbeid mellom politidistriktene for arbeid med organisert kriminalitet. Denne styrkingen må sees i sammenheng med Høyres forslag om å avsette midler til seniortiltak som for eksempel kan brukes til å la eldre og erfarne seniorer med spisskompetanse på denne type kriminalitet fungere som en ressurs for landets politidistrikter.

Det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk fra så vel Domstolsadministrasjonen som de ansatte i Kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser til at de ansattes organisasjoner er svært bekymret over reduksjonen i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet aspiranter er vesentlig lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen er høyt. I vårt budsjett gir Høyre rom for å etablere 60 ekstra plasser ved KRUS, samt at Høyres budsjettforslag gir rom for å ansette inntil 15 flere med etatsutdanning ved å ikke øremerke midler til 25 såkalte "tilbakeføringskoordinatorer", hvis arbeidsoppgaver synes udefinert, og midler prioriteres til frivillige organisasjoners viktige arbeid med løslatte. I Høyres alternative budsjettforslag foretas en styrking av rammen for de frivillige på 10 mill. kroner ved å redusere administrative kostnader, og overføre midler fra "tilbakeføringskoordinatorene". Det tilsvarer en økning på 50 pst. til frivillige organisasjoner. I sum styrkes kriminalomsorgen med Høyres budsjettforslag med 30 mill. kroner.

Fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse medlemmer stiller klare krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader.

Disse medlemmer ønsker å etablere flere rusmestringsenheter, etter en forutgående evaluering av allerede etablerte enheter, og avsetter 5 mill. kroner ekstra til dette formålet.

God forebygging er god justispolitikk. Disse medlemmer vil styrke barnevernet, sørge for en mer målrettet fattigdomsbekjempelse og styrke rusomsorgen. Disse medlemmer mener dessuten det er viktig å legge raskt til rette for økt bruk av konfliktråd, herunder såkalte stormøter. I Høyres alternative statsbudsjett avsettes 5 mill. kroner ekstra til dette, med mål om på sikt å gjøre ordningen landsomfattende.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at antall saker som domstolene skal behandle har vokst sterkt (både tvistesaker og straffesaker), uten at det har fått konsekvenser for ressurssituasjonen. Dette medlem frykter at dette vil føre til lengre saksavviklingstid, og foreslår derfor at domstoladministrasjonen styrkes med 15 mill. kroner. Dette medlem vil også styrke Økokrim med 10 mill. kroner som en del av en tiltakspakke mot den "svarte" økonomien. Dette medlem viser også til det verdifulle arbeidet som Stine Sofies stiftelse yter for å bedre rettssituasjonen for barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og vil styrke stiftelsen med 1 mill. kroner.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 5 (Justis) settes til 18 389,381 mill. kroner, som er 26 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 18 323 381 000 under rammeområde 5, som er kr 40 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt.

Dette medlem er glad for at Regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de pårørende til den domfelte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner i bevilgningene til forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Dette medlem viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem mener DNA er et effektivt og viktig redskap for å oppklare forbrytelser. Venstre mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Venstre er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 30 mill. kroner.

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen foreslår å opprette en nasjonal identitets- og dokumentasjonsenhet, slik dette medlem foreslo i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Arbeidet med å avgjøre identitet er i mange tilfeller vanskelig og baserer seg på flere undersøkelser, som for eksempel språktest, intervjuer, fingeravtrykk, verifikasjon av dokumenter og opplysninger, fysiske undersøkelser av kropp og eiendeler med mer. Med tanke på høye asylankomster mener dette medlem det er hensiktsmessig å samle fagkunnskap om identifisering av asylsøkere som ankommer uten identitetspapirer.

Dette medlem mener videre det er viktig at asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad blir returnert raskt. Rask retur er viktig både av hensyn til de enkeltmenneskene som har fått avslag og for å bevare asylinstituttets legitimitet. Dette medlem vil derfor bevilge 30 mill. kroner til dette utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til omtale og forslag under kap. 5556 post 70 i Innst. 3 S (2009–2010) der dette medlem foreslår å frita politiets utrykningsfartøy for engangsavgift. Et fritak for politiets kjøretøy vil medføre at politiet kan velge kjøretøy uten å ta hensyn til motorkraft, vekt og pris. Dette medlem viser til at avgiftsfritak for politiets biler vil medføre lavere kostnader ved investering, inntekt ved salg av bilene etter 3 år, kostnadseffektiv drift av bilparken og bedre sikkerhetsnivå.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 5, Justis:

3.2.5.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 10 556 104 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 5 260 545 000 kroner.

Disse medlemmer mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, men må ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen, selv om dette er systemer vi ønsker å endre.

Det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte, og ikke minst innbyggerne, i kommune-Norge opplever. Skolebarn og eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange kommunestyrer må lokalpolitikere prioritere mellom eldre og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer fra kommuneproposisjonen, er det liten tvil om at kommunesektoren står foran en svært krevende situasjon. Økte kostnader og flere oppgaver spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen og gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort behov for styrking.

Disse medlemmer har i de siste fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over ti mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og legger inn en økning på over 4,3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene, men også 2,0 mrd. kroner i økt innbyggertilskudd til kommunene.

Disse medlemmers økte rammer kommer på toppen av disse medlemmers alternative tiltakspakke fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren, med blant annet tre mrd. kroner til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet.

I budsjettforslag for 2010 følger disse medlemmer opp sine løfter innenfor samferdselssektoren og har lagt til grunn en økt ramme til fylkeskommunene på til sammen 7 mrd. kroner mer enn Regjeringen gjennom økt ramme for rentekompensasjonsordningen.

Disse medlemmer mener Regjeringens svekkelse av toppfinansieringen gjør kommunenes evne til å gi denne gruppen et godt tilbud betydelig mindre. Disse medlemmer reverserer derfor Regjeringens endring av kompensasjonsordningen fra 80 pst. til 85 pst., men senker også innslagspunktet fra 865 000 kroner til 80 0 000 kroner. Videre vil disse medlemmer gradvis redusere innslagspunktet til 40 0 000 kroner.

I budsjettforslaget for 2010 legger disse medlemmer inn en betydelig styrking av finansieringen til etablering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger ved å øke rammen for 2010 fra Regjeringens foreslåtte 2500 til 3500 enheter. Disse medlemmer justerer samtidig opp statens andel av finansieringen fra 30 pst. til 40 pst. på sykehjemsplasser med et tak på 862 800 kroner. Disse medlemmer vil åpne opp for at private utbyggere omfattes av Husbankens tilskuddsordning til bygging av sykehjemsplasser. Disse medlemmer legger videre inn en øremerket pott til boenheter for rusomsorgen med 100 mill. kroner i perioden.

Disse medlemmer legger inn 50 mill. kroner i 2010 til tilpassing av bolig for eldre. På den måten kan flere få muligheten til å bo hjemme lenger før behov for en omsorgsbolig eller sykehjemsplass utløses. Tilskuddet utbetales av Husbanken og kan nyttes til for eksempel bygging av heis, fall- og sklisikringstiltak og liknende.

Innvandring- og integreringsområdet er den store budsjettvinneren i Regjeringens statsbudsjett for 2010. For eksempel foreslås UDIs poster økt med 50,9 pst. til i underkant av 4,6 mrd. kroner. Tilsvarende økninger ser vi på flere andre poster knyttet til asyl- og integreringspolitikken. Regjeringen har lagt til grunn av det vil komme over 18 000 nye asylsøkere til Norge i 2010, hvorav antallet mindreårige asylsøkere mer enn fordobles fra 800 til 2000. Disse medlemmer har i motsetning til Regjeringen som mål å begrense innvandringen til Norge, og har lagt til grunn vår alternative utlendingslov for vårt alternative budsjettforslag.

I 2008 manglet over 90 pst. av alle asylsøkere identitetspapirer, og svært mange har i liten grad selv bidratt til å gjøre sin identitet kjent for norske myndigheter. Disse medlemmer har i budsjettet for 2010 lagt inn forslag om å knytte økonomiske ytelser i mottak opp mot den enkeltes vilje til selv å bidra for å gjøre ID kjent. På den måten vil det ligge et økonomisk incitament for å samarbeide med norske myndigheter.

Disse medlemmer har gjennom en årrekke satt fokus på behovet for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag om økt konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde.

Offentlig sektor handler tjenester og varer for om lag 300 mrd. kroner hvert år, og disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører. Til tross for at det har vært en utvikling på dette området de siste årene, mener disse medlemmer utviklingen bør gå raskere. Disse medlemmer foreslår derfor at det skal stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøyet (KGV) i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet vurderes holdt tilbake dersom det ikke følges opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning der deler av kommunenes innbyggertilskudd knyttes opp mot krav om å ta i bruk e-handelsverktøyet KGV i løpet av 2011."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et behovsstyrt finansieringssystem for kommunesektoren for alle grunnleggende velferdstjenester."

"Stortinget ber Regjeringen la private utbyggere omfattes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget og bredden i omsorgstilbudet."

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til 14 609 649 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 1 207 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er særlig viktig å fokusere på kvinner og barn. Disse medlemmer viser til Høyres innsats for å forsterke introduksjonsarbeidet. I statsbudsjettet for 2010 foreslår Høyre å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass. Disse medlemmer foreslår å utvide tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele landet og å utvide retten til norskopplæring til 500 timer med opplæring.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer.

Det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 18 500 asylsøkere i 2010. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt fra 5 500 til 18 500. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å stramme inn på asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk. Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor med 5 000. Forslagene innebærer bl.a. forslag om å reversere Regjeringens liberalisering i asylpolitikken, få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslås det etablert en instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI, og at Regjeringen bes å gjennomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten.

Det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Disse medlemmer foreslår ingen reduksjon i bevilgningene til norskopplæring selv om vi legger til grunn en politikk som vil redusere antall asylsøkere. Det betyr at Høyre i realiteten styrker norskopplæring for asylsøkere og innvandrere.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er behov for styrket satsning på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg av. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med 8 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner brukes til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

Dette medlem viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge, vil dette medlem foreslå at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og bevilger derfor 25,4 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at rentekompensasjonsordningen for skoler og kirkebygg har vært et vellykket tiltak. Dette medlem mener derimot at rammen for låneordningen ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet og øker derfor rammen for låneordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner. Bevilgningen økes derfor med 7 mill. kroner.

Dette medlem viser til udekket behov for sykehjems- og hospiceplasser og omsorgboliger, og øker derfor bevilgningen med 53,7 mill. kroner, som vil gi rom for 500 flere boliger utover Regjeringens forslag. Dette medlem styrker også Husbankens boligsosiale handlingsprogram (tilskudd til bygging av utleieboliger) og boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med en bevilgning på 50 mill. kroner.

Dette medlem vil videreføre bevilgningen til regional utvikling og nyskaping i fylkeskommunene på samme reelle nivå fra 2009 til 2010, og omdisponerer den reelle veksten (135 mill. kroner) til en forsterket satsing på samferdsel over hele landet under rammeområde 17.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 6 settes til 15 825,749 mill. kroner, som er en økning på 9,100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 15 842 449 000 under rammeområde 6, som er kr 25 800 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Innvandring

Dette medlem mener menneskers frie bevegelser over landegrenser er en grunnleggende liberal verdi, til beste for det enkelte menneske og for samfunnet. Vi trenger mangfold, kulturelle impulser og arbeidskraft. Det er også avgjørende at vi viser solidaritet med forfulgte mennesker gjennom asylpolitikken. Dette medlem mener en forutsetning for at innvandringen skal føre til et mer mangfoldig og liberalt samfunn er gjensidig integrering.

Dette medlem viser til at antall asylsøkere som ankommer Norge har økt de siste årene. Dette medlem mener det i perioder med høye asylankomster er ekstra viktig å beskytte asylinstituttet til fordel for dem som er reelle flyktninger. For å oppnå dette mener dette medlem det er nødvendig å øke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet, returnere asylsøkere med avslag raskere og øke kvoten av overføringsflyktninger. På den måten sikrer vi at asylinstituttet beskyttes til fordel for dem som er reelle flyktninger.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår for 2010 å ta imot en kvote på 1 200 overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dette medlem vil presisere at Norge må overholde internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet.

Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 51,7 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2010 med en sak som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes med 500."

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer enn Regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering.

Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har for lang saksbehandlingstid, særlig for asylsaker, og viser til at direktoratet har et betydelig antall ubehandlede saker. En rimelig restansebeholdning ved utgangen av 2010 ville innebære at antall ubehandlede saker må reduseres med 8 500 asylsaker og 15 000 oppholdssaker. Dette medlem er forundret over at Regjeringen kun har bevilget midler til å behandle like mange asylsøknader som Utlendingsdirektoratet mottar. Budsjettforslaget tar ikke inn over seg de store utfordringene utlendingsforvaltningen står overfor når det gjelder ubehandlede saker. Regjeringens budsjettforslag vil ikke redusere restansene nevneverdig, noe som er uheldig, da disse sakene tar opp mye saksbehandlingskapasitet i direktoratet. Regjeringens budsjettforslag er heller ikke tilstrekkelig for å gjennomføre EFFEKT-programmet, som blant annet vil gi elektronisk og mer effektiv saksbehandling. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og for å bli kvitt restansene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at driftsbevilgingen til Utlendingsdirektoratet økes med 100 mill. kroner for snarest å få på plass elektronisk saksbehandling og for å redusere restansene i Utlendingsdirektoratet.

Regional utvikling

Dette medlem mener at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Fylkene bør derfor være de som koordinerer og prioriterer hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å prøve å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem vil derfor foreslå en nominell videreføring av tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling, noe som vil gi en innsparing 104 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å redusere nasjonale tiltak for regional utvikling med 50 mill. kroner. Dette er en post som har fått en betydelig vekst de siste årene, så også i 2010, uten at det er mulig å måle noen positiv effekt av de mange store og små symbolsaker det her bevilges noen hundretusen til.

Dette medlem var mot å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor å kutte 26,0 mill. kroner til dette formålet.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Vi har over 5 000 bostedsløse i Norge. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem vil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20–30 000 kroner for en leiebolig.

Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 55 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Det er viktig å stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil innføre en ordning for "hjemkjøp", som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer Regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem viser til at ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen Bondevik II i 2002. Dette medlem konstaterer at Regjeringen tok et "hvileskjær" i rentekompensasjonsordningen i 2008, men gjeninnført denne med en ramme på 2 mrd. kroner fra 2009 og forsterket den ytterligere med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med krisepakken (St.prp. nr. 37 (2008–2009)). Dette krisetiltaket er imidlertid ikke videreført i forslaget til statsbudsjett for 2010, noe dette medlem mener virker rimelig uforståelig. Mange kommuner og fylkeskommuner står foran store investeringer i nybygg og ombygginger. Ikke minst gjelder dette for fylkeskommunene, som opplever stor vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen. Dette medlem forslår derfor å videreføre den samlede rammen på 3,2 mrd kroner i 2010, noe som medfører en ekstrabevilgning på 14 mill. kroner til rentekompensasjon i Husbanken.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 6, Innvandring, regional utvikling og bolig:

3.2.6.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 284 986 286 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 8 163 700 000 kroner.

I et lite land som Norge er det bekymringsfullt at en altfor stor del av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Det er et stort og alvorlig problem for dem som får helseproblemer som tvinger dem til en passiv tilværelse med trygd som eneste inntektskilde. Det er derfor viktig å ha gode ordninger og solide, forutsigbare ytelser som kan gi grunnlag for en verdig, nøktern tilværelse også for dem som ikke kan delta i arbeidslivet. Å skape et godt og verdig tilbud til dem som har helseproblemer, eller av andre grunner ikke kan være i arbeid og skaffe seg en inntekt å leve av, krever at alle som kan, som har en arbeidsevne – stor eller liten – må bidra aktivt til samfunnets økonomiske bæreevne og tilstrebe holdninger som underbygger en slik politikk. For alle som er i stand til å gjøre en arbeidsinnsats, er det et gode å kunne delta i arbeidslivet, bidra etter evne, ha et sosialt nettverk og være i aktivitet. De aller fleste støtter opp om et slikt syn.

Det er en utfordring at vårt velferdssystem i dag ikke makter å nå målene om å få flere med nedsatt funksjonsevne tilbake til jobb. Denne utviklingen har store negative konsekvenser, både for landets økonomi, og for den enkelte som faller utenfor arbeidslivet.

Norge er et land med en streng regulering og lovgivning for arbeidsmarkedet når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Vi har gode og sjenerøse ferieordninger og et godt utbygget, rettighetsbasert velferdssamfunn. Forholdene burde ligge godt til rette for å ivareta befolkningens helse og sosiale velferd. Derfor må velferdssystemet gjennomgås nøye, ordninger må vurderes og næringsliv og helsevesen må bidra til løsninger. Skatte- og avgiftsnivået, næringslivets betingelser – muligheter og evner – til å legge til rette for at flere med små eller større funksjonshemminger kan inkluderes, må innrettes slik at muligheter skapes – ikke hemmes og hindres.

Fra det offentliges side må innsatsen settes inn på tilrettelegging og effektivisering. Det må gis tilskudd til tilrettelagte arbeidsplasser, til hjelpe- og støttetiltak som for eksempel transport til og fra arbeidsplassen, opplæringstiltak, tilskudd til arbeidsgivere som kan benytte arbeidskraften til personer med nedsatt funksjonsevne og en betydelig sterkere innsats på oppfølging, individuelle planer og hjelp til selvhjelp.

I dagens situasjon med 600–700 000 personer i arbeidsdyktig alder utenfor arbeidslivet, er Nav et viktig instrument i innsatsen for å habilitere og rehabilitere personer med nedsatt arbeidsevne og uføre med restarbeidsevne. Kompetansen i Nav må styrkes betydelig og bygges opp i tråd med Stortingets intensjoner da velferdsreformen ble vedtatt. Hensikten var å oppnå en forbedring for brukerne, et enklere system å forholde seg til, og en bedre mulighet til å se den enkelte brukers situasjon under ett.

Tiltak knyttet til helsevesenet og dets evne til å forebygge og behandle forskjellige helsetilstander og lidelser er det viktigste tiltak for å få folk tilbake i arbeid. Når kapasitet i helsevesenet står ledig mens køene vokser, er det ufornuftig utnyttelse av ressursene. Private rehabiliteringsplasser blir på den annen side tvunget til å nedlegge uten annen begrunnelse enn at de er private. Dette vitner om manglende innlevelse i folks lidelser.

Det er også dårlig samfunnsøkonomi å la helsekøene vokse og sykepengeutbetalingene øke samtidig som kapasiteten ikke utnyttes. Rehabilitering og tiltak må settes inn i en tidlig fase for å unngå at diagnosen forverres og behandlingsløpet forlenges.

I Norge har vi mulighetene til å løse utfordringene i helse- og velferdssystemene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 er innrettet på en slik måte at det ville bli mulig å oppnå gode resultater i tråd med det som er skissert.

Disse medlemmer fremmer forslag om endringer av rammene som har som hovedmål å få flere i arbeid. Dette gjelder den delen av den yngre befolkningen som venter på å få seg arbeid og dem som har mistet arbeidet på grunn av finanskrisen, men ikke minst dem som i dag er henvist til en passiv tilværelse med ytelser fra folketrygden som hovedinntekt og som kan og vil, helt eller delvis, være i arbeid dersom de får hjelp eller støtte til dette.

Det å ha en arbeidsplass å gå til, hel- eller deltid, er en verdi i seg selv som gir selvtillit, og en viktig sosial arena å delta i. For disse medlemmer er det viktig at de som kan arbeide, deltar i arbeidslivet med den arbeidskraft de har. Ved at flest mulig av dem som er i stand til det er i arbeid, legger man forholdene bedre til rette for at dem som ikke kan arbeide, mottar en trygd som det er mulig å leve av.

Gjennom disse medlemmers satsing på rask behandling av personer som er sykemeldt, både gjennom behandling i helsevesenet og gjennom rehabiliteringstiltak, vil en kunne spare store beløp på sykepengeutbetalinger. Ved å sørge for at det samlede helsetilbud, offentlig og privat, utnyttes, kan køene og utgiftene reduseres. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at personer over lang tid skal gå sykemeldt fordi de må vente på behandling så lenge det finnes ubenyttede tilbud.

Mange som i dag mottar uføretrygd har ingen mulighet til å gå tilbake til arbeidslivet. De som derimot har en restarbeidsevne, eller som har havnet på uføretrygd uten at de selv ønsker det, vil disse medlemmer hjelpe tilbake til arbeidslivet. Dette skal skje gjennom opplæring, arbeidsutprøving og bruk av hjelpemidler samt en betydelig bedre oppfølging av den enkelte bruker. En stor gruppe som er utestengt fra arbeidslivet er de som har en eller annen form for funksjonshemming. Gjennom å fjerne egenandelen bedrifter må betale for kjøp av hjelpemidler, samt å legge til rette for universell utforming, vil mange i denne gruppen kunne komme tilbake i arbeid. En styrking av disse områdene vil gi store besparelser i utgiftene til trygdeytelser, samtidig som mange gjennom deltagelse i arbeidslivet vil få et bedre liv.

For disse medlemmer er seniorpolitikk særdeles viktig. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å oppmuntre seniorer i arbeidslivet og deres arbeidsgivere til å bidra til positive holdninger til å beholde seniorer, som kan og vil bli i aktivt arbeid så lenge dette er positivt for begge parter. Det er et stort fremskritt at alle pensjonister fra 2010 kan heve sin rettmessige pensjon uten avkorting i tillegg til eventuell arbeidsinntekt fra fylte 67 år.

Disse medlemmer har i mange år foreslått å øke minstepensjonene til 2 G og er glad for at Regjeringen og stortingsflertallet nå har bidratt til at dette blir delvis gjennomført. Disse medlemmer godtar imidlertid ikke at det skal gjøres forskjell på minstepensjonister avhengig av sivilstand eller at grunnpensjonen skal avkortes for gifte pensjonister som er gift med hverandre og pensjonister som har en ektefelle med inntekt over 2 G. Disse medlemmer ønsker at alle pensjonister skal ha samme lønnsvekst som arbeidstagere og godtar ikke den stadige underreguleringen av grunnbeløpet i folketrygden eller at "lønnsveksten" brukes til omfordeling mellom pensjonistgrupper.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Nav for å kartlegge hvilke deler av virksomheten som kan vurderes overført til private firmaer, eller som kan drives som egne virksomheter for eksempel med gjennomføring, veiledning og oppfølging av tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Arbeids- og Petroleumstilsynene med tanke på sammenslåing og effektivisering."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir iverksatt en gjennomgang i forhold til alle uførepensjonister med lavere uføregrad enn 100 pst. for å kunne vurdere tiltak som kan bidra til å utvikle og utnytte restarbeidsevnen."

"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette en brukerundersøkelse overfor alle brukere av Nav for å kartlegge situasjonen og finne grunnlag for endringer og tilpasninger i systemet."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en undersøkelse av forholdene for barn som anses å leve i fattigdom med tanke på å kartlegge fellestrekk som kan motarbeides eller bli gjenstand for særskilt innsats for å bedre forholdene."

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med fjerning av grensen for friinntekt for personer som mottar uføreytelser og innføre en avkorting mot all inntekt med en gitt prosent av inntekt som overstiger grunnbeløpet ned til 20 pst. uføregrad da all trygdeytelse bortfaller."

"Stortinget ber Regjeringen om å øke særtillegget for minstepensjonister (lav sats) fra 74 pst. av G til 85 pst. av G."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 fremlegge en opptrappingsplan for å øke særtillegget (lav sats) opp til 2 G innen 3 år."

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til 292 648 986 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 501 000 000 kroner.

Arbeid gir trygghet og uavhengighet for den enkelte og verdiskaping og velferd for samfunnet. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen på arbeids- og sosialfeltet er sterkt knyttet til den eksplosive økningen i folketrygdens utgifter og at 800 000 mennesker i arbeidsfør alder er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. På kort sikt er dette problematisk, ettersom utgiftsøkningene binder opp store deler av budsjettet til regelbundne utgifter. Det er med andre ord lite rom for velferdsreformer i årene som kommer, dersom man ikke gjør regelendringer i ytelsesforvaltningen, får redusert utenforskapet eller øker bruken av oljepenger. På lang sikt vil dagens utvikling ikke være bærekraftig, da vi fra 2020 vil ha en langt større avgang fra arbeidslivet til alderspensjon som følge av at etterkrigskullene når pensjonsalder. Med andre ord: Situasjonen er alvorlig, og om ikke utgiftsutviklingen og antallet utenfor arbeidslivet snart snus, vil det på et senere tidspunkt være prekært behov for kraftige innstramninger.

Disse medlemmer ønsker at vi skal bevare velferden også for fremtidens borgere, og har derfor i sitt alternative budsjett tre hovedprioriterte satsninger på arbeids- og sosialfeltet, som vil bidra til det:

• Utenforskap: Vi må tette hullene i fellesskapet og snu trygdeutviklingen

• Et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv: Vi må stoppe utstøtingen fra arbeidslivet og redusere terskelen inn i arbeidslivet for dem som er utenfor.

• Fattigdom: Vi må målrette de konkrete tiltakene bedre, for å redusere faren for at mennesker med midlertidige problemer havner i fattigdomsfella.

Disse medlemmer vil gi de som faller utenfor en ny sjanse. Det må være en prioritert politisk oppgave å løfte mennesker ut av en trygdetilværelse, og over til arbeid. Den rød-grønne regjeringen har hatt en historisk god mulighet til å gi mennesker en ny sjanse i arbeidslivet i de årene den har sittet med makten. Når vi i 2010 vil oppleve økt usikkerhet i arbeidslivet og økende arbeidsledighet, betyr dette at de menneskene som har størst hjelpebehov vil være enda lenger unna en ny sjanse nå enn tidligere år. Disse medlemmer mener denne situasjonen kunne vært motvirket gjennom en bedre prioritering de foregående årene, og viser i den anledning til Høyres alternative budsjett for hhv. 2007, 2008 og 2009.

I statsbudsjettet skjer det en sterk utgiftsøkning til Folketrygden, som følge av økte anslag for sykefravær, økt tilvekst av nye uføretrygdede og en relativt høy, konjunkturbasert arbeidsledighet. I 2009 har det gjennomsnittelig vært mer enn 71 000 registrerte arbeidsledige og om lag 90 000 registrerte arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne (yrkeshemmede), altså til sammen 161 000 arbeidssøkende mennesker uten jobb. Det som skiller yrkeshemmede fra arbeidsledige, er at de har behov for målrettede tiltak og individuell oppfølging. Arbeidsledige, på den annen side, trenger en ny jobb – ikke et nytt tiltak. I Høyres alternative budsjett legges det derfor opp til en politikk for å skape flere nye jobber, gjennom en næringspolitikk som styrker rammevilkårene for næringslivet og gjennom en skattepolitikk som bidrar til økt vekst og økt sysselsetting. For å unngå at flere faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av sviktende basiskunnskap, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til programmet basiskompetanse i arbeidslivet.

I arbeidsmarkedspolitikken vil disse medlemmer nok en gang velge å prioritere de menneskene som har størst hjelpebehov. Dette innebærer en omdisponering innenfor rammen for tiltak for arbeidssøkere med en økt satsning på yrkeshemmede, gjennom en økning i det gjennomsnittlige antall tiltaksplasser for mennesker med stort bistandsbehov med 3 000, mot en tilsvarende nedjustering av gjennomsnittlig antall tiltaksplasser for arbeidssøkende med moderat bistandsbehov. For å forebygge utstøting av arbeidslivet i de sektorer som opplever effekten av krisen i realøkonomien, styrker Høyre innsatsen på Bedriftsintern opplæring, gjennom en økt bevilgning på arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer ønsker også at Nav i langt større grad skal benytte seg av spesialkompetanse på arbeidsmarked og attføring utenfor etaten, og foreslår derfor at private bemanningsselskaper skal drive arbeidsformidling for ordinære arbeidsledige, og at attføringsbedrifter skal gjøre arbeidsevnevurdering av arbeidssøkende med stort bistandsbehov.

De beste beslutningene i velferdspolitikken kommer når de tas med medvirkning av brukerne, og i sammenheng med lokale forutsetninger både på tiltakssiden og i forhold til lokalmiljø og næringsliv. Prosjektene med såkalt oppgavedifferensiering ga mange positive gevinster i arbeidsmarkedspolitikken, blant annet i Bydel Sagene i Oslo kommune, hvor sosialtjenesten styrket tiltaksmidlene. Mange langtids mottagere av sosialhjelp og mennesker med sammensatte problemer, fikk mulighet til kvalifisering og attføring, og dermed en ny sjanse i arbeidslivet. Høyre vil derfor gjeninnføre prosjekter med lokal styring av tiltaksmidlene, og setter av 20 mill. kroner til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2010.

31. desember 2009 går avtalen om et inkluderende arbeidsliv ut. Målsetningen i 2001 var reduksjon av sykefraværet med 20 pst. i forhold til 2. kvartal 2001. Med stigende sykefravær er man lengre unna å nå denne målsetningen enn på flere år. Regjeringen legger i sitt budsjettforslag til grunn en ytterligere økning i sykefraværet i 2010. Dette er bekymringsfullt, da langtids sykefravær øker sjansen for utstøting dramatisk. Et høyt sykefravær fører mange mennesker ut i en lang trygdetilværelse. For den enkelte og for samfunnet er det viktig at denne utviklingen snus. I Høyres alternative budsjett prioriteres derfor å styrke behandlingsmulighetene for sykmeldte, både gjennom en økt satsning på rehabilitering, på en styrking av trygdelegeordningen og på en egen bevilgning til å forhindre uføretrygding på den enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer mener det er avgjørende for sykelønnsordningens fremtid at det nå kommer på plass effektive og virkende tiltak for å nå målsetningene i IA-samarbeidet. Partene må ansvarliggjøres, og det må føres en bedre kontroll med sykmeldingsretten. Høyres forslag vil påvirke sykefraværsutviklingen, slik at vi i 2010 vil forvente en reduksjon i sykepengeutbetalingene i forhold til det opplegget Regjeringen legger til grunn.

Den rød-grønne regjeringen måtte i valgkampen gi en uforbeholden unnskyldning til alle som trodde den skulle innfri sine løfter overfor de fattige. Målsetningen om å avskaffe fattigdommen i 2005 endte opp med et resultat i 2009 hvor det var flere mennesker som var fattige. Dette skyldes flere forhold, men aller viktigst er at man aldri vil lykkes i å fjerne noe som i realiteten er et symptom på andre forhold. Skal vi utvikle velferden i Norge, og sørge for at de som er fattige får en mulighet til å løfte seg opp, må vi også ha målrettede tiltak for dette. I tillegg må dette gjøres med en tilsvarende tetting av hullene i fellesskapet, slik at mennesker som har en vanskelig situasjon, ikke skal falle ut i permanent fattigdom. En mer realistisk fattigdomspolitikk må også følges opp av en mer anstendig retorikk: Fattigdom er ikke et omfattende problem i Norge, men det er et stort problem å være fattig i et overflodssamfunn som Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett som prioriterer fattigdomstiltak som er målrettede for å senke terskelen ut av fattigdom, og for å tette hullene i fellesskapet.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at utviklingen når det gjelder inkludering i arbeidslivet fortsetter å gå i feil retning. Også i 2009 og 2010 er det forventet vekst både i sykefravær og i antall personer som går fra arbeidslivet til uføreytelser. Dette medlem støtter at det skal være gode velferdsordninger for dem som av helsemessige årsaker ikke kan være i arbeid, men understreker at gode velferdsordninger er avhengig av at flest mulig deltar i arbeidslivet. Dette medlem mener at mer må gjøres for å hindre at mennesker blir varig utstøtt fra arbeidslivet til passive ytelser.

Dette medlem peker på at Nav-reformen har vært en viktig strategi for å kunne gi individuell bistand til den enkelte, med målrettede attføringstiltak så tidlig som mulig. Etaten har hatt nærmest ekstreme utfordringer knyttet til å iverksette denne reformen sammen med andre store reformer som pensjonsreformen, samtidig som finanskrisen i 2008/2009 førte til kraftig vekst i antall personer som henvendte seg til etaten for arbeidsrettet bistand og inntektssikring. Dette medlem mener at det er urealistisk å tro at Nav skal være i en "vanlig driftsfase" i 2010 på denne bakgrunn, og mener derfor at det må gis ekstraordinære bevilgninger også i 2010 for å styrke gjennomføringsevnen. Spesielt vil dette medlem peke på behovet for å styrke bevilgningene til IKT i etaten, for å sikre effektiv dataflyt mellom enhetene, og frigjøre ressurser til direkte oppfølgingsarbeid. Dette medlem avsetter 50 mill. kroner ekstra til dette formålet.

Dette medlem peker på at dialogmøter etter hhv. 12 uker og 6 måneder var ment å være svært viktige redskaper for å motvirke et økt sykefravær, og at det er grunn til å tro at slike møter faktisk bidrar positivt. Derfor er det beklagelig at måloppfyllelsen når det gjelder dialogmøter fortsatt er langt lavere enn den burde vært. Dette medlem vil styrke bevilgningen til Nav for å styrke sykefraværsforebygging med 25 mill. kroner, og viser også til forslag om økonomiske sanksjoner for å stimulere ytterligere til at dialogmøtene holdes.

Dette medlem viser til at andelen personer med nedsatt arbeidsevne som ikke er i et aktivt attføringsløp, har steget det siste året. Dette medlem mener at økt kapasitet på attføringstiltak overfor den gruppen mennesker som har særlig behov for god oppfølging over lengre tid i et attføringsløp, er et velegnet tiltak for å motvirke permanent utstøting fra arbeidslivet, og foreslår å øke tiltaksnivået overfor personer med sammensatte behov med 750 plasser i gjennomsnitt i 2010 sammenlignet med Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at nivået på arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne må opprettholdes på 2009-nivå, og går imot Regjeringens forslag om reduksjon her. Dette medlem mener også at det foreslåtte kuttet på datautstyr for samme gruppe bør reduseres. Dette medlem peker videre på at foreldre som har sterkt funksjonshemmede barn, og som er avhengig av pleiepenger over lengre tid, ikke har rett til at denne ytelsen indekseres, slik andre trygdeytelser blir. Dette medlem foreslår at også pleiepenger må indekseres når en person har mottatt dette som kompensasjon for pleieansvar i mer enn 12 måneder.

Dette medlem viser til Regjeringens omtale av handlingsplan mot fattigdom. Selv om de fleste av disse tiltakene er positive, er de ikke tilstrekkelige. Dette medlem foreslår å øke denne innsatsen, med målrettede tiltak under flere ulike rammeområder, med en samlet bevilgningsøkning på om lag 1 mrd. kroner. Viktige satsinger under andre rammeområder er økte sosialhjelpsatser (rammeområde 18), reduserte eller fjernede egenandeler for medikamentell behandling og tannpleie (rammeområde 18), samt økt engangsstønad i forbindelse med fødsel og adopsjon (rammeområde 2). Under dette rammeområdet foreslår dette medlem en økning av tilskuddsordninger for barn og unge i bysamfunn, tiltak i regi av frivillige organisasjoner overfor personer med boproblemer, samt tiltak overfor personer med gjeldsproblemer.

Dette medlem foreslår følgende tiltakspakke mot fattigdom i denne innstilling:

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fortsatt ikke har rett til sykepenger i forbindelse med fødsel og adopsjon på linje med hva arbeidstakere har. Denne diskrimineringen kan vanskelig forsvares verken fra et næringssynspunkt eller et likestillingssynspunkt. Dette medlem foreslår at selvstendig næringsdrivende får de samme trygderettigheter (sykepenger, pleie- og opplæringspenger) som arbeidstakere, i forbindelse med fødsel og adopsjon.

Dette medlem mener at sykefraværsutviklingen gjør det enda mer nødvendig enn tidligere å sikre at dialogmøtene faktisk avholdes. Dette medlem foreslår derfor at arbeidsgivere som ikke sørger før at dialogmøter blir holdt etter 12 uker, får en medvirkningsplikt for sykepenger på 10 pst. inntil et slikt møte faktisk er holdt. Likeledes foreslår dette medlem at arbeidstakere gis en plikt til å ta initiativ til dialogmøte (ikke bare møteplikt) etter 6 måneder, dersom Nav ikke har kalt inn til et slikt møte innen gitte frister. Dersom denne plikten ikke oppfylles, gis arbeidstaker et videre medvirkningsansvar for sykepenger på 10 pst. inntil dialogmøtet er avholdt. Åpenbare tilfeller hvor dialogmøte ikke er hensiktsmessig, holdes utenfor denne ordningen. Dette medlem mener at en slik forsterket innsats kan gi grunn for en forsiktig reduksjon av anslaget på sykepenger, først og fremst fordi flere dialogmøter vil bli holdt, noe som igjen av erfaring gir grunnlag for flere friskmeldinger.

Dette medlem gjentar også forslaget opprinnelig framsatt av regjeringen Bondevik II om effektivisering av lønnsgarantiordningen.

Dette medlem fremmer derfor forslag om at nettorammen for rammeområde 7 (arbeid og sosial) settes til 293 082,086 mill. kroner, noe som er 67,9 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 291 975 086 000 kroner under rammeområde 7, som er 1 174 900 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 2 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn, hvor en rekke tiltak lanseres. Mange av disse tiltakene følges opp i Venstres alternative statsbudsjett for 2010.

Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år. I Norge er 18 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader.

Hovedmålene for Nav-reformen var flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene med Nav-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på. Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på system. Dette medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

For å få endret livssituasjon er det mange som trenger sammensatt hjelp, i større eller mindre grad. Dette medlem vil øke bruken av individuelle planer, og sørge for at disse er forpliktende for alle parter: Stat, kommune, helsevesen og den enkelte.

Arbeid

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Dette medlem mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for dem med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til dem som er ute av arbeidsmarkedet.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å ikke videreføre oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak i bydelene St. Hanshaugen og Gamle Oslo. Dette medlem mener at denne forsøksordningen har gitt positive resultater og ønsker å videreføre prosjektet, tilsvarende 450 arbeidsmarkedstiltaksplasser også i 2010, hvilket innebærer en omprioritering på 50,9 mill. kroner fra postene 605.01 og 634.76 til post 571.60 under rammeområde 18.

Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge og de er sterkt økende. IA-avtalen fungerer ikke etter intensjonen. Dette medlem viser til at det er et betydelig problem at mange av de dialogmøtene som skulle vært holdt hhv. etter 12 uker og 6 måneder av sykefraværet, ikke avholdes. Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet fortsatt er høyt, og dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å få sykefraværet ned. Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter, ønsker dette medlem nå å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til fortsatt å belaste folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret i perioden 12 uker–6 måneder, men under forutsetning av at det faktisk er avholdt dialogmøte med arbeidstaker. Tilsvarende ønsker dette medlem at retten til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at arbeids- og velferdsetaten faktisk har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke trengs avholdes, skal retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst., gjeldende overfor arbeidsgiver i perioden 12. uke–6. måned, og overfor arbeidstaker i perioden 6.–12. måned.

En slik endring vil etter dette medlems syn kunne gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner i Folketrygdens utgifter.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en rekke tiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2010 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede opplegg har vi anslått, svært moderat, at det vil være 3 000 færre som har behov for dagpenger i 2010 og dermed også tilsvarende færre arbeidsmarkedstiltak. Antallet ordinære arbeidsmarkedstiltak vil allikevel være rekordhøyt – og på samme nivå som etter ca. 2009 – ca. 75 000 plasser. Dette medlem mener imidlertid at det er et særlig behov for å øke innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne, og da særlig for dem som har behov for mer langvarige og sammensatte tiltak. Dette medlem mener at det nå må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette medlem vil derfor øke antall tiltaksplasser for denne gruppen med 500 plasser utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til at situasjonen for mange eksportrettede bedrifter fortsatt er kritisk og at mange har problemer å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Dette medlem vil derfor gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter å unngå oppsigelser. Mange bedrifter vil oppleve en midlertidig nedgang. For dem kan et fleksibelt permitteringsregelverk bidra til å sikre virksomheten og gjøre det mulig å holde på ansatte. Ulike bedrifter har også inngått bedriftsinterne avtaler som innebærer lønnsreduksjon og en rullerende permittering slik at byrdene deles. Dette medlem mener det er viktig å skape trygghet for dem som kan være i ferd med å miste jobben.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon i dagpengeforskriftens § 6-6 for å beholde dagpengerettighetene, fra 40 pst. til 20 pst."

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedrifter der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver, kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert."

Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme gruppen. Dette medlem viser til at Venstre gikk imot denne økte trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett for 2008, og foreslår i også i denne innstilling og i Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010) å reversere denne økningen.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 4 L (2009–2010) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende rettigheter.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2010 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har samtidig en svært begrenset provenyeffekt, samlet 11,0 mill. kroner med innføring fra 1. januar 2010.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på nye arbeidsplasser på over 7 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Fattigdom

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 600 mill. kroner bevilget over rammeområde 18, for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2010.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager, også dette over rammeområde 18.

Dette medlem viser til at en vesentlig del av dem som ikke har bosted, blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer, og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Denne gruppen er de aller fattigste i Norge. Tilrettelagte boliger vil derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.

Dette medlem peker på at mange rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller i verste fall ut på gata.

Dette medlem tror at skjeve boliger kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et trinn på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger noenlunde samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider, men ingen pleie. Dette medlem viser til at dette bare er tenkt for dem som ikke klarer andre botiltak, og som faller gjennom i alle andre ordninger.

Dette medlem mener at tilbudet kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter inn i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse og dem med dårlig boevne.

Dette medlem konstaterer at foreldre med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA-rapport nr. 11/04. Det er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter etc. koster. Dette stigmatiserer disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie- og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta. På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å delta, vil dette medlem foreslå å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.

Dette medlem viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Venstre ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det, at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales, og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet, er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker dem som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner ekstra til omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på fattigdomsbekjempelse på over 1,8 mrd. kroner som følger:

Trygdeytelser mv.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den krevende arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Dette medlem foreslår en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at det anslagsvis vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på samlet 85 mill. kroner, hvorav 28 mill. kroner over arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Dette medlem viser til at støtteordningen "Tilskudd til biler" under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., gir rett til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittelig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 275 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.

Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.

Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 180 mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted, er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2010 av disse forenklingene ville derfor være om lag 90 mill. kroner dersom virkningsidspunktet ble satt til 1. januar 2010.

Dette medlem mener at disse forenklingene både er logiske og fornuftige.

Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i lønnsgarantiloven framsatt i Innst. 4 L (2009–2010).

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 7, Arbeid og sosial:

3.2.7.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under utenriks- og forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 34 655 944 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 950 000 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norsk farvann. Vi ser at Norges uavklarte grenselinjer i disse områdene øker risikoen for konflikter og kriser. Det er ønskelig at Norge kan håndtere slike kriser med egne ressurser. Dette fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.

Disse medlemmer ønsker større fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse også i Finnmark. Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som har gått for langt, for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte.

Disse medlemmer ønsker en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Derfor er disse medlemmer opptatt av å se langtidseffektene av de investeringer og organisasjonsendringer det legges opp til i inneværende langtidsplan.

Disse medlemmer ser store sprik mellom den organisasjonen Regjeringen har lagt opp til og den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere. Forsvarets nedbygging vil fortsette med dagens budsjettnivå, og vi vil se ytterligere forverring av drifts- og øvingssituasjonen i Forsvaret generelt. Disse medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for Forsvarets underfinansiering og nedbygging, og mener at det må iverksettes en rekke tiltak for å endre denne utviklingen.

Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig.

Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i våre havområder må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt våre havområder.

Heimevernet (HV) har i flere år vært nedprioritert av Regjeringen. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå. HV må få tilført midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.

Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i Nordområdene. Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene. Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskerier og andres sikkerhet i havområdene.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen. Dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste.

Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.

Disse medlemmer ser og de enorme utfordringene som ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp til et større forsvarsbudsjett og en større hær enn hva vi ser resultater av i det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett. Dette er et klart budskap om at Regjeringen ønsker å videreføre underfinansieringen av Forsvaret, som av den grunn vil stå overfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.

Disse medlemmer tar Forsvarets situasjon på alvor og ser store behov for økt tilstedeværelse i Nordområdene, derfor vil disse medlemmer gjenåpne Olavsvern i Troms som base for egne og allierte fartøy for patruljering og øving i Nordområdene.

Disse medlemmer ser et stort potensial i å beholde Jåttå utenfor Stavanger som komplementerende kommandostruktur i Forsvaret. Disse medlemmer ønsker å beholde denne ressursen for å støtte oppunder FOH i forbindelse med operasjoner og tjeneste i inn- og utland.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en ny bataljon på linje med Telemarksbataljonen for å avlaste våre soldater i skarp utenlandstjeneste, og for å styrke vår tilstedeværelse på norsk territorium."

"Stortinget ber Regjeringen gjenopprette Olavsvern som base for Sjøforsvaret."

"Stortinget ber Regjeringen opprette Jåttå som komplementerende kommandostruktur til støtte for FOH."

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 34 206 444 000kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 500 500 000 kroner.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for situasjonen i Forsvaret, og prioriterer i sitt alternative statsbudsjett for 2010 å styrke forsvarsbudsjettet med 500 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Regjeringen får også for 2010 budsjettforslaget i balanse ved å videreføre lav aktivitet og lite driftsmidler til alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en utvikling vi har sett over flere år, og som har alvorlige konsekvenser for Forsvarets operative evne og muligheten for på sikt å få et forsvar med balanse mellom ressurser og oppgaver. Også i 2010 vil det bli øvet, seilt og fløyet for lite i Forsvaret. Særlig dramatisk er det at Heimevernet heller ikke i 2010 vil få midler til å øve størstedelen av sine styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger og vedtak om kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen i fare.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008 (St.prp. nr. 48 (2007–2008)). Planen inneholder noen positive elementer og det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig stor uenighet mellom Regjeringen og opposisjonen både i forhold til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, bevilgningsnivået og prioriteringer innenfor strukturen.

Disse medlemmer mener at en rekke av de vedtak Regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige konsekvenser for Forsvaret. Særlig kritisk er Høyre til realismen i de økonomiske planforutsetningene som Regjeringen har lagt til grunn for langtidsperioden og i de enkelte års budsjetter. Flere av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har de siste årene gitt Høyre rett i dette, men Regjeringen synes fortsatt ikke å ta virkeligheten inn over seg.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag for 2010 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 34 930 mill. kroner, hvilket ifølge Regjeringen innebærer en reell økning på 395 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Budsjettforslaget for 2010 fremstilles som et nytt "løft" for forsvarssektoren, men i realiteten medfører det i beste fall en videreføring av det for lave nivået fra 2008 og 2009. Flere av forsvarsgrenene opplever også reelle kutt, samtidig som de får overført flere oppgaver gjennom en omlegging av Forsvarets logistikkorganisasjon.

Disse medlemmer vil i 2010 konsentrere seg om styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses- og aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at kompetanse og operativ evne forvitrer år for år. Hæren fortsetter å være i en særlig presset situasjon, mellom store materiellinvesteringer i de andre forsvarsgrenene og med en forutsatt opptrapping som stopper opp i 2010. Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor nytt og moderne materiell blir tilført, om enn svært forsinket, men å bemanne, trene, øve og operere som nødvendig, lar seg ikke gjennomføre.

Disse medlemmer tviler på at balanse i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens budsjettutvikling fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at det med Regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov for ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke den underliggende ubalansen.

Disse medlemmer mener derfor at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med Regjeringens forslag til budsjettet for 2010.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til bevilgning under rammeområde 8 (forsvar).

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 33 704 380 000 under rammeområde 8, som er kr 1 564 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at norsk sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem mener at Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger også føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever en sammensatt og sterk tilstedeværelse i nordområdene.

Dette medlem mener at Forsvaret må være en responseffektiv og dynamisk organisasjon. Innenfor de politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget, må Forsvaret stå så fritt som mulig til å strukturere og organisere seg selv. Plasseringen av militære styrker og stasjoner skal ikke brukes som et distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem mener det er viktig at vi har et heimevern over hele landet som har et territorielt ansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse i utsatte områder. Det er fortsatt et stort behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i utlandet. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av arbeidet med å styrke hæren.

Dette medlem mener Norge bør delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Dette bør skje ut fra en vurdering av hver enkelt operasjon basert først og fremst på hensynet til fred og frihet i den aktuelle region. Også militære og politiske forpliktelser og kapasitet i Norge må vektlegges. For Norge må det være et bærende prinsipp at internasjonale militære operasjoner ikke skal skje uten et mandat fra FN. De militære operasjonene må koordineres tett med humanitær og utviklingsmessig bistand. Militære operasjoner uten FN-mandat kan bare godtas i helt ekstreme tilfeller, der det kan forhindre etnisk rensing og folkemord.

Dette medlem viser til at pågående og krevende militære operasjoner utenlands krever mye av våre mannskaper. Erfaringene viser dessverre at slike operasjoner vil påføre enkelte soldater skader og senskader. Forsvaret og samfunnet for øvrig er i økende grad blitt oppmerksom på faren for og utbredelsen av senskader – også de psykiske – knyttet til deltakelse i slike operasjoner, herunder posttraumatisk stresslidelse. Det påligger et moralsk og kollektivt ansvar for å ivareta dem som har gjort en slik innsats for fellesskapet og som i etterkant får eller kan få problemer.

Sivile fredsstyrker er et konsept for å styrke den sivile dimensjonen av internasjonal krisehåndtering, der freds- og konflikteksperter utplasseres i konfliktområder for å støtte opp om lokal innsats for fred. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å vurdere en slik ordning også i Norge.

Dette medlem kan for øvrig ikke se at det er behov for tilskudd til omstillingskommuner over Forsvarsdepartementets budsjett i 2010. Posten på 1,56 mill. kroner foreslås derfor avviklet, og i den grad det er behov for det bør omstillingsmidler stilles til rådighet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

3.2.8.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke betydningen av satsingen på miljøteknologi både som ledd i arbeidet med å realisere målene i klimaforliket i Stortinget, og som bidrag til økt verdiskaping. Flertallet vil gi sin tilslutning til Regjeringens forslag om at det skal opprettes en ny ordning for investeringsstøtte til miljøteknologi, og støtter Regjeringens vurdering av at en slik satsing over tid vil kunne bidra til at Norges miljømålsetting blir realisert.

Flertallet vil i tillegg forsterke dette viktige miljøtiltaket med nye 40 mill. kroner, slik at den totale rammen for investeringsprogrammet blir 140 mill. kroner.

Investeringsstøtte til miljøteknologi gjennom Innovasjon Norge er et nytt og avgjørende virkemiddel for å gjøre det økonomisk lønnsomt for private selskaper å delta i omstilling av næringslivet slik at vi får en sterk grønn industri.

Flertallet ser at det er spesielt viktig at det legges til rette for omstilling av treforedlingsindustrien. Til dette trengs det økonomiske virkemidler fra fellesskapet slik at det bl.a. kan utvikles annen generasjon biodrivstoff fra trevirke, samt at fornybart karbon for trevirke kan erstatte karbon fra olje og gass som råstoff til en rekke avanserte industriprodukter.

Flertallet vil derfor øke bevilgningen til investeringsstøtte miljøteknologi med 40 mill. kroner til dette formålet, hvor samlet 100 mill. kroner øremerkes satsing på annen generasjons biodrivstoff.

Flertallet vil peke på potensialet for næringsutvikling og klimagassreduksjoner som ligger i produksjon av biodrivstoff basert på norsk trevirke. Flertallet mener den største utfordringen ligger i å stimulere til teknologisk produksjonsutvikling som gjør annengenerasjons biodrivstoff konkurransedyktig, sett i forhold til ordinær dieselproduksjon. Flertallet vil derfor anmode om at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 foretar en gjennomgang av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling av annen generasjons biodrivstoff.

Flertallet foreslår å styrke avsetningen til miljøteknologi med 33 mill. kroner over kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, samt å omdisponere 7 mill. kroner fra øvrige formål innenfor kap. 2421. Samlet vil styrkingen av investeringsstøtten på miljøteknologi økes med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at rammeområde 9 settes til 5 283 840 000 kroner, som er 33 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringspartienes merknad og forslag under pkt. 3.2.9.2.1. Dette er utilstrekkelig fordi utfordringen nå primært er rammebetingelsene for kommersialisering av 2. generasjons biodiesel.

Disse medlemmer viser til at det for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren, blant annet er behov for fornybart drivstoff som kan erstatte fossil diesel. Det drives i dag utvikling av teknologi for produksjon av store mengder 2. generasjons biodiesel fra blant annet trevirke. Dette er drivstoff som man antar kan introduseres i betydelige mengder på markedet om 5–6 år.

Disse medlemmer mener at 2. generasjons biodiesel vil være et fullgodt alternativ til tradisjonell fossil diesel, og produksjonen baseres på råvarer som ikke er i konflikt med matvareproduksjon. 2. generasjons biodiesel vil gi betydelig reduksjon i CO2-utslipp fra transportsektoren, og er samtidig en fremtidsrettet forretningsmulighet for norsk industri.

Det legges til grunn at produksjon av 2. generasjons biodiesel vil være dyrere enn produksjon av fossil diesel. På den annen side er miljøgevinsten ved overgang fra fossil diesel til 2. generasjons biodiesel betydelig. Fremtidens drivstoffavgifter må fortsatt sikre tilstrekkelige inntekter til å dekke statens utgifter knyttet til transportsektoren, men må samtidig ha en innretning som gjør produksjon og salg av fornybart drivstoff økonomisk forsvarlig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding for Stortinget innen juni 2010 med en komplett gjennomgang av systemet for drivstoffavgifter, samt forslag til rammebetingelser som anses å være nødvendige for å sikre innfasing av 2. generasjons biodiesel i Norge."

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 5 206 290 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 44 550 000 kroner.

Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel som har skapt det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres videre vekst for norsk næringsvirksomhet, må vi skape rammebetingelser som er minst like gode som våre konkurrentland.

Særnorske reguleringer og avgifter må avvikles for å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket og offentlig byråkrati vil ha en dynamisk effekt på økonomien.

Disse medlemmers næringsbudsjett legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi, der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge har en kapitalrik stat, og det er viktig at det nå stilles kapital til disposisjon i form av fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang. Disse medlemmers aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger som forsknings- og utviklingskontrakter og eksportrettet virksomhet.

Norge har en rekke naturgitte fortrinn for reiselivsvirksomhet som må utnyttes bedre enn dagens rammebetingelser gir grunnlag for. Det fremmes derfor forslag om betydelige midler til markedsføringstiltak for å utnytte vekstmuligheter for næringen over hele landet. Det bør satses bredt på internasjonal markedsføring av Norge som turistland i utlandet og spesielt på vinterturisme, der Norge har et stort potensial og ledig kapasitet.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv har for dårlige kår i Norge. Rammebetingelsene er preget av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende. Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre vekst, og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og et enklere regelverk.

For at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i større omfatning over hele landet, må det gjennomføres betydelige veiinvesteringer. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet skal ha mulighet til å effektivt håndheve regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Disse medlemmer mener de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer og deres fond-i-fond-investeringer må videreutvikles gjennom flere nye fond. Det fremmes derfor forslag om opprettelse av nye fond, etter modell av Argentum, for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.

Disse medlemmers budsjett for 2010 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyrke."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av å overføre forvaltningen av det statlige eierskapet til en fondsbasert løsning for å sikre en profesjonell forvaltning av statens eierskap."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne revisjonsplikten for aksjeselskaper med under 10 mill. kroner i omsetning."

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 4 867 840 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 383 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at det er verdiskapingen ute i alle landets små og større bedrifter som legger grunnlaget for vår velferd. Derfor vil disse medlemmer ha en politikk som trygger arbeidsplassene gjennom å styrke bedrifter og privat eierskap. Næringspolitikken må gjøre det enklere å skape og drive bedrifter. Den må stimulere til investeringer og den må tilby gode og mest mulig like konkurransevilkår.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmer en rekke forslag til bedre rammevilkår og til system- og strukturendringer som vil gjøre norske bedrifter og arbeidsplasser sterkere på veien ut av den lavkonjunktur store deler av norsk næringsliv vil befinne seg i også i 2010.

Finansmarkedene normaliserer seg gradvis etter at finanskrisen rammet høsten 2008, men krisen i realøkonomien slår nå inn i mange næringer, og ikke minst vil verftsnæringen og leverandørindustrien til offshoresektoren kunne få betydelige negative ettervirkninger.

Dårlig tilgang på lån og garantier i kombinasjon med sviktende markeder, lavere oljepris, kontraheringsstopp i mange shippingsegmenter, myndighetenes vegring mot å sette fortgang i å legge til rette for nye letearealer etter olje og gass, trekker i negativ retning. Samtidig vil et ekspansivt budsjett for 2010 med historisk høy oljepengebruk kunne medvirke til stigende renter og dermed en styrking av den norske kronen, noe som vil ramme eksportindustrien sammen med markedssvikt i mange segmenter.

Disse medlemmer mener Høyres budsjettforslag viser en alternativ vei. Disse medlemmer anviser konkrete tiltak som kan bedre rammevilkårene for bedrifter og eiere og trygge arbeidsplasser. Vårt hovedfokus er økt lønnsomhet for bedriftene. Det vil føre til økt investeringslyst og investeringsevne og sikre arbeidsplassene. Skatteinntektene vil som følge av dette øke og grunnlaget for velferdssamfunnet trygges.

Økte lånerammer/finansieringsmuligheter

Finansieringsvansker er en av hovedårsakene til krisen i verftsindustri og leverandørindustri. 40 pst. av kontraherte bestillinger er ikke finansiert. Disse medlemmer mener det er for tidlig å redusere økningen av lånerammene gjennom Innovasjon Norge som ble etablert i tiltakspakken i februar 2009, slik Regjeringen har lagt opp til, og foreslår at rammen for lavrisikolån økes med 1 mrd. kroner og landsdekkende innovasjonslån med 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Næringsrettet forskning/utvikling/markedsføring

Bedriftsrettet forskning gjennom brukerstyrt innovasjonsarena stoppes nå av Regjeringen, og Norges Forskningsråd måtte dagen etter budsjettfremlegget avlyse utlysningen på 50 mill. kroner til gryteferdige prosjekter fra forskningsmiljøer og fra industrien selv.

Disse medlemmer mener slike bevilgninger akkurat nå er helt nødvendige og foreslår 50 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også 10 mill. kroner til ekstra satsing på markedsføring for møbelindustrien. I tillegg foreslår disse medlemmer økte bevilgninger til forskning over bl.a. Kunnskapsdepartementets og over Olje- og energidepartementets budsjetter.

Skattefunn-ordningen

Denne ordningen ble etablert mens Høyre satt i regjering i 2002 og har vært en stor suksess som et konkret verktøy til forsknings- og utviklingsarbeid initiert og utført av bedriftene selv, men med skattefradrag. Evalueringen viser at ordningen er udiskutabelt positiv. Likevel har den rød-grønne regjeringen svekket ordningen. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternativ foreslår å styrke ordningen igjen ved å heve beløpsgrensen for egenutførte prosjekter til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, dog slik at samlet fradragsgrunnlag ikke overstiger 10 mill. kroner i inntektsåret. Disse medlemmer fjerner også regelen om maksimal timesats på 500 kroner, samt fjerner taket på antall fradragsberettigede timer for egne ansatte. Vi ønsker også at ulønnet egeninnsats skal gi rett til Skattefunn-støtte.

Avskrivningssatser på maskiner

Disse medlemmer ønsker å forlenge ordningen fra tiltakspakken med økt avskrivningssats på investering i nye maskiner. Ordningen ble hilst varmt velkommen av næringslivet i en vanskelig situasjon, og den realøkonomiske situasjon tilsier at det fortsatt er avgjørende viktig med denne type stimulering for å få til nyinvesteringer.

Kjøp av aksjer i egen bedrift

Det er positivt både for bedriften og den enkelte at ansatte kan få mulighet til å være medeier i egen bedrift. Disse medlemmer ønsker derfor å øke grensen for det skattefrie beløp til 8 000 kroner. Grensene i Norge er svært lave sammenlignet med andre land hvor ansattes medeierskap er mer alminnelig.

Kjøp av aksjer i andres bedrifter

Disse medlemmer mener det er svært positivt at folk ser verdien av å styrke næringslivet gjennom å spare i aksjer. Vi ønsker derfor at personlige investorer skal kunne få investere i aksjer etter en "fritaksmetode" på samme måte som aksjeselskaper, slik at utbytte og gevinster forblir skattefrie så lenge de ikke tas ut av investeringssituasjonen og befinner seg på en separat bankkonto. Vanlig beskatning inntrer når pengene tas ut fra denne konto. Disse medlemmer vil foreslå denne såkalte "KLAS-modellen" (Kontoer for langsiktig aksjesparing) utredet og innført.

Lavere skatt på norsk eierskap

Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften fra 2010 for å lette generasjonsskifte i familieeide bedrifter, og redusert formuesskatt for å styrke norsk privat eierskap i norske bedrifter.

Ungt entreprenørskap

Satsingen på å få ungdom interessert i entreprenørskap gir fantastiske resultater i skolen mange steder, og disse medlemmer vil forsterke innsatsen gjennom å foreslå 5 mill. kroner ekstra til tiltaket.

Nettolønnsordningen

Disse medlemmer mener at det er viktig med ordninger som stimulerer til å ansette norske sjøfolk. Det opprettholder nivået på landets maritime kompetanse. Høyre mener at nettolønnsordningen skal bestå. Men det er viktig å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer. Ikke minst er kritikken fra norsk fiskerinæring massiv. Det er derfor gode argumenter for begrense nettolønnsordningen. Det gjør da også Regjeringen, og Høyre foreslår en grense på 125 000 kroner pr. sysselsatt som makismal utbetaling over ordningen for 2010.

Disse medlemmer henviser for øvrig til Innst. 4 L (2009–2010) for forslag om å gi endringen av valutasikringskontrakter generell virkning fra 1. januar 2010.

Konkurransepolitikk og offentlige innkjøp

Offentlige innkjøp må skje på en effektiv og profesjonell måte. Mange tilbydere opplever regelverket som vanskelig tilgjengelig og at det ikke forvaltes med så stor ryddighet som det burde. Mange klager og Riksrevisjonens kritikk er vitnesbyrd om det. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene til Konkurransetilsynet og til Klagenemnda for offentlige innkjøp med til sammen 8 mill. kroner.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem mener at Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke tar nok høyde for at deler av næringslivet fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen. Kristelig Folkeparti øker derfor avskrivningssatser for maskiner fra 20 til 25 pst. og halverer arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Dette medlem er også av den oppfatning at Regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedriftene, fordi vi vet at gode eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Vi styrker Skattefunn-ordningen for å stimulere bedriftenes forskning, og vi øker bevilgningene til riksveier og jernbane med til sammen 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Vi styrker oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, øker frikortgrensen og skattefradraget for personer i alderen 62 til 67 år som er i full jobb, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet og fødsel. Vi har også en tiltakspakke mot svart økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk, innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kristelig Folkeparti foreslår også en reduksjon i Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogram, blant annet for å finne rom for nevnte skatte- og avgiftstiltak.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 9 blir satt til 4 709 840 000 kroner, som er en reduksjon på 541 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 4 163 040 000 under rammeområde 9, som er kr 1 087 800 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.

Dette medlem vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2010. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill. kroner).

Dette medlem er videre fornøyd med at Regjeringen har adoptert et av mange gode forslag fra Venstre om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger. Dette ble blant annet foreslått i forbindelse med behandlingen av "krisepakken" (St.prp. nr. 37 (2008–2009)) i felles forslag fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til en slik ordning. Dette medlem mener dette er i minste laget dersom det ikke bare er ett eller svært få anlegg som skal kunne nyte godt av en slik ordning. Dette medlem foreslår derfor å doble ordningen til 200 mill. kroner.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som Regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 150 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring, og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser til en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale markedet.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 77,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene med 20 pst.

Dette medlem er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon Norge deles i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Dette medlem viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for streiken var at Regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt industrikraftmarked". I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen løftet. Det er etter dette medlems syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange år og som Regjeringen kunne ha innført for lenge siden. Dette medlem er ikke nødvendigvis imot at Innovasjon Norge kan gi tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, såkalt bagatellmessig støtte, men mener at det bør kunne finansieres innenfor de betydelige bevilgninger Innovasjon Norge allerede får over statsbudsjettet. Den foreslåtte bevilgning har mest preg av symbolpolitikk for å redde ansikt i forhold til nok et brutt løfte fra Regjeringen.

Dette medlem mener en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.

Dette medlem vil derfor vise til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 150 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, ingen arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2009–2010) Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden. Dette medlem vil også vise til en ny ordning for å styrke norsk næringsliv, Kapitalfunn-ordning, også omtalt under rammeområde 22 og i Innst. 3 S (2009–2010). Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke er tilknyttet selskapet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en samlet bokført satsing på framtidens næringsliv på over 3,5 mrd. kroner som følger (alle tall i bokført mill. kroner):

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring:

3.2.9.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 449 096 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 272 419 000 kroner.

Fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges imidlertid av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer og byråkrati.

Disse medlemmers fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser skal liberaliseres og avbyråkratiseres. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendig næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet, så mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser.

Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr, og slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge. Disse medlemmer vil legge grunnlag for økt fangst av sjøpattedyr og fremmer i budsjettet forslag om kortsiktige tiltak for å stimulere til et økt uttak, samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.

Regjeringens politikk med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene for næringen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om avgiftsreduksjoner, og vi fremmer også forslag om en strategi for bedring av rammebetingelsene.

Disse medlemmer mener at en større del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen. Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse og svingninger i eksportmulighetene."

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 221 677 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 5 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at den norske fiskerinæringen har vært i sterk endring i de senere år, og flåten har kunnet øke kvotegrunnlag, øke lønnsomheten og dermed kunnet investere i nytt. Næringen har imidlertid etter 2005 blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som svekker fleksibiliteten og dermed lønnsomheten i næringen. Disse medlemmer vil ha en gjennomgang av regelverk og en avbyråkratisering innen havbruk og fiske.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring er sterkt eksportavhengig og derfor er myndighetenes tilrettelegging på avsetningssiden viktig. Disse medlemmer vil legge til rette for en budsjettpolitikk som ikke bidrar til en styrking av kronen med påfølgende avsetningsvansker og redusert lønnsomhet for næringene.

Næringslivets NOX-fond som ble etablert etter et sterkt påtrykk fra bl.a. Høyre er en ordning som virker bra både for fiskeriflåte og nærskipsflåten. Avtalen går ut 31. desember 2010 og disse medlemmer mener avtalen bør forlenges.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlemmet viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt. Særlig eksporten av torskeprodukter har opplevd et betydelig prisfall. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 39 S (2009–2010), jf. St.prp. nr. 101 (2008–2009), om en ny likviditetslåneordning for fiskerinæringen.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 10.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 226 667 000 under rammeområde 10, som er det som samme som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er positiv til at det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum (MTB).

En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også preger Norge. Dette medlem mener at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttegjort. En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem er positiv til veksten i oppdrett av torsk og den økende etterspørselen, og ser at dette er ei næring som kan gi mange arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener at veksten i næringen bør følge føre-var-prinsippet, slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorskstammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.

Dette medlem viser til at Regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har ikke støttet Regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter, nærmere beskrevet under rammeområde 13. Fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen har meldt om en reduksjon på 70 pst. av landinger av sei og blåkveite, etter at den seismiske skytingen startet. Den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskere og oljenæringen, som på hver sin side hevder å ha rett til bruke havområdet.

Dette medlem mener Regjeringens håndtering av denne konflikten har vært lite tilfredsstillende, og ber Regjeringen følge opp sin egen St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006), hvor det fremgår at fiskeinteresser og gytevandringer går foran oljeaktivitet.

Dette medlem vil ta til orde for at Regjeringen så snart som mulig får på plass et desimeringsfond for skadet eller liten kongekrabbe. Da denne krabben i dag er lite omsettelig, er det positivt at Regjeringen har bedt Innovasjon Norge se på kommersiell bruk av denne krabben. Dette medlem vil understreke at det haster å få på plass en ordning, slik at liten og skadet krabbe faktisk blir tatt med til land, og ikke blir kastet over bord. Dette for å få ned bestanden av kongekrabbe og hindre videre spredning utenfor den kommersielle sonen, beskrevet i St.meld. nr. 40 (2006–2007) om forvaltning av kongekrabbe.

3.2.10.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 8 136 780 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 6 165 096 000 kroner.

Disse medlemmer vil ha en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet som offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.

Disse medlemmer mener det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.

Jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger, og de siste tjue årene er antallet produksjonsenheter halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser, har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og begrenset eiendomsrett.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der den private eiendomsretten og næringsfrihet er sentral. Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon.

Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø, og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette avvikles, som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle produksjonen. Disse medlemmer mener fri etablering i alle produksjoner må gjenopprettes og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.

Disse medlemmer foreslår en nedtrapping av næringssubsidiene og viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntekstmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger gir grunnlag for. Det fremmes også forslag om en ordning med et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. Dette budsjettforslaget legger til rette moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene."

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til 12 155 876 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 2 146 000 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker et landbruk preget av omstilling, nytenkning, fremtidstro og vilje til minst mulig avhengighet av offentlige tilskudd. De globale handelsforhold og ikke minst WTO-forhandlingene vil medføre endringer som må gjøre norsk landbruk mer konkurransedyktig både hjemme og ute. Den varslede landbruksmeldingen må ta for seg hele verdikjeden innen landbruket og trekke opp linjene for fremtidsrettet satsing og lønnsom drift gjennom hele produksjonskjeden. Landbruksavtalen må følge kalenderåret for en bedre oversikt over de økonomiske konsekvenser av jordbruksoverføringene.

Disse medlemmer mener at det må satses på nye næringsnisjer ettersom landbruket rasjonaliseres og får nye strukturer. En viktig del av strukturrasjonaliseringen er samdriftsmodeller og størrelsen på brukene. Det er derfor avgjørende at samdrifter kan få leie kvoter opp til kvotetaket, at avstandsbegrensninger og deltakerbegrensninger i samdrifter oppheves, at regelverket for melkeproduksjon gjennomgås og at det blir foretatt en samlet gjennomgang av rammebetingelser for samdriftsbønder.

Disse medlemmer ønsker også en gjennomgang av reindriftsnæringen i form av en melding, aktualisert av konfliktnivået mellom reindriftsnæringen og øvrige primærnæringer.

Disse medlemmer mener det er viktig at eiendomsretten i Distrikts-Norge følges av realiteter når det gjelder verdier. Det betyr at boplikt og prisreguleringer på landbrukseiendommer må oppheves, jordlovens bestemmelser om delingsforbud må endres og odelsloven moderniseres. Først da kan vi få en gjennomgripende modernisering og strukturrasjonalisering av det norske landbruket.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. Det innebærer at en må legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem viser til at landbruket lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Samtidig er det nå stort behov for å stimulere bygg- og anleggssektoren. Kristelig Folkeparti foreslår derfor en landbrukspakke for øke investeringene i landbruket. For det første vil vi øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lengre i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark ifølge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer. For det andre vil vi at landbruket skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter". Disse tiltakene vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer i gårdsdriften.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 14 180 176 000 under rammeområde 11, som er kr 121 700 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer avvikles, og at det samme skjer med de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2009–2010 i Stortinget våren 2009. Dette medlem viser videre til at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i Stortinget 4. november 2009 i realiteten støttet dette forslaget da han sa følgende:

"Vi eksporterer i dag ikke produkter fra Norge, bortsett fra jarlsbergosten, som har en svak subsidie som vi har sagt at vi skal ta bort. Utover det bidrar norsk landbruksproduksjon ikke med press på markedene i verden, for vi eksporterer ingen varer."

Dette medlem viser videre til at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vil få konsekvenser for norsk landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette medlem støtter.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk, der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem er kritisk til at Regjeringen har valgt å innlemme skog, for å pynte på regnskapet over de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den naturlige CO2-veksten i skog for å "pynte" på eget utslippsregnskap. Dette medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene til skogsbilveier og granplanting under denne Regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 75 mill. kroner.

Dette medlem har videre merket seg at Landbruks- og matdepartementet i sin hovedpressemelding ved statsbudsjettfremleggelsen omtalte støtte til Folkeaksjonen en ny rovdyrpolitikk med 0,9 mill. kroner som en av departementets "øvrige satsinger". Dette medlem er svært undrende til det å gi en organisasjon som har som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik statlig støtte og attpåtil definere dette som en satsing. Dette medlem går imot denne form for satsinger og foreslår å avvikle det samme tilskuddet.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 11, Landbruk:

3.2.11.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 3.2.9.2.1. Flertallet foreslår å redusere kap. 1833 CO2-håndtering post 21, Spesielle driftsutgifter med 10 mill. kroner. Samlet sett foreslår flertallet at rammeområde 12 settes til ‑75 657 837 000 kroner, som er 10 000 000 lavere enn Regjeringens forslag.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til ‑76 412 237 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 764 400 000 kroner.

Norge har alle forutsetninger for å være en energinasjon. Vi har store naturressurser, mye kapital og en kompetent energibransje med lang erfaring. Svakheten de siste årene har vært politikken. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte sine muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, sysselsetting, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Det er behov for en mer målrettet og handlekraftig tilnærming både på energi- og petroleumsområdet.

Disse medlemmer vil satse på både petroleum og fornybar energi. Norges energisituasjon er generelt god, og vi eksporterer ca. 10 ganger mer energi enn vi forbruker selv. Samtidig påpeker det internasjonale energibyrået, IEA, at verden vil trenge mer olje og gass de neste 20 år. Dette gjelder selv når verden skal kutte CO2-utslipp.

Disse medlemmer savner en helhetlig tilnærming i energipolitikken. Man må bort fra fokuset på enkeltsaker, og i stedet fremme overordnede strategier som hele bransjen kan forholde seg til. Da må man se rammebetingelser, støtteordninger, konsesjonsregler og infrastruktur i en helhet.

Økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det er viktig å stimulere energibransjen til å gjennomføre fornuftige og lønnsomme investeringer i Norge. Det fordrer forutsigbare og gode generelle rammevilkår. Det er derfor bra at Regjeringen har gått bort fra begrensninger fra Soria Moria-erklæringen og går inn for innføringen av et system med grønne sertifikater. Disse medlemmer er dog skuffet over mange uavklarte forhold rundt overgangsordningene frem til 2012, fordi mange fornybar prosjekter settes på vent.

Det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og Fremskrittspartiet stiller seg positive til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger. Det bør i utgangspunktet være like lønnsomt å spare energi som å bygge ut ny produksjon. Men, det er viktig at slike tiltak har reell effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet, gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare energiprosjekt.

Store mengder vannenergi går årlig til spille. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte.

Konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing. Dette arbeidet må derimot organiseres slik at prosjektene på Kårstø, Mongstad og andre steder sees i sammenheng, slik at man utvikler teknologien og tester gjennom pilotanlegg før man bygger fullskala anlegg. Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for en stadig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer er positive til den gjennomførte fusjonen mellom Statoil og Hydro. Det er derimot beklagelig at Regjeringen har lagt seg på en "vent og se"-linje i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for leverandørindustrien.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i nordområdene, men konstaterer med bekymring at Regjeringens "Forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om langsiktige rammebetingelser for alternative drivstoff."

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til ‑75 561 837 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 86 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable priser. Vi vil prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Verdens energibehov er økende, og sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning. Selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, olje og gass fortsatt vil være de klart viktigste forsyningskilder.

Disse medlemmer viser til at Norge med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.

Nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder disse energikildene, vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. Om våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslipp gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa.

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Vi vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte, er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette fortsatt er et riktig ambisjonsnivå.

Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheten tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningene til fornybar energi og elektrisitetssparing i husholdninger i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil også styrke egenkapitalen i Statnett med 4 mrd. kroner.

De globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Når statsbudsjettet for 2010 vedtas i Stortinget, er klimatoppmøtet i København i full gang. Norge må forplikte seg til å ta sin rettmessige del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2010 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette medlem ønsker spesielt å løfte frem de økte bevilgningene til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og ‑lagring, som er et direkte resultat av klimaforliket.

Dette medlem mener det er bra at Regjeringen fortsetter satsingen på CO2-fangst og -lagring i budsjettet for 2010, men er kritisk til at tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø er skrinlagt, og at hele renseprosjektet er lagt på is inntil videre.

Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen skrinlegger Stortingets målsetning om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, men tar dette som et bevis på liten vilje til satsing på utbygging av fornybar energi i forrige stortingsperiode. I påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige i 2012, må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 800 mill. kroner i 2010, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet. Dette medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner.

En av de viktigste flaskehalsene i forhold til utbygging av fornybar energi i Norge er strømnettet. I årene fremover vil det være behov for store milliardinvesteringer i sentral- og regionalnettet for å øke overføringskapasiteten og for å sikre tilknytning av ny produksjon. For å sikre nødvendig fremdrift i utbyggingen av strømnettet foreslår dette medlem å øke egenkapitalen i Statnett med 4 mrd. kroner i tråd med selskapets eget ønske.

Dette medlem foreslår en netto ramme på ‑75 512 837 000 kroner for rammeområde 12 (olje og energi), noe som er en netto økning på 135 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge ‑75 637 837 000 kroner under rammeområde 12, som er en økning på 10 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstres hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak på enkelte områder, men Regjeringen ligger fremdeles langt etter i arbeidet med å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket ligger an til å bli nådd.

Dette medlem vil påpeke at Regjeringens arbeid med ny fornybar energiproduksjon har gått for sakte, med blant annet det resultat at målet om 3 TWh vindkraft i 2010 ikke vil bli nådd. Dette er en konsekvens av at den rød-grønne regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg med grønne sertifikater for å stimulere til fornybar energiproduksjon. Det er positivt at Regjeringen i sin erklæring har lovet å innføre et grønt sertifikatmarket i samarbeid med Sverige, og at Regjeringen vil fremme forslag om en overgangsordning fram til et slikt system er på plass. Det er av stor betydning at denne overgangsordningen blir like virkningsfull som et grønt sertifikatmarked ville vært.

Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette medlem vil vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing. Dette medlem foreslår også å styrke lavenergiprogrammet med 10 mill. kroner for å bidra til å utvikle nye og mer miljøvennlige byggeløsninger for framtiden.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Det er positivt at regjeringen i sin erklæring har lovet å ikke åpne for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden.

3.2.12.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 836 547 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 248 000 000 kroner.

Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Disse medlemmer viser til at blant annet følgende er grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk:

• Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere. (BAT)

• Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Disse medlemmer mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Disse medlemmer mener fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.

Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for disse medlemmer. Det er grunn til å peke på at forsuring i enkelte elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt er elver som har behov for kalking hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen i årets budsjett styrker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden, derfor øker disse medlemmer gyrobevilgningen med 25 mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen.

Det har lenge vært en uttalt målsetting fra et stort flertall på Stortinget å øke satsningen på maritim- og kystkultur. Derfor styrker disse medlemmer denne posten med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer er for etablering av konkrete handlingsplaner slik at man gjennom aktivt artsvern blir i stand til å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeledes er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført "Levende skog"-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer.

Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Derfor kutter disse medlemmer kraftig i de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Disse medlemmer ønsker en kraftig endring av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer mener det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt lage et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre rovdyrene ute.

Disse medlemmer mener ikke det bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener disse medlemmer det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har også gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2010, fremme forslag om å øke vrakpanten for eldre biler til 22 000 kroner."

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 917 547 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 167 000 000 kroner.

Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Energiproduksjon og ‑forbruk er globalt sett den viktigste kilden til utslipp av klimagassutslipp. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best mulig resultater pr. investert krone.

Disse medlemmer mener en satsning på miljøteknologi både er et ledd i arbeidet med å realisere målene i klimaforliket i Stortinget og et bidrag til økt verdiskaping. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at det skal opprettes en ny ordning for miljøteknologi og støtter Regjeringens vurdering av at en slik satsing over tid vil kunne bidra til at Norges miljømålsetting blir realisert.

Det er viktig at den økonomiske rammen for ordningen blir stor nok. Norske bedrifter har store investeringsplaner innen miljøteknologi. For at disse investeringene skal gjennomføres, må virkemiddelapparatet være kraftfullt nok.

Disse medlemmer er særlig opptatt av de problemer som følger av at virkemiddelapparatet ikke er tilpasset store bedrifters satsing på miljøteknolgi, og vil derfor be om at Regjeringen gjennomgår virkemiddelapparatet slik at også disse får tilgang til støtteordninger som kan utløse større miljøteknologiske investeringer.

Med dette utgangspunktet vil disse medlemmer anmode Regjeringen om senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 komme tilbake med forslag til en utvidelse av rammen for den nye ordningen. Disse medlemmer håper også at Regjeringen da ser på muligheten for at penger under eksisterende ordninger innenfor miljø- og klimatiltak omdisponeres og overføres til den nye miljøteknologiordningen.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å slette klimakvoter tilsvarende 1,5 mill. tonn CO2 fremfor å selge disse til Europa. Sletting av klimakvoter er et effektivt virkemiddel for å redusere de samlede klimagassutslippene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår grønnere skattepolitikk hvor det blir billigere å opptre miljøvennlig og hvor miljøvennlig produksjon premieres:

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen skogvern, kulturminnevern, friluftslivstiltak, villaks, bestandsovervåking av rovdyr og støtte til miljøorganisasjoner.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2010 i hovedsak følger opp de vedtak som avtalepartnerne ble enige om i klimaforliket. Dette medlem vil herunder spesielt peke på bevilgningen til klimainformasjonskampanjen "Klimaløftet", samt bevilgningene til arbeidet med de internasjonale klimaforhandlingene.

Dette medlem viser til at 2009 er utpekt til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2010, men behovet er langt større. Dette medlem foreslår derfor ytterligere kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2010.

Dette medlem mener det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.

Dette medlem mener videre det er behov for å øke bevilgningene til frivillig skogvern med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Skogvern er det mest målrettede tiltaket for å stanse tap av biologisk mangfold. Norsk skogsnatur er svært variert med mange forskjellige naturtyper. Om lag halvparten av våre rødlistearter befinner seg i skogen. Stortinget har satt seg som mål å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, noe som forplikter til økt satsing på skogvern.

Bestandsregistreringene og bestandstallene for store rovdyr har over lang tid vært en kime til konflikt. Det er viktig at de offisielle bestandstallene for rovdyr er tilnærmet de samme som de reelle bestandstallene. Dette er helt avgjørende for tilliten til rovviltforvaltningen. Per i dag er det uenighet knyttet til bestandstall mellom fagmyndigheter og befolkningen i rovdyrområdene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til bestandsovervåking av rovdyr med 3,8 mill. kroner. Dette medlem foreslår samtidig en økning i bevilgningene til tiltak mot lakselus på 10 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for å styrke grunnstøtten til enkelte av miljøorganisasjonene som kommer dårlig ut i Regjeringens budsjettforslag, og foreslår som en følge av dette 2,5 mill. kroner til økt grunnstøtte for frivillige miljøorganisasjoner. Dette medlem foreslår samtidig et tilskudd til Norsk Kulturarv på 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer andre steder i denne innstilling flere forslag om styrket miljøprofil som ikke direkte berører bevilgninger under dette rammeområdet. Kristelig Folkeparti foreslår en ytterligere omveksling fra skatt på verdiskaping til skatt på miljø. Det foreslås at ulike miljørelaterte avgifter økes med i alt 1,8 mrd. kroner, et proveny som i all hovedsak benyttes til å senke skatter og avgifter for næringsliv og verdiskaping.

Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for å styrke miljøprofilen i budsjettet utover dette er:

Dette medlem foreslår en netto ramme på 4 109,547 mill. kroner for rammeområde 13 (miljø), som er 25 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger til grunn i sitt forslag.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 4 194 547 000 under rammeområde 13, som er kr 110 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem vil peke på at det har vært en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006). Det har blitt satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette medlem foreslår å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold og miljøverdier i sårbare havområder med til sammen 40 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 20 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra Regjeringen. Dette medlem vil blant annet vise til at Regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke overføringene til kulturminnefondet med 200 mill. kroner fra 2009.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag har redusert satsingen på nytt skogvern. Dette er beklagelig, og er et skritt i gal retning. Det finnes store verneverdier som bør beskyttes, og det haster med å trappe opp innsatsen innenfor dette området. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til nytt skogvern.

Dette medlem viser videre til en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative budsjett på alle rammeområder – totalt 1 782,7 mill. kroner for 2010 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 5 mrd. kroner:

I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 4 mrd. kroner, 1 782,7 mill. kroner i bevilgninger for 2010 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 73 mrd. kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:

3.2.13.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 13

3.2.14 Rammeområde 14 (Konstitusjonelle institusjoner), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

3.2.14.2 Komiteens merknader

3.2.14.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til 1 568 683 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 30 000 000 kroner.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til partigruppene på Stortinget. En analyse av tilskuddet for årene 2005 og til og med 2009 tilsier at dagens nivå gir partigruppene en forholdsvis romslig økonomi, og gruppene har til dels store summer på bok som er oppspart fra tidligere år. Stortinget finansierer gruppene romslig, samtidig som reglene for hva tilskuddene kan benyttes til er vesentlig innsnevret. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til 1 568 683 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 30 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser i denne anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett.

3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 14 (konstitusjonelle institusjoner).

3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens framlegg om å bevilge kr 1 598 683 000 under rammeområde 14 Konstitusjonelle institusjoner.

3.2.14.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 14

3.2.15 Rammeområde 15 (Helse), under helse- og omsorgskomiteen

3.2.15.1 Sammendrag