2.6.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2009–2010)

Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til at dette oppnås. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det er derfor viktig at flest mulig får delta i arbeidslivet. Videre må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.

Veksten må være bærekraftig. En effektiv bruk av ressursene avhenger av at de er priset riktig. Bruk av miljøressurser som ikke er belagt med avgifter eller priset gjennom et kvotesystem, kan f.eks. medføre at verdiskaping og produktivitet overvurderes. For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning.

Nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter, innpass i markeder og bedre måter å organisere bedrifter på er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. Derfor er det viktig både å utvikle ny kunnskap gjennom forskning og innovasjon og styrke evnen til å anvende den kunnskapen som foreligger.

OECD-landene har gjennomført omfattende reformer av reguleringene i produktmarkedene. Undersøkelser viser at reformene gjennomgående har ført til nedbygging av reguleringer som hindrer konkurranse. Utviklingen i Norge har i hovedtrekk vært på linje med reformene i andre OECD-land.

Regjeringen legger særlig vekt på:

• Å fornye offentlig sektor. Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med å forbedre og effektivisere offentlig sektor bl.a. gjennom en målbevisst satsing på økt bruk av IKT i kontakten med husholdninger og næringsliv. God kvalitet på offentlige tjenester er viktig for å møte økte krav og forventninger til offentlige tjenester og for oppslutningen om fellesskapsløsningene. Effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon er nødvendig for å møte økte helse-, omsorgs- og pensjonsutgifter som følge av aldringen av befolkningen.

• Å legge til rette for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Den årlige realveksten i statlig FoU-finansiering har vært 4,8 pst. i perioden 2006–2009. Regjeringen har lagt fram stortingsmeldinger om både innovasjonspolitikken og forskningspolitikken.

• Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader og til større forutsigbarhet for brukerne.

Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Skatter og avgifter påvirker også ressursbruken i økonomien. Regjeringen er opptatt av at skattesystemet skal være legitimt og rettferdig og virke omfordelende. For å sikre dette må en unngå hull i systemet som gjør det mulig å omgå skatten. Videre er miljøavgifter viktig for å dreie forbruk og produksjon i en miljøvennlig retning og bidra til mer effektiv ressursbruk.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring, og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre til betydelige besparelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden 2005 til 2010. Utgiftene vokser vesentlig mer enn inntektene. Den sterke utgiftsveksten er utfordrende fordi befolkningsutviklingen tilsier at utgiftene til pensjon, helse og omsorg vil øke ytterligere etter 2020. Budsjettpolitikken er derfor ikke bærekraftig.

(Beløp i mill. kroner.)

Disse medlemmer mener det er behov for reformer som kan gi oss et mindre overadministrert Norge. Målet for reformarbeidet må være å sikre innbyggerne et bedre tjenestetilbud og bedriftene mindre byråkrati å forholde seg til.

• 1. Gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. For 2010 gjeninnføres ordningen hvor kommuner som slår seg sammen kan få støtte til bl.a. infrastruktur.

• 2. Legge ned fylkeskommunen fra 2012.

• 3. Redusere antallet fylkesmannsembeter og begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandlingen.

• 4. Stoppe veksten i statlig administrasjon. Nye oppgavene må i større grad løses ved at ressurser omprioriteres.

• 5. Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av direktorater og tilsyn hvor målet skal være å redusere antallet, unngå dobbeltarbeid og sikre en mer effektiv drift.

• 6. Fristille flere statlige forvaltningsorgan og sikre markedseksponering. Det er dokumentert at de aller fleste foretakene som ble fristilt på 90- og begynnelsen av 2000-tallet nå produserer flere og bedre tjenester til en lavere kostnad. Høyre vil omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap: Ett selskap etableres med ansvar for å administrere utvikling og drift av jernbanens eiendommer og infrastruktur. Eierskapet til stasjoner og kjøreveger overføres til dette selskapet. Et annet selskap etableres, og skal utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i konkurranseutsatt virksomhet.

• 7. Innføre nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene. Dette vil stimulere til økt konkurranse om leveranse og dermed bidra til reduserte kostnader. Erfaringen fra svenske sykehus viser at bruken av eksterne leverandører har ført til besparinger på mellom 20 og 25 pst.

• 8. Modernisere statens bygge- og eiendomspolitikk. Et reformforslag fremmet av regjeringen Bondevik II høsten 2005 viste at dette kan frigjøre mellom 1 og 2 mrd. kroner på sikt. Reformen omfatter bl.a. utvidelse av husleieordningen med skille mellom bruker og forvalter slik at dette som hovedregel omfatter all statlig eiendom.

• 9. Økt bruk av offentlig-privat samarbeid ved bygging av infrastruktur og andre større byggeprosjekter.

• 10. Sette tydelige mål for effektivisering. Ifølge Perspektivmeldingen viser nyere anvendt forskning på enkeltsektor som bl.a. vann og avløp, arbeidskontorene, et potensial for effektivisering på mellom 10 og 26 pst., dersom alle tjenesteleverandører var like effektive som den beste på sitt område.

• 11. Forenkle regelverk for bedriftene ved bl.a. å redusere kravet til oppbevaringstid i bokføringsloven og oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Norsk næringsliv har om lag 60 mrd. kroner i administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk. Høyre vil ha en handlingsplan med tiltak som gir en reduksjon i administrative utgifter på 25 pst.

Tiltak for å få bedre tjenester og mer ut av velferdskronene

Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005 til 2010 har vært en sterk vekst i de offentlige utgiftene uten at tilbudet til befolkningen har blitt tilsvarende forbedret. Det er grundig dokumentert at Norge ligger høyt i bevilgningsnivå til skole, helse og andre områder uten at tilbudet er tilsvarende godt. Disse medlemmer vil derfor åpne for mer samarbeid med private for å utløse nytenkning i offentlig sektor og for å utnytte ressursene bedre.