Arbeidskraften er vår klart viktigste ressurs.
Et hovedmål for Regjeringen er et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken
skal legge til rette for økt tilgang av arbeidskraft og lav arbeidsledighet
over tid, slik at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Det siste
året har avdempingen i norsk økonomi ført til redusert etterspørsel
etter arbeidskraft i flere sektorer, og arbeidsledigheten har gått
noe opp. Det er viktig at vi har gode ordninger som trygger inntekten
til de som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Samtidig må politikken
innrettes slik at den hindrer at marginale grupper støtes ut av
arbeidsmarkedet og over i trygdeordningene. Sykefraværet og andelen
uføretrygdede er høyt i Norge sammenliknet med gjennomsnittet for
andre OECD-land, og om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder
er i dag på ulike helserelaterte ordninger eller AFP.
Selv om arbeidsmarkedet har svekket seg, vil
det fortsatt være mange ledige stillinger. Den viktigste delen av
arbeidsmarkedspolitikken er fortsatt å legge til rette for aktiv
jobbsøking og formidling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virkemidler
vil innrettes mot tett oppfølging og nødvendig bistand til arbeidssøkere.
Arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for å forbedre
sine kvalifikasjoner og som trenger særskilt bistand for å komme
i arbeid.
Det økonomiske tilbakeslaget har gitt oppgang
i arbeidsledigheten det siste året, men anslagene for utviklingen
i arbeidsmarkedet er nå mer positive enn da Revidert nasjonalbudsjett
ble lagt fram i mai. Den økte ledigheten har gjort at Regjeringen
har funnet det nødvendig med en opptrapping i nivået på arbeidsmarkedstiltak. Nivået
på arbeidsmarkedstiltakene ble styrket med 6 000 plasser i forbindelse
med tiltaksproposisjonen for 2009 og med ytterligere 1 000 plasser
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Bevilgningen for
2009 gir rom for et samlet tiltaksnivå for 2009 på 75 200 plasser.
Dette omfatter tiltak både for ledige med moderat bistandsbehov
og for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Noe høyere ledighet
i 2010 enn i 2009 tilsier at nivået på tiltak bør trappes ytterligere
opp. Regjeringens budsjettforslag gir rom for et samlet tiltaksnivå
på 78 200 plasser i 2010, 3 000 flere enn i 2009. Det legges opp til
å styrke tiltaksnivået rettet mot ledige med moderat bistandsbehov
med 2 000 plasser, mens tiltakene for arbeidssøkere med nedsatt
arbeidsevne styrkes med 1 000 plasser.
Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom for å forsterke innsatsen
overfor personer som blir gående lenge arbeidsledige, ved at målgruppen
for langtidsledighetsgarantien utvides til å omfatte personer med
en arbeidssøkerperiode på to år eller mer og med en sammenhengende
ledighetsperiode på minst seks måneder. Det legges også opp til
flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd,
samtidig som den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på viktige områder
som fattigdom, integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen
og arbeid med psykisk helse videreføres.
I lys av den økte arbeidsledigheten ble det
i 2009 gjennomført flere endringer i permitteringsregelverket. Maksimal
dagpengeperiode ved permittering ble bl.a. utvidet, samtidig som
bedriftenes lønnspliktdager ble redusert. Kravet til arbeidstidsreduksjon
for rett til dagpenger under permittering ble også redusert, fra
50 til 40 pst. Regjeringen viderefører disse endringene inntil videre.
Permitteringsreglene vil bli vurdert i Revidert nasjonalbudsjett
2010 i lys av den aktuelle konjunktursituasjonen.
Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget
arbeidsinnsats blant eldre arbeidstakere. Regjeringen fjernet avkortingen
av pensjon fra folketrygden mot arbeidsinntekt for 67-åringer og
68-åringer fra henholdsvis 1. januar 2008 og 1. januar 2009. Med
dagens regelverk reduseres imidlertid alderspensjonen for 69-åringer
med 40 pst. av arbeidsinntekt utover to grunnbeløp. I budsjettet
for 2010 følger Regjeringen opp de tidligere endringene ved å oppheve
avkortingsreglene for 69-åringer fra 1. januar 2010. Dette er i
tråd med de prinsippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen,
der det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 år uten avkorting
mot eventuell arbeidsinntekt.
Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt
til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet
enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske
landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad
og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet
gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag
for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.
En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i
konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen
holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt
virksomhet over tid. Etter hvert har kostnadsnivået blitt klart
høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene
i meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne
vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert
utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske
samarbeidet også framover. Regjeringen understreker at gjennomføringen
av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet
er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at den aller største
utfordringen for utformingen av sysselsettings- og inntektspolitikken
i årene framover ligger i det faktum at både sykefravær og andel uføretrygdede
er høyt i Norge sammenlignet med gjennomsnittet for andre OECD-land,
og at om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder i dag er på
ulike helserelaterte ordninger eller AFP. Å fremheve at Norge samtidig
har lavere registrert arbeidsledighet enn de fleste OECD-land, er
i og for seg korrekt, men har altså et beklagelig motstykke i at
en større andel i Norge synes å bli skjøvet ut av ledighetsstatistikken
og inn i trygdestatistikken. Disse medlemmer vil påpeke
at selv om IA-arbeidet har gitt gode resultater i mange enkeltvirksomheter,
er måloppnåelsen skuffende for arbeidslivet som helhet. En ny IA-avtale
kan derfor ikke bare være en videreføring av virksomheten fra foregående
avtaleperiode. Disse medlemmer mener at det må ses
svært kritisk på både sykemeldingspraksis og på faktisk lederforankring
av inkluderingsarbeidet i den enkelte virksomhet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag i Høyres og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter
om å styrke attføringsarbeidet ytterligere for personer med behov
for lengre og sammensatte attføringstiltak, med tett individuell
oppfølging. Disse medlemmer vil påpeke at vellykket
attføringsarbeid, også overfor denne gruppen med behov for mer kostbare
attføringsløp, både vil gi den enkelte et bedre liv, og vil være
svært samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Disse medlemmer vil også påpeke
at selv om den registrerte arbeidsledigheten i Norge er lav, både
absolutt sett og relativt til andre land, er den relative ungdomsledigheten
svært høy i Norge. Disse medlemmer mener at det er
svært passivt å fremheve en "ungdomsgaranti" om tiltaksplasser som
det viktigste virkemiddelet mot denne ledigheten. Disse medlemmer mener
at relevant utdanning og senking av terskler inn i det ordinære
arbeidslivet for unge som velger praksisorientert utdanning, må
være hovedvirkemiddelet for å redusere ungdomsledigheten, både absolutt
og relativt. Disse medlemmer viser til forslag framsatt
i Innst. 3 S (2009–2010) om redusert arbeidsgiveravgift for nye
lærlinger, som et slikt virkemiddel.
Disse medlemmer vil framsette
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
et samarbeid med næringslivets organisasjoner om en kartlegging
av hvilke faktorer som oppleves som mest til hinder for å ansette
flere unge i arbeidslivet, og hvilke politiske tiltak som mest effektivt
vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil påpeke at det å skape og trygge arbeidsplasser
er viktig av mange årsaker. Arbeid er viktig for å unngå fattigdom.
Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige
og sosiale gevinster. I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Disse
medlemmer mener vi må møte disse utfordringene med en målrettet
politikk for å få flere hender i arbeid og for å skape flere nye
bedrifter.
For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende
med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert
med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter
generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt.
Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere
til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet
og bevaring. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt, hovedprioriteten i Høyres og Venstres alternative statsbudsjetter
for 2010. Partiene satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet.
Disse medlemmer fremmer en rekke
tiltak i denne innstilling, nærmere omtalt i henholdsvis pkt. 2.1.2
og 3.2.7.2, som både på kort og lang sikt vil føre til flere arbeidsplasser
og færre mottakere av ulike ytelser fra Folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at en stadig større andel av befolkningen i yrkesaktiv alder
er på kortere, lengre eller varig basis utenfor arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer mener det er en bekymringsfull utvikling. Arbeid
gir trygghet og uavhengighet for den enkelte og verdiskaping og
velferd for samfunnet. Det må derfor legges til rette for at flere
kan delta i arbeidsmarkedet. Den sterke veksten i folketrygden knyttet
til sykepenger og uføretrygd gjør at det blir mindre rom for andre
viktige prioriteringer. Staten må i år punge ut med 3,3 mrd. kroner
mer til sykepenger enn i fjor. Det er en vekst på ti prosent. Det
er det legemeldte sykefraværet som øker, mens det har vært nedgang
i egenmeldinger.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett fremmer 37 tiltak for å skape
et tryggere og mer inkluderende arbeidsmarked. Tiltakene skal bidra
til å øke arbeidstilbudet og få flere fra trygd til arbeid.
Det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere
steg med 7 pst. i 2009 sammenliknet med 2008. Regjeringen antar
at sykefraværet vil få en ytterligere vekst på 1 pst. i 2010. Disse medlemmer mener
at det nå må iverksettes tiltak for å få ned sykefraværet. Det må
stilles krav om aktivitet og bedre kontroll.
Norge har sjenerøse ordninger. Skal disse fortsatt
ha legitimitet, må det iverksettes andre tiltak som kan bidra til
å få ned sykefraværet. Disse medlemmer legger til
grunn at de skisserte forslag vil snu den negative utviklingen i
sykefraværet, og varsler at ytterligere tiltak må vurderes dersom
fraværet fortsetter å stige:
1. Friskmeldingsdato
inn i sykmeldingsblanketten. Legen og den sykmeldte skal fastsette
en realistisk dato for friskmelding.
2. Gradert sykemelding skal være den regelmessige
form for sykemelding. Bare i særlige tilfeller skal 100 pst. sykemelding
anvendes.
3. Sykelønnsperioden skal aktiviseres.
a) Etter
seks ukers sykefravær skal det være på plass en individuell plan
for oppfølging.
b) Dersom en fremdeles er sykmeldt etter
tre måneders sykefravær, er hovedregelen at den sykemeldte skal
over på aktivt tiltak, i form av rehabilitering eller attføring.
4. Bruk av attføringsmidler i sykepengeperioden. Å
delta i attføring eller rehabilitering under sykepengeperioden skal
ikke ha innvirkning på sykelønnen.
5. Bedre behandlings- og oppfølgingsapparat. Høyre
vil ha større bruk av uavhengige, rådgivende leger og legespesialister,
styrking av rehabiliteringsinstitusjonene og økt liberalisering
i ordninger med kjøp av helsetjenester. Vi øremerker 585 mill. kroner
til å styrke rehabiliteringstilbudet, blant annet for pasienter
med muskel-/skjelettlidelser og pasienter med psykiske lidelser.
Begge grupper er overrepresentert blant sykemeldte og uføretrygdede
6. Styrke den sykmeldtes oppfølging ved
6 måneders fravær. Dersom sykmelding skal utvides utover 6 måneder,
må sykmelding foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens
fastlege.
7. Legenes rolle må ansvarliggjøres. Sterkere bruk
av sanksjoner overfor leger som bryter vilkårene for sykemelding.
Legene bør informeres om alternativene til full sykmelding, bl.a.
muligheten for avventende sykmelding.
8. Styrke Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet
(i samarbeid med Helsedirektoratet) skal føre kontroll med sykmeldingspraksis
og oppfølging av IA-avtalen overfor Nav og partene i arbeidslivet.
9. Det skal lønne seg å drive forebyggende sykmeldingsarbeid
for arbeidsgiverne. Høyre vil gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter
og behandlingsforsikringer, noe den rødgrønne regjeringen fjernet
i 2006.
10. Skattekreditt ("tax-credit")
for den som går fra trygd til jobb. Trygdede som går ut i jobb får beholde
eventuelle tilleggsytelser i en overgangsperiode, med gradvis nedtrapping,
for å sikre at det alltid lønner seg å være i jobb fremfor å være trygdet.
Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter, vil incentivene
for arbeid øke betydelig.
11. Flere trygdeleger og utvidet bruk av
trygdelegene. Trygdeleger skal benyttes i hele trygdekjeden, også
i arbeidet med å redusere sykefraværet.
12. Tiltak for trygdede og uføre. Lokale
tiltak på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass
for å unngå uføretrygding og langtids sykemelding.
13. 3 000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkende med
nedsatt funksjonsevne (yrkeshemmede).
14. Arbeidstrening: stimulere til lavterskeltilbud som
Grønn omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere, Jobben
etc.
15. "Snu i døra" – tiltak for å gi unge
sosialhjelpsmottakere arbeidstrening
16. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere.
17. Gjeninnføring av oppgavedifferensiering med
lokal styring av arbeidsmarkedsmidlene, jf. forsøksprosjekt i Bydel
Sagene i Oslo.
18. Styrke Nav ut av krisen, ved å la private
bemanningsselskaper drive arbeidsformidling for arbeidsledige med
lite bistandsbehov og attføringsbedrifter gjøre arbeidsevnevurdering
av arbeidsledige med større bistandsbehov.
19. Tilskuddsordning for barnevernsbarn
med tiltak i bedrift.
20. Mulighet for å gå ned til 20 pst. uføregrad
for å kombinere arbeid med trygd.
21. Finansiere behandling av minst 25 000
flere pasienter i regi av private aktører.
22. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.
23. Innføre skattefritak for fordelen av
arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
24. Avvikle ventelønnsordningen for nye
tilfeller.
25. Programmet for økt basiskompetanse
i arbeidslivet styrkes
26. Styrke etterutdanningen
av lærere med 400 mill. kroner.
27. Seniortiltak realfagslærere.
28. Studielånsavskriving lærerstudenter.
29. Seniortiltak i Politiet.
30. Styrke den bedriftsinterne opplæringen.
31. Tilby gratis barnehagetilbud til personer
under Introduksjonsordningen. Dette vil gjøre at flere innvandrere
lettere kan komme i jobb.
32. Innføre et "fast track"-system hvor
bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandske faglærte/spesialister
og gi dem mulighet til å begynne å arbeide mens UDI behandler søknaden,
og tilsvarende for forskere.
33. Halvere arbeidsgiveravgiften for nye
lærlinger fra 1. juli.
34. Øke minstefradraget
med 3 500 kroner – skattekutt på vanlige lønnsinntekter.
35. Innslagspunktet i toppskatten trinn
1 økes fra 456 000 til 475 000 kroner.
36. 6 000 kroner i skattekutt til eldre
arbeidstakere mellom 62 og 67 år som velger å arbeide fremfor gå
av med AFP-pensjon.
37. Litt mindre gunstig å gå av med AFP
som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3,0 pst. til 5,4 pst.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at det er liten tvil om at Venstres skatteopplegg vil få flere i
arbeid og skape flere arbeidsplasser og dermed økte skatteinntekter.
Det er etter dette medlems syn heller ingen tvil
om at Venstres opplegg for miljø (skatteskifte) og helse (null moms
på frukt og grønt – full moms på brus) vil føre til bedre folkehelse
og dermed mindre sykefravær. I motsetning til enkelte andre partier
har vi imidlertid valgt å legge til grunn et svært nøkternt anslag
av de kortsiktige (dynamiske) effektene av våre forslag, men er
overbevist om at en slik politikk på sikt vil være svært samfunnsøkonomisk
lønnsom.