Vedlegg
Jeg viser til brev fra forsvarskomiteen av 2. juni 2009 med spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 70 (2008-2009) – Om investeringar i Forsvaret.
Svar på spørsmålene følger vedlagt.
Det vises til proposisjonens avsnitt 2.2, vedrørende oppgradering av bygning 39 på Akershus festning. Hvilken bruk er planlagt av bygningen etter oppgraderingen?
Det er på nåværende tidspunkt ikke endelig avklart hvilke institusjoner/avdelinger som skal disponere arealene i bygning 39 etter oppgraderingen. I det pågående arbeidet med å utvikle en helhetlig gjennomføringsplan for Akershus festning er det foreløpig lagt til grunn at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)/stab og Vernepliktsverkets rekrutterings- og seleksjonskontor i Oslo skal være brukere av bygningen. Oppgraderingen legger til rette for et fleksibelt kontorbygg som vil bidra til å redusere Forsvarets behov for å leie kontorarealer i Oslo.
Det vises til proposisjonens avsnitt 2.3, om kommandoplass for Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
Hvilke "einskilde tiltak i det eksisterande fjellanlegget" er det snakk om?
Fjellanlegget på Reitan er delt i to hoveddeler – "ny" og "gammel" del. I den nye delen vil det bli gjennomført store ombygginger for å etablere ny operasjonssentral, kontorlandskap og møterom. Flere av disse vil være rom som er klarert for omtale av høyt gradert informasjon og bruk av videokonferanseutstyr på samme graderingsnivå. I denne delen av fjellanlegget vil det videre bli etablert nye fasiliteter for servere, trimrom og brannsentral med røykdykkere. I den gamle delen vil kjøkken, spisesal, oppvask- og kontorarealer bygges om, mens eksisterende auditorium og kjeller i hovedsak er planlagt benyttet slik anlegget er i dag. I tillegg vil arealer i fjellanlegget, som tidligere var tilrettelagt for fylkesmannen, bli bygget om til kontorer og møterom for FOH. Ved behov vil fylkesmannen få tilgang til egnede lokaliteter.
Videre legges det opp til at lokalene for indre vakt vil bli bygget om slik at de blir mer egnede arealer for vaktstyrken. Arealer for driftsteknisk utstyr vil bli bygget om i nødvendig grad. I tillegg vil det gjennomføres en oppgradering og utskifting av enkelte av de tekniske anleggene.
Vi ber om en oversikt over kostnadene brutt ned på de enkeltelementer som nevnes i proposisjonen, samt eventuelle andre konkrete kostnadselementer.
Kostnadene knyttet til et EBA-prosjekt spesifiseres vanligvis i forhold til ulike byggtekniske fag, som for eksempel bygningsmessige tiltak, el-kraftinstallasjoner, VVS-installasjoner osv. Før anbud er innhentet mv., er det ikke mulig å angi presise kostnader knyttet til enkeltelementene. Vi har imidlertid, basert på plangrunnlaget, foretatt en grovfordeling av angjeldende kostnader:
Generell modernisering, utvidelse av kjøkken mv., oppgradering av tekniske arealer og anlegg 50-60 mill. kr
Ombygging av eksisterende operasjonssenter, inkludert etablering av gruppe- og møterom 55-65 mill. kr
Tilpasning til nye og fleksible kontorarbeidsplasser 70-80 mill. kr
Det vises til at kostnadsrammen for etableringen av kommandoplassen innenfor kapittel 1710, i proposisjonen beregnes til 209 millioner kroner. Hva er den totale beregnede kostnaden ved etableringen av FOH, fordelt på alle poster og kapitler?
Den totale kostnaden for å etablere FOH på Reitan, inkludert forslaget i St.prp. nr. 70 (2008-2009), er anslått til ca. 485 mill. kroner. Kostnadene er fordelt med ca. 345 mill. kroner på investeringer i EBA (kapittel 1710 post 47) og med ca. 140 mill. kroner på investeringer i materiell (kapittel 1760 post 45). Både EBA- og materiellinvesteringene er delt opp i flere ulike investeringsprosjekter.
I St.prp. nr. 48 (2007-2008) er investeringene knyttet til endringene ved å etablere FOH på Reitan beregnet til ca. 452 mill. kroner. Årsakene til forskjellen mellom kostnaden oppgitt i St.prp. nr. 48 (2007-2008) og den beregnede kostnaden for etablering av FOH, er bl.a. økte kostnader knyttet til utbedring av HMS-forhold, og tilrettelegging for initielle sikkerhetstiltak som følge av en fornyet risikoanalyse for FOH gjennomført av Forsvarets sikkerhetsavdeling (nå Forsvarets sikkerhetstjeneste) høsten 2008. I tillegg er det i den løsningen for kommandoplass FOH som er foreslått i proposisjonen lagt ytterligere til rette for implementering av et nytt kommandokonsept med en integrert operasjonsromsløsning. Dette gir gode operative effekter knyttet til den daglige operative virksomheten, håndtering av hendelser, episoder og kriser, og vil være en fremtidsrettet og langsiktig løsning.
Kostnadene knyttet til HMS og sikkerhet skyldes ikke alene etableringen av FOH, men ville i stor grad vært nødvendige å gjennomføre selv om FOH ikke hadde blitt besluttet opprettet på Reitan. Videre er det lagt vekt på at utformingen av kommandoplassen skal gis en kvalitet som ivaretar de operative kravene på en best mulig måte.
Det vises til proposisjonens avsnitt 2.4 om flerbrukshall på Skjold, fase 2. Hva er erfaringen med flerbrukshall fase 1 på Skjold, hvilke brukere benytter denne hallen og hvilken aktivitet foregår der?
Flerbrukshall fase 1 på Skjold benyttes av mekanisert infanteribataljon (Bn 2) og ingeniørbataljonen (INGBN). I hallene foregår generell undervisning, vedlikehold, lagring av troppsutstyr og personlig bekledning. Troppsbefalets forberedelser til undervisning mv. av soldater gjennomføres i kontordelen av hallen. Kjøretøyene vedlikeholdes og parkeres i hallene etter bruk, slik at materiellet blir stående frostfritt. Flerbrukshall fase 1 på Skjold er ferdigstilt bygningsmessig, og ble åpnet 17. februar 2009. Det er følgelig ikke høstet omfattende erfaringer fra bruken så langt.
Når det gjelder bruk av flerbrukshaller er Setermoen det stedet i Indre Troms hvor Forsvaret har lengst erfaring med bruk av slike haller. Erfaringene fra Setermoen, hvor det har vært benyttet flerbrukshaller siden 2006, er at hallene fremstår som meget funksjonelle. Det fremheves bl.a. som en stor fordel at brukerne nå har kontorer, undervisning og lager på samme sted. Tidligere var dette fordelt på tre steder. Sambruk mellom garasjering og undervisning er også meget nyttig. Det har videre fremkommet at byggene er energieffektive og har lave driftskostnader ift. å ha virksomheten spredt på flere steder.
Det vises til proposisjonens avsnitt 3.1.4 om kostnadene ved anskaffelsen av et nytt logistikkfartøy, hvor departementet skriver at man "vil vurdere behova for ei eventuell utbetring av kaifasilitetane ved Haakonsvern orlogsstasjon". Vi ber om at dette momentet utdypes, og om departementets vurdering av hvor sannsynlig behovet for en slik utbedring er, samt eventuelt hvilket omfang?
Et nytt logistikk- og støttefartøy vil være betydelig større enn dagens logistikkfartøyer KNM Tyr og KNM Valkyrien. Dette kan medføre behov for tilpasninger ved eksisterende kaianlegg ved Haakonsvern. Siden fartøyet har en del kapasiteter som dagens logistikkfartøyer ikke har, kan det også være behov for andre kaifasiliteter ved hjemmebasen på Haakonsvern enn det som er tilgjengelig i dag, som for eksempel av- og påkjøringsrampe.
Det nye logistikkfartøyets behov for kaikapasitet vil bli vurdert i sammenheng med de totale behovene for kaifasiliteter ved Haakonsvern knyttet til Sjøforsvarets fremtidige fartøystruktur. Det er frem til 2015, utover allerede igangsatte prosjekter, planlagt satt av inntil 340 mill. kroner til utbygging og tilpasning av kaianleggene. Planlegging av enkeltprosjekter innenfor denne rammen vil bli ivaretatt gjennom departementets ordinære prosesser knyttet til investeringer innenfor eiendommer, bygg og anlegg (EBA).
Det vises til proposisjonens avsnitt 4.1 vedrørende modernisering av Hæren.
Vi ber om en vesentlig grundigere redegjørelse for bakgrunnen for, og eventuelle konsekvenser for Hærens struktur og operative evne, av de endringene i de prosjektene som omtales.
Innebærer endringene i prosjektet Oppgradering av Leopard 2 at det ikke skal gjennomføres noen oppgradering av disse stridsvognene?
Hærenes tre manøverbataljoner har i dag en meget begrenset kapasitet for å drive takstisk og teknisk stridsoppklaring for å høyne operasjonssikkerheten og gi et bedre beslutningsunderlag under operasjoner. Målsetning med prosjekt Pansret stridsoppklaringssystem er å tilføre Hærens tre manøverbataljoner (Telemark bataljon, Panserbataljon og 2. batajon) økt stridsoppklaringskapasitet i den hensikt å ha evnen til å understøtte bataljonsstridsgruppens etterretningsbehov. Behovet er i tråd med de løsninger som ligger til grunn for St.prp. nr. 48 (2007-2008).
Hærens eksisterende stormpanservogner av typen CV-90 er modne for oppgradering, herunder økt beskyttelse, digitalisering og nettverksintegrering. Samtidig er det, bl.a. av logistikkmessige hensyn, behov for å standardisere et enhetlig middelstungt panserkjøretøy som kan dekke flest mulig behov for denne typen panserkjøretøy i kamp- og støtterollen. Målsetting med prosjekt Middelstungt enhetlig panserkjøretøy er å fornye Hærens to mekaniserte bataljoner (Telemark bataljon, Panserbataljon) ved å tilføre økte kapasiteter gjennom en kombinasjon av oppgradering av eksisterende vogner samt anskaffelse av nye. Dette vil gi moderniserte og fleksibel mekaniserte bataljoner til Hæren med økt stridsevne og forbedret interoperabilitet.
Med bakgrunn i Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), ble det besluttet å anskaffe brukte Leopard 2 stridsvogner fra Nederland. Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn Leopard 1-stridsvognene Hæren hittil har disponert, og skal erstatte et tilsvarende antall eldre vogner av denne typen. Vognene er levert, og har vært under innfasing fra 2003.
Stridsvognene skal benyttes av de mekaniserte manøverbataljonene (Panserbataljonen og Telemark bataljon), i tråd med strukturforutsetningene beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007-2008). For å forlenge levetiden på stridsvognene planlegges en begrenset oppdatering for å holde kapasiteten Leopard 2 operativ. Dette innbefatter en minimumslevetidsforlengelse til en kostnad på inntil 150 mill. kroner, og omfatter en utskifting av enkelte kritiske komponenter og reservedeler.
Hva innebærer i praksis utsagnet "Ut frå omsynet til Staten sine kommersielle interesser, vil regjeringa difor fyrst gjennomføre kontraktsforhandlingar, for deretter å leggje fram eit forslag til Stortinget om godkjenning av omfang og kostnadsramme etter at forhandlingane er avslutta."? Hva er status for kontraktsforhandlingene for MEP-prosjektet?
Prosjektene "Middelstungt, enhetlig panserkjøretøy" og "Pansret stridsoppklarings-system" er omfattende og kompliserte prosjekter, der den anbefalte løsningen innebærer at hoveddelen av prosjektene omfatter en ombygging av våre eksisterende stormpanservogner av type CV-90, samt en begrenset nyanskaffelse av samme type vogn.
Forsvarsdepartementet har i arbeidet med prosjektet vurdert mulighetene for å gjennomføre en anbudskonkurranse for ombyggingen/leveransene. I lys av at CV-90-vognene er produsert av den svenske bedriften Hägglunds, som også har rettighetene til og ansvaret for bl.a. teknisk dokumentasjon og spesifikasjoner, står man i praksis i en eneleverandørsituasjon. På denne bakgrunn har departementet derfor vurdert det som hensiktsmessig å innlede kontraktsforhandlinger før Stortinget inviteres til å ta stilling til prosjektets omfang og økonomiske rammer.
Forsvarsdepartementet vil legge til at en lignende fremgangsmåte ble benyttet ifm. anskaffelsen av Skjold-klasse missiltorpedobåter i 2003, jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003). Da stod Forsvaret også overfor en eneleverandørsituasjon, og anskaffelseskontrakten ble forhandlet ferdig før prosjektet ble fremlagt for Stortinget til godkjenning.
Forsvarsdepartementet ga ultimo mai d.å. Forsvarets logistikk-organisasjon i oppdrag å starte kontraktsforhandlinger snarest. Det er forventet at forhandlingene vil pågå et stykke ut i 2010.
Hvorfor legger Regjeringen først nå frem eneleverandørsituasjonen som et relevant poeng, denne situasjonen må jo ha vært kjent gjennom hele prosjektet?
Prosjektdokumentasjonen for prosjektene "Middelstungt, enhetlig panserkjøretøy" og "Pansret stridsoppklarings-system" har blitt utarbeidet over en periode på ca. 3 år. Forsvarsdepartementet har fra prosjektene ble startet holdt alle anskaffelsesstrategier åpne, inkludert en nyanskaffelse av vogner fra ev. andre produsenter. I løpet av andre halvår 2008/primo 2009 ble det gjennom de detaljerte kostnadsberegninger klarlagt at den mest hensiktmessige anskaffelsesstrategien ville være å bygge om de eksisterende vognene og nyanskaffe et mindre antall av samme type.