Til Stortinget

1. Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at St.prp. nr. 67 (2008–2009) blir behandla under kapitla 1–21 i denne innstillinga.

Komiteen viser vidare til at forslag framsette i denne innstillinga er oppførte under kapittel 23 Tilråding frå komiteen eller under kapittel 22 Forslag frå mindretal.

Komiteen viser dessutan til at merknader og forslag som er sette fram under behandlinga i komiteen og som gjeld budsjettpostar som ikkje er omhandla i St.prp. nr. 67 (2008–2009), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av dei respektive departementa.

Når det gjeld gjennomføringa av den økonomiske politikken for 2009, viser komiteen til merknader i Budsjett-innst. S. II (2008–2009), jf. St.meld. nr. 2 (2008–2009) Revidert nasjonalbudsjett 2009. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2008–2009) og i St.prp. nr. 67 (2008–2009) er framsette i Ot.prp. nr. 95 (2008–2009), og komiteen viser til Innst. O. nr. 125 (2008–2009) når det gjeld desse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer anser Revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon. Det må følgelig være endringer i forutsetningene som ligger til grunn for eventuelle korrigeringer av bevilgede beløp. Disse medlemmer understreker at disse medlemmer dermed ikke tar omkamper på saker som hører inn under den ordinære behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett gir altså ikke noe fullstendig bilde av Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Budsjetteringssituasjonen for 2009 var og er dessuten ekstraordinær som følge av den internasjonale finanskrisen, som har ført til resesjon også i Norge. Disse medlemmer hensyntok dette allerede i behandlingen av statsbudsjettet for 2009.

For Fremskrittspartiets primære prioriteringer, påplusninger og kutt vises det til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009 og statsbudsjettets dokumenter, Budsjett-innst. S. I (2008–2009) med tilhørende budsjettinnstillinger under den enkelte fagkomité. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets tiltakspakke "Tid for fornyelse" fremmet 22. januar 2009. Forslagene ble innarbeidet i Innst. S. nr. 139 (2008–2009). Vedrørende Revidert nasjonalbudsjett vises det ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. II (2008–2009).

Hovedtall og prioriteringer som Fremskrittspartiet har gjort i revidert nasjonalbudsjett for 2009 vises i følgende tabell:

Disse medlemmer er overrasket over den svake satsingen, og mangelen på effektive tiltak i Revidert budsjett 2009, på bakgrunn av den situasjonen som er oppstått i arbeidsmarkedet siden sommeren/høsten 2008 og som ser ut til å ville forsterke seg ytterligere i løpet av 2009.

Arbeidsledigheten er sterkt tiltagende, antall konkurser øker betydelig, sykefraværet øker og antall uføretrygdede er igjen økende. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag til Revidert budsjett når det gjelder Arbeids- og inkluderingsdepartementets område, omfatter økning på alle kapitler og poster som berøres av utviklingen uten at det fremmes forslag som vil kunne motvirke de negative trendene. Etter disse medlemmers mening vitner dette om uakseptabel passivitet. Disse medlemmer viser bl.a. til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009) der det pekes på utfordringene for vedlikehold og investeringer når det gjelder offentlige bygninger og infrastruktur.

Disse medlemmer anser det som helt nødvendig å øke antallet tiltaksplasser ut over Regjeringens forslag, arbeidsledige må følges opp og tilbudet om opplæring/omskolering må utvides og styrkes. Også sykmeldte må følges opp og tilbys rehabilitering, rask behandling og eventuelt sysselsetting. Det er bekymringsfullt at antallet sykmeldte øker så sterkt når antallet arbeidstakere går ned. Disse medlemmer er bekymret for at utviklingen med flere sykmeldte, til tross for nedgang i ansatte, kan bety at arbeidstakere blir sykmeldt for å unngå arbeidsledighet eller for å redusere arbeidsgivers forpliktelser i en periode, noe som vil vanskeliggjøre riktig oppfølging og innsats og skape et skjevt bilde av den reelle situasjonen.

Disse medlemmer viser til sine merknader under de respektive kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig med nye tiltak for å trygge jobbene og skape optimisme. Den økonomiske krisen rammer norsk økonomi og arbeidsplasser. For første gang på 20 år opplever Norge resesjon ved at fastlands-BNP faller. Arbeidsledigheten vokser nå raskere enn noen gang. Hver dag går om lag 30 bedrifter konkurs, og ifølge Nav vil 5 000 miste jobben hver måned i tiden som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig å unngå at arbeidsledigheten biter seg fast. Det er derfor nødvendig med nye tiltak for å dempe veksten i ledigheten. Samtidig vil disse medlemmer understreke at nye tiltak må bidra til at Norge kommer styrket ut av krisen. Norge må styrke sin konkurranseevne og legge til rette for lønnsomme og fremtidsrettede arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Høyre har støttet de tiltakspakkene Regjeringen har foreslått. Etter Høyres oppfatning treffer ikke forslagene de små og mellomstore bedriftene. Det skyldes primært regjeringen Stoltenbergs dogmatiske motstand mot skatte- og avgiftslettelser. Forslagene bidrar heller ikke til å styrke fremtidens arbeidsplasser fordi Regjeringen viderefører hvileskjær og manglende prioritering av høyere utdanning og forskning. Høyres forslag knytter seg derfor primært til kunnskap/forskning og lavere skatter og avgifter.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag i revidert nasjonalbudsjett vil bidra til å redusere bedriftenes kostnader og til økt satsing på kunnskap og forskning:

• Reduserte skatter og avgifter med om lag 8 mrd. kroner.

• • Bedrifter i privat sektor får redusert arbeidsgiveravgiften med 2,5 pst. enheter i ett år.

  • Familieeide bedrifter skal slippe skatteskjerpelsen regjeringen Stoltenberg har påført dem i 2009.

  • Minstefradraget økes med 3 500 kroner for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og styrke økonomien til personer med lave og vanlige lønnsinntekter.

• Økt satsing på kunnskap og forskning med om lag 1 mrd. kroner.

  • • Økte basisbevilgninger til universiteter og høyskoler med over 400 mill. kroner.

    • Økt satsing på bedriftsintern opplæring og basiskompetanse i arbeidslivet med om lag 300 mill. kroner.

    • Økt satsing på forskning og Skattefunn-ordningen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i Revidert nasjonalbudsjett omprioriterer om lag 10 mrd. kroner. Av dette utgjør netto skatte- og avgiftslettelser om lag 8 mrd. kroner. I tillegg reduserer Høyre andre utgifter med om lag 3,2 mrd. kroner. Det betyr at Høyre i forbindelse med RNB bruker om lag 6,2 mrd. kroner mer fra pensjonsfondet.

I de gode tidene fra 2005 til 2008 har Høyre hvert eneste år prioritert en noe lavere oljepengebruk og en høyere avsetning til Pensjonsfondet enn Regjeringen. Disse medlemmer viser til fleksibiliteten som ligger i forskriften om innfasingen av oljepenger i norsk økonomi. Det er slik at i gode tider bør det benyttes under 4 pst. av Pensjonsfondet og i dårligere tider kan det brukes mer enn 4 pst. av fondet. Den ekstra sparingen Høyre stod for i de gode årene, gjør det nå helt legitimt å benytte midlertidige skattetiltak i en svært krevende periode for små og store bedrifter i hele landet. Det er også viktig å bruke flere virkemidler når rentenedgangen ikke bidrar raskt nok for bedriftene og lånetilgangen er begrenset. Renten har også blitt så lav at det trolig er lite å hente ved å sette den ytterligere ned. Når de svake utsiktene snur til det bedre, er det viktig å komme tilbake til den langsiktige banen for oljepengebruk.

Disse medlemmer vil peke på at tiltakene Høyre legger frem vil bety høyere sysselsetting, lavere ledighet og i neste runde høyere skatteinngang kombinert med lavere dagpengeutbetalinger.

Disse medlemmer vil videre peke på at Høyre hvert eneste år har klart å prioritere å investere i fremtidens velferd. Vi har satset mer enn Regjeringen på kunnskap, forskning og samferdsel. Den sittende Regjeringen har økt offentlige utgifter hvert eneste år uten å prioritere disse områdene tilstrekkelig. Dermed er bedrifters konkurranseevne blitt forverret gjennom hele perioden og det skyldes også de rødgrønne skatteøkningene på over 10 mrd. kroner for Bedrifts-Norge.

Disse medlemmer vil trygge jobbene og bruker flere virkemidler i en mer balansert pakke enn Regjeringen. Disse medlemmer er opptatt av privat verdiskaping. Høyres forslag til en reduksjon i arbeidsgiveravgiften og andre skattetiltak i Revidert budsjett vil ha en god effekt for rundt 1 million jobber i hele landet. Det er viktig at det finnes konkurransedyktige bedrifter som kan ansette folk som mister jobben i andre bedrifter som ikke klarer seg. Disse medlemmer mener Regjeringen har et ensidig fokus på at offentlig sektor skal overta sysselsettingen fremover. For Høyre er det viktig at private investeringer ikke fortrenges av stor offentlig ekspansjon i hele økonomien på sikt.

Kunnskap og bedriftsintern opplæring

Disse medlemmer mener at investeringer i kunnskap og forskning er den mest avgjørende satsingen som kan gjøres for å få Norge styrket ut av krisen. Disse medlemmer mener det er uforståelig at Regjeringen både har latt være å satse på kunnskap og forskning i de historisk gode tidene vi har lagt bak oss, og samtidig lar være å gjøre en slik satsing når behovet for mer kompetanse framover er tydelig. Med økte skatteinntekter og økt bruk av penger fra pensjonsfondet har regjeringen Stoltenberg II hatt et betydelig større handlingsrom og mange milliarder mer til fordeling i inneværende periode enn regjeringen Bondevik II hadde i forrige periode. Likevel viser tall fra Statistisk sentralbyrå at utdanningsområdet taper i de årlige budsjettene. Hvert år siden 2005 har utdanning og forskning fått en mindre andel av de offentlige utgiftene, og pengestrømmen til sektoren tilsvarer en stadig mindre andel av bruttonasjonalproduktet. Mens regjeringen Bondevik II fulgte opp intensjonen med handlingsregelen om at avkastningen fra petroleumsinntektene skal brukes til blant annet forskning og utvikling, har dagens Regjering bare brukt en liten andel til dette formålet.

Søkningen til universiteter og høyskoler økte med 12,6 pst. fra i fjor til i år, og behovet for styrkede basisbevilgninger til institusjonene er stort. Universiteter og høyskoler sliter fortsatt med konsekvensene av Regjeringens kutt på nær 300 mill. kroner i 2007-budsjettet. Det har gått, og går, ut over studietilbud, studiekvalitet, forskning, ansettelser og langsiktige satsinger. Disse medlemmer mener det er avgjørende at institusjonene må kunne gi et godt faglig tilbud til en økende studentmasse, og samtidig får mulighet til å styrke studiekvaliteten, gjøre ansettelser og drive forskning.

Disse medlemmer ser det som avgjørende å satse på forskning gjennom å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Skattefunn og øke antallet post. doc.-stillinger.

Disse medlemmer viser til at mange av de som mister jobben i forbindelse med nedskjæringer og omstillinger har svake grunnleggende ferdigheter og svak kompetanse, og mange av dem har ikke fullført videregående opplæring. Høyre har ved flere anledninger fremmet konkrete forslag i Stortinget om å bekjempe frafall i videregående opplæring, styrke voksnes grunnleggende ferdigheter og satse på bedriftsintern opplæring, og disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:10 (2005–2006), Dokument nr. 8:55 (2006–2007), Dokument nr. 8:104 (2008–2009) og Dokument nr. 8:106 (2008–2009).

Disse medlemmer fremmer forslag om styrking av følgende områder:

• Basisbevilgninger universiteter og høyskoler

• Brukerstyrt forskning

• Opprettelse av flere post. doc.-stillinger

• Justering av satser i Skattefunn og innføring av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats

• Fjerning av arbeidsgiveravgift på lærlinger

• Andre tiltak mot frafall i videregående opplæring

• Støtte til bedriftsintern opplæring

• Styrking av Program for basiskompetanse i arbeidslivet

• Bevilgninger til kommunene for å drive bedre opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne

• Sommerskole

• Styrking av prestetjenesten.

Disse medlemmer viser for øvrig til våre konkrete bevilgninger og inndekning i tabell nedenfor:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner mye bra i dette reviderte budsjettet, som også denne gang har hatt romslige rammer og som dermed har lettet arbeidet for Regjeringen. Dette medlem er imidlertid skuffet over særlig tre forhold: Fattigdomssatsingen er for svak, stimulansen til bedrifter og arbeidstakere som sliter under finanskrisen kunne ha vært sterkere og satsingen på miljø og klima er ikke tilstrekkelig i møte med de utfordringene vi står overfor. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative reviderte statsbudsjett vil forsterke innsatsen særlig på disse områdene:

• Kamp mot fattigdom: Dette medlem vil styrke målrettede tiltak mot fattigdommen i Norge med 182 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti vil blant annet ha 1 000 flere tiltaksplasser rettet mot dem som har behov for varige tiltak, fordi vi mener det viktigste fattigdomstiltaket er å sikre at flest mulig er i arbeid. Det er påfallende og skuffende at Regjeringen i så liten grad vil satse ekstra på forebygging og bekjempelse av fattigdom innenlands, selv når antall fattige stiger.

• Sterkere satsing på bedriftene og arbeidsplassene: Dette medlem er opptatt av å gi bedriftene rammevilkår som hjelper dem gjennom de vanskelige økonomiske tidene og som bidrar til å trygge arbeidsplassene over hele landet. Ledigheten vokser nå raskt, og det er avgjørende at myndighetene gjør det som er mulig for at arbeidsledigheten blir så lav som mulig. Dette medlem foreslår derfor blant annet å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, å gå fra to til fire måneders terminer for arbeidsgiveravgiften (utsette avgiftsbetaling), å fjerne beløpsgrensen for skattefradrag for tilbakeføring av underskudd og å øke rammene for Skattefunn.

• Kamp mot klimaendringene: Dette medlem viser til at klimautfordringen er reell, og at det vil koste langt mer å vente med å treffe tiltak enn å handle nå. Dette medlem foreslår derfor blant annet innføring av en miljøbilpremie på 25 000 kroner for alle som kjøper bil med CO2-utslipp under 120 g/km, 500 mill. kroner ekstra til energifondet for ny, fornybar energi, og økte bevilgninger på 100 mill. kroner direkte til styrking av kollektivtrafikken i de områder av landet hvor dette er et godt alternativ til privat bilbruk, særlig i forbindelse med reiser til/fra jobb.

• Sterkere satsing på frivillige organisasjoner: Dette medlem frykter at mange utmerkede private, ideelle initiativ, særlig innen rusomsorgen, nå står i fare for å måtte stenge på grunn av manglende støtte fra Regjeringen, og vil styrke bevilgningene til å utnytte den erfaring og kompetanse som disse institusjonene besitter, til beste for deres brukere og for samfunnet. Dette medlem vil også øke gavefradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 18 000 kroner.

Samlet sett innebærer forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2009 som dette medlem legger fram en oljepengebruk som øker det strukturelle budsjettunderskuddet med om lag 3,1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette medlem legger fram følgende endringsforslag i forhold til Regjeringen, og viser til nærmere begrunnelse for de enkelte forslag i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009):

Komiteens medlem fra Venstre mener at Regjeringens forslag til revidert budsjett nettopp framstår som en ren teknisk revisjon av det vedtatte budsjettet. Når Regjeringen og regjeringspartiene svinger seg til de store retoriske høyder om de store forskjellene mellom Regjeringens og opposisjonens politiske retning, kan det umulig være denne innstilling det refereres til.

Dette medlem etterlyser en kurs som satser mer på framtiden: På forskning, utdanning og stimulanser til mer klima- og miljøvennlig adferd. Ikke minst savner Venstre tiltak som er målrettet mot den del av norsk næringsliv som sliter, og som vi er helt avhengig av at lykkes i framtiden. På alle disse områdene leverer Regjeringen og regjeringspartiene i beste fall svært svakt – og har gjort det i hele regjeringsperioden.

Etter dette medlems syn preges hele denne regjeringsperioden av et totalt fravær av framtidsrettet satsing. Dette gjelder spesielt på områder som er viktig for dette medlem og Venstre: Nyskaping og forskning, miljø- og klimavennlig omlegging av samfunnet og målrettede tiltak for å gjøre flest mulig i stand til å utvikle seg og ta vare på seg selv. Dersom Regjeringen og regjeringspartiene hadde brukt et like stort engasjement og like mye politisk energi i å utvikle det nye næringslivet vi er avhengig av i framtiden, som de har brukt til interne forhold når det gjelder det statlige eierskapet i Aker, Hydro og Statoil, hadde vi stått mye bedre rustet til å møte på den internasjonale finanskrise og framtiden.

Dette medlem mener det er bra at Regjeringen bevilger mer penger til flere studieplasser, men så lenge UH-sektoren fortsatt er underfinansiert og sliter med Regjeringens vedvarende hvileskjær er konsekvensene for sektoren kutt i utgifter og dermed færre studieplasser og dårligere undervisning og mindre forskning. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 700 mill. kroner mer til høyere utdanning og forskning. Dette går både til å styrke basisfinansieringen, men også til å øke næringsrettet forskning og klima- og energiforskning.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen heller ikke benytter denne anledningen til å oppfylle klimaforliket og/eller satse målrettet på det klimavennlige næringslivet vi skal leve av i framtiden. Dette medlem er spesielt skuffet over at tiltak for å styrke investeringer i fornybar energi fortsatt er utsatt på ubestemt tid. Resultatet vil bli fortsatt kø av gode prosjekter som ikke blir realiser. Regjeringen har lovet en nasjonal strategi for marin energiproduksjon. Når ikke denne kommer i RNB, er det et signal om at hele strategien i beste fall ligger nedlåst i en skuff i departementet. Også den lovede offensive CO2-rensingen på Kårstø er nå skjøvet langt ut i det blå. Rensing fra dag én, er en av denne Regjeringens største løftebrudd.

Selv om Regjeringen har 100 mrd. kroner mer til disposisjon i år enn det regjeringen Bondevik II hadde i 2005, klarer ikke Regjeringen det som ifølge finansminister Kristin Halvorsen kunne gjøres med et pennestrøk: Utrydde fattigdom. I beste fall har Regjeringen klart å bevilge noen 100-lapper ekstra til de fattigste. Det hjelper lite for dem med lavest inntekt og størst problemer. Dette medlem viser spesielt til situasjonen i eldreomsorgen, noe som de i følge statsminister Jens Stoltenberg "skulle skinne av, før det har ble gitt en krone i skattelette". Dette medlem konstaterer at det er stadig flere mennesker som opplever problemer i eldreomsorgen og at køene for å få sykehjemsplasser vokser, mens skatteletten for fagforeningsfradrag nesten har blitt fordoblet under denne regjering. Dette medlem vil gå motsatt vei og foreslår i denne innstilling en storstilt satsing på sykehjemsplasser med over 600 mill. kroner i påplusninger innenfor de samme økonomiske rammene som Regjeringen.

I Venstres alternative forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2009 prioriterer dette medlem å bruke om lag 1 mrd. kroner mer på skole, utdanning og forskning, om lag 650 mill. kroner mer på helse, familie og fattigdomsbekjempelse, om lag 120 mill. kroner mer til tiltak rettet mot norsk næringsliv i tillegg til en del målrettede skatte- og avgiftsforslag. Det foreslås videre et skatteskifte fra rød til grønn beskatning på rundt 700 mill. kroner, med netto skattelette på 390 mill. kroner, økte utgifter/omfordeling på rundt 1,9 mrd. kroner og kutt/inndekning på om lag 2,3 mrd. kroner, slik at det i Venstres opplegg blir det samme forbruk av oljepenger som i Regjeringens opplegg.

Dette medlem viser til tabellen under for de konkrete endringsforslag og omtale/begrunnelse i de ulike kapitler som følger i denne innstilling.