21.5 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat
- 21.5.1 Post 1 Driftsutgifter
- 21.5.2 Post 22 Flaum- og skredførebygging, kan overførast, kan nyttast under post 60
- 21.5.3 Post 60 Tilskot til skredførebygging, kan overførast, kan nyttast under post 22
- 21.5.4 Post 71 (Ny) Tilskot til straumforsyning, kan overførast
Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til å etablere en enhet for forskning og formidling ved Norges vassdrags- og energidirektorats regionkontor i Førde i 2009. En slik enhet vil bidra til å bygge opp Norges vassdrags- og energidirektorats kompetanse om og erfaring innen skredsikring. Dette vil gjøre direktoratet bedre faglig rustet til å bistå kommunene og andre med skredforebygging, herunder faglig veiledning ved beredskapssituasjoner på tilsvarende måte som ved flomsituasjoner. Enheten vil styrke arbeidet med skredfaglig formidling til øvrig forvaltning og til berørt befolkning for å øke aktsomheten overfor skredfare.
Det foreslås videre bevilget 2 mill. kroner til NVEs håndtering av kvikkleireskredet i Namsos, jf. omtale under post 22 nedenfor.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslås bevilgningen for 2009 økt med 4 mill. kroner, fra 367,28 mill. kroner til 371,28 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
NVE har en lang liste med planlagte sikringstiltak mot flom og skred som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Rammene for de årlige bevilgninger gjør at det for mange av prosjektene er ventetid før de kan påbegynnes. Samtidig har flomhendelser de siste årene medført behov for omprioriteringer, slik at planlagte prosjekter har blitt utsatt. Regjeringen legger nå frem forslag om bevilgninger som vil sikre gjennomføring av utvalgte høyt prioriterte tiltak.
13. mars 2009 gikk det et kvikkleireskred i Kattmarkvegen i Namsos kommune. Skredet medførte utrasing av en rekke boliger og store materielle skader. Skredet var uforutsett og området var ikke tidligere kartlagt. Norges vassdrags- og energidirektorat har bistått Namsos kommune og beredskapsmyndigheter med skredfaglig ekspertise og undersøkelser i forbindelse med kvikkleireskredet. Et område med om lag 15 boliger grenser opp til skredkanten. En rapport fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) viser at de gjenværende boligene også ligger på svært ustabil kvikkleiregrunn, og at skredet har medført økt risiko for disse. Det er behov for umiddelbare tiltak i området for å sikre boligene, gjenopprette adkomst og muliggjøre tilbakeflytting. Tilsvarende sikring er nødvendig for naboområdet Fiolvegen for å muliggjøre adkomst til Kattmarka og sikre området.
Ved kongelig resolusjon 17. april 2009 er Norges vassdrags- og energidirektorat gitt fullmakt til å overskride kap. 1820 post 22 Flom- og skredforebygging med inntil 20 mill. kroner i 2009.
Namsos kommune fattet den 29. april vedtak om at sikring og tilbakeflytting til Kattmarka er ønskelig, og har bedt NVE bistå med sikringstiltak.
Den delen av kostnadene som direkte er knyttet til de fysiske sikringstiltakene anslås til 15 mill. kroner. Videre foreslås det bevilget i alt 5 mill. kroner til grunnundersøkelser, geofaglig ekspertise og NVEs håndtering av selve hendelsen i Namsos, hvorav 2 mill. kroner er foreslått bevilget under post 1, jf. omtale under post 1. Sikringstiltakene vil utløse distriktsandel. Distriktsandelen ved skredsikringsarbeid settes normalt til 20 pst., men i dette tilfellet er andelen satt til 10 pst., 1,5 mill kroner, ettersom tiltaket kan redusere faren for tap av menneskeliv og større materielle verdier som følge av kvikkleireskred, jf. forslag under kap. 4820 post 40.
Gjennom program for økt sikkerhet mot leirskred har Norges vassdrags- og energidirektorat kartlagt og risikoklassifisert en rekke kvikkleireområder i Norge. Området Bøle i Skien er et kvikkleireområde som er klassifisert til å ha høy risiko, og et skred er vurdert å ha meget alvorlig konsekvens.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 26 (2008–2009) fikk Norges vassdrags- og energidirektorat fullmakt til å inngå avtaler for inntil 20 mill. kroner i 2008 i forbindelse med sikringstiltak mot kvikkleirskred i Bøle i Skien, jf. Innst.S. nr. 106 (2008–2009). Det ble i St.prp. nr. 26 og i innstillingen vist til at Regjeringen ville komme tilbake når det gjaldt budsjettkonsekvensene for 2009. Distriktsandelen budsjetteres til 4 mill. kroner, jf. kap. 4820 post 40.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1820 post 22 for 2009 økt med til sammen 38 mill. kroner, fra 115,8 mill. kroner til 153,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
NVE er den siste tid blitt gjort kjent med en rekke fjellpartier som er i bevegelse, hvor det er fare for fjellskred med store konsekvenser. Overvåking og eventuell påfølgende varsling av fjellpartier utsatt for fjellskred må skje for det enkelte objekt. For enkelte prioriterte objekter er det behov for at NVE øker bistanden til overvåking i 2009.
Gjennom det regionale kartleggingsarbeidet for fjellskred ble det i desember 2008 klart at et fjellparti ved Mannen i Romsdal er i bevegelse. Dette er det objektet med høyest sannsynlighet for et stort fjellskred som til nå er identifisert i det regionale kartleggingsarbeidet. Et eventuelt skred forventes å ha store konsekvenser.
Det er behov for å gjennomføre kontinuerlige målinger ved Mannen i 2009. Dette er viktig for å trygge innbyggerne og reisende på kort sikt.
Den pågående fjellskredkartleggingen har avdekket behov for å øke bistanden til overvåking av bevegelser også i andre fjellpartier med høy risiko for fjellskred, bl.a. i Nordnes i Troms.
NVE har i 2009 også mottatt flere søknader om tilskudd til sikringstiltak mot snø- og steinskred som vil bli vurdert innenfor tilleggsbevilgningen på posten.
Det foreslås med bakgrunn i ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 1820 post 60 med 18 mill. kroner fra 10 mill. kroner til 28 mill. kroner. i 2009.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Kapasiteten i overføringskablene til øya Træna er fullt utnyttet og det benyttes dieselaggregater for å dekke normalt strømforbruk. Dette er kostnadskrevende og lite miljøvennlig. Svak strømforsyning er også til hinder både for næringsutvikling og utbygging av nytt boligfelt. Situasjonen på Træna er ekstraordinær som følge av geografiske forhold og at nettselskapet i området, Rødøy- Lurøy Kraftverk AS, fra før har landets høyeste kostnader og tariffer. Nettselskapet har derfor problemer med å gjennomføre investeringen gjennom en ytterligere økning av kostnadene for sine abonnenter. Uten det foreslåtte tilskuddet blir strømforsyning en viktig begrensning for et ellers livskraftig lokalsamfunn.
Det totale investeringsbehovet for ny strømkabel til Træna er 50 mill. kroner. For å løse de akutte problemene foreslås det et ekstraordinært tilskudd på 33 mill. kroner til Rødøy-Lurøy Kraftverk AS for å bidra til å realisere ny overføringskabel til Træna. Resterende bevilgningsbehov forutsettes dekket av nettselskapet og Nordland fylkeskommune.
Det tas sikte på å gjennomføre prosjektet i 2009. Posten foreslås allikevel tilført stikkordet "kan overføres", for å ta høyde for forsinkelser i prosjektet/utbetalingene. Norges vassdrags- og energidirektorat vil få i oppdrag å følge opp prosjektet og utbetalingene.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 33 mill. kroner under posten.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at kraftforsyningen til Værøy, Røst og Træna har i dag en betydelig mangel på effektkapasitet. Dagens industrivirksomhet står i fare for å måtte legges ned fordi det ikke er kapasitet i nettet til nødvendig industriutvidelse. Nye kabler til disse øyene er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt, men skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Disse medlemmer vil vises til innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna, Værøy og Røst. Regjeringen har i revidert budsjett foreslått å bevilge 33 mill. kroner til Træna for legging av ny kabel. Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp med anleggsbidrag også til Værøy/Røst. Dette kan gjøres ved opp og at man samtidig vurderer å avsette et utjevningsfond over sentralnettstariffen basert på samfunnsøkonomiske kriterier. Fondet bør forutsettes benyttet til anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomhet i mindre lokalsamfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre forutsetter at virksomheten er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at fremføring av nettforsterkningen er bedriftsøkonomisk ulønnsom.
Komiteens medlem fra Venstre vil også vise til at den kraftkrevende industrien i Norge årlig mottar store subsidier gjennom fordelaktige nett-tariffer over blant annet sentralnettet. Disse kostnadene belastes øvrige brukere, slik som industrien på Værøy, Røst og Træna.