20.17 Andre saker
Regjeringen redegjorde i St. prp. nr. 1 (2008–2009) for kystvaktstrukturen og moderniseringen av denne. Det ble i den forbindelse beskrevet en kystvaktstruktur i 2009 som besto av til sammen 14 fartøyer, hvorav fem fartøyer til indre kystvakt og ni til ytre kystvakt.
Det har oppstått alvorlige helse- og miljømessige problemer om bord på KV Stålbas. I tillegg er det tidligere konstatert HMS-relaterte problemer om bord på KV Chieftain. Kystvakten har derfor tatt disse to fartøyene ut av strukturen. Fartøyene var ment å skulle seile inntil de nye miljøvennlige gassdrevne kystvaktfartøyene av Barentshav-klassen ble innført.
Leveransen av Barentshav-klassen er blitt forsinket. Første fartøy, KV Barentshav, er nå planlagt tatt i bruk i august 2009. Det andre fartøyet, KV Bergen, leveres i slutten av 2009, og siste fartøy, KV Sortland, blir levert våren 2010. Dette innebærer at Kystvakten kun seiler sju fartøyer i ytre kystvakt frem til KV Barentshav leveres, og deretter åtte fartøyer ut 2009. I 2010 vil ytterligere to fartøyer av Barentshav-klassen seile, mens ett eldre leid kystvaktfartøy (KV Leikvin) tas ut av strukturen. Ytre kystvakt vil da bestå av ni fartøyer. Forsvarsdepartementet arbeider med beslutningsunderlag for å fremskaffe det tiende ytre kystvaktfartøyet, som behøves for å oppnå målsettingen om en kystvaktstruktur på totalt 15 fartøyer, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Frem til Barentshavklassen er innfaset vil Forsvaret vurdere om andre fartøyer kan benyttes midlertidig i kystvakttjenesten.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Afghanske myndigheter har en forpliktelse til å sørge for erverv av grunneiendommene som den norske leiren i Meymaneh er oppført på. Afghanistan ble i 2008 tilbudt et lån fra Norge på inntil 600 000 USD, tilsvarende 4,2 mill. kroner, til kjøp av grunneiendommene. Ved kongelig resolusjon av 5. desember 2008 ble det besluttet at utgiften skulle utgiftsføres i statsregnskapet for 2008 uten bevilgning på kap. 1792 Norske styrker i utlandet, ny post 90 Lån. Det ble samtidig besluttet at utgiften skulle motsvares av tilsvarende innsparing på kap. 1792 post 47 Nybygg og nyanlegg.
Midlene er stilt til disposisjon for den norske ambassaden i Kabul, og 4,2 mill. kroner er utgiftsført i statsregnskapet for 2008, jf. St.meld. nr. 3 (2008–2009).
Etter planen skulle midlene blitt overført til afghanske myndigheter som lån ved underskrevet avtale. Verdensbanken har imidlertid ikke akseptert at afghanske myndigheter tar opp et slikt lån, og myndighetene har derfor bedt om at midlene i stedet gis som et tilskudd.
Forsvarsbygg er klar til å sette i gang en svært tiltrengt utvidelse av leiren i Meymaneh. Byggearbeidene kan imidlertid ikke settes i gang før grunneiendommene er ervervet. Raskt erverv av grunneiendommene er også nødvendig for å unngå å provosere lokalbefolkningen, som kan skape en unødvendig utrygghet for våre styrker.
Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til at beløpet som ble utgiftsført i statsregnskapet for 2008 som et lån, i stedet ytes som et tilskudd og utbetales i 2009 så snart en underskrevet avtale foreligger. Fordringen på Afghanistan som er ført i statsregnskapet for 2008 kan bli slettet når avtalen er underskrevet og transaksjonen til afghanske myndigheter er endelig gjennomført. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken, senest i proposisjonen om endringer i statsbudsjettet under Forsvarsdepartementet for 2009.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens budsjettforslag medfører en økning på 505 mill. kroner til rammen utover saldert budsjett for 2009. Disse medlemmer viser til at midlene benyttes til å finansiere norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner i Tsjad, Afghanistan og utenfor Afrikas Horn, og gir sin tilslutning til dette.
Disse medlemmer er samtidig meget oppmerksomme på den generelt pressede økonomiske situasjonen i Forsvaret, og vil vise til den betydelige uenighet mellom Regjeringen og opposisjonen i Stortinget ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012 (Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008)). Disse medlemmer vil igjen særlig vise til de merknader som ble fremmet av Forsvarskomiteens flertall vedrørende usikkerheten rundt de økonomiske planforutsetningene for langtidsperioden.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at driftssituasjonen for innværende år er meget anstrengt og at dette også har vært tilfelle over flere år. Blant annet har disse medlemmer registrert et urovekkende lavt nivå på trening, øvelser og operasjoner, noe som også har blitt påpekt av Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:6 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 229 (2008–2009).
Disse medlemmer finner det bekymringsfullt at det synes å være stor avstand mellom Forsvarsdepartementets vurderinger av økonomisk status og planforutsetninger for Forsvaret og den meget pressede økonomiske virkelighet som Forsvarets avdelinger og mannskaper møter i sitt daglige virke.