13.11.1 Utviding av ramma for lågrisikolåneordninga

Samandrag

Innovasjon Norges lavrisikolåneordning benyttes hovedsakelig av små og mellomstore industribedrifter, og til finansiering av fiskeflåten og virksomhet innenfor landbruk. Lånene skal være et tilbud i markedet som først og fremst er rettet mot å dele begrenset og langsiktig risiko i markedet med private banker. På denne måten utløses betydelig privat kapital.

Lavrisikolån er kommersielle lån som gis på markedsmessige vilkår. Utlånsrammen ble økt med 1 mrd. kroner, fra 1,5 til 2,5 mrd. kroner for 2008 og 2009 ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 30 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 104 (2008–2009). Økt låneramme har gitt Innovasjon Norge mulighet til å gi flere lån, og lån til større prosjekter og bedrifter.

Som følge av finansuroen møter Innovasjon Norge en generelt høyere etterspørsel etter lavrisikolån. På bakgrunn av omfanget av innvilgede lån og søknadstilgang i 2009 foreslår Regjeringen at lånerammen utvides med ytterligere 1 mrd. kroner, til totalt 3,5 mrd. kroner for 2009, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.11.2 Post 50 Innovasjon – prosjekt, fond

Samandrag

Midlene på posten kan benyttes til tilskudd og avsetninger til tapsfond for landsdekkende innovasjonslån og garantier. Innovasjon Norge skal ved bruk av disse midlene tilby finansiering til lønnsomme utviklingsprosjekter over hele landet.

Landsdekkende innovasjonslån

Landsdekkende innovasjonslån er spesielt rettet inn mot innovasjon og internasjonalisering. Disse lånene benyttes til delfinansiering av utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i det private kredittmarkedet. Ordningen skal bidra til å utnytte utviklingspotensialet i innovative vekstbedrifter. Lånene benyttes primært i bedriftenes tidlig- og kommersialiseringsfase.

Innovasjons- og vekstprosjekter er ofte forbundet med stor risiko, og det har blitt vesentlig vanskeligere å finansiere nyetableringer og nye prosjekter.

Utlånsrammen ble økt med 600 mill. kroner, fra 300 til 900 mill. kroner for 2009 ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009).

Som følge av finansuroen møter Innovasjon Norge en generelt høyere etterspørsel etter innovasjonslån. På bakgrunn av omfanget av innvilgede lån og søknadstilgang i 2009 foreslår Regjeringen at lånerammen utvides med ytterligere 500 mill. kroner, til totalt 1,4 mrd. kroner for 2009, jf. forslag til romertallsvedtak.

Avsetninger til tapsfond

Som følge av forslaget om å øke låneramme for innovasjonslån med ytterligere 500 mill. kroner, foreslås en økning av den tilhørende bevilgningen til tapsavsetninger med 167 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil vise til programmet Innovasjon Møbel, som er en nasjonal pilot i Innovasjon Norge som ble startet i 2003 og ble på grunn av positive resultater forlenget ut 2009. Bakgrunnen for at dette pilotprosjektet ble startet var fordi møbelprodusentene i Norge strevde både på hjemme- og eksportmarkedet. Her hjemme opplevde bedriftene en sterkt økende lavprisimport og kjedemakt. Utenlands hadde man tilsvarende utfordringer kombinert med liten internasjonal erfaring. Møbelbedrifter fra hele landet har vært involvert og samlet har det dreid seg om å utvikle klyngene. Konkret har det vært jobbet med omdømmebygging og eksportsatsing – og pilotering innenfor lamineringsteknologi. Den offentlige støtteandelen har vært på drøyt 40 mill. kroner. Bedriftene har dertil bidratt med over 100 mill. kroner. Innovasjon Møbel har vært eid av Nors Industri (Møbel), men styrt i tett samarbeid med Innovasjon Norge, samt Industri Energi, Norsk Designråd og Møre og Romsdal fylke.

Disse medlemmer vil vise til at i forlengelsen ut 2009 ble budsjettet til Innovasjon Møbel lavere enn bransjen ønsket, og prosjektet har mistet kraft som arena og dynamo for økt innovasjon i møbelindustrien. Innovasjon Møbel har vist seg å være svært gunstig for både de store møbelbedriftene, men også for de små- og mellomstore. Spesielt i en tid hvor eksportnæringen sliter med å få solgt sine varer, er det ekstra viktig at Innovasjon Møbel beholder sin styrke som innovasjonsmotor for møbelindustrien.

Disse medlemmer vil derfor øke midlene til Innovasjon Møbel med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative tiltakspakke (Innst. S. nr. 139 (2008–2009)), hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til Innovasjon Møbel med 10 mill. kroner.

13.11.3 Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Samandrag

Som følge av finansuroen møter Innovasjon Norge en betydelig økning i pågang fra kunder, og dermed økt arbeidsbelastning. Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 30 (2008–2009) og St.prp. nr. 37 (2008–2009) er Innovasjon Norge sine lånerammer for lavrisikolåneordningen og innovasjonslåneordningen økt betydelig. I tillegg foreslås det nå en ytterligere økning i disse rammene. Det er behov for ekstra ressurser ved Innovasjon Norge for å kunne ta imot og behandle den betydelige økningen i antallet henvendelser og søknader.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 12 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

13.11.4 Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – program

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ien tid med nødvendig omstrukturering av næringslivet, med tanke på de globale utfordringene, er viktig med satsning på forskning og utvikling. Disse medlemmer mener derfor at en større andel av statens overskudd bør, i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivet, brukes på forskning – som i fremtiden også kan skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

13.11.5 Post 72 Forskings- og utviklingskontraktar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ien tid med nødvendig omstrukturering av næringslivet, med tanke på de globale utfordringene, er viktig med satsning på forskning og utvikling. Disse medlemmer mener derfor at en større andel av statens overskudd bør, i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivet, brukes på forskning – som i fremtiden også kan skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

13.11.6 Post 73 (Ny) Tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) la Regjeringen fram en liste over tiltak overfor kraftintensiv industri som skal bedre rammevilkårene for denne industrien i Norge. Tilrettelegging for etablering av innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er ett av tiltakene.

For å følge opp dette foreslås det etablert en rammestyrt støtteordning under Innovasjon Norge som ut fra nærmere angitte kriterier kan tildele bagatellmessig støtte til deltakere i innkjøpskonsortier. I denne støtteordningen vil alle virksomheter i samme konsern anses som del av samme foretaket. Støtten skal være innenfor EØS-regelverket for bagatellmessig støtte.

Samlet bagatellmessig støtte kan ikke overstige 200 000 euro (om lag 1,8 mill. kroner) pr. foretak over tre skatteår. Faktisk utbetalt støttebeløp må også ses i sammenheng med eventuell annen statsstøtte som foretakene har mottatt i samme tidsperiode.

Støtten skal forbeholdes bedrifter som er registrert innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder 20, 21, 24 og 27 (SN2002) og som samtidig har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Næringskodene omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller og inkluderer alle virksomheter som i dag har myndighetsbestemte kraftavtaler.

Det settes som vilkår at et konsortium må bestå av minimum to bedrifter. Det settes også krav om at innkjøpskonsortiet må ha inngått en langsiktig kraftavtale med et volum på minimum 5 GWh/år og en lengde på minimum tre år. Videre skal støtten ikke overstige 50 pst. av hvert foretaks andel av konsortiets kraftkostnader. Støtten skal kun tildeles til virksomheter i Norge. Til tilskudd og administrasjon av ordningen i Innovasjon Norge foreslås det totalt 40 mill. kroner.

Regjeringen vil også vurdere muligheten for at statlige eller andre aktører skal kunne gi lån eller garantier for kraftkjøp til innkjøpskonsortier på markedsmessige vilkår med pant i kraften. Regjeringen vil derfor gå i dialog med industrien og vurdere mulige finansieringstiltak innenfor EØS-avtalens rammer. Målet er å bidra til å fremme langsiktige kraftavtaler i industrien.

På dette grunnlag foreslås det bevilget 40 mill. kroner til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni i år. Bakgrunnen for streiken var at Regjeringen i sin Soria Moria erklæring i 2005 lovte å "utrede og innføre et nytt industrikraftmarked". I 2006 gjentok og forsterket Regjeringen løftet.

Det er etter dette medlems syn rimelig langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på en ordning Frankrike har hatt i mange år og som Regjeringen kunne ha innført for lenge siden.

Dette medlem er ikke nødvendigvis imot at Innovasjon Norge kan gi tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, såkalt bagatellmessig støtte, men mener at det bør kunne finansieres innenfor de betydelige bevilgninger Innovasjon Norge allerede får over statsbudsjettet. Den foreslåtte ekstrabevilgning har mest preg av symbolpolitikk for å redde ansikt i forhold til nok et brutt løfte fra Regjeringen. Dette medlem mener videre at det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli betalt ut noen form for bagatellmessig støtte fra Innovasjon Norge i løpet av 2009 med tanke på at ordningen skal ratifiseres av ESA med de tidkrevende prosesser det medfører.

Dette medlem går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag.

13.11.7 Post 90 Lån fra statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving

Samandrag

For å finansiere sin utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a., som inntektsføres under kap. 5325. Basert på nye anslag fra Innovasjon Norge foreslås bevilgningen økt med 9,8 mrd. kroner. Økningen skyldes kortere løpetid på lånene og økt behov for innlån i forbindelse med økte lånerammer for 2009.

På dette grunnlag forslås det å øke bevilgningen under kap. 2421 post 90 med 9,8 mrd. kroner fra 25,8 til 35,6 mrd. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.