Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at St.prp. nr. 67 (2008–2009) blir behandla under kapitla 1–21 i denne innstillinga.

Komiteen viser vidare til at forslag framsette i denne innstillinga er oppførte under kapittel 23 Tilråding frå komiteen eller under kapittel 22 Forslag frå mindretal.

Komiteen viser dessutan til at merknader og forslag som er sette fram under behandlinga i komiteen og som gjeld budsjettpostar som ikkje er omhandla i St.prp. nr. 67 (2008–2009), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av dei respektive departementa.

Når det gjeld gjennomføringa av den økonomiske politikken for 2009, viser komiteen til merknader i Budsjett-innst. S. II (2008–2009), jf. St.meld. nr. 2 (2008–2009) Revidert nasjonalbudsjett 2009. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2008–2009) og i St.prp. nr. 67 (2008–2009) er framsette i Ot.prp. nr. 95 (2008–2009), og komiteen viser til Innst. O. nr. 125 (2008–2009) når det gjeld desse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer anser Revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon. Det må følgelig være endringer i forutsetningene som ligger til grunn for eventuelle korrigeringer av bevilgede beløp. Disse medlemmer understreker at disse medlemmer dermed ikke tar omkamper på saker som hører inn under den ordinære behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett gir altså ikke noe fullstendig bilde av Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Budsjetteringssituasjonen for 2009 var og er dessuten ekstraordinær som følge av den internasjonale finanskrisen, som har ført til resesjon også i Norge. Disse medlemmer hensyntok dette allerede i behandlingen av statsbudsjettet for 2009.

For Fremskrittspartiets primære prioriteringer, påplusninger og kutt vises det til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009 og statsbudsjettets dokumenter, Budsjett-innst. S. I (2008–2009) med tilhørende budsjettinnstillinger under den enkelte fagkomité. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets tiltakspakke "Tid for fornyelse" fremmet 22. januar 2009. Forslagene ble innarbeidet i Innst. S. nr. 139 (2008–2009). Vedrørende Revidert nasjonalbudsjett vises det ellers til merknader i Budsjett-innst. S. nr. II (2008–2009).

Hovedtall og prioriteringer som Fremskrittspartiet har gjort i revidert nasjonalbudsjett for 2009 vises i følgende tabell:

Disse medlemmer er overrasket over den svake satsingen, og mangelen på effektive tiltak i Revidert budsjett 2009, på bakgrunn av den situasjonen som er oppstått i arbeidsmarkedet siden sommeren/høsten 2008 og som ser ut til å ville forsterke seg ytterligere i løpet av 2009.

Arbeidsledigheten er sterkt tiltagende, antall konkurser øker betydelig, sykefraværet øker og antall uføretrygdede er igjen økende. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag til Revidert budsjett når det gjelder Arbeids- og inkluderingsdepartementets område, omfatter økning på alle kapitler og poster som berøres av utviklingen uten at det fremmes forslag som vil kunne motvirke de negative trendene. Etter disse medlemmers mening vitner dette om uakseptabel passivitet. Disse medlemmer viser bl.a. til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009) der det pekes på utfordringene for vedlikehold og investeringer når det gjelder offentlige bygninger og infrastruktur.

Disse medlemmer anser det som helt nødvendig å øke antallet tiltaksplasser ut over Regjeringens forslag, arbeidsledige må følges opp og tilbudet om opplæring/omskolering må utvides og styrkes. Også sykmeldte må følges opp og tilbys rehabilitering, rask behandling og eventuelt sysselsetting. Det er bekymringsfullt at antallet sykmeldte øker så sterkt når antallet arbeidstakere går ned. Disse medlemmer er bekymret for at utviklingen med flere sykmeldte, til tross for nedgang i ansatte, kan bety at arbeidstakere blir sykmeldt for å unngå arbeidsledighet eller for å redusere arbeidsgivers forpliktelser i en periode, noe som vil vanskeliggjøre riktig oppfølging og innsats og skape et skjevt bilde av den reelle situasjonen.

Disse medlemmer viser til sine merknader under de respektive kapitler og poster.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig med nye tiltak for å trygge jobbene og skape optimisme. Den økonomiske krisen rammer norsk økonomi og arbeidsplasser. For første gang på 20 år opplever Norge resesjon ved at fastlands-BNP faller. Arbeidsledigheten vokser nå raskere enn noen gang. Hver dag går om lag 30 bedrifter konkurs, og ifølge Nav vil 5 000 miste jobben hver måned i tiden som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig å unngå at arbeidsledigheten biter seg fast. Det er derfor nødvendig med nye tiltak for å dempe veksten i ledigheten. Samtidig vil disse medlemmer understreke at nye tiltak må bidra til at Norge kommer styrket ut av krisen. Norge må styrke sin konkurranseevne og legge til rette for lønnsomme og fremtidsrettede arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Høyre har støttet de tiltakspakkene Regjeringen har foreslått. Etter Høyres oppfatning treffer ikke forslagene de små og mellomstore bedriftene. Det skyldes primært regjeringen Stoltenbergs dogmatiske motstand mot skatte- og avgiftslettelser. Forslagene bidrar heller ikke til å styrke fremtidens arbeidsplasser fordi Regjeringen viderefører hvileskjær og manglende prioritering av høyere utdanning og forskning. Høyres forslag knytter seg derfor primært til kunnskap/forskning og lavere skatter og avgifter.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag i revidert nasjonalbudsjett vil bidra til å redusere bedriftenes kostnader og til økt satsing på kunnskap og forskning:

• Reduserte skatter og avgifter med om lag 8 mrd. kroner.

• • Bedrifter i privat sektor får redusert arbeidsgiveravgiften med 2,5 pst. enheter i ett år.

  • Familieeide bedrifter skal slippe skatteskjerpelsen regjeringen Stoltenberg har påført dem i 2009.

  • Minstefradraget økes med 3 500 kroner for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og styrke økonomien til personer med lave og vanlige lønnsinntekter.

• Økt satsing på kunnskap og forskning med om lag 1 mrd. kroner.

  • • Økte basisbevilgninger til universiteter og høyskoler med over 400 mill. kroner.

    • Økt satsing på bedriftsintern opplæring og basiskompetanse i arbeidslivet med om lag 300 mill. kroner.

    • Økt satsing på forskning og Skattefunn-ordningen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i Revidert nasjonalbudsjett omprioriterer om lag 10 mrd. kroner. Av dette utgjør netto skatte- og avgiftslettelser om lag 8 mrd. kroner. I tillegg reduserer Høyre andre utgifter med om lag 3,2 mrd. kroner. Det betyr at Høyre i forbindelse med RNB bruker om lag 6,2 mrd. kroner mer fra pensjonsfondet.

I de gode tidene fra 2005 til 2008 har Høyre hvert eneste år prioritert en noe lavere oljepengebruk og en høyere avsetning til Pensjonsfondet enn Regjeringen. Disse medlemmer viser til fleksibiliteten som ligger i forskriften om innfasingen av oljepenger i norsk økonomi. Det er slik at i gode tider bør det benyttes under 4 pst. av Pensjonsfondet og i dårligere tider kan det brukes mer enn 4 pst. av fondet. Den ekstra sparingen Høyre stod for i de gode årene, gjør det nå helt legitimt å benytte midlertidige skattetiltak i en svært krevende periode for små og store bedrifter i hele landet. Det er også viktig å bruke flere virkemidler når rentenedgangen ikke bidrar raskt nok for bedriftene og lånetilgangen er begrenset. Renten har også blitt så lav at det trolig er lite å hente ved å sette den ytterligere ned. Når de svake utsiktene snur til det bedre, er det viktig å komme tilbake til den langsiktige banen for oljepengebruk.

Disse medlemmer vil peke på at tiltakene Høyre legger frem vil bety høyere sysselsetting, lavere ledighet og i neste runde høyere skatteinngang kombinert med lavere dagpengeutbetalinger.

Disse medlemmer vil videre peke på at Høyre hvert eneste år har klart å prioritere å investere i fremtidens velferd. Vi har satset mer enn Regjeringen på kunnskap, forskning og samferdsel. Den sittende Regjeringen har økt offentlige utgifter hvert eneste år uten å prioritere disse områdene tilstrekkelig. Dermed er bedrifters konkurranseevne blitt forverret gjennom hele perioden og det skyldes også de rødgrønne skatteøkningene på over 10 mrd. kroner for Bedrifts-Norge.

Disse medlemmer vil trygge jobbene og bruker flere virkemidler i en mer balansert pakke enn Regjeringen. Disse medlemmer er opptatt av privat verdiskaping. Høyres forslag til en reduksjon i arbeidsgiveravgiften og andre skattetiltak i Revidert budsjett vil ha en god effekt for rundt 1 million jobber i hele landet. Det er viktig at det finnes konkurransedyktige bedrifter som kan ansette folk som mister jobben i andre bedrifter som ikke klarer seg. Disse medlemmer mener Regjeringen har et ensidig fokus på at offentlig sektor skal overta sysselsettingen fremover. For Høyre er det viktig at private investeringer ikke fortrenges av stor offentlig ekspansjon i hele økonomien på sikt.