6.2 Forvaltningsreformen – overføring av midler til fylkene
Jf. omtale under pkt. 2.1.3 Forvaltningsreformen foran i innstillingen.
Statens bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse av øvrig riksvegnett skal skje gjennom rammetilskuddsordningen.
Som basis for å sikre en god standard på det nye fylkevegnettet har Regjeringen videreført nivået på 2009-budsjettet. 5 126 mill. kroner pr. år til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet vil inngå i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Endelig ramme, fordeling mellom stat og fylker og fordeling mellom fylkene, avklares i kommuneproposisjonen, jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010. I tillegg vil Regjeringen innføre en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene. Denne ordningen vil ha en årlig ramme på 2 mrd. kroner.
Etter forvaltningsreformen er trådt i kraft vil det dermed være om lag 44 200 km fylkesveg.
Etter reformen vil derfor det regionale forvaltningsnivået få en større rolle som bidragsyter ved utforming av den nasjonale transportpolitikken, og økt ansvar for å nå nasjonale mål. Et av premissene for reformen er at nasjonale målsettinger skal ivaretas.
Fylkesfordeling av midler til drift og vedlikehold vil ta utgangspunkt i Statens vegvesens modell for beregning av midler til drift og vedlikehold.
Forvaltningsreformen innebærer at ansvaret for 78 av totalt 95 riksvegferjesamband overføres til fylkene. Samferdselsdepartementet legger til grunn en videreføring av nivået i budsjettet for 2009 på 1 776 mill. kroner til kjøp av ferjetjenester på riksvegnettet og det nye fylkesvegnettet.
Det skal vurderes nærmere om fylkesvegferjene skal innlemmes i inntektssystemet eller om midlene skal øremerkes på Samferdselsdepartementets budsjett.
Når fylkene overtar ansvaret for ferjesambandene på øvrig riksvegnett, vil fylkenes ansvar for ferjer være tilsvarende ansvaret fylkeskommunene i dag har for lokal kollektivtrafikk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Kommuneproposisjonen 2010 der det går fram at Regjeringa i 2010 vil tildele fylkene 1 mrd. kroner utover det som i 2009 brukes på det vegnettet som fylkene skal overta. I tillegg får fylkene tilgang på rentefrie lån opp til 2 mrd. kroner årlig. I forslaget til Nasjonal transportplan legges det også opp til statlig medfinansiering av rassikringstiltak på det nye fylkesvegnettet på 0,5 mrd. kroner per år. Fylkene får også til sammen 117 mill. kroner til flere stillinger som følge av de overførte oppgavene fra de ulike departement. I St.prp. nr. 68 (2008–2009)100 mill. kroner til dette formålet, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Budsjett-Innst. S. nr. 13 (2008–2009). Dette vil avlaste fylkene med tilsvarende beløp.
Flertallet mener at både investerings- og vedlikeholdsnivå har vært for lavt gjennom flere år også på de vegene som fylkene nå overtar fra staten. Flertallet er derfor tilfreds med at det nå blir et godt økonomisk opplegg samlet sett, som setter fylkene i stand til å ta vare på og utbedre fylkesvegnettet.
Flertallet viser til de bindingene som er knyttet til igangsatte investeringer på de fremtidige fylkesveiene. Disse bindingene blir vektlagt i fordelingen mellom fylkene, jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009) hvor det heter:
"Investeringsmidlene vil bli fordelt på grunnlag av vegstandard, veglengde, befolkning og bindinger."
og
"Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på at bindinger knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres innenfor perioden 2010–2013."
Flertallet vil peke på at en etter hvert må en komme over til en mer rettferdig fordelingsnøkkel til fylkene. I det videre arbeidet med kriterier bør fortsatt vegstandard, veglengd og befolkning vektlegges. Ut ifra en rimelighetsbetraktning bør de fylkene som kommer dårlig ut de første årene pga. at bindinger inngår i kriteriene, etter hvert få en kompensasjon for dette.
Flertallet viser til forslag om omklassifisering av vegnettet i forbindelse med forvaltningsreformen. Det har vært en bred prosess mellom Vegdirektoratet og fylkeskommunene i denne saken. Flertallet merker seg også at departementet for å imøtekomme høringsinstansenes syn, har beholdt noen flere veistrekninger og ferjesamband som statlige enn det Veidirektoratet la opp til. Flertallet viser til den prosess som har vært i forbindelse med behandling av NTP. På den bakgrunn mener flertallet at rv 3/rv 25 Løten–Hamar, rv 13/rv 55 Oppheim–Hella–Sogndal og rv 94 Hammerfest–Melkøya fortsatt skal være riksvei. Flertallet legger til grunn at Regjeringen frem mot reformens ikrafttredelse, endrer de økonomiske rammene og praktiske forhold mellom stat og fylke parallelt med denne endringen. Flertallet vil understreke statens ansvar for å sikre at fylkeskommunen er i stand til å løse sine oppgaver på en god måte.
Flertallet viser for ytterligere detaljering til St.prp. nr. 72 (2008–2009), og Stortingets behandling av denne. Her foretas den endelige omklassifiseringen i forbindelse med regionreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen poengterer at endelige rammer for fylkesvegnettet vil bli fastsatt i kommuneproposisjonen for 2010, samtidig som Regjeringen sier at det vil bli satt av 5 126 mill. kroner pr. år til investeringer, drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet. Disse medlemmer konstaterer at dette bare er delvis dekket i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, jf. tabell 6.1. Disse medlemmer viser til tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken gjengitt i Aftenposten 26. mars 2009 som viser at forfallet på vegnettet som blir fylkenes ansvar fra nyttår, er på mellom 25 og 27,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer påpeker at fylkene allerede har store problemer med å vedlikeholde eksisterende fylkesveger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo derfor 1,5 mrd. kroner til vedlikehold og oppgradering av fylkesvegnettet i Innst. S. nr. 139 (2008–2009) om tiltak mot finanskrisen.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til sin grundige drøftelse av forvaltningsreformen i innstillingens kapittel 2.2.4.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt vegnett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.
Disse medlemmer mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, slik det gjøres rede for i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, ikke møter de store utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet nå overføres til fylkeskommunen. Disse medlemmer mener dette løftet nå er brutt. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet. Disse medlemmer viser til at de respektive partiene vil komme tilbake til denne saken ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010.