Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om samepolitikken

Dette dokument

Tilhører sak

Samepolitikken
Gå til saker

Alt om

Samer
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Stortinget besluttet i tilknytning til vedtak om sameloven at "Regjeringen framlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. En gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv". St.meld. nr. 28 (2007–2008) er den fjerde meldingen av en slik karakter.

De senere års samepolitiske utvikling ligger til grunn for arbeidet med stortingsmeldingen, herunder Sametingets vedtak, rapporter og innspill. I arbeidet med stortingsmeldingen har Regjeringen også søkt å hente inn synspunkter og innspill fra organisasjoner, institusjoner, skoler, kommuner og private.

Regjeringen vil føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge. Samtidig vil Regjeringen føre et aktivt samepolitisk samarbeid med de øvrige stater der samene bor, og fortsatt bidra til å utvikle internasjonalt urfolksarbeid i regi av FN og andre internasjonale institusjoner.

For Regjeringen er Sametinget, som samenes representative folkevalgte organ, den viktigste premissleverandøren for samepolitikken. Sametinget må ha reell innflytelse på alle områder som er viktige for det samiske samfunn. Samtidig kan ikke samepolitikken isoleres fra det øvrige samfunn. Offentlige myndigheter på alle forvaltningsnivå må derfor ta et aktivt ansvar for utforming og iverksetting av samepolitikk innenfor sine myndighetsområder. Regjeringens mål er at samisk egenart må få utvikle seg i god sameksistens med det øvrige samfunn, samtidig som samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt.

Regjeringen ønsker først og fremst å ivareta hele befolkningen gjennom den generelle lovgivningen. Det er imidlertid særregler for å sikre hensynet til den samiske befolkningen i Grunnloven § 110 a og Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Videre er Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) av betydning. Hensynet til samiske interesser er videre ivaretatt i andre deler av norsk rett – utenfor de lovbestemmelser som er vedtatt for særlig å sikre og utvikle samisk kultur.

Norge har sluttet seg til flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning for urfolk og etniske minoriteter. Art. 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er særlig viktige for norsk samepolitikk, men også andre folkerettsinstrumenter har betydning. Blant disse er FNs konvensjon om barnets rettigheter. Norge ratifiserte konvensjonen i 1991 og den ble inkorporert i menneskerettsloven i 2003. Også Konvensjonen om biologisk mangfold har betydning for samepolitikken. Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk trådte i kraft i 1998. Paktens formål er å verne om minoritetsspråk for derved å bevare en mangeartet europeisk kultur.

FN-erklæringen om urfolks rettigheter ble vedtatt i FNs generalforsamling 13. september 2007. Erklæringen er ikke et folkerettslig bindende dokument, men vil legge viktige føringer i det videre arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har.

I forbindelse med arbeidet med erklæringen har den største debatten vært i tilknytning til urfolks rett til selvbestemmelse. Selv om begrepet selvbestemmelse ikke har et presist innhold, har Regjeringen og Sametinget vært i dialog om praktiske tiltak for å gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og medbestemmelse innenfor dagens regelverk. Enkelte tiltak er gjennomført, som finnmarksloven og konsultasjonsprosedyrene.

Det vil være behov for å videreføre arbeidet med å fastlegge hva samenes rett til selvbestemmelse konkret kan innebære. Det er sannsynlig at de løsninger man kommer frem til i Norge vil kunne tillegges vekt i den internasjonale utviklingen knyttet til selvbestemmelsesretten for urfolk. Regjeringen forutsetter at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje innenfor rammen av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser.

Videreføring av arbeidet med utkastet til nordisk samekonvensjon vil kunne være et viktig bidrag til fastleggelsen av det nærmere innholdet i samers rett til selvbestemmelse.

Deltakelse i det internasjonale arbeidet for å fremme urfolks rettigheter blir høyt prioritert fra norsk side. Størstedelen av samarbeidet på urfolksområdet har dreid seg om støtte til styrking av urfolks rettigheter i Latin-Amerika, men de siste årene har støtte til urfolk i Afrika og Asia fått økt oppmerksomhet. En betydelig andel av samarbeidet på urfolksområdet omfatter styrking av urfolks egne organisasjoner, og inngår som del av Norads samarbeid for støtte til styrking av det sivile samfunn. Samarbeidet kanaliseres via globale ordninger som Norad har ansvar for.

Norge var blant pådriverne for å etablere et permanent forum for urfolkssaker i FN. Forumet ble vedtatt etablert i 2001 som et rådgivende og koordinerende organ under FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).

Fra norsk side støttes det opp om virksomheten til FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettighetssituasjon, som bidrar til å bringe urfolks situasjon til det internasjonale samfunns bevissthet.

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble etablert i 2002 med den målsetting å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolks rettigheter.

I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers av landegrensene.

Regjeringen anser Samisk parlamentarisk råd som et viktig organ for det nordiske samarbeidet og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid urfolk imellom, og mellom urfolk og andre aktører.

Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur i nordområdene. Urfolksdimensjonen er sentral i Regjeringens nordområdestrategi og i Norges formannskap i Arktisk råd.

For å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift ble Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift etablert i 2005 i Kautokeino. Senteret skal utveksle kunnskap og informasjon mellom reindriftsutøvere, forskere og forvaltning i forskjellige land og fremme reindriftssamarbeid mellom landene.

Regjeringen vil

  • bidra til lettere samordning av grenseoverskridende tiltak og fellesprosjekter som berører samene spesielt

  • legge til rette for at samiske fag- og forskningsmiljøer i Finland, Norge, Sverige og Russland har gode vilkår for arbeidet med felles forskningsstrategier og standarder

  • bidra til økt kontakt og samarbeid mellom reindriftsnæringen og reindriftsmyndighetene i Norge, Sverige og Finland

  • bidra til å sikre gode vilkår for Samisk parlamentarisk råds virksomhet

  • vektlegge et videre arbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon

  • involvere Sametinget og urfolksrepresentanter til et nært samarbeid i nordområdespørsmål og i utviklingen av nasjonale tilpasningsstrategier

  • bidra til at det utvikles felles urfolksstandarder for økonomisk virksomhet i nordområdene

  • legge til rette for økt folk til folk-samarbeid og satse på økt kultursamarbeid med Russland

  • videreføre 1 mill. kroner i 2008 til Barentssekretariatet for multilaterale tiltak og prosjekter på barne- og ungdomsområdet. Målgruppen er barn og ungdom fra de 13 regionene og urbefolkningene i Barentsregionen.

  • bidra til å styrke nettverket mellom sameradioene i nordområdene og støtte etablering av en felles radiokanal når det digitale sendernettet er ferdig utbygd i de nordiske landene

  • i nært samarbeid med aktuelle samiske institusjoner og organisasjoner, bidra til utvikling og gjennomføring av konkrete prosjekter og tiltak som bidrar til kunnskaps- og kompetanseutvikling i nordområdene, herunder innenfor Arktisk råd og i prosjektsamarbeidet med Nordvest-Russland

  • følge opp arbeidet med sikte på ytterligere lettelser for grensepassering i nord med russiske myndigheter

  • vurdere muligheter og rammer for næringsutvikling i samiske områder

  • bidra til oppbygging av kapasitet ved de samiske institusjoner innen urfolksrelatert forskning

  • bidra til en videreutvikling av Arktisk Universitet

  • arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner får en sentral plass i oppfølgingen av klimarapporten (ACIA) til Arktisk råd

  • prioritere videre kunnskapsoppbygging om klimaendringer, konsekvenser og tilpasninger for urfolks levesett i samarbeid med andre land i nord.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

Flertallet mener St.meld. nr. 28 (2007–2008) om samepolitikken er et solid og grundig dokument som uttrykker mange viktige intensjoner og som har en klart positiv grunntone. Flertallet har merket seg at det i stortingsmeldingen er foreslått mange gode tiltak som vil bidra til utviklingen av det samiske samfunnet. Flertallet er enig i at det er viktig å føre en samepolitikk bygget på rettferdighet og fellesskap mellom samene og landets øvrige innbyggere. Samtidig mener flertallet det er viktig å føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge. Flertallet er positivt til at meldingen klart vektlegger viktigheten av å stimulere og satse på samisk språk. For å fremme forståelsen av samenes situasjon, og for å kunne fungere relevant i forhold til samiske brukere, er flertallet enig i at offentlige organer skal og må ha kunnskap om samiske forhold, samisk kultur og historie.

Flertallet er kjent med at det i 2002 ble etablert et fast, nordisk samarbeid mellom ministrene ansvarlig for samiske saker og de ulike sametingspresidentene. Flertallet ser positivt på et slikt samarbeid og mener det er viktig med felles innsats og felles målsettinger om å styrke og utvikle de samiske interessene på tvers av landegrensene. Flertallet er enig i at urfolksdimensjonen skal være sentral i nordområdepolitikken og bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur.

Komiteen vil understreke alle norske statsborgeres likeverd og grunnleggende plikter og rettigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener også at en levende samisk kultur og samisk språk er avhengig av at samene selv aktivt tar i bruk sin rike arv. Offentlig støtte kan ikke alene bevare og videreutvikle en kulturarv, bare bidra til å styrke de impulser som allerede finnes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, mener at en levende samisk kultur og samiske språk først og fremst ivaretas ved at samene selv aktivt tar i bruk sin rike arv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke det samiske samfunnets mangfold og variasjon. Det er viktig at samepolitikken legger dette til grunn.

Flertallet understreker at den samiske politikken må koordineres og følges opp bedre over landegrensene. Mange i den samiske befolkningen har en livssituasjon som gjør at de arbeider i et annet land enn der barna går på skole.

Flertallet mener det er positivt at samiske institusjoner skal ha et ansvar for urfolksforskningen i nord, ut ifra målsettingen om reell innflytelse over egen situasjon, og ut fra kapasitetsbygging både i urfolkssamfunnene og urfolksinstitusjonene. Flertallet viser til at kapasiteten innen urfolksrelatert forskning ved de samiske institusjonene skal økes gjennom nordområdesatsingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens strategier for nordområdene er langsiktige og at konkretiseringen av disse vil skje løpende over flere år. Disse medlemmer vil videre påpeke at mange av tiltakene som foreslås i meldingen, er oppfølging av allerede vedtatte lover. Disse medlemmer savner en mer proaktiv holdning fra Regjeringens side og mener særlig det haster med å sette større trykk på utviklingen av de samiske språk, rekruttering av lærere og generell kompetanseheving.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det i meldingen er et sterkt fokus på å følge opp tidligere vedtatte lover med tiltak som skal sikre den praktiske integreringen av samiske hensyn på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Flertallet viser for øvrig til merknader under punkt 19 om samisk språk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, viser til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap i utgangspunktet har de samme grunnleggende demokratiske og politiske rettigheter i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at etnisk bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for store kulturkonflikter.

Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som over tid kan gjøre krav på de samme rettighetene Stortinget på feil grunnlag har gitt samene. I Norge er det i dag dobbelt så mange barn som har urdu enn samisk i grunnskolen, og dette gir en god indikasjon på størrelsesforholdet minoritetene imellom. Den beste måten å unngå fremtidige konflikter på er å sikre alle grupper nøyaktig de samme rettighetene.

Disse medlemmer påpeker at nyere forskning avdekker at grunnlaget for å definere samer som urbefolkning i Norge stadig svekkes, og at samene sannsynligvis var blant de aller siste folkegruppene som innvandret til Nordkalotten. Fremskrittspartiet aksepterer derfor ikke at samene karakteriseres som urfolk da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse, og ønsker at urbefolkningsstatusen revurderes og ILO-konvensjon nr. 169 tres ut av.

Disse medlemmer viser til at Finnmarkseiendommen i praksis førte til at de 96 pst. av Finnmark som tidligere var eid av Statskog SF, ble omgjort til et privat rettssubjekt der den samiske minoriteten har urettmessig kontroll over naturressursene. Området dekker omtrent 46 000 km2, dvs. et areal større enn Sveits. Disse medlemmer mener at alle i Finnmark bør ha lik rett til å utnytte naturressursene, både i nærings-, friluftslivs-, jakt-, fiske- og rekreasjonsmessig sammenheng, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn. Disse medlemmer fremmet derfor i Dokument nr. 8:106 (2006–2007) forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at folk flest i Finnmark er imot finnmarksloven, og at Fremskrittspartiet dessverre ikke fikk flertall for forslaget om lokal folkeavstemning i Innst. O. nr. 80 (2004–2005).

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipper om likebehandling og ikke-diskriminering, og er på denne bakgrunn prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ. Disse medlemmer påpeker at ILOs konvensjon nr. 169 ikke stiller krav til sameting, og uansett har verken Sverige, Finland eller Russland knyttet seg til denne konvensjonen da de ikke anser samer som urfolk. Disse medlemmer mener at samiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi andre større minoritetsgrupper på sikt vil kunne kreve tilsvarende rettigheter og særbehandling.

Det samiske samfunnet kan deles inn på ulike måter språklig, næringsmessig, geografisk og kulturelt, som for eksempel østsamer, nordsamer, lulesamer, pitesamer, sørsamer, bysamer, markasamer, sjøsamer og reindriftssamer. Disse gruppene har forskjellige tilpasninger til den felles samiske kulturen og utgjør til sammen den samiske kulturens helhet. Betingelsene for utøvelse av samisk språk og kultur er forskjellig rundt om i landet.

I meldingen påpekes det at på tross av en stadig mer offensiv utvikling av samepolitikk og samepolitiske tiltak fra nasjonale myndigheters side, har de forskjellige samiske gruppene mange spesielle behov og utfordringer som ikke så lett synliggjøres i den generelle samepolitikken. I politikkutformingen må det derfor tas hensyn til variasjoner internt i det samiske samfunnet. Utviklingen har vist at det er nødvendig å sette inn tiltak direkte rettet mot de forskjellige gruppene samer, i nært samarbeid med de berørte grupper. Sametinget har, sammen med nasjonale myndigheter, et spesielt ansvar for å legge til rette for å sikre de ulike språklige og kulturelle grupper samer en bærekraftig fremtid, samtidig som iverksettingen av politikk og tiltak i stor grad må skje gjennom kommuner og fylkeskommuner og lokale og regionale statlige organer.

I dag finnes det et mangfold av samiske organisasjoner og institusjoner som arbeider både med lokale og nasjonale samiske spørsmål. De samiske organisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet med revitalisering og utvikling av samisk identitet, språk, kultur, næringer og samfunnsliv i lokalsamfunnene. Lokale organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for kommunene og fylkeskommunene i utviklingen av den lokale og regionale samepolitikken. Det er en nær sammenheng mellom forekomsten av samiske organisasjoner og institusjoner i ulike samiske områder og utviklingen av en offentlig politikk som tar hensyn til samiske interesser i de ulike lokalsamfunn og regioner. En fortsatt utvikling av samiske institusjoner og organisasjoner er derfor viktig.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en utredning om muligheter til å lage en individbasert statistikk over den samiske befolkningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker i samarbeid med Sametinget å se på hvordan man kan komme videre i arbeidet med individbasert samisk statistikk.

Med bakgrunn i prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sammen med Sametinget etablert en faglig analysegruppe for samisk statistikk som årlig skal legge fram en rapport til departementet og Sametinget. Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

  • Regjeringen har i 2008 satt av midler til å styrke østsamisk/skoltesamisk språk og kultur. Aktuelle tiltak vil bli utformet i dialog med østsamene og Sametinget.

  • Regjeringen vil arbeide for å styrke østsamisk/skoltesamisk språk og kultur ved grenseoverskridende samarbeid mellom de østsamiske/skoltesamiske miljøene og myndighetene i Norge, Finland og Russland.

  • Regjeringen oppfordrer Sør-Varanger kommune, Finnmark fylkeskommune og Sametinget til å etablere et målrettet samarbeid med sikte på å styrke østsamisk kultur i vid forstand, i nær dialog med østsamene/skoltesamene og deres organisasjoner.

  • Regjeringen vil innenfor arbeidet med en handlingsplan for samisk språk også arbeide for å styrke sørsamisk og lulesamisk språk. Sametinget, aktuelle kommuner og fylkeskommuner og andre vil bli invitert til å delta i dette arbeidet.

  • Regjeringen vil sammen med Sametinget sikre at det utvikles et sørsamisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling.

  • Kommunale og regionale myndigheter har et viktig ansvar for at samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvikles også i byer og tettsteder. Det er viktig at kommunene, i samarbeid med lokale samiske organisasjoner og Sametinget, utvikler tilbud for sin samiske befolkning når det gjelder bl.a. barnehagetilbud, samisk i skolen, helse- og sosialtjenester, eldreomsorg og arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i meldingen gis en bred fremstilling av situasjonen for ulike områder og grupper innenfor det samiske samfunnet, herunder østsamer/skoltesamer, sørsamer, pitesamer, lulesamer og markasamer. Flertallet er enig i at det er viktig å sette fokus også på de mindre samiske gruppene og deres særegenhet og språk.

Den samiske identiteten har mange former og er i stadig endring. Samisk identitet står i brytningspunktet mellom det tradisjonelle og det moderne, det samiske og det fleretniske, det lokale og det globale. Diskursen om samisk identitet er levende og foregår både på akademisk plan, på lokalplan, i møte med storsamfunnet og i den enkelte sames hverdag. I noen områder er det samiske en selvfølge, i andre områder er det en aktiv kamp for å vinne aksept for synlig samisk tilstedeværelse.

Den samiske kollektive identiteten er knyttet til det samiske fellesskapet, felles samiske kulturelle symboler og den allsamiske forståelsen av samiskhet på tvers av nasjonalstatens grenser. Den er også knyttet til urfolkssituasjonen og forståelsen av at samene, sammen med en rekke folk i verden, er urfolk.

Stortingsmeldingen påpeker at det samiske samfunnet i dag står overfor en viktig utfordring hva gjelder å definere samiskhet slik at så mange samer som mulig skal kunne inkluderes i denne definisjonen.

I den samiske bevegelsen har hovedfokus vært på å bevare og utvikle samisk kultur og språk, og bevare og utvikle det samiske samfunn på samenes egne premisser. For å skape et sterkt og levedyktig samisk samfunn har fokus hittil vært på fellesskapets verdier og normer, og utviklingen av en felles forståelse av samisk identitet. En viktig del av denne prosessen er inkludering i det samiske fellesskapet.

På grunn av språkets betydning er det viktig at flere får mulighet til å lære samisk. Samisk språk er imidlertid ikke den eneste identitetsmarkøren i det samiske samfunnet. Tilhørighet til lokalsamfunnet, slekten og tradisjoner er viktige for mange. Dessuten spiller samiske symboler som klestradisjoner, duodji, joik osv. en viktig rolle for samisk identitet. For mange er også deltakelse i samepolitikken en vei inn i det samiske samfunnet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at stortingsmeldingen og intensjonene om styrking og utvikling av politikken overfor samer som urfolk er nødvendig og må sees på bakgrunn av at fornorskningspolitikken var fremtredende norsk politikk fra 1880-tallet, særlig sterkt rundt 1900, og at den holdt seg som ideologi til langt ut i etterkrigstida. Flertallet er fornøyd med at de samiske læreplanene i Kunnskapsløftet – samisk er laget i samarbeid mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet og legger grunnlaget for samisk identitet for den oppvoksende generasjon.

Stortingsmeldingen viser til at mye av arven fra fornorskningspolitikken henger igjen i folks holdninger, selv om den offentlige politikken er lagt om. Derfor er det viktig å ha fokus på spørsmål knyttet til diskriminering av samer, både personlig og strukturelt.

Arbeidet mot diskriminering av samer er først og fremst bygget på informasjon og holdningsarbeid. Her er skolen svært viktig. I arbeidet med læreplanene for Kunnskapsløftet er det blitt lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om samisk historie, kultur og samfunnsliv.

Regjeringen har gjort prosjektet Samiske veivisere til en permanent ordning fra 2008.

Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennomføre en kartlegging av livssituasjonen og levekår for lesbiske og homofile samer. Kartleggingen bør munne ut i forslag til tiltak for å bedre levekårene for gruppene.

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker i samarbeid med Landslaget for lesbiske og homofile (LLH) å drifte en samisk side under Landslagets hjemmeside, i første omgang på nordsamisk.

Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet mot diskriminering av samer og diskriminering i det samiske samfunnet. Regjeringen vil invitere Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet til en felles satsing mot diskriminering i det samiske samfunnet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal besitte kompetanse også på det samiske området. For å sikre at ombudet har en fast samarbeidspart i det samiske miljøet på likestillings- og mangfoldsspørsmål, vil Regjeringen i samråd med Sametinget tilrettelegge for at det kan bli opprettet en stilling forankret i det samiske miljøet som arbeider med slike spørsmål. Arbeidet skal skje i samråd med Sametinget.

Sametinget skal etter planen behandle en handlingsplan om likestilling i det samiske samfunnet våren 2008. Barne- og likestillingsdepartementet vil kunne bidra faglig og økonomisk til strategiske tiltak i planen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ulike undersøkelser bekrefter at et stort antall samer har opplevd å bli diskriminert på grunn av sitt opphav. Flertallet viser til at i arbeidet med læreplanene for Kunnskapsløftet er det blitt lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om samisk historie, kultur og samfunnsliv. Flertallet mener at økt kunnskap om den samiske kulturen kan bidra til å hindre diskriminering av samer.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil invitere Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet til en felles satsing mot diskriminering i det samiske samfunnet.

Flertallet er positivt til at Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennomføre en kartlegging av livssituasjonen og levekårene for homofile og lesbiske samer. Flertallet mener også det er viktig at Sametinget arbeider med likestillingsspørsmål.

Samepolitikken bygger på at hensynet til samiske og samisktalende brukere som hovedregel skal integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet.

Det hviler følgelig et stort ansvar på offentlige virksomheter på alle nivåer når det gjelder å ivareta samiske hensyn i sin virksomhet. Det innebærer at det må tas hensyn til samiskspråklige brukere av tjenestene, og det innebærer at virksomheten må ha tilstrekkelig samisk kulturkompetanse til å vite hvordan eget tjenestetilbud skal innrettes for å ivareta samiske brukere av ulike tjenester og tilbud på en god og likeverdig måte.

Alle offentlige organ har ansvar for å ivareta samepolitiske hensyn i utøvelsen av sin virksomhet. Omfanget av dette ansvaret vil variere fra virksomhet til virksomhet, men alle må ha et bevisst forhold til at disse hensyn skal ivaretas. Det krever systematisk og planmessig tilnærming som må bygge på et kunnskapsgrunnlag om samiske forhold av betydning for egen virksomhet.

Regjeringen ønsker å sette et større fokus på hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten mv.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen med aktuelle departementer, Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sammenheng bør spørsmål knyttet til rekruttering til tolkeutdanningen, mulighet for etter- og videreutdanning, eventuelle muligheter for samarbeid mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo, og den eksisterende tolkeautorisasjonsordningen vurderes.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sine styringssignaler til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt føringer for etatens oppfølging av samiske brukere. Departementet vil på denne måten prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske perspektivet i planleggingen av sin virksomhet, og i utformingen av praktiske tiltak. Departementet vil bearbeide og videreformidle erfaringene til andre departementer.

Justisdepartementet vil i arbeidet med utbedring av nødmeldetjenesten også legge vekt på samiske brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger på eget språk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det i dag er for liten kunnskap om samiske forhold innenfor offentlige virksomheter. Flertallet vil gi uttrykk for at det er viktig at arbeidsgivere med behov for samisk kompetanse legger til rette for kompetanseutvikling gjennom egen kompetanseplanlegging og rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle når det gjelder kompetansegivende studietilbud rettet mot forholdene i offentlig sektor. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke viktigheten av rollen til Samisk høgskole, både når det gjelder informasjon og bistand til å bygge opp tilbud i eksisterende studier. Ikke minst vil det være viktig at Samisk høgskole får muligheten til å etablere egne tilbud ved høgskolen. Disse medlemmer viser til at høgskolen kan utnytte infrastrukturen knyttet til de samiske språk- og kultursentrene i Norge, og at skolen også vil se på muligheten for nettbaserte løsninger. Disse medlemmer mener Samisk høgskole også kan påta seg oppdrag og ansvar for kompetanseheving når det gjelder å utvikle en mangelfull tolketjeneste, og vil peke på at Samisk høgskole selv ønsker å bygge opp et studieopplegg for tolking som en treårig utdanning som kan kombineres med språklige emner som samisk, norsk og engelsk med "flerkulturell forståelse", og med kunnskaper innen fagområder som helse- og sosialfag og jus.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Samisk høgskole kan bidra med mer kompetanse også for offentlig sektor, men vil understreke at bevilgningsnivå må stå i forhold til pålagte oppgaver. Flertallet er tilfreds med den sentrale rollen Samisk høgskole er tiltenkt gjennom stortingsmeldingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Samisk høgskole, som den eneste fullt ut samiskspråklige utdanningsinstitusjonen, har et særlig ansvar for samisk som vitenskapsspråk og for samisk lærerutdanning, og er en sentral institusjon for utviklingen av samisk språk. Høyskolen har også en viktig rolle i å formidle samisk språk og kultur, ikke minst overfor offentlig sektor.

Som utgangspunkt har både kommunale og fylkeskommunale myndigheter den samme plikten som statlige myndigheter til å følge opp internasjonale forpliktelser og nasjonal rett med hensyn til samene i Norge.

Samene er i mindretall i de fleste kommuner, med noen få unntak. Dette gir utfordringer for kommunesektoren med hensyn til at politiske flertallsbeslutninger også skal ivareta samiske interesser.

Ut fra hensynet til det kommunale selvstyret og de betydelige regionale variasjonene i det samiske samfunnet, er det fra statens side utvist varsomhet med hensyn til å pålegge lokale og regionale folkevalgte myndigheter særskilte samepolitiske oppgaver. Samtidig har staten et ansvar for å påse at samene og de samiske samfunn i de ulike områder faktisk får nyte godt av den samepolitiske og rettslige utvikling som har funnet sted de siste tiårene. Dette ansvaret har også Sametinget, som er det fremste organ til å vurdere virkningen offentlig politikk har når det gjelder samene.

I kommuner med en betydelig samisk befolkning bør kommuneplanleggingen offensivt ta opp oppgaver for å legge til rette for vern og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Tilsvarende bør slike spørsmål tas opp i den regionale planleggingen. Hensynet til samiske interesser skal kunne ivaretas på samme måte som andre viktige nasjonale og regionale hensyn i planleggingen.

Det er viktig at kommunene legger til rette for at samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvikles også i byer og andre sentra med mange samiske innbyggere. Slik tilrettelegging kan skje gjennom barnehagetilbud, samiskundervisning, helse- og sosialtjenester, eldreomsorg og arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. Det er i denne forbindelse aktuelt å gjøre en kartlegging.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med aktuelle departementer vurdere hvordan fylkesmannens veiledningsrolle overfor kommunene kan utvikles når det gjelder samiske forhold.

Regjeringen vil ivareta samiske interesser i arbeidet med forvaltningsreformen.

I likhet med Regjeringen er komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, bekymret over at den samiske befolkningen i mange kommuner ikke i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine interesser og behov.

Flertallet viser til at det i dag ikke finnes noen systematisk oversikt over eller rapportering om samepolitiske tiltak i kommunesektoren. Flertallet er enig i at fylkesmannen bør få en mer aktiv rolle i dette arbeidet. Flertallet vil videre påpeke viktigheten av at fylkesmannen utfører tilsyn der det er nødvendig for å sikre at kommunene overholder sitt ansvar jf. gjeldende lovverk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til sin merknad i Innst. S. nr. 5 (2008–2009) om tilsyn etter opplæringsloven overfor kommuner med samisktalende elever.

Dette flertallet viser til flertallsmerknad i kirke- og utdanningskomiteens Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009), som ber Kunnskapsdepartementet om å følge kommunenes ivaretakelse av sitt ansvar for de samiske elevenes opplæringssituasjon tett. Dette flertallet ber departementet vurdere om det føres tilsyn med ivaretakelse av deres rettigheter, herunder også tilgang på læremidler.

Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Det har skjedd en betydelig utvikling av rammevilkårene som er med på å bestemme Sametingets stilling og handlingsrom etter at sameloven ble vedtatt. Noe av det viktigste er tilføringen av forvaltningsoppgaver, myndighet gitt gjennom særlover, utviklingen i den budsjettmessige stillingen og konsultasjonsavtalen fra 2005.

Sametinget har et parlamentarisk system, der Sametingsrådet utgår fra flertallet i Sametingets plenum. Sametingsrådet har det politiske ansvaret for Sametingets løpende virksomhet, herunder den administrative virksomheten.

Sametingets myndighet sorteres i to hovedkategorier, myndighet gitt i lov og/eller forskrifter og myndighet til å fordele økonomiske tilskudd. I meldingen er det gitt en nærmere beskrivelse av Sametingets myndighet, oppgaver og politiske virksomhet.

Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stadfestet at prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal gjelde for hele statsforvaltningen. Bakgrunnen for fastsettelsen av konsultasjonsprosedyrene er urfolks rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, artikkel 6.

Konsultasjonsprosedyrene har medført ny og mer formalisert kontakt mellom statlige etater og Sametinget.

Erfaringene med konsultasjonsordningen er stort sett positive. Det har i mange saker vist seg at dialog om beslutningsgrunnlaget har ført til praktiske og omforente løsninger som både ivaretar samiske hensyn og andre samfunnshensyn på en god måte.

Sametingets forhold til kommunene og fylkeskommunene er på enkelte områder regulert i lovbestemmelser.

Selv om mange kommuner i samiske områder fortsatt ikke har utviklet aktive samepolitiske tiltak, så har Sametingets samarbeid med kommunene utviklet seg positivt over tid.

Sametinget har de senere årene etablert et aktivt og formalisert samarbeid med fylkeskommunene i samiske områder gjennom samarbeidsavtaler. Formålet med avtalene er å styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, og å styrke samarbeidet og samarbeidsarenaene mellom fylkeskommunene og Sametinget, og slik styrke arbeidet med samiske og regionalpolitiske saker.

Sametinget deltar i det regionale partnerskapet (RUP) i Finnmark og Troms. Samarbeid om næringsutvikling skjer både med Innovasjon Norge, fylkeskommunen og fylkesmannes landbruksavdeling og kommunene.

En arbeidsgruppe la i april 2007 fram rapporten "Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer". Arbeidsgruppen foreslår at den frie stillingen Sametinget har i dag bør formaliseres, dvs. fastsettes i lov. Gruppen går primært inn for at Sametinget fristilles fra staten, fordi dette "trolig er det beste sett i lys av dagens praksis og syn på Sametinget som selvstendig folkevalgt organ".

Regjeringen har vurdert arbeidsgruppens forslag, og legger til grunn at den betydelige utviklingen som har skjedd i rammebetingelser og forvaltningspraksis siden sameloven ble vedtatt og Sametinget etablert, tilsier at sameloven bør endres for å tydeliggjøre Sametingets spesielle og frie stilling.

Det foreligger etter Regjeringens vurdering ikke formelle hindringer for å etablere Sametinget som eget rettssubjekt. Etter Regjeringens vurdering er det knyttet usikkerhet til hvilken løsning som i det lange løp vil tjene Sametinget best.

Sametinget utarbeider årlig sitt budsjettforslag og gir her sitt syn på behov for nye tiltak for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametingets budsjettbehov inngår som et grunnlagsdokument i Regjeringens arbeid med satsingsforslagene på det samepolitiske feltet.

I meldingen påpekes det at det er viktig at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide budsjettet til samiske formål og til Sametinget.

Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget skal kunne etableres som et eget rettssubjekt, og for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis.

Regjeringen vil legge til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom finansministeren, statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget før Regjeringens første budsjettkonferanse. Nærmere prosedyrer for hvordan disse budsjettkonsultasjonene skal gjennomføres og hva de skal omfatte vil bli utarbeidet i samråd med Sametinget. Det tas sikte på at prosedyrene skal kunne legges til grunn for arbeidet med statsbudsjettet for 2010.

Med hensyn til organisering av samisk kulturminneforvaltning har Regjeringen foreslått en endring i kulturminneloven § 28 der hjemmelen for delegasjon til Sametinget blir presisert, jf. Ot.prp. nr. 23 (2007–2008).

Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag til ny plan- og bygningslov (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008)) der Sametinget gis innsigelsesrett og skal ha samme rolle når det gjelder planlegging som statlige organer. Regjeringen vil på denne måten sikre at samiske interesser ivaretas i planarbeidet.

Sametinget mener at myndigheten til å fastsette nærmere bestemmelser om sametingsvalget bør gis til Sametinget selv. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å vurdere dette spørsmålet i tilknytning til lovarbeidet som skal settes i gang om Sametingets rettslige og formelle stilling. Sametingsvalget har hittil ikke vært gjenstand for valgforskning. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker i samarbeid med Sametinget å sette i gang et slikt arbeid for framtidige valg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametingets budsjett har økt jevnt fra 31,7 mill. kroner i 1990 til om lag 311 mill. kroner i 2008, en utvikling som er i tråd med statlige myndigheters målsetting om å gi Sametinget større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen.

Flertallet viser til konsultasjonsprosedyrene der det fastslås at det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten. I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjon og utviklingsbehov for samiske samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser. Det skal også avholdes halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske spørsmål. Flertallet er kjent med at Sametinget ønsker mer dialog og tilbakemeldinger, og faste konsultasjonsmøter før Regjeringens første budsjettkonferanse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil legge til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom finansministeren, statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget før Regjeringens første budsjettkonferanse. Dette flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide budsjettet til samiske formål og Sametinget.

Dette flertallet er kjent med at Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til lovendringer som er nødvendige for at Sametinget skal kunne etableres som et eget rettssubjekt. Dette flertallet avventer dette arbeidet og vil ta endelig stilling til spørsmålet om utskilling av Sametinget som et eget rettssubjekt når saken er ferdig utredet og kommer til Stortinget for behandling.

Regjeringen har som mål at befolkningen skal ha likeverdige tilbud av helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Gjennom prosedyrer for samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget vil Regjeringen sikre at et samisk perspektiv integreres i arbeidet med utviklingen av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning.

Den overordnede statlige strategi er å utjevne forskjeller i helsetilbudet og at hele befolkningen skal ha likeverdige tilbud til helse- og sosialtjenester. For å oppnå dette for den samiske befolkning ønsker staten, gjennom forskning og bedre kunnskapsgrunnlag for ansatte i kommunale tjenester, og gjennom sin eierstyring av spesialisthelsetjenester, å bidra til at den samiske befolkning opplever større tilfredshet med helse- og sosialtjenesten. Følgende tiltak er konkrete virkemidler i en slik strategi:

  • Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet og fylkesmennene styrke råd og veiledning overfor de kommunale og fylkeskommunale tjenester mht. tilbudet til den samiske befolkningen.

  • Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Sametinget vurdere hvordan tolketjenesten til den samiske befolkning kan bli bedre i helsetjenesten.

  • Som ledd i delplan til omsorgsplan 2015 "Demensplan 2015 – den gode dagen" vil Helsedirektoratet iverksette forsknings- og utviklingsprosjekter om ulike brukergrupper, herunder personer med demens som har samisk bakgrunn.

  • For å bedre behandlingsresultatene til samiske pasienter i rusinstitusjoner vil Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sametinget og samiske helse- og sosialfaglige miljøer etablere tilbud som tar opp i seg samisk kulturell erfaring.

  • Helsedirektoratet vil utarbeide materiale som kan tas i bruk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ledd i å bedre tannhelsen hos den samiske befolkning.

  • Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Sametinget utrede nærmere hvordan likeverdighet i helsetjenesten kan bli ivaretatt i de lulesamiske og sørsamiske områdene.

  • Helse- og omsorgsdepartementet vil bidra til finansiering av utviklingstiltak og av institusjoner med samisk kompetanse innenfor helsetjenesten.

  • Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å styrke samisk brukermedvirkning i statlige tjenester. Eksempel på dette er deltakelse i brukerrådene for helseforetakene.

  • Helse- og omsorgsdepartementet vil stimulere til ytterligere forskning ved Senter for samisk helseforskning knyttet til samers helse og levekår.

  • Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Statens helsetilsyn vurdere hvordan tilsynet ivaretar den samiske befolkningens rett til helsehjelp samt hvordan retten til nødvendig helsehjelp etterleves.

  • Helse- og omsorgsdepartementet vil synliggjøre i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredning og når beslutninger tas.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dersom det skal bli god kvalitet i helsetilbudet, forutsettes det tilstrekkelig personell med kompetanse i samisk språk og kultur.

Flertallet har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet vil bidra til finansiering av utviklingstiltak og av institusjoner med samisk kompetanse innenfor helsetjenesten. Flertallet viser til at det er mange utfordringer når det gjelder psykisk helse, også i de samiske områdene, og vil understreke viktigheten av en økt kompetanse på området.

Flertallet viser til notat fra Barneombudet datert 17. november 2008 der det fremgår at ombudet er tilfreds med det arbeidet som ble satt inn i Kautokeino kommune etter at ulike overgrepssaker ble kjent.

Flertallet vil understreke viktigheten av at alle kommuner har planer, forebyggende tiltak og beredskap med hensyn til overgrepsproblematikken.

Flertallet viser til at det er i gangsatt viktige helsetiltak rettet mot den samiske befolkningen, blant annet gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Flertallet er kjent med at det fortsatt er noen utfordringer knyttet til arbeidet, blant annet som en følge av manglende kulturell og språklig forståelse og kompetanse i hjelpeapparatet. Flertallet mener det er viktig å ha stor oppmerksomhet mot det forebyggende og behandlende hjelpearbeidet, særlig rettet mot samiske barn og unge. Økt kulturell forståelse er i den forbindelse viktig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at arbeidet med å tilrettelegge for en god og velfungerende tolketjeneste i helsevesenet nå må prioriteres. Det har blitt gjort altfor lite hittil i denne perioden for å finne konkrete løsninger som kan gi et bedre tilbud for de samiske pasientene. I kontakt med helsevesenet må den samiske befolkningen ha anledning til å bruke sitt eget språk dersom de ønsker det. Blant den eldre generasjon samisktalende er det mange som verken forstår eller snakker norsk, og de må sikres et tilbud om tolking og informasjon på sitt eget språk. I et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren i Dokument nr. 15:1259 (2006–2007) tok Venstres representant Vera Lysklætt opp den mangelfulle tolketjenesten som er i dag, og helseministeren erkjente da at tolketjenesten for den samiske befolkning i helsetjenesten ikke er god nok.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sammen med aktuelle departementer, Sametinget og Samisk høgskole, vil gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste.

Regjeringens mål er at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for egen kultur, språk og identitet.

Barneombudet har gjennom Barnekonvensjonens artikkel 30 et ansvar for å følge opp samiske barn og unges mulighet til å ivareta sin kultur. Barne- og likestillingsdepartementet styrket i 2007 Barneombudets budsjett for å sikre en bedre kompetanse på samiske spørsmål. Ombudet har fra 2008 en egen rådgiver med faglig ansvar for samiske barn og unge, barn av nasjonale minoriteter og barn med flerkulturell bakgrunn. For å sikre og styrke samiske barns rettigheter vil Barne- og likestillingsdepartementet fortsatt bidra til å styrke kompetansen på samiske spørsmål hos Barneombudet.

Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår for samiske barn og unge. Ved fordeling av tilskudd prioriteres barn og unge. Samiske festivaler som har innslag for eller med samiske barn og unge gis støtte, likedan teatervirksomhet. Sametinget støtter informasjonskontoret for samisk ungdom Infonuorra.

Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning for barns oppvekstvilkår.

Samiske ungdomsorganisasjoner har fått driftstilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord (Alta), har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et godt barnevernstilbud. Et mål for virksomheten er at barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med samiske barn og familier. Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet og ha kunnskap om barnevernet i samisk kontekst.

Barne-, ungdoms- og familieetaten skal fortsatt ha fokus på utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn til kulturen, og på å gi den samiske befolkningen et godt barnevernstilbud i samsvar med bl.a. lovverket og politiske føringer. Den samiske befolkningen er bosatt i hele landet, og det bør derfor være et nasjonalt fokus på kompetanseutviklingen.

Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennom et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram, som ble iverksatt i 2007, bidra til å styrke kommunenes kompetanse om bl.a. barnevern i samiske områder.

Flere samiske kommuner vil i løpet av 2008 få tilbud om opplæring i familieråd. Modellen er også anvendelig i rekruttering av fosterhjem i barnets nettverk.

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å være i dialog med Sametinget om framtidige strategier for å styrke barnevernets kompetanse om et samisk barnevern.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det er stor mangel på kunnskap om samiske barn i barnevernet, og at den kunnskapen som finnes, i hovedsak bare omhandler forhold i Finnmark.

Flertallet viser til at det er nedsatt et ekspertutvalg (Befringutvalget) som skal se på innholdet i utdanning til arbeid i barnevernet. Flertallet vil avvente anbefalingene fra utvalget.

Komiteens medlem fra Venstre mener at samiske barns rettigheter ikke alltid blir godt nok ivaretatt i barnevernet i dag. Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem erkjente i sitt skriftlige svar til dette medlem i Dokument nr. 15:198 (2006–2007) at det kan være en utfordring å oppfylle rettighetene i praksis. Samme statsråd svarte også i spørretimen i mai 2007 på spørsmål fra dette medlem at familieråd ennå ikke har blitt en innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier. I november 2008 svarte nåværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i en interpellasjon fra dette medlem et klart "ja" på at familieråd bør brukes i flere saker hvor samiske familier er involvert.

Dette medlem mener at det nå er på høy tid at vi får en barnevernstjeneste som sikrer at samiske barns rettigheter blir ivaretatt fullt ut. Dessverre har altfor lite skjedd hittil i denne stortingsperioden til tross for at Venstre har tatt opp og belyst denne problemstillingen ved flere anledninger. Familieråd må nå snarest bli en innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier i barnevernet. Familieråd er en beslutningsmodell hvor barnevernet gir storfamilien og nettverket rundt barnet eller ungdommen en mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for å gjennomføre disse. Samiske familier er stort sett store familier med mange familiemedlemmer med tette bånd og samhold seg imellom. Et samisk barn som først opplever det å bli tatt fra sine foreldre, for deretter å bli plassert i et norsk og norsktalende fosterhjem som kanskje i tillegg ligger svært langt hjemmefra, opplever ikke bare å miste sine foreldre og eventuelt søsken, men blir samtidig fratatt muligheten til å utvikle sitt samiske språk og sin kultur – dvs. hele sin samiske identitet. De mister på mange måter alt – og slik kan ikke en barnevernstjeneste her i landet som skal hensynta barnets beste, fungere i fortsettelsen.

Regjeringens mål er å styrke bruken av samisk språk og å legge til rette for at samiske barn opplever samisk og norsk som likeverdige språk. Det er derfor viktig at samiske barn får et barnehagetilbud som styrker deres samiske språkutvikling.

Formålet med det særskilte tilskuddet til samisk barnehagetilbud er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen. Øvrige tilskudd som går til stimulering av utbygging av barnehageplasser og finansiering av drift, gjelder for samiske barnehager på lik linje med norske barnehager.

I 2007 var det 41 samiske barnehager i Norge med om lag 1000 samiske barn.

  • Som en oppfølging av Kompetansestrategien for barnehagen vil Kunnskapsdepartementet invitere Sametinget til samarbeid om tiltak rettet mot den samiske barnehagesektor, bl.a. tilsyn.

  • Kunnskapsdepartementet vil se behovet for rekruttering av pedagogisk barnehagepersonale med samisk språk- og kulturkompetanse i sammenheng med fordelingen av kompetansemidler i barnehagesektoren.

  • Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta initiativ til to årlige administrative samarbeidsmøter med Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse, og at Samisk høgskole, som er den eneste høgskolen med denne utdanningen, enkelte år ikke har hatt søkergrunnlag nok til å igangsette førskolelærerstudiet. Flertallet er kjent med at Høgskolen arbeider med nye måter å rekruttere på, bl.a. gjennom desentraliserte opplegg og etterutdanningstilbud. Dette arbeidet bør videreutvikles. Flertallet viser for øvrig til sine merknader under punkt 11 om grunnopplæringen.

For den samiske befolkningen er retten til opplæring i samisk av avgjørende betydning for at språket skal utvikles og revitaliseres som talespråk og skriftspråk. I tillegg gir grunnopplæringen den samiske befolkningen forutsetninger for å velge høyere utdanning på sitt språk. Et godt tilrettelagt opplæringstilbud er derfor sentralt for samisk språks framtid.

For samfunnet for øvrig er det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene grunnlaget for å øke kunnskapen om samiske forhold i Norge generelt.

Utviklingen i antallet elever som velger samiskopplæring gir et bilde av situasjonen for samisk språk i Norge. For Regjeringen er det et mål at flere elever velger samiskopplæring. For å oppnå dette må kommuner og fylkeskommuner legge til rette for at de som ønsker det, får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Videre er det avgjørende at det foreligger gode læremidler og at det fins tilstrekkelige lærekrefter med kompetanse til å undervise i samisk. Dette er utfordringer Regjeringen aktivt vil arbeide med.

Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6-4. Sametinget har ansvar for utarbeiding av læreplaner for samiske elever på grunnskolen og for opplæring i samisk og særskilte samiske fag i den videregående skolen. Sametinget har også ansvar for å gi forskrifter om samisk innhold i de ulike fagområdene.

Videre gir Sametinget pedagogisk veiledning og informasjon om samisk opplæring. Sametinget arbeider for å sikre tilgang og kvalitet på læremidler, forvalter midler til utvikling av læremidler, og informerer om og låner ut læremidler til skoler og barnehager. Sametinget forvalter ulike stipendordninger innenfor utdanning.

I dialogen med Sametinget legger Kunnskapsdepartementet konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter til grunn. Det gjennomføres for øvrig faste dialogmøter på administrativt nivå mellom Sametinget og departementet.

Staten har det overordnede ansvaret for at elever i grunnopplæringen får oppfylt retten til opplæring i samisk uavhengig av bosted, og for at det gis opplæring etter læreplanverket Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet – Samisk.

I henhold til opplæringslovens kapittel 6 har barn i grunnskolealder i samiske distrikt individuell rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt har elever rett til slik opplæring dersom det er minst ti elever i en kommune, og dersom gruppene kan videreføres med minst seks elever, jf. opplæringsloven § 6-2. Departementet ser at lovfesting av rett til samiskopplæring har bidratt til at samiske barn og unge får en økt trygghet til å bruke morsmålet sitt i alle sammenhenger. I tillegg gir opplæringen en innsikt i egen kultur som medvirker til at de i langt større grad enn tidligere blir stolte av sin bakgrunn og får muligheter til å bringe sine tradisjoner videre.

Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk, jf. opplæringsloven § 6-3. For å bidra til at samiske elever/lærlinger i videregående skole får opplæring i samsvar med rettighetene sine, gis det øremerket tilskudd til slik opplæring.

Kunnskapsdepartementet vil konsultere med Sametinget om de opplæringstiltakene som det tas sikte på å sette i verk.

  • Kunnskapsdepartementet vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres.

  • Som en følge av at faget samisk språk og kultur ikke er videreført i Kunnskapsløftet, er det totale antall som velger samiskopplæring noe redusert. Departementet vil følge utviklingen og se den i sammenheng med den undersøkelsen som fylkesmennene i de tre nordligste fylkene ønsker å sette i gang for å se på antall elever som velger samisk.

  • Departementet vil iverksette en elevundersøkelse om hvordan samiske elever i grunnopplæringen, også utenfor samiske distrikt, opplever sin egen opplæringssituasjon. Departementet vil vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring på samisk, kan få tilbud om dette, f.eks. gjennom fjernundervisning. I første rekke tar departementet sikte på å legge best mulig til rette for at alle får innfridd sin rett til opplæring i samisk.

  • Når interessen for opplæring i samisk øker i videregående skole, vil det også bli økt oppmerksomhet på kvaliteten på tilbudene. Departementet vil derfor fortsatt følge utviklingen og påse at det gis tilbud i samsvar med elevenes rettigheter.

  • På bakgrunn av de forslagene som er framkommet i forbindelse med vurderingen av forvaltningsansvaret for de statlige samiske videregående skolene i arbeidsgrupperapporten og i Sametingets vedtak i saken, vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune finne fram til hvordan forvaltningsansvaret best kan ivaretas.

  • Departementet vil sørge for at det framskaffes et bedre kunnskapsgrunnlag over behovet for samiskopplæring blant voksne, og antall voksne som får samiskopplæring.

  • Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet vil, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med invitasjon til Sametinget, sette i gang et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme. Det bør vurderes samarbeid med alfabetiseringskampanjen som Troms fylkeskommune og Sametinget tar sikte på å sette i gang.

Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk kan gis på alternative måter når lærer med samisk kompetanse ikke er tilgjengelig. Slik alternativ opplæring vil som regel omfatte fjernundervisning/nettlæring, hospitering/integreringsopphold ved en samisk skole og ambulerende lærer/besøkslærer.

  • Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever som ikke kan følge ordinær undervisning skal få tilbud om fjernundervisning, og at kvaliteten på denne skal være høy uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter.

  • I løpet av 2008 skal Utdanningsdirektoratet utarbeide en plan for samisk fjernundervisning.

  • På bakgrunn av erfaringene fra ulike prosjekter vil departementet arbeide for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene.

Da opplæringsloven trådte i kraft i 1999, fikk Sametinget vesentlig større innflytelse og ansvar for utvikling av læreplaner.

Sametingene i Norge, Sverige og Finland har vedtatt å arbeide for samnordiske læreplaner i blant annet samiske språk og duodji.

  • Regjeringen vil videreføre det grenseoverskridende skolesamarbeid i samiske områder.

  • I samarbeid med Sametinget utarbeides et eget rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk.

Tilgang til læremidler på samisk er en forutsetning for at skolen skal kunne gi et fullverdig undervisningstilbud til samiske elever. Innføring av Kunnskapsløftet – Samisk med nye læreplaner har ført til økt behov for samiske læremidler i de fleste fag. Per i dag er tilfanget av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk begrenset.

For videregående opplæring er det kun produsert læremidler for enkelte prioriterte fag.

Sametinget har foretatt en ekstern evaluering av tilskuddsordningen og strategiplanen for samiske læremidler. Evalueringen viser at tilskuddsordningene Sametinget disponerer ikke har fungert tilfredsstillende.

  • Departementet vil våren 2008, i forståelse med Sametinget, opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler for grunnopplæringen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere om læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet – Samisk. Arbeidsgruppen skal også vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra til å stimulere ulike fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler. Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan for læremidler.

  • Departementet vil i samarbeid med Sametinget gjennomgå evalueringen for å se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler har fungert, og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger kan forbedres.

  • Departementet vil ta initiativ til, i samarbeid med Utdanningsportalen www.utdanning.no å kartlegge og lage en oversikt over trykte og digitale samiske læremidler. Det vil bli opprettet et eget nettsted for samiske læremidler på www.utdanning.no.

I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet overførte Regjeringen 2 mill. kroner til Sametinget til kompetanseutvikling for lærere som gir opplæring i/på samisk.

I tilknytning til implementering av læreplanene i Kunnskapsløftet har det vært stor etterspørsel etter ressursmateriell om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene. For å møte dette behovet har Samisk høgskole, på oppdrag fra nasjonale utdanningsmyndigheter, utviklet en veileder for det samiske innholdet i nasjonale læreplaner. Veilederen Gávnos skal være en del av en informasjons- og motivasjonspakke for samisk innhold koblet til etterutdanning og opplæring av fagpersonell.

  • For å legge til rette for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet.

  • Departementet ser det som viktig å styrke samisk leseopplæring og vil i samråd med Samisk høgskole vurdere hvordan dette best kan ivaretas.

Det er to samiske studieforbund, Samisk studieutvalg (SOL) og Sjøsamisk studieforbund (SSF) som har som hovedmål å jobbe for å gi opplæring i samisk språk og kulturarv.

En del av de øvrige studieforbundene, bl.a. Folkeuniversitetet, gir også tilbud om opplæring i samisk, ofte som fjernundervisning. De samiske språksentrene er også aktører som gir ulike kurs for voksne.

Gjennom program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er det gitt midler til grunnleggende opplæring i matematikk, lesing og skriving på samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske forbund/utøvere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at interessen for samiskopplæring øker, men at tallet på studenter i dag er lavt i forhold til de behov som foreligger. Flertallet vil bemerke at situasjonen i barnehager og grunnskolen tilsier et økt behov for kvalifiserte samisklærere, både i skoleverket og i voksenopplæringssammenheng. Flertallet viser til sine merknader under punkt 12 om høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at Samisk høgskole tidligere utarbeidet nasjonale prøver på samisk, men at dette arbeidet stanset opp pga. manglende finansiering fra Regjeringen f.o.m. 2006. Disse medlemmer er kjent med at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nasjonale prøver i lesing på samisk for elever som har samisk som første språk og at det foreligger planer for videre arbeid på dette feltet. Disse medlemmer mener det er viktig å bruke og videreutvikle det arbeidet og den kompetansen som Samisk høgskole har på dette feltet. Disse medlemmer mener derfor at utarbeidelsen av nasjonale prøver på samisk igjen bør legges til Samisk høgskole, og at Regjeringen raskt stiller nødvendige midler til disposisjon for dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker betydningen av gode kvalitetsvurderingssystemer, og at nasjonale prøver er sentralt i denne sammenhengen. Etter evaluering av de nasjonale prøvene måtte prøvene forbedres, og det ble derfor en pause i 2006. For de samiske elevene har det vært nødvendig å ha en noe lengre prosess enn resten av grunnskolen for å klargjøre grunnlaget for nasjonale prøver. Det er en rekke faglige utfordringer knyttet til å utvikle en nasjonal prøve i lesing på samisk for elever som har samisk som førstespråk, bl.a. metodiske krav til pilotering og elevgruppens størrelse. Flertallet har merket seg at det er tett dialog mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sametinget og Samisk høgskole om dette. Flertallet viser til oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet 18. juni 2007 der det bl.a. heter:

"Departementet legger til grunn som prinsipp at alle elever i norsk skole skal gjennomføre nasjonale prøver, med mindre de gis fritak etter reglene i forskriften. Elever som har samisk som første- eller andrespråk bør ha like mange nasjonale prøver som andre elever, "og videre: "Arbeidet skal legges opp slik at nasjonale prøver i lesing på samisk kan gjennomføres første gang høsten 2009. Rammeverket for prøvene og prøvene skal utvikles på nordsamisk og oversettes til sørsamisk og lulesamisk.""

Flertallet vil peke på viktigheten av å utvikle grunnleggende ferdigheter i samisk lesing, skriving og muntlig fremstilling. Det må tas i bruk flere virkemidler for å sikre kvalitet og kontinuitet i opplæringen. Flertallet viser i den forbindelse til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen der det heter:

"Flertallet har merket seg at Samisk høgskole jobber for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for samisk i opplæringen. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at sentrale myndigheter har et ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kulturen og språket. I dette ligger også et ansvar for samiske elever i grunnopplæringen. Det er svært viktig at samiske barn får ivaretatt og utviklet sin språklige identitet. Samiske elever har krav på oppdatert læremateriell som er i tråd med Kunnskapsløftet Samisk, og utvikling av samiske læremidler må derfor prioriteres for å sikre en god opplæring i og på samisk. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk, til de som har det som andrespråk og til elever i det sør- og lulesamiske området. Det er derfor svært viktig at sentrale myndigheter ikke fraskriver seg det overordna ansvaret de har for at samiske elever og lærere har nødvendige samiske læremidler. Etter opplæringsloven har alle elever krav på opplæring, og i det ligger også krav på tilrettelagte læremidler. Det er i tillegg kommunens ansvar å sørge for at læremidler som er ferdigprodusert, er tilgjengelige for kommunens elever og lærere til enhver tid.

Disse medlemmer mener det er behov for en samisk læremiddelkoordinator, primært plassert hos fylkesmannen. Dette fordi fylkesmannen ikke bare skal være et tilsynsorgan, men også skal drive veiledning og oppfølging av kommunene og allerede har et kontaktnett mot kommuner, fylkeskommune og Sametinget. Disse medlemmer mener det er veien å gå framfor å frata Sametinget ansvaret for utvikling av samiske læremidler, slik Regjeringen har antydet.

Disse medlemmer mener det i tillegg er viktig å bedre arbeidsvilkårene for samiske lærebokforfattere. Disse rekrutteres fra et svært lite miljø- og det er ofte lærere som tar permisjon fra sin stilling i skoleverket for å utvikle samiske læremidler. De frikjøpes til bistillinger som ofte ikke har pensjons- og forsikringsordninger og arbeidstakerrettigheter. Det er derfor behov for at det utarbeides frikjøpsavtaler på vegne av ansatte i kommuner som vil sikre arbeidstakerrettighetene i biarbeid for læremiddelproduksjon. Hvis ikke dette blir gjort, vil det også i fortsettelsen bli vanskelig å rekruttere samiske lærebokforfattere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre hvert år i denne stortingsperioden har foreslått å bevilge flere millioner mer til samisk læremiddelproduksjon i sine alternative statsbudsjett enn det Regjeringen har. For inneværende år har Venstre foreslått å bevilge 13 mill. kroner mer til samiske formål enn Regjeringen, hvorav 3 mill. kroner til økt produksjon av samiske læremidler og 2 mill. kroner til å bedre arbeidsvilkårene for samiske lærebokforfattere. Dette medlem har dessuten gjentatte ganger i inneværende periode tatt opp behovet for samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet Samisk, bl.a. med statsministeren i spørretimen i mai 2008, med to ulike kunnskapsministre og med arbeids- og inkluderingsministeren, jf. Dokument nr. 15:1297 (2006–2007), Dokument nr. 15:703 (2007–2008), Dokument nr. 15:1009 (2007–2008) og Dokument nr. 15:1154 (2007–2008).

Dette medlem er glad for at interessen for samiskopplæring øker. Med en økende interesse for opplæring i samisk er det viktig at kvaliteten i tilbudene følges opp og utvikles. De fleste som ønsker det får opplæring i samisk i Finnmark og Troms, men dette medlem vil også understreke at det i 2007 ble gitt tilbud om videregående opplæring på samisk i 6 øvrige fylker. Dette medlem vil peke på at det er svært viktig at for eksempel Oslo, med et så stort antall samisktalende, er seg sitt ansvar bevisst, at det legges til rette for et samiskspråklig tilbud i videregående opplæring og at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om dette og hvilke rettigheter elevene har.

Dette medlem vil for øvrig peke på at Finnmark er det fylket som har slitt mest med høyt frafall i videregående opplæring. På grunn av store avstander må mange flytte hjemmefra for å gå på videregående skole. Dette medlem vil sterkt understreke behovet for et bedre botilbud generelt for elever i den videregående skolen i Finnmark og at dette også vil komme samiske elver til gode. Det vises i så måte til et pågående prosjekt i Nordland, der både utleiere og leietakere (elever) får oppfølging for å bedre bosituasjonen for borteboende elever i videregående skole. Dette medlem vil oppfordre til at statlige aktører som Husbanken tar en mer aktiv rolle for å bidra til et bedre og mer tilpasset botilbud ved de videregående skolene i fylket. De statlige videregående skolene, Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Samisk videregående skole i Karasjok, har begge behov for et hybelbygg i tilknytning til disse skolene dersom de skal kunne utgjøre reelle skoletilbud for samiske elever fra hele landet.

Det er også et behov for å styrke rådgivningstjenesten i den videregående opplæringen, både generelt og mer spesielt, for å få fram flere rådgivere med samisk bakgrunn og språk. Dette medlem vil også understreke betydningen av å få mer praksis inn i yrkesutdanningen også for samiske ungdommer i videregående opplæring.

Dette medlem mener dessuten at det er svært viktig at det jobbes videre med å få realisert planene om et nytt skolebygg ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og en utvidelse av Samisk videregående skole i Karasjok, slik at begge skolene tilfredsstiller dagens krav til spesialrom og opplæring.

Dette medlem mener det er på høy tid at stiftelsen Kárášjoga Dáiddaskuvla/Kunstskolen i Karasjok får realisert planene om en kunstskole på videregående skole-nivå i Karasjok. Det er et stort behov for nettopp et slikt skoletilbud i denne delen av landet og i et samisk miljø. Det eksisterer ikke et slikt skoletilbud nord for Lofoten i dag, og det vil dermed heller ikke komme til å bli en konkurrent til noen offentlig skole i landsdelen. Mange barn og unge har interesser og ferdigheter innen kunst- og kulturfag, de har vært elever ved ulike kulturskoler i kommunene, og Kunstskolen vil dermed fylle det behovet som er for en utdanning innen visuelle fag på dette nivået. Dette medlem har tatt denne saken opp med kunnskapsministeren i Dokument nr. 15:762 (2008–2009).

Flere institusjoner er tillagt ansvar for å gi høyere utdanning og drive forskningsvirksomhet rettet mot det samiske samfunn. Universitetet i Tromsø har den mest omfattende og faglig bredeste virksomheten, mens Samisk høgskole som den eneste samiskspråklige institusjonen har et særlig ansvar for utvikling av samisk språk. Også høgskolene i Finnmark, Bodø og Nord-Trøndelag har utdanningstilbud beregnet på den samiske befolkning.

Ansvaret for samisk forskning er sektorovergripende, og forskningen blir finansiert av ulike departementer.

  • Universitetet i Tromsø vil fortsatt ha et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, inklusive samisk. Forskerutdanning innenfor samisk- og urfolksrelaterte fagområder vil være en sentral oppgave for universitetet. Ved tildeling av rekrutteringsstillinger forutsettes det at universitetet prioriterer også disse fagområdene. For alle disse tiltakene vil Senter for samiske studier måtte spille en sentral rolle.

  • Samisk høgskole har fortsatt et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle reindrift, duodji og samisk språk som vitenskapsfag. Samorganiseringen med Nordisk Samisk Institutt og instituttets fagmiljø i samisk språk forventes å gi synergieffekter slik at faget samisk språk kan opprettes på høyere nivå.

  • Det er en utfordring å rekruttere studenter til studier i samiske språk og til samisk lærer- og førskolelærerudanning. Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk.

  • Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

  • Regjeringen ser det som viktig at Samisk høgskole kan bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv. Dette kan også gjennomføres desentralisert.

  • I forbindelse med gjennomgangen av nåværende allmennlærerutdanning vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan samisk historie- og kulturforståelse kan styrkes i ny rammeplan for utdanningen.

  • Det er et mål at en samorganisert Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt skal bli godkjent som vitenskapelig høgskole. Det forutsettes at det ved akkreditering godtgjøres at fastsatte kriterier er oppfylt.

  • Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk som ledd i lærerutdanning.

  • Regjeringen vil vurdere å nedsette et utvalg for å se nærmere på de utfordringer på området høyere utdanning og forskning som er skissert i kjølvannet av St.meld. nr. 34 (2001–2002). Det bør legges spesiell vekt på de forslag som fremkommer i utredningen "Samarbeid om samisk høyere utdanning og forskning" (Samisk høgskole/NSI). Spesielt vil koblingen mellom Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø med sikte på å sikre kompetanseoppbyggingen rundt samiske forhold være av interesse i denne sammenhengen. Videre bør det tas utgangspunkt i at Samisk høgskole utvikles ut fra sin målsetting om samisk som administrativt og faglig hovedspråk og med tilbud til befolkningen i Russland, Finland, Sverige og Norge.

  • Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien bidra til oppbygging av kapasiteten ved de samiske institusjonene innen urfolksrelatert forskning.

  • Regjeringen legger til rette for tettere samarbeid mellom flere samiske institusjoner gjennom å realisere et felles vitenskapsbygg i Kautokeino.

  • Regjeringen vil arbeide for fortsatt styrking av samisk forskning og rekruttering av samiske forskere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 12 (2002–2003):

"(…)Flertallet er enig med Regjeringens målsetninger om at Samisk høgskole/Sámi allaskuvlas status kan utvikles til vitenskapelig høyskole. Flertallet mener dette vil kreve en målrettet satsning både fra Utdannings- og forskningsdepartementet og fra høyskolen selv. En slik målsetning forutsetter at det følges opp med ressurser. Flertallet mener departementet i samråd med Samisk høgskole/Sámi allaskuvla bør lage en forpliktende plan for finansiering og fremgangsmåte for å kunne bli til en vitenskapelig høyskole.(…)"

Flertallet vil understreke viktigheten av at arbeidet følges opp.

Flertallet mener videre den samiske befolkningens geografiske spredning gjør det både naturlig og riktig å se forskningspolitikken i et nordisk perspektiv. Den samiske befolkningen bor i fire land. Det må også forskningen gjenspeile.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at flere institusjoner er tillagt ansvar for å gi høyere utdanning og drive forskningsvirksomhet rettet mot det samiske samfunn. For eksempel har Universitetet i Tromsø den mest omfattende og faglig bredeste virksomheten, mens Samisk høgskole som den eneste samiskspråklige institusjonen har et særlig ansvar for utvikling av samisk vitenskapelig språk. Samisk høgskole kan også bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv.

Dette flertallet merker seg at antall studenter som uteksamineres fra lærerutdanningene på Samisk høgskole, er svært lavt. En av årsakene er at for få elever har nødvendige samiskkunnskaper slik at de har mulighet til å gjennomføre lærerutdanningene. Dette flertallet merker seg at stipendordninger for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene vil kunne være aktuelt, samtidig kan det være et behov for å kanalisere ekstra midler til forkurs i de samiske språkene slik at rekrutteringsgrunnlaget til lærerutdanningene blir større.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært gledelig at samisk språk og kultur opplever en revitalisering i kystområdene og i de lule- og sørsamiske områdene. Dette medfører et økt behov for kvalifiserte lærere i samisk, både innen skoleverket og i voksenopplæringssammenheng i disse delene av landet. Det er da svært viktig at de samiske språksentrene og Samisk høgskole samarbeider om løsninger hvor det tilbys forkurs og semesteremne i samisk til søkere som senere kan tenke seg å ta en pedagogisk fagutdanning ved Samisk høgskole.

Disse medlemmer mener at det i tillegg til økt fokus på sør- og lulesamisk språk er viktig at det blir lagt til rette slik at det blir mulig å ta en høyere utdanning innen sør- og lulesamisk duodji/duetjie. Dette vil være svært viktig for at den samiske kulturen og tradisjonene skal kunne ivaretas og videreutvikles også i disse områdene. Høgskolen i Bodø har ansvar for lulesamisk og Høgskolen i Nord-Trøndelag har ansvar for sørsamisk. Komiteens medlem fra Venstre, Vera Lysklætt, har tatt denne saken opp med forsknings- og høyere utdanningsministeren i Dokument nr. 15:326 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre mener det ikke er tilstrekkelig slik Regjeringen legger opp til, når det i meldinga står at man vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk – og dessuten vil vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger. Dette medlem mener situasjonen i dag er dramatisk, og vi står overfor en svært stor utfordring i å rekruttere nok studenter til studier i samisk språk og til samisk lærer- og førskolelærerutdanning. Dette medlem støtter derfor rektor ved Samisk høgskole når han i høring med komiteen uttaler at stipendordninger ikke bare bør vurderes, men at de må omsettes i praktisk handling. Antall studenter som i dag blir uteksaminert eller som søker førskolelærer- og allmennlærerutdanningen ved Samisk høgskole er dessverre svært lavt, og det er helt avgjørende nå for ivaretakelsen av de ulike samiske språk at det tenkes i nye baner på dette området for å øke rekrutteringen.

Dette medlem har tatt opp den dramatiske nedgangen i antall søkere til den samiske allmenn- og førskolelærerutdanningen med forsknings- og høyere utdanningsministeren i Dokument nr. 15:1526 (2007–2008).

Gjennom ratifikasjonen av FN-konvensjonen om biologisk mangfold 9. juli 1993 har Norge forpliktet seg til å ivareta samers og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskaper knyttet til biologisk mangfold. UNESCOs konvensjoner om immateriell kulturarv og om et mangfold av kulturuttrykk har også betydning for tradisjonell kunnskap. Arbeidet i WIPO (World Intellectual Property Organization) er også viktig i denne sammenheng.

Samiske kulturuttrykk er vernet etter åndsverkloven såfremt de er "åndsverk", dvs. at de er skapt ved en selvstendig skapende åndsinnsats.

Tradisjonell kunnskap og kulturuttrykk utgjør en viktig del av den samiske kultur og identitet. Tradisjonelle kulturuttrykk kan omfatte joik, fortellerkunst og tradisjonelt håndverk (duodji). Spenninger og konflikter kan oppstå der ulike krefter ønsker å kommersialisere deler av den samiske kulturarven og samisk tradisjonell kunnskap.

Et samarbeid mellom de nordiske land om tradisjonell kunnskap er viktig ut fra en målsetting om å sikre samisk kultur i et nordisk perspektiv. Det vil også bidra til å optimalisere ressursbruken med hensyn til det metodiske og praktiske arbeidet med tradisjonell kunnskap. Dette må ses i forhold til det kulturelle samarbeidet som ellers skjer i Norden og i dialogen med Russland, med sikte på å styrke og utvikle samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv.

Under konvensjonen om biologisk mangfold diskuteres registrering av tradisjonell kunnskap som ett av flere tiltak for å bevare tradisjonelle kunnskaper. Det er behov for å utrede spørsmål knyttet til et register for samisk tradisjonell kunnskap i Norge, som et samarbeid mellom Sametinget, aktuelle departementer og institusjoner. Spørsmålet er hvordan registrering kan bidra til synliggjøring, legitimering og videreutvikling av tradisjonelle kunnskaper, og dermed en styrking av de samiske lokalsamfunn. En utredning bør kunne gi grunnlag for en beslutning om hvorvidt et slikt register skal etableres i Norge.

Regjeringen ønsker å praktisere som et overordnet prinsipp at tradisjonell kunnskap som samles inn lokalt, skal komme lokalsamfunnet til gode, og således være en viktig faktor når det gjelder lokal aktivitet og utvikling. Innsamlet informasjon, for eksempel i registre, bør organiseres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for de lokalsamfunnene som har frambrakt denne kunnskapen. Regjeringen mener at samiske lokalsamfunn gjennom regionale og lokale samiske institusjoner som språk- og kultursentra, museer, osv., bør kunne ha en viktig rolle som aktører i en prosess med kartlegging, bruk og oppbevaring av tradisjonell kunnskap. Som et samarbeid mellom Sametinget, aktuelle departementer og institusjoner, vil Regjeringen

  • starte et arbeid hvor man ser i sammenheng de forskjellige internasjonale instrumenter som vil få innvirking når man skal gjøre et praktisk arbeid med tradisjonell kunnskap i Norge

  • identifisere samarbeidsmuligheter på nordisk nivå i et arbeid med tradisjonell kunnskap

  • utrede spørsmål knyttet til et register for samisk tradisjonell kunnskap i Norge slik at rettslige, metodiske og etiske sider ved innsamling, lagring og bruk av slik kunnskap kan bli klarlagt

Regjeringen har i 2008 satt av 1,3 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til aktiviteter som tar sikte på å styrke arbeidet med innhenting, systematisering og bruk av samers tradisjonelle kunnskaper. Departementet vil samarbeide nært med Sametinget om bruken av midlene. Sametinget har også avsatt midler til tilsvarende formål på sine budsjetter for 2008. Regjeringen ønsker som et samarbeid med Sametinget og samiske institusjoner å sette i gang:

  • en konferanse som belyser spørsmål i forhold til det videre arbeidet med innsamling av tradisjonell kunnskap

  • enkelte pilotprosjekter som gir erfaringer med arbeid med tradisjonell kunnskap fra forskjellige deler av det samiske bosettingsområdet

  • et forprosjekt som gir en viss oversikt over innsamlet materiale, pågående og planlagte aktiviteter, samt de behov som forefinnes når det gjelder tradisjonell samisk kunnskap.

Komiteens medlem fra Venstre savner et større fokus i meldinga på hvordan samiske tradisjoner og kunnskaper i forbindelse med høsting av utmarksressurser og utmarksnæringer skal kunne videreføres til barn og unge som vokser opp i dag. På dette området har skolen en svært viktig oppgave, og det er derfor nødvendig at skolen tilføres ressurser som gjør dette mulig. I den forbindelse viser dette medlem til at Venstre har satt av 2 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett.

Staten skal ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur. Dette omfatter bevilgninger til statlige virksomheter, tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner og enkeltkunstnere, og tilskudd til investeringer. I meldingen er det gitt eksempler på hvordan samisk kultur kommer til syne gjennom disse ordningene.

Med noen unntak er institusjoner og ordninger med utelukkende samisk innhold lagt under Sametingets forvaltning. Kunstnere og kulturutøvere som søker støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, kan også søke om støtte gjennom nasjonale ordninger. Dette er ikke minst viktig for å sikre at overføringen av forvaltningsansvar til Sametinget ikke fører til marginalisering av samisk kultur.

Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene må ses som viktige bidrag til å sikre og utvikle samisk språk, kultur og næringsliv.

Samisk kultur er i en positiv utvikling over hele kulturfeltet. Ikke minst er det verdt å merke seg at flere samiske kunstnere og prosjekter har markert seg innen det utøvende kunstfeltet, blant annet innen musikk.

Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt, og vurderer Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur. Regjeringen har fulgt opp dette med en økning i bevilgningen til Sametinget på kulturområdet med over 21 mill. kroner, eller over 60 pst., i 2006–2008. Bevilgningen er på 53,5 mill. kroner i 2008.

Overføring av ansvar til Sametinget har vært viktig for å utvikle samisk kultur. Samtidig er det vesentlig å ta med seg at de tiltakene og ordningene som er overført, er utviklet innen en norsk nasjonal kontekst. Den administrative avgrensingen av hva som faller inn under det kulturpolitiske ansvarsområdet, er historisk flyttbar og varierer. Det er derfor nødvendig at Sametinget fører en selvstendig kulturpolitikk for å ivareta et levende samisk kulturliv.

I meldingen omtales en del samiske kulturtiltak og -prosjekter både i institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og i andre institusjoner. Det blir også omtalt enkelte samarbeidsprosjekter mellom institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og andre institusjoner. Beskrivelsene er ikke uttømmende, men viser på hvilken måte samisk kultur kommer til syne innen ulike deler av kulturfeltet.

Myndighetene vil fortsette å arbeide langs to hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur. For det første vil Regjeringen legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. For det andre vil Regjeringen ivareta et selvstendig, statlig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur.

Regjeringen vil i minst mulig grad legge føringer på midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget. Det er opp til Sametinget å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon.

Regjeringen er tilfreds med at en rekke institusjoner ser samiske kunst- og kulturuttrykk som en naturlig del av sin virksomhet. Staten har et ansvar for å bidra til at samisk kultur inngår som en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken.

Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen.

Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding.

Det skal vurderes hvordan forslaget om innføring av en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur kan følges opp.

Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere en plan for å fullføre Samisk bibliografi for årene 1988–1992.

Departementet vil følge utviklingen av formidling av samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken nøye i årene fremover.

Regjeringen foreslår at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter, og at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres.

Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at statens aksjer i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av intellektuell eiendomsrett i arbeidet med å ta vare på den samiske kulturen, og mener det er viktig å ha fokus på dette arbeidet med hensyn til internasjonale konvensjoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger vekt på at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen i minst mulig grad vil legge føringer på midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget. Dette flertallet har videre merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt, og vurderer Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det samiske teateret Beaivváš Sámi Teáhter må sees på linje med de øvrige nasjonale teaterinstitusjonene. Disse medlemmer mener videre at teateret ikke bare er et teater for samene, men like mye et teater som med samisk utspring og forankring bidrar med forestillinger av allmenn interesse, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å sikre videre framdrift i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino. Venstre foreslo å bevilge 3 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett for 2009, men forslaget fikk dessverre ikke støtte fra de andre partiene. Beaivvás Sámi Teáhter har hatt svært stor betydning for oppblomstringen i samisk kulturliv etter etableringen i 1981 og det er derfor på høy tid at planene om et eget teaterbygg i Kautokeino kan bli en realitet etter snart 30 år. Dette medlem har tatt opp situasjonen for Beaivváš Sámi Teáhter med kulturministeren i Dokument nr. 15:92 (2008–2009).

Dette medlem viser også til at det i en årrekke har blitt arbeidet iherdig for å få etablert et samisk kunstmuseum i Karasjok. Til tross for stor innsats både fra kunstnerorganisasjoner og Sametinget er et slikt museum fremdeles ikke en realitet. I dag står samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd med å råtne bort i dårlige kjellerlokaler. Det haster derfor med å få på plass et samisk kunstmuseum slik at kunsten blir ivaretatt for ettertida og slik at offentligheten kan få sett den. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for inneværende år foreslo å bevilge 3 mill. kroner til videre planlegging og etablering av et samisk kunstmuseum i Karasjok, men forslaget fikk dessverre ikke støtte fra de andre partiene.

Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillig engasjement. Det er viktig innenfor samiske miljø å ha et sterkt organisasjonsliv som kan knytte personer sammen og som kan bidra til å vedlikeholde felles verdier og kulturell identitet. Samiske organisasjoner har alltid vært preget av samarbeid over landegrensene.

Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere å sette i gang et prosjekt for å få økt kunnskap om forskjeller mellom samisk frivillighet og frivillighet i den øvrige befolkningen.

Videre vil det bli vurdert satt i gang prøveprosjekter ved en eller flere frivillighetssentraler, der formålet er å bidra til større bevissthet om eventuelle kulturforskjeller som har betydning for frivillig engasjement i den samiske befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener frivillige lag og organisasjoner sikrer at vi får et samfunn med større bredde og rom. Disse medlemmer mener videre at utgangspunktet må være at det frivillige liv er et produkt av enkeltmenneskenes deltakelse. Da må ikke staten legge føringer på hvordan frivilligheten drives. Disse medlemmer ønsker å gi rom for frivillige organisasjoner til å løse store og viktige oppgaver.

Fra spillemidlene til idrettsformål har det siden 2005 blitt gitt tilskudd til samisk idrett. Formålet med tilskuddet er å opprettholde og videreutvikle de særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur. Det er også en målsetting at tilskuddet skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet i befolkningen. Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter rettet mot barn (6–12 år) og ungdom (13–19 år).

Samisk idrett mottar i dag også økonomisk støtte fra Sametinget. I tillegg har samisk idrett mulighet til å motta tilskudd fra spillemidlene til nødvendig infrastruktur gjennom eksisterende tilskuddsordninger til idrettsanlegg. Samiske idrettslag vil også ha en mulighet til å motta midler gjennom tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger.

Utover ordinære idrettsaktiviteter organiserer Sámi Valaštallan Lihttu (Samisk idrettsforbund) tradisjonelle idrettsaktiviteter som er særegent samiske og knyttet til samisk kultur.

Den norske kirkes stilling som majoritetskirke stiller særlige krav til måten minoriteter blir varetatt på.

Et overordnet hensyn i varetakelsen av samisk kirkeliv i Den norske kirke er at det må utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samiske tradisjoner.

Med opprettelsen av Samisk kirkeråd i 1992 har Den norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Kirkemøtet har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsingsområde. De økonomiske midlene Kirkemøtet disponerer i denne sammenheng, blir kanalisert til og gjennom Samisk kirkeråd.

Ved å legge til rette for at samiske tradisjoner og uttrykksformer kan spille en levende rolle i gudstjenestelivet vil Den norske kirke samtidig kunne bidra til å styrke samiske språk. Særlig innen det lulesamiske og sørsamiske området er det behov for en styrking av samisk som språk i kirken.

Tilgangen på kvalifisert samiskspråklig arbeidskraft en utfordring i kirken. For å bøte noe på dette har Nord-Hålogland bispedømme det siste året utviklet språkopplæring for prester. Utfordringen må også ses i et større perspektiv. Det er for eksempel nødvendig å styrke rekrutteringsarbeidet rettet mot samisk ungdom også innenfor kirkelige utdanninger.

I tillegg til kirkefaglig kompetanse er behovet for kompetanse i samisk språk og kultur nødvendig for de fleste kirkelige stillinger i samiske områder. Dette gjelder alle nivåer i kirken, og dreier seg om for eksempel tolketjeneste, IT-løsninger, kursopplegg for tilsatte, og tospråklig skilting.

I kommuner med mange samiskspråklige innbyggere har ordningen med kirketolk eksistert lenge. Det er imidlertid en utfordring også å få dekket behovet for kirketolker.

Utgifter knyttet til tospråklighet dekkes innenfor virksomhetenes eksisterende budsjettrammer.

Bevilgningsbehovet for å sikre en forsvarlig kirkelig administrasjon vil variere etter lokale forhold. Kravet er at kirken skal ha tilstrekkelig administrative ressurser slik at oppgavene kan ivaretas på forsvarlig måte.

Det pågår arbeid for å etablere en samisk menighet i sørsamisk område. Kultur- og kirkedepartementet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Kirken bør bidra til å ivareta samisk kultur og språk, men vil understreke at Kirken selv bør styre indre anliggender.

Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende medier er avgjørende forutsetninger for ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette gjelder også for det samiske samfunnet.

Samiske aviser har mottatt statlig driftstilskudd siden 1978. Siden 1991 er tilskuddet tildelt over en egen post på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. I 2007 omfattet tilskuddsordningen tre aviser, de samiskspråklige avisene áššu og Min áigi og den hovedsakelig norskspråklige avisen Ságat. I tillegg mottok publikasjonen Nuorttanaste et øremerket tilskudd over samme budsjettpost.

Siden 2005 har dessuten Lokalavisa Nordsalten mottatt et mindre tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk.

Regjeringen mener at hovedvekten av tilskuddet fremdeles bør gå til avisproduksjon på samisk, og legger vekt på at det er mer kostnadskrevende å produsere aviser på samisk enn på norsk. Innretningen av tilskuddet bør reflektere disse merkostnadene.

Den norske filmpolitikken skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturen. Statlig støtte til filmproduksjon er et viktig virkemiddel for å sikre at publikum får et godt tilbud av filmer på eget språk, forankret i egen kultur. Dette gjelder i like stor grad for samisk film som for norsk.

Allmennkringkasterne NRK, TV 2, Kanal 24 og P4 har programforpliktelser som pålegger dem å tilby programmer til den samiske befolkningen, enten på samisk eller med samisk innhold.

Samiskspråklige aviser spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene, bl.a. som læremiddel i skolen. Samtidig er norskspråklige samiske aviser en viktig kilde til informasjon for samer som ikke behersker samisk skriftspråk. Regjeringen har økt tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner i 2008 til 18,9 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på å øke bevilgningen ytterligere i statsbudsjettet for 2009. Budsjettøkningen og endringene i det samiske avismønsteret har gjort det nødvendig å gjennomgå den nærmere innretningen av pressestøtten til samiske aviser. Kultur- og kirkedepartementet vil endre forskriften for tilskudd til samiske aviser med virkning for tildeling av tilskudd for 2008.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en av konklusjonene fra Barneombudets rapport "Retten til medvirkning for samiske barn og unge" er at det er stor mangel på ungdomslitteratur, TV-programmer og aviser tilpasset samisk ungdom, og samiske blader og tidsskrifter som barn og unge finner interessante. Flertallet er enig i at barneperspektivet bør komme tydeligere fram i behandlingen av mangfoldet i ytringskanaler for alle grupper i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av et livskraftig samisk filmmiljø innenfor filmstøtteordningene. Et slikt miljø må bygge på variasjonen og mangfoldet i den samiske kulturen.

Komiteens medlem fra Venstre mener at tilskuddet til samiske aviser også i fortsettelsen skal forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet, og at statens konsultasjonsplikt overfor samiske interesser tilsier at det også gjennomføres konsultasjoner direkte med den samiske pressen. Stortinget har gjentatte ganger påpekt at samiske dagsaviser "er helt avgjørende for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet", jf. bl.a. Innst. S. nr. 92 (2005–2006) og Innst. S. nr. 202 (2006–2007). Det er viktig at også tilskuddet til produksjon av lule- og sørsamiske avissider økes. Dette må finansieres ved friske midler og ikke ved å redusere tilskuddet til de to samiske dagsavisene. En differensiert samisk presse er av stor betydning for utvikling av demokrati, ytringsfrihet, identitet, språk og kultur i de ulike samiske samfunn.

Dette medlem tok opp pressestøtten til samiske aviser med kultur- og kirkeministeren i Dokument nr. 15:1274 (2007–2008).

Både norsk og samisk regnes som offisielle språk i Norge. Samisk språk skal ha en sikker framtid i Norge.

Etter lang tid med fornorskning er samisk språk i en revitaliseringsfase. I mange samiske områder legges det ned et stort arbeid for å revitalisere språket.

I sør- og lulesamiske områder er samisk et truet språk. Innlemmingen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune i forvaltningsområdet for samisk språk gir imidlertid nye muligheter. For Regjeringen er det viktig at innlemmelsen av disse kommunene i forvaltningsområdet skal stimulere til en forsterket innsats for samisk språk i disse områdene, både fra Sametingets, kommunenes, fylkeskommunenes og statens side.

For at samisk språk skal være et levende språk, er det også helt avgjørende at det fins gode tilbud i barnehager og skoler. Revitaliseringen av samisk språk må ytterligere stimuleres gjennom at det legges enda bedre til rette for samiskopplæring gjennom hele skoleløpet. Videre er det viktig å legge til rette for opplæring i samisk for voksne samer som har mistet morsmålet sitt, og lese- og skriveopplæring for voksne samer som snakker samisk.

Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk på alle nivåer i Norge. Det er statens ansvar, sammen med Sametinget, å sørge for at samfunnet får denne nødvendige kompetansen. Utfordringen fremover vil derfor være å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag i befolkningen samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdannelse på alle nivåer.

For at samisk språk skal kunne utvikle seg til et naturlig bruksspråk i områder hvor samiske språkbrukere er i minoritet, er det viktig å skape arenaer der samisk språk kan brukes som kommunikasjonsspråk både i sosiale og kulturelle sammenhenger.

Samisk språk må være synlig i det offentlige rom. Bruk av samiske stedsnavn og skilting på samisk bidrar til å vise at samisk er et språk som er i bruk. Samiske sendinger på NRK Sámi Radio og TV-program om samisk kultur og samiske forhold på samisk bidrar til å synliggjøre samisk språk for allmennheten.

Mange offentlige virksomheter har samisk språk som et valg på sine nettsider, og har utarbeidet skjemaer og offentlig informasjon etc. på samisk. Arbeidet med å sikre at den samiske befolkningen får informasjon på sitt språk, skal fortsette.

Norge har tatt viktige skritt de senere årene for å styrke samisk språk, noe også Europarådets ekspertkomité understreker i sine kommentarer til den tredje rapporten om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å oppfylle Minoritetsspråkpakten generelt og de anbefalinger som er gitt av Ministerkomiteen spesielt.

Regjeringen vil invitere Sametinget til et samarbeid om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Regjeringen vil innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk.

Regjeringen vil styrke sørsamisk språk gjennom å bidra til finansieringen av et korrekturprogram for sørsamisk språk.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008 avsatt midler til tiltak for østsamisk/skoltesamisk språk og kultur.

Det arbeidet som gjøres i flere kommuner, ved skoler, utdannings- og forskningsinstitusjoner og språksentre, viser en positiv utvikling. Likevel viser evalueringen av samelovens språkregler at de fleste offentlige organer som omfattes av reglene, ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater. Evalueringen av samelovens språkregler vil være et viktig grunnlag for arbeidet med en handlingsplan for samisk språk.

Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk. Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk å ha blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk språk.

Det er et viktig mål for Regjeringen å øke bruken av samisk i det offentlige rom. Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer. Mer av den offentlig informasjonen må utgis også på samisk. For å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken av samisk språk, skal departementene omtale dette i tildelingsbrevene til aktuelle statlige virksomheter.

Det er en utfordring for offentlig forvaltning at arbeidet med å godkjenne samiske termer går sakte, særlig i forbindelse med oversettelse av lover. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere hvordan bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter best kan kvalitetssikres.

Det er Regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere med samiske tegn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at dersom samisk skal være et levende språk, er det helt avgjørende at det finnes gode språktilbud i barnehager og skoler.

Flertallet viser til at Regjeringen, i samarbeid med Sametinget, skal utarbeide en egen handlingsplan for samisk språk. Flertallet legger til grunn at det i den forbindelse igangsettes målrettede tiltak for å styrke samisk språk i hele det samiske området. Flertallet har spesielt merket seg at handlingsplanen vil legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk.

Flertallet viser til sine tidligere merknader om økt rekruttering av studenter og satsing på kompetansehevingstiltak i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at voksne samer som har mistet morsmålet sitt, kan få lese- og skriveopplæring.

Komiteens medlem fra Venstre har tatt opp situasjonen for samer og kvener som tapte skolegang under krigen og på grunn av fornorskingspolitikken med arbeids- og inkluderingsministeren i spørretimen og i Dokument nr. 15:1230 (2007–2008).

Rammebetingelser som gjelder generelt for distriktene har også betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder. Regjeringen ser det som viktig at man utvikler en næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske bosettingsområder.

Regjeringen ønsker å skape ringvirkninger på land av utviklingen i olje- og gassektoren i Nord-Norge. Det legges vekt på behovet for å fremme positiv utvikling innenfor andre viktige næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk og reindrift. Det gjelder også næringer som er viktige for de samiske bosettingene og den samiske kulturen i tillegg til reindriften.

Regjeringen ønsker også å legge vekt på å fremme innovasjon og nyskaping i næringslivet. Soria Moria-erklæringen sier at Regjeringen vil sette i verk et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk og satse på samisk reiselivsutvikling som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder.

Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken, og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv.

Etter finnmarksloven skal det opprettes en kommisjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende rettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog SF. I tillegg skal det opprettes en særdomstol, Utmarksdomstolen for Finnmark, for å pådømme tvister som reiser seg i den forbindelse.

Samerettsutvalget som ble gjenoppnevnt i juni 2001, la i desember 2007 frem NOU 2007:13 Den nye sameretten som inneholder en rekke forslag om ny lovgivning og om endringer i eksisterende lover. Samtidig ble NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms fremlagt. Denne inneholder ulike historiske bakgrunnsutredninger.

Et samlet utvalg foreslår en ny lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover.

Utredningen i NOU 2007:13 ble sendt på høring 15. februar 2008. På grunn av dens omfang og det store antallet lovforslag som er fremsatt, er høringsfristen satt til 15. februar 2009.

Arbeidet til kystfiskeutvalget for Finnmark ble avsluttet ultimo desember 2007, og innstillingen er publisert som NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Innstillingen ble avgitt 18. februar 2008 og sendt på bred høring.

I sin innstilling konstaterer utvalget en rett til fiske i havet utenfor Finnmark for folk som er bosatt i Finnmark. Utvalget foreslår videre en særlig rett til å fiske i fjordene for folk bosatt ved den enkelte fjord, i loven kalt fjordretten. Det foreslås opprettet et nytt regionalt organ, Finnmark fiskeriforvaltning, med myndighet til å fastsette reguleringer for fartøystørrelser og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil fra grunnlinjene. Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark, i loven kalt Finnmarkssonen.

Innen tradisjonell samisk kultur har høsting av utmarksressurser vært en del av næringsgrunnlaget. Bruk av naturen er derfor i dag både en kilde for livsopphold og en viktig bestanddel i utøvelse, bevaring og videreføring av samisk kultur.

Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter, men kan ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner og fylker. Plan- og bygningslovens regler, og hvordan loven blir praktisert, har derfor en stor betydning for hvordan de samiske interessene blir ivaretatt.

Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal vurdere hvilken betydning endret bruk av utmark vil ha for samisk kultur, og i denne vurderingen skal Sametingets retningslinjer legges til grunn. Sametingets retningslinjer er begrenset til saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke.

Det har i perioden 2005–2007 vært konsultasjoner mellom Sametinget og Miljøverndepartementet med målsetting å få fram retningslinjer for arbeidet med vern etter naturvernloven i samiske områder. Sametinget vedtok retningslinjene 1. mars 2007.

Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som våren 2006 la fram et forslag til omforent opplegg til organisering av arbeidet og et program for framdrift som kombinerer bruk og vern av Tysfjord–Hellemo. Forslaget ble overrakt Sametinget og Miljøverndepartementet i april 2006. Regjeringen vil i 2008 og i samarbeid med Sametinget ta stilling til videreføringen av vernesaken for Tysfjord/Hellemobotn.

Med grunnlag i evalueringen av forsøket med ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark, MoSa-prosjektet og erfaringene fra praktiseringen av dagens regelverk, har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet et forslag til revisjon av motorferdselregelverket. Sametinget mener motorferdselregelverket ikke tar nødvendig hensyn til samiske lokalsamfunns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomhet. Lovforslaget er til behandling i Miljøverndepartementet som vil gjennomføre konsultasjoner med Sametinget. Et eventuelt forslag til lovendringer vil trolig bli lagt frem for Stortinget i 2008.

Siden ny minerallov vil kunne påvirke det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur er Sametinget opptatt av utformingen av den nye loven. Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører konsultasjoner med Sametinget og Norske reindriftsamers landsforbund iht. konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget. Etter at konsultasjonene er avsluttet, vil departementet legge frem et lovforslag for Stortinget.

Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for økt utbygging av vindkraft i Norge. Hvor store negative konsekvenser etablering av en vindmøllepark har for reinen og for reindriften er imidlertid usikkert. Per i dag foreligger det få undersøkelser på dette området, og de undersøkelsene som er gjennomført er divergerende i sine konklusjoner. Det er derfor viktig at det foretas gode konsekvensutredninger i den enkelte sak.

Utbygging av små vannkraftverk har økt betydelig de siste år. Fylkeskommunene oppfordres gjennom retningslinjene til å prioritere å utarbeide planer for områder med stort utbyggingspress og områder der utbygging har stort konfliktpotensial med andre hensyn. I områder med reindrift anbefales det at hensynet til denne næringen inkluderes som et eget utredningstema i planene. Kulturminner og kulturmiljø, herunder samiske, er et annet anbefalt utredningstema. I konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker vil også reindrift, samiske kulturminner og andre samiske interesser inngå i vurderingsgrunnlaget.

  • Regjeringen vil legge til rette for en rovviltforvaltning som ikke er til hinder for opprettholdelse av den tradisjonelle reindriften.

  • Det er igangsatt et flerårig studie for å dokumentere produksjonen og tapene, samt økt innsats for en bedre bestandsoversikt og overvåkning av fredet rovvilt.

  • Regjeringen vil videreføre dialogen med reindriftsnæringen gjennom årlige møter mellom Miljøverndepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund.

  • Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009 foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 millioner kroner på årsbasis

  • Innenfor rammene av gjeldende norsk rovviltpolitikk vil Regjeringen legge til rette for uttak av jerv i de områder hvor den ordinære lisensfellingen ikke har bidratt til å redusere jervebestanden mot bestandsmålene. Videre skal rovvilt som utgjør en potensiell skade for beitedyr i områder hvor beitedyr er prioritert raskt kunne tas ut gjennom kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordinært uttak. En forutsetning for slik felling er imidlertid at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger, og at slik felling ikke er skadelig for bestandens overlevelse.

I dag utøves samisk reindrift i fjell- og utmarksområder i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, samt i deler av Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark.

Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av landets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst. av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km2.

Hovedtyngden av den samiske reindriften finnes i Finnmark, med 398 siidaandeler og drøyt 2 100 personer. Per 1. april 2007 var reintallet i vårflokk (før kalving) i de samiske reinbeiteområdene om lag 229 000.

Reindriften som næring har mange positive elementer i seg. Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig mangfold, og den er en sentral bærer av samisk kultur.

  • Regjeringen vil prioritere arbeidet med rammebetingelser, og det vil være fokus på dette i forbindelse med implementeringen av den nye reindriftsloven.

  • Ved implementeringen av den nye reindriftsloven vil utformingen av bruksregler være viktig.

  • Regjeringen har etablert et prosjekt som har som formål å styrke det interdepartementale samarbeidet for å øke oppmerksomheten omkring arealforvaltning og reindrift, samt å legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer.

  • Regjeringen har i Ot.prp. om ny plandel i plan- og bygningsloven fremmet forslag om endringer som videreutvikler loven til et bedre verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser, og samtidig legger til rette for at reindriftens interesser ivaretas i de ulike planprosessene.

  • I arbeidet med å synliggjøre reindriftens arealbruk skal det utarbeides en verdiklassifisering av reindriftens arealer. Denne verdiklassifiseringen vil være et sentralt verktøy i kommunal- og regional planlegging.

  • Berørte departementer skal fortsatt delta aktivt i gjennomføringen av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt prosjekt "En felles politikk for fjellområdene i Sør-Trøndelag". Ved ferdigstillelse av prosjektet skal overføringsverdien av prosjektet videreformidles til områder i landet med tilsvarende konflikter.

  • Regjeringen er innstilt på å finne en løsning på de langvarige konfliktene i Rørosregionen, for å sikre den sørsamiske reindriften på en god måte. Etter forhandlinger ligger det nå til rette for minnelige løsninger, men i den utstrekning enkeltgrunneiere ikke skulle slutte seg til det framforhandlede avtaleopplegget, vil Regjeringen eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beiterett.

  • Ved større tiltak innenfor reinbeiteområdene, herunder forslag til større verneområder og utbyggingstiltak, skal reindriftens interesser konsulteres. Det tas sikte på å utforme nærmere retningslinjer for konsultasjonsprosessen i slike saker.

Det samiske fisket er i det alt vesentlige et fjord- og kystfiske. Tradisjonelle sjøsamiske bosettingsområder finnes hovedsakelig i kyst- og fjordområder fra nordlige deler av Nordland, gjennom Troms og Finnmark frem til grensen mot Russland.

På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for det materielle grunnlaget for samisk kultur omfattes en rekke fiskerispørsmål av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen.

  • Regjeringen har lagt fram en odelstingsproposisjon om ny havressurslov.

  • Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om kongekrabbe, som bl.a. slår fast at det er de som er berørt av kongekrabbeinvasjonen som først og fremst skal kunne høste av ressursen.

  • Regjeringen har for 2008 innført en bifangstordning til erstatning for distriktskvoteordningen.

  • Regjeringen har mottatt og sendt på høring innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark.

  • Regjeringen vil videreføre en justert utgave av strukturordningene.

  • Regjeringen vil vektlegge fiskeripolitikken og urfolkspolitikken i sin nordområdesatsing.

  • Regjeringen vil videreføre marint verdiskapingsprogram.

  • Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyttelse av våre naturgitte fortrinn – nærhet til viktige ressurser og til kjøpekraftige, modne markeder – gjennom tiltak nedfelt i Regjeringens ferskfiskstrategi.

Regjeringen vil videreføre de etablerte prosessene for Sametingets innflytelse på utformingen av jordbrukspolitikken ved at Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har en dialog i forkant av de årlige jordbruksforhandlingene. Det vektlegges også at det regionalt er kontakt mellom Sametinget, fylkesmannen og Innovasjon Norge, spesielt med tanke på tiltak for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Landbruks- og matdepartementet overfører årlig midler, som avsettes i forbindelse med jordbruksforhandlingene, til Sametinget.

Fra og med 2008 settes det i gang et 5-årig utviklingsprogram for innlandsfiske, med sikte på å utvikle velfungerende næringer med et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme.

Duodji er en viktig samisk næring, og er i en særstilling som en kulturbærende næring. Sametinget har fra etableringen forvaltet tilskudd til duodji. Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjonene utarbeidet en hovedavtale for duodjinæringen. Her forhandles det mellom duodjiorganisasjonene og Sametinget om en årlig næringsavtale. Sametinget har utdelt arbeidsstipendier til duodjiutøvere som vil videreutvikle sine virksomheter. Det er også satt i gang etablereropplæring og et arbeid med merkevarebygging. Sametinget har utarbeidet en rapport om fritak fra moms for duodjiutøvere, som virkemiddel for å bedre lønnsomheten i duodjinæringen.

Samisk reiseliv er ofte sesongbetont og drives i mange tilfeller i kombinasjon med andre virksomheter, gjerne primærnæringer. Samisk reiseliv preges av at natur, samisk kultur, samiske kulturtradisjoner, samisk mat og "samiske opplevelser" inngår i et konsept basert på kulturell og økologisk bærekraft.

Det er et generelt behov for å stimulere til innovasjon og produktutvikling med basis i samisk kultur. Det gjelder å anspore til videreutvikling av samisk design, og å initiere merkevarebygging knyttet til produkter med basis i primærnæringene, slik at de også kan inngå som komponenter i småskala reiseliv.

Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008 til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. Hovedmålsettingen er å fremme levedyktige virksomheter, og bidra til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn. Programmet må sees i sammenheng med en rekke andre programmer og satsinger innenfor næringsutvikling og reiseliv.

Programmets innhold og organisering har vært tema for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget vil stå for driften av programmet. Nærmere programbeskrivelse blir utformet av Sametinget i samarbeid med andre institusjoner og etater.

Regjeringen ønsker i tilknytning til disse satsingene å diskutere med Sametinget strategier for utvikling av utmarksnæringer i samiske strøk og bedring av rammebetingelsene for duodjinæringen, bl.a. rekruttering.

En utredning om tradisjonelt håndverk som er avlagt til Kultur- og kirkedepartementet, har tiltak som på sikt bør ses i forhold til behovene i duodjinæringen.

Fylkeskommunene har ansvaret for hovedtyngden av det regionale utviklingsarbeidet og de regional- og distriktspolitiske virkemidlene innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Fylkeskommunene har stor frihet når det gjelder å legge til rette for og understøtte regional og lokal utvikling innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i sine fylker.

Innovasjon Norges formål er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Et omfattende nettverk av kontorer sikrer at Innovasjon Norges beslutninger kan tas raskt og nær brukerne. Innovasjon Norge Finnmark/Innovašuovdna Norga Finnmarkku har egne strategier for arbeidet i relasjon til samiske brukere i Finnmark. For å koordinere offentlige innsats, samt kvalitetssikre arbeidet mot politiske bestillinger, gjennomføres arbeidet i nært samarbeid med Sametinget, høyskoler, næringsorganisasjoner og næringsavdelinger/landbrukskontor i kommunene. Det jobbes også for å etablere egne strategier for samiske brukere i andre fylker.

Samisk nærings- og utredningssenter, SEG, er initiativtaker til næringshagen i Tana som ble etablert i 2007. SEG mener det er avgjørende for næringslivet i Tana og de samiske områder at man får på plass et bredere og mer dynamisk næringsliv for å kunne få mest mulig ut av Regjeringens strategiske nordområdesatsing.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at rammebetingelser som gjelder generelt for næringslivet og distriktene, også har betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder. Flertallet er enig med Regjeringen i å utvikle en næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske bosettingsområder, særlig innenfor næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, samt andre næringer som er viktige for de samiske bosettingene og den samiske kulturen. Flertallet ser positivt på etableringen av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og mener dette vil styrke Sametingets muligheter til å tilrettelegge for næringsutvikling, innovasjon og nyskaping i samarbeid med andre virkemiddelaktører.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at gjennomgangen av reindriftsloven i 2007 tok for seg de indre styringsmekanismene for reindrifta, mens det var enighet med Sametinget om å ikke gjennomføre endringer i de ytre styringsmekanismene i den omgangen. Dette flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken, og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en god næringspolitikk handler om å satse på god samferdsel, lavere skatter og avgifter samt rydde opp i unødige regler og byråkrati.

Disse medlemmer viser til at finnmarksloven ble vedtatt i 2005 av et bredt flertall på Stortinget. I samsvar med loven overtok Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) 1. juli 2006 Statskog SFs grunn i Finnmark. Disse medlemmer viser videre til at det etter loven skulle opprettes en kommisjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende rettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen overtok, og at denne ble opprettet i mars 2008.

Disse medlemmer mener det må satses ytterligere på reiseliv i de samiske områdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener små vannkraftverk bør kunne bygges ut uten at det legges under konsesjonsordningen.

Disse medlemmer er kjent med at snøscootere avgiftsmessig behandles som biler. Disse medlemmer mener avgiftene snarere bør harmoniseres med fiskeri- og landbruksnæringene slik at snøscooter avgiftsmessig behandles likt med for eksempel traktorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener reindriftsnæringen er en internasjonalt rettet næring med store eksportmuligheter. I dag ligger reindriften under Landbruksdepartementet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være mer hensiktsmessig for reindriftsnæringen å ligge under Fiskeri- og kystdepartementet som har større eksportfokus. Disse medlemmer vil henstille til Regjeringen om å vurdere å legge reindriftssaker under Fiskeri- og kystdepartementet.

Komiteens medlem fra Venstre mener høsting og naturbruk er svært viktig for at den samiske kulturen, språket og levemåten skal kunne videreføres og ivaretas for framtida. Reindriftsnæringa er ei viktig samisk primærnæring, men den er også en viktig samisk kulturbærer. Beitearealer og kalvingsland er i dag under et sterkt press fra alle kanter. Det er viktig at reindriftas arealer kan sikres for framtida og at det i områder hvor det for eksempel foreligger planer om utbygging av vindmølleparker, blir tatt hensyn til dette. Det er derfor helt avgjørende at myndighetene gjennomfører konsultasjoner med Sametinget og andre samiske interesser i saker som vil komme til å medføre store endringer i bruken av utmarka i samiske områder.

Det er nå på høy tid at reindriftsutøverens behov for bl.a. snøscooter i utøvelsen av sin næring avgiftsmessig blir behandla på lik linje med bondens behov og bruk av traktor i sin næring. Dette medlem har tatt denne saken opp med finansministeren i Dokument nr. 15:560 (2006–2007) og i forbindelse med behandling av reindriftsavtalen.

Viktige samiske næringer og kulturbærere er også jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji. Dette medlem mener det er store muligheter for verdiskaping og produktutvikling med basis i samiske primærnæringer og kultur. Rekruttering til primærnæringene er en utfordring som må tas på alvor. Dette medlem har tatt opp nyrekruttering og det store antallet gårdsbruk som nå også legges ned i samiske områder av landet med landbruks- og matministeren i Dokument nr. 15:399 (2007–2008) og en satsing på økologisk landbruk med tanke på produktutvikling i Dokument nr. 15:442 (2008–2009).

Det er behov for å iverksette tiltak for "å få livet tilbake" til bl.a. Porsangerfjorden i Finnmark, som er en fjord i økologisk ubalanse. Langs Porsangerfjorden har det stort sett vært sjøsamisk bosetting og det har hatt store negative konsekvenser for bosettinga og den sjøsamiske kulturen at fisken ble borte i fjorden. Det er derfor behov for tiltak som kan gjøre Porsangerfjorden til en fiskerik fjord igjen. Samtidig må det nytenking og produktutvikling til og dette medlem har tatt denne problemstillingen opp med miljø- og utviklingsministeren i Dokument nr. 15:1075 (2007–2008).

Laksefisket har alltid inngått som en svært viktig del av den samiske kulturen langs hele Tanavassdraget. Norge og Finland har en felles villaksbestand å forvalte i dette grensevassdraget. I dag er det ulike lover og regler i våre to naboland når det gjelder hyttebygging langs ei felles grenseelv, og dette bekymrer lokalbefolkningen på norsk side av Tanadalen. Det er behov for en felles forvaltning i dette grenseområdet, og dette medlem har tatt denne saken opp med utenriksministeren i Dokument nr. 15:1455 (2007–2008).

Tiltakene som foreslås i meldingen berører mange departementer. Felles for de fleste tiltakene er at de behandles i henhold til konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter. Sametingets posisjon er at alle tiltak som er nevnt i stortingsmeldingen, blir gjort til gjenstand for enkeltstående konsultasjoner før det enkelte tiltak iverksettes. Dette vil gi et godt grunnlag for konkrete konsultasjoner om de enkelte tiltak, og man vil få helhetlige prosesser rundt hvert tiltak.

Eventuell overføring av myndighet og oppgaver fra departementene til Sametinget innebærer at ressurser til administrativ oppfølging av den aktuelle myndigheten eller oppgaven også må overføres til Sametinget. Selv om Sametinget overtar forvaltningen av en tilskuddsordning eller en institusjon, og dermed får avgjørende innflytelse over disse, har fagdepartementet fremdeles et overordnet ansvar for ordninger som Sametinget forvalter. Departementene skal etablere rutiner for konsultasjon med Sametinget, legge til rette for en god og åpen dialog, og følge opp overførte ordninger både faglig og budsjettmessig.

Forslag og tiltak som er beskrevet nærmere i de ulike kapitlene, kan få visse økonomiske og administrative konsekvenser. Enkelte foreslåtte tiltak forutsettes finansiert innenfor gjeldende budsjettrammer. Mer konkrete økonomiske og administrative konsekvenser av de enkelte forslagene må vurderes nærmere. Dette vil skje som ledd i arbeidet med konkretiseringen av forslagene. Regjeringen vil vurdere eventuelle budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Departementene legger til grunn at tiltakene ikke innebærer vesentlige endringer for fylkeskommunalt eller kommunalt nivå.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 28 (2007–2008) – om samepolitikken – vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 1. april 2009

Tore Hagebakken

Torbjørn Røe Isaksen

leder

ordfører

Første kapittel