9. Samiske barn og unges oppvekstvilkår
Regjeringens mål er at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for egen kultur, språk og identitet.
Barneombudet har gjennom Barnekonvensjonens artikkel 30 et ansvar for å følge opp samiske barn og unges mulighet til å ivareta sin kultur. Barne- og likestillingsdepartementet styrket i 2007 Barneombudets budsjett for å sikre en bedre kompetanse på samiske spørsmål. Ombudet har fra 2008 en egen rådgiver med faglig ansvar for samiske barn og unge, barn av nasjonale minoriteter og barn med flerkulturell bakgrunn. For å sikre og styrke samiske barns rettigheter vil Barne- og likestillingsdepartementet fortsatt bidra til å styrke kompetansen på samiske spørsmål hos Barneombudet.
Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår for samiske barn og unge. Ved fordeling av tilskudd prioriteres barn og unge. Samiske festivaler som har innslag for eller med samiske barn og unge gis støtte, likedan teatervirksomhet. Sametinget støtter informasjonskontoret for samisk ungdom Infonuorra.
Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning for barns oppvekstvilkår.
Samiske ungdomsorganisasjoner har fått driftstilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord (Alta), har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et godt barnevernstilbud. Et mål for virksomheten er at barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med samiske barn og familier. Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet og ha kunnskap om barnevernet i samisk kontekst.
Barne-, ungdoms- og familieetaten skal fortsatt ha fokus på utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn til kulturen, og på å gi den samiske befolkningen et godt barnevernstilbud i samsvar med bl.a. lovverket og politiske føringer. Den samiske befolkningen er bosatt i hele landet, og det bør derfor være et nasjonalt fokus på kompetanseutviklingen.
Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennom et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram, som ble iverksatt i 2007, bidra til å styrke kommunenes kompetanse om bl.a. barnevern i samiske områder.
Flere samiske kommuner vil i løpet av 2008 få tilbud om opplæring i familieråd. Modellen er også anvendelig i rekruttering av fosterhjem i barnets nettverk.
Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å være i dialog med Sametinget om framtidige strategier for å styrke barnevernets kompetanse om et samisk barnevern.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det er stor mangel på kunnskap om samiske barn i barnevernet, og at den kunnskapen som finnes, i hovedsak bare omhandler forhold i Finnmark.
Flertallet viser til at det er nedsatt et ekspertutvalg (Befringutvalget) som skal se på innholdet i utdanning til arbeid i barnevernet. Flertallet vil avvente anbefalingene fra utvalget.
Komiteens medlem fra Venstre mener at samiske barns rettigheter ikke alltid blir godt nok ivaretatt i barnevernet i dag. Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem erkjente i sitt skriftlige svar til dette medlem i Dokument nr. 15:198 (2006–2007) at det kan være en utfordring å oppfylle rettighetene i praksis. Samme statsråd svarte også i spørretimen i mai 2007 på spørsmål fra dette medlem at familieråd ennå ikke har blitt en innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier. I november 2008 svarte nåværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i en interpellasjon fra dette medlem et klart "ja" på at familieråd bør brukes i flere saker hvor samiske familier er involvert.
Dette medlem mener at det nå er på høy tid at vi får en barnevernstjeneste som sikrer at samiske barns rettigheter blir ivaretatt fullt ut. Dessverre har altfor lite skjedd hittil i denne stortingsperioden til tross for at Venstre har tatt opp og belyst denne problemstillingen ved flere anledninger. Familieråd må nå snarest bli en innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier i barnevernet. Familieråd er en beslutningsmodell hvor barnevernet gir storfamilien og nettverket rundt barnet eller ungdommen en mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for å gjennomføre disse. Samiske familier er stort sett store familier med mange familiemedlemmer med tette bånd og samhold seg imellom. Et samisk barn som først opplever det å bli tatt fra sine foreldre, for deretter å bli plassert i et norsk og norsktalende fosterhjem som kanskje i tillegg ligger svært langt hjemmefra, opplever ikke bare å miste sine foreldre og eventuelt søsken, men blir samtidig fratatt muligheten til å utvikle sitt samiske språk og sin kultur – dvs. hele sin samiske identitet. De mister på mange måter alt – og slik kan ikke en barnevernstjeneste her i landet som skal hensynta barnets beste, fungere i fortsettelsen.