Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og
Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre,
Vera Lysklætt, viser til at Regjeringen i statsbudsjettet
for 2009 varslet om endringer i bostøtteordningen. På grunn av omfattende
endringer i regelverket fant Regjeringen det hensiktsmessig å legge
fram en egen stortingsproposisjon der forslagene er konkretisert
og nye regler presentert. I St.prp. nr. 11 (2008–2009) legges forslagene
til styrket bostøtte fram.
Komiteen har merket seg at styrking
av den statlige bostøtteordningen er et ledd i Regjeringens arbeid
mot fattigdom. Komiteen vil understreke at det er
viktig å se styrket bostøtte i sammenheng med de boligpolitiske
målene om å redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet og
få en slutt på bostedsløshet.
Komiteen viser til at forslagene
fra Regjeringen forenkler kravene til å kunne motta bostøtte. I
tillegg økes boutgiftstaket, som er den øverste grensen for de boutgiftene
som regnes med i bostøtten, for alle husstander. Endringene åpner bostøtteordningen
for dem som ikke har barn og som heller ikke er trygdet. Komiteen støtter regelendringene
og økningen av boutgiftstaket.
Komiteen har merket seg at boutgiftstaket
i de største byene og i enkeltkommuner rundt de største byene er
foreslått høyere enn i resten av landet. Komiteen støtter
forslaget og viser til at boligprisene i de største byene er høyere
enn i resten av landet.
Komiteen viser til at det foreslås
forenklinger i reglene for unge uføre. Komiteen støtter
endringene og understreker at unge uføre får ytelser på samme nivå
som i dag, og at nåværende mottakere ikke skal få mindre utbetalt
som følge av omleggingen i særreglene.
Komiteen vil peke på at netto
formue inngår i vurderingen av hvor høy bostøtte som skal utbetales.
Bostøtten er en strengt behovsprøvd ordning, og komiteen støtter
derfor at netto formue vurderes når støtten skal beregnes. Komiteen mener
imidlertid det er riktig at boligformue verdifastsettes lavere enn
annen formue. Komiteen vil derfor understreke Regjeringens
forslag om at faktisk ligningsverdi på boligen benyttes som fribeløp
i ordningen i stedet for sjablonger. Dette vil sikre at formuesverdien
av en nøktern bolig ikke reduserer utbetalingen av bostøtte.
Komiteen har merket seg at endringene
i ordningen vil medføre at om lag 50 000 nye husstander vil kunne
motta bostøtte – i tilegg til de vel 100 000 som nå mottar bostøtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen styrkes med 1 mrd. kroner og at av de nye
mottakerne vil om lag 10 000 være barnefamilier.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at regjeringen
Stoltenberg II nå endelig følger opp regjeringen Bondevik II sitt
kontinuerlige arbeid for å forbedre og utvide bostøtteordningen.
St.prp. nr. 11 (2008–2009) er i hovedtrekk en oppfølging av de forslagene
som Høyre fremmet i statsbudsjettet for 2008 og som partiet videre
tok opp i Dokument nr. 8:117 (2007–2008) om modernisering og forbedring
av bostøtteordningen.
Disse medlemmer viser til at
proposisjonen i liten grad gir en oversiktlig informasjon om de økonomiske
konsekvensene av de foreslåtte endringene. Ut fra proposisjonen
kan Stortinget få det inntrykket at Regjeringen foreslår at den samlede
forbedringen av bostøtteordningen vil innebære at staten forbedrer
arbeidet mot fattigdom med til sammen 1 mrd. kroner. Dette er ikke
et korrekt bilde. Høyres stortingsgruppe har gjennom brev av 12.
februar 2009 til Kommunal- og regionaldepartementet bedt om en bedre oversikt,
men har ikke fått et tilfredsstillende svar i statsrådens brev av
24. februar 2009. Der redegjøres det bare for innsparingen knyttet
til endringen når det gjelder bostøtte for husholdninger med finansformue.
Det redegjøres ikke for innstrammingene når det gjelder sjablong
for oppvarming og for unge uføre. Dette innebærer at deler av utvidelsen
av bostøtteordningen finansieres gjennom innstramminger overfor samme
gruppe, blant annet gjennom redusert sosialhjelp, endringer knyttet
til finansformue, reduserte tak i de store byene, nye regler for
unge uføre og store endringer i ordningen for sjablong for oppvarming. Disse
medlemmer mener at tallene for dette burde ha kommet frem
i proposisjonen.
Disse medlemmer støtter ikke
forslaget om innstramming i ordningen med tillegg i taket i pressområdene.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer et tillegg
i taket for alle husstander i Oslo på 25 000 kroner, på 20 000 kroner
i Stavanger, Bergen og Trondheim, på 15 000 kroner i Kristiansand
og Tromsø, og på 10 000 kroner i Drammen, Fredrikstad, Bærum, Skedsmo,
Frogn, Lørenskog, Oppegård, Asker, Nesodden, Sola og Sandnes.