Innstilling fra næringskomiteen om BaneTele AS – salg av statens aksjer
Dette dokument
- Innst. S. nr. 132 (2008–2009)
- Kildedok: St.prp. nr. 35 (2008–2009)
- Dato: 05.02.2009
- Utgiver: næringskomiteen
- Sidetall: 8
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
I proposisjonen ber Nærings- og handelsdepartementet om Stortingets samtykke til at departementet utnytter sin rett til å selge statens 50 pst. aksjepost i BaneTele til Bredbåndsalliansen AS (Bredbåndsalliansen) på de vilkår som er fastsatt i aksjeeieravtale av 16. november 2006. Et salg av statens aksjer vil legge til rette for etablering av en felles eierstruktur under Bredbåndsalliansen og en samordning av virksomhetene til BaneTele og teletjenesteleverandørenVentelos norske virksomhet.
BaneTele ble etablert som et statseid aksjeselskap i 2001 ved utskilling fra Jernbaneverket. Selskapet er i dag eiet av staten v/Nærings- og handelsdepartementet og Bredbåndsalliansen med 50 pst. eierandel hver.
BaneTele er en viktig aktør i det norske bredbåndsmarkedet. Selskapet etablerer og driver infrastruktur for transport av teletjenester, både fast og trådløs. Videre tilbyr selskapet høykapasitetstjenester på nett på områdene transportkapasitet, internettrafikk og datakommunikasjon til bedriftsmarkedet i Norge. En rekke bredbåndsselskaper benytter BaneTeles stamnett. Nettet som BaneTele disponerer, eies i hovedsak av Jernbaneverket og kraftselskaper. Gjennom avtaler har selskapet rett til å disponere kapasiteten og står for den kommersielle utnyttelsen av nettet.
I mars 2005 ble BaneTele tilført 120 mill. kroner i ny aksjekapital fra staten. Nærings- og handelsdepartementet uttrykte ved den anledning at kapital alene ikke ville være tilstrekkelig til å sikre selskapet et tilfredsstillende grunnlag for videre utvikling.
I november 2006 ble det, etter at Stortinget hadde gitt sitt samtykke, gjennomført en rettet emisjon mot Bredbåndsalliansen hvor BaneTele ble tilført 625 mill. kroner i ny egenkapital. Emisjonen innebar at Bredbåndsalliansen fikk en eierandel på 50 pst. i BaneTele og at statens eierandel i selskapet ble redusert fra 100 pst. til 50 pst. Samtidig ble et ansvarlig lån på ca. 282 mill. kroner inkl. påløpne renter tilbakebetalt til staten. Avtalen med Bredbåndsalliansen ga grunnlag for å videreutvikle BaneTele som et landsdekkende og konkurransedyktig bredbåndsselskap og sikret samtidig et sterkt offentlig eierskap.
I februar 2007 inngikk BaneTele en avtale om kjøp av samtlige aksjer i bredbåndselskapet Broadnet Norge AS (Broadnet). Oppkjøpet skulle sikre BaneTeles salgskanalstrategi mot markedet og styrke selskapets posisjon gjennom økt trafikk og økt omsetning.
I desember 2007 kjøpte Bredbåndsalliansen Ventelos norske virksomhet for 2,33 mrd. kroner, med sikte på å styrke BaneTeles markedsposisjon ytterligere. Det har gjennom 2008 vært arbeidet med en samordning av BaneTeles og Ventelos virksomheter.
Regjeringen har som mål at BaneTeles virksomhet skal videreutvikles og styrkes basert på et nett som er åpent for alle leverandører av bredbåndstjenester på kommersielle vilkår. Nettet BaneTele disponerer, utgjør viktig nasjonal infrastruktur og har stor betydning for muligheten til å sikre virksom konkurranse i bredbåndsmarkedet.
Da Bredbåndsalliansen kom inn på eiersiden i BaneTele i november 2006 gjennom en rettet emisjon, ble det inngått en aksjeeieravtale mellom staten v/Nærings- og handelsdepartementet, Bredbåndsalliansen og BaneTele.
I avtalens kapittel 7 er staten gitt rett til å selge sine aksjer i BaneTele til Bredbåndsalliansen i perioden 30. juni 2008 til 31. desember 2015. Vederlaget ved utøvelse av salgsretten er regulert i punkt 7.3 i avtalen. Overføringen av aksjene skal skje senest 30 dager etter at Stortingets samtykke er meddelt Bredbåndsalliansen.
Bredbåndsalliansen har etter kjøpet av Ventelo arbeidet med å legge til rette for en strategisk samordning av virksomhetene til BaneTele og Ventelo i samarbeid med de to selskapene.
Nærings- og handelsdepartementet har siden våren 2008 ført forhandlinger med Bredbåndsalliansen om å etablere en enhetlig eierstruktur for BaneTele og Ventelo. Dette kunne oppnås ved at Bredbåndsalliansen ervervet statens aksjer i BaneTele gjennom kjøp eller mot bytte av aksjer i eget selskap. Alternativet ville være at staten beholdt sine aksjer i BaneTele. Det ville begrense muligheten for samordningen av virksomhetene.
Nærings- og handelsdepartementet engasjerte i april 2008 rådgivningsfirmaet Alpha Corporate Finance AS ("Alpha") til å vurdere konsekvensene for staten som eier av mulige endringer i selskaps- og eierstruktur i BaneTele i forbindelse med Bredbåndsalliansens kjøp av Ventelos norske virksomhet. Alpha har bistått departementet med verdivurderinger av BaneTele og Ventelo, og har gitt forhandlingsstøtte sammen med advokatfirmaet BA-HR.
Alpha la frem sin sluttrapport for departementet 28. november 2008. En oppsummering av deres hovedpunkter finnes i proposisjonen.
Det er betydelige faste kostnader forbundet med å drive det omfattende nettet BaneTele disponerer. Selskapet er derfor avhengig av store trafikkvolumer for å oppnå lønnsomhet. BaneTele har fortsatt ikke opparbeidet den markedsmessige posisjonen som trengs for å oppnå tilstrekkelige trafikkvolumer. Det kan stilles spørsmål om selskapets virksomhet er kommersielt bærekraftig uten et operativt samarbeid med en partner som kan bidra til å generere en betydelig trafikkvekst.
Bredbåndsalliansens kjøp av Ventelos norske virksomhet i desember 2007 har skapt muligheter for en styrket industriell utvikling i BaneTele. Det er vanskelig å se for seg at den nødvendige grad av samspill mellom Ventelo og BaneTele kan realiseres uten en enhetlig eierløsning for de to selskapene. Dersom staten velger å beholde sin 50 pst. eierandel i BaneTele, vil staten og de bakenforliggende eierne i Bredbåndsalliansen kunne stå overfor mulige interessekonflikter som følge av at deres eierskap befinner seg på ulike nivåer.
I oktober 2008 tilbød Bredbåndsalliansen staten en eierandel i en konstellasjon bestående av Bredbåndsalliansen, Ventelo og BaneTele, "nye Bredbåndsalliansen", i bytte mot statens eierandel i BaneTele. Staten ville da også få opsjon på å selge seg ut av "nye Bredbåndsalliansen" innen 2010 til en på forhånd avtalt pris. Alternativt var Bredbåndsalliansen villig til å kjøpe statens aksjer i BaneTele for et nærmere angitt beløp.
Bredbåndsalliansens tilbud ble ansett som for lavt til å gi staten en rimelig andel av forventet verdiutvikling i "nye Bredbåndsalliansen". Departementet vurderte også statens salgsopsjon til å ha en verdi som er vesentlig høyere enn den prisen Bredbåndsalliansen tilbød for aksjene. Bredbåndsalliansens tilbud ble derfor avvist. Staten tilbød i stedet, med forbehold om Stortingets samtykke, å bytte sin eierandel i BaneTele mot en vesentlig høyere eierandel i "nye Bredbåndsalliansen". Dette tilbudet forutsatte også at salgsretten ble videreført ut 2010. Alternativt ville staten, med forbehold om Stortingets samtykke, benytte seg av salgsretten. Bredbåndsalliansen avviste statens foreslåtte bytteforhold, og har konstatert at staten nå vil utøve sin salgsrett.
Departementet har vurdert en samordning mellom BaneTele og Ventelo som industrielt riktig, og ønsket i utgangspunktet å ta del i den forventete verdiskapingen som vil følge av en samordning mellom BaneTele og Ventelo. Staten og Bredbåndsalliansen har imidlertid ikke kunnet enes om grunnlaget for et bytte. I en slik situasjon må det søkes alternative løsninger som sikrer en god industriell utvikling for BaneTele og som for øvrig er i tråd med de politiske målsettingene for statens eierskap i selskapet. Departementet anser en utøvelse av statens salgsrett overfor Bredbåndsalliansen som den beste løsningen i den foreliggende situasjon.
Ved gjennomføring av transaksjonen som foreslått vil statens eierandel i BaneTele AS reduseres fra 50 pst. til null.
Vederlaget ved salg av statens aksjer i BaneTele AS er regulert i aksjeeieravtale av 16. november 2006 mellom staten v/Nærings- og handelsdepartementet, Bredbåndsalliansen AS og BaneTele AS. Vederlaget for statens 50 pst. eierandel skal ifølge avtalen utgjøre 625 mill. kroner med tillegg av rente tilsvarende 6 måneders NIBOR pluss 1 prosentpoeng. Rentebeløpet er avhengig av oppgjørstidspunktet. Samlet vederlag er anslått til ca. 715 mill. kroner.
Departementet legger til grunn at transaksjonen er en foretakssammenslutning i konkurranselovens forstand. Det er et automatisk gjennomføringsforbud for meldepliktige transaksjoner etter konkurranseloven. Det er så langt ikke kommet fram opplysninger som tyder på annet enn at transaksjonen vil styrke Bredbåndsalliansens konkurransedyktighet, og dermed konkurransen i markedet.
Overføring av aksjene skal skje senest 30 dager etter at Stortingets samtykke er meddelt Bredbåndsalliansen.
Salgsinntekten vil bli inntektsført i statsbudsjettet for 2009 over kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til proposisjonen, der Nærings- og handelsdepartementet ber om Stortingets samtykke til å utnytte sin rett til å selge statens aksjepost på 50 prosent i BaneTele til Bredbåndsalliansen AS på de vilkår som er fastsatt i aksjeeieravtale av 16. november 2006.
Komiteen viser til at det i proposisjonen er fremhevet at et salg av statens aksjer vil legge til rette for etablering av en felles eierstruktur under Bredbåndsalliansen og en samordning av virksomhetene til BaneTele og teletjenesteleverandøren Ventelos norske virksomhet. En samordning kan tilføre BaneTele nødvendig trafikkvolum og muliggjøre uttak av synergier gjennom en samordning av selskapenes verdikjeder. Dette kan lette selskapenes arbeid med å møte etterspørselen etter kombinerte tjenester og prispresset i markedet. BaneTele og Ventelos samlede markedsposisjon i bredbåndsmarkedet kan styrkes og konkurransen bedres. Det er vanskelig å se for seg at den nødvendige grad av samspill mellom Ventelo og BaneTele kan realiseres uten en enhetlig eierløsning for de to selskapene. Det vises videre til at rådgivningsfirmaet Alpha Corporate Finance AS i sin sluttrapport om konsekvensene for staten som eier av mulige endringer i selskaps- og eierstruktur i BaneTele i forbindelse med Bredbåndalliansens kjøp av Ventelos norske virksomhet, uttalte:
"Den politiske målsettingen for staten med eierskapet i BaneTele har vært å skape en sterk konkurrent til Telenor og dermed sikre reell konkurranse i bredbåndsmarkedet. En sammenslåing av BaneTele og Ventelo fremstår som et godt industrielt grep og dermed et egnet bidrag til å skape en sterk konkurrent i bredbåndsmarkedet."
Komiteen viser til brev av 3. februar 2009 og 4. februar 2009 fra Nærings- og handelsdepartementet (vedlagt) vedrørende behovet for godkjenning fra Jernbaneverket av overdragelse av aksjer, og at Jernbaneverket har lagt til grunn at det må etableres et klart fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles tekniske installasjoner. Dersom BaneTele skulle dekke kostnadene ved et slikt skille, ville det kunne gi grunnlag for reforhandling av prisen som er avtalt for overtagelsen av aksjer.
Komiteen merker seg at Regjeringen mener at forholdet ikke rokker ved det industrielle grunnlaget eller verdien for staten ved gjennomføring av det foreslåtte salget, men at det kan medføre at dette blir et budsjettmessig spørsmål på et senere tidspunkt. Komiteen viser til at Jernbaneverket ifølge Regjeringen har anslått at etableringen av et slikt klart fysisk skille vil kunne koste 50–60 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at dette foreløpig bare er et anslag, som vil bli kvalitetssikret gjennom utarbeidelse av en konkret gjennomføringsplan. Komiteen tar forholdet til orientering.
Komiteen viser til at Regjeringen på eget initiativ har gjort rede for de forhold som er oppstått, samt besvart de spørsmål komiteen har stilt i sakens anledning (vedlagt). Komiteen har videre merket seg at Regjeringen arbeider med sikte på en snarlig løsning på dette forholdet, slik at Jernbaneverket kan godkjenne en overdragelse av statens aksjer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vektlegger betydningen av et sterkt, aktivt og profesjonelt eierskap. Flertallet understreker at Regjeringens eierskapspolitikk ligger fast, slik den er kommunisert til Stortinget, først og fremst gjennom Eierskapsmeldingen, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap.
Flertallet har merket seg at staten primært hadde ønsket å fortsette som eier i et sammenslått selskap mellom BaneTele og Ventelo, men at det ikke var mulig å komme til enighet om hvilke verdier som skulle legges til grunn for en slik transaksjon. Flertallet har videre merket seg at staten på denne bakgrunn valgte å selge sine aksjer til Bredbåndsalliansen i tråd med bestemmelsene i aksjonæravtalen mellom partene, for å ivareta hensynet til den beste utviklingen av selskapene, noe flertallet støtter.
Flertallet viser til at nettet BaneTele disponerer, utgjør en viktig nasjonal infrastruktur og har stor betydning for muligheten til å sikre virksom konkurranse i bredbåndsmarkedet. Ved behandlingen av St.prp. nr. 74 (2005–2006) fremhevet flertallet, representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viktigheten av at BaneTele skulle benyttes til å utvikle et landsomfattende, åpent og leverandøruavhengig stamnett. Flertallet er opptatt av at Bane Teles nett også i fremtiden skal opprettholdes på samme måte som i dag, som et åpent og leverandøruavhengig stamnett, på kommersielt grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er ønskelig å redusere statens eierskap i norsk næringsliv, og mener det er positivt at nedslaget i BaneTele bidrar til å redusere statens direkte innflytelse i telekomnæringen.
Disse medlemmer mener også at det foreslåtte nedsalg vil få gunstige virkninger for konkurransen, noe som er av stor betydning på grunn av viktige samfunnsinteresser som hensynet til norske forbrukere.
Disse medlemmer er positive til at Regjeringen denne gangen har valgt å benytte seg av ekstern bistand i forbindelse med salget av statens aksjer, noe som har sikret transaksjonen en forretningsmessighet og profesjonalitet som har manglet i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med statens kjøp av aksjer i Aker Holding AS.
Disse medlemmer viser til at en gjennomføring av transaksjonen som foreslått vil redusere statens eierandel i BaneTele AS fra 50 prosent til null, og at vederlaget er regulert i aksjeeieravtale av 16. november 2006 mellom staten v/Nærings- og handelsdepartementet, Bredbåndsalliansen AS og BaneTele AS. Vederlaget for statens eierandel skal ifølge avtalen utgjøre 625 mill. kroner med tillegg av rente tilsvarende 6 måneders NIBOR pluss 1 prosentpoeng. Rentebeløpet er avhengig av oppgjørstidspunktet, og samlet vederlag er anslått til ca. 715 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre til at statens eierskap i BaneTele ble behandlet i St.prp. nr. 74 (2005–2006). Disse medlemmer viser til at det under behandlingen i Stortinget ble rettet kritikk mot Regjeringens behandling av saken, blant annet fordi det kunne synes som om Regjeringen har vektlagt eierkonstellasjonene bak Bredbåndsalliansen foran forbrukerhensyn og industrielle hensyn i sin avgjørelse. Det ble blant annet vist til at Regjeringens håndtering av salgsprosessen medførte at hele styret gikk av i protest og at Regjeringen valgte å gi eksklusivitet til en budgiver med et tilbud som lå 200 mill. kroner under høyeste bud.
Disse medlemmer mener salget i dag fremstår som attraktivt for staten på grunn av den virkning finanskrisen har hatt blant annet på verdsettelsen av aksjer, og disse medlemmer gir derfor sin tilslutning til transaksjonen.
Disse medlemmer har merket seg at salgsinntekten vil bli inntektsført i statsbudsjettet for 2009 over kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.
Disse medlemmer viser til at informasjonen som fremkommer i brevet av 3. februar 2009 er av materiell karakter og at Regjeringen burde ha gjort nærmere rede for forholdet og konsekvensene av dette i proposisjonen.
Disse medlemmer mener at spørsmålet om vilkår for godkjenning av aksjeoverdragelsen fra Jernbaneverket sin side burde vært avklart på et tidligere tidspunkt, slik at vilkårene for transaksjonen var grundigere avklart i proposisjonen.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 selger samtlige av statens aksjer i BaneTele AS til Bredbåndsalliansen AS på de vilkår som er fastsatt i kapittel 7 i aksjeeieravtale av 16. november 2006 mellom staten v/Nærings- og handelsdepartementet, Bredbåndsalliansen AS og BaneTele AS.
II
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Inntekter | |||
3950 | Forvaltning av statlig eierskap | ||
96 | Salg av aksjer, bevilges med | 715 000 000 |
Jeg viser til St.prp. nr. 35 BaneTele AS – salg av statens aksjer som ligger til behandling hos Næringskomiteen i Stortinget.
Som nevnt i proposisjonen krever overdragelse av statens aksjepost til Bredbåndsalliansen en godkjenning av Jernbaneverket. Jeg er blitt informert fra Samferdselsdepartementet om at Jernbaneverket har lagt til grunn for en godkjenning at det må etableres et klart fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles tekniske installasjoner. De ønsker at det etableres en forpliktende framdriftsplan for at BaneTele flytter ut av Jernbaneverkets tekniske rom, og at planen også klargjør ansvaret for kostnadene ved gjennomføring.
I sine vurderinger av verdien av BaneTele har Bredbåndsalliansen lagt til grunn at BaneTele hadde avtalefestet rett til å bruke tekniske rom hos Jernbaneverket. Dersom det skulle forutsettes at BaneTele skulle dekke kostnadene ved et slikt skille, ville det derfor kunne gi grunnlag for å kreve reforhandlinger av avtaleverket og også av prisen som er avtalt for overtagelse av statens aksjer.
Regjeringen arbeider med sikte på en snarlig løsning av dette forholdet, slik at Jernbaneverket kan godkjenne en eventuell overdragelse av statens aksjer. Målsettingen er at et salg skal kunne gjennomføres raskt dersom Stortinget gir sin tilslutning til det forslaget som er lagt fram i St.prp. nr. 35. Siden den konkrete løsningen ikke er på plass, har jeg funnet det korrekt å orientere Stortinget om forholdet før komiteen avgir sin innstilling.
Næringskomiteen har for tiden til behandling St.prp. nr. 35 (2008-2009) BaneTele AS - salg av statens aksjer. I den forbindelse viser komiteens medlemmer fra Høyre til brev fra statsråd Sylvia Brustad av 3. februar 2009 og har følgende spørsmål:
1. Det fremgår av brevet at avtaleverket og prisen som er avtalt for overtagelse av statens aksjer kan måtte reforhandles. Mener statsråden at Stortinget har tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å treffe en avgjørelse i saken?
2. Hvilke konsekvenser vil det få dersom avtaleverket og prisen må reforhandles?
3. Hva er bakgrunnen for at jernbaneverket legger til grunn at det må etableres et klart fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles tekniske installasjoner?
4. Hvor omfattende vil det bli å etablere et klart fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles tekniske installasjoner, og hva anslår statsråden at dette vil koste?
5. Hvilke grunner kan statsråden se til at Jernbaneverket eventuelt skal avslå en godkjenning av overdragelsen av statens aksjepost?
6. Hva anser statsråden som en realistisk potensiell endring av transaksjonsbestemmelsene som en følge av forholdene beskrevet i brevet, i forhold til det Stortinget har fått opplyst i proposisjonen?
Av hensyn til komiteens behandling av saken ber vi om et svar snarest, og senest onsdag 4. februar kl. 13.00. Vi ber om at svaret samtidig også blir sendt elektronisk til marit.halleraker@stortinget.no.
Det vises til brev fra komiteen datert 04.02.2009 med spørsmål i tilknytning til ovennevnte proposisjon. Jeg kan gi følgende svar:
Den problemstilling som er reist, er knyttet til finansiering av ønskelige sikkerhetsmessige tiltak ved å gjennomføre et fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles installasjoner i bredbåndnettet. Disse sikkerhetsmessige vurderingene er i seg selv uavhengige av om staten selger sine aksjer eller ikke. Forholdet rokker således, etter min vurdering, ikke ved det industrielle grunnlaget for eller ved verdien for staten av å gjennomføre det foreslåtte salget slik det er redegjort for i regjeringens framlegg.
Håndteringen av denne problemstillingen kan imidlertid medføre at dette blir et budsjettspørsmål på et senere tidspunkt. Det vil bli lagt fram for Stortinget på vanlig måte.
Regjeringen arbeider med sikte på en snarlig løsning av dette forholdet, slik at Jernbaneverket kan godkjenne en eventuell overdragelse av statens aksjer. Målsettingen er at et salg skal kunne gjennomføres raskt dersom Stortinget gir sin tilslutning til det forslaget som er lagt fram i St.prp. nr. 35.
Eventuelle reforhandlinger vil mest sannsynlig dreie seg om avtaleverket mellom Jernbaneverket og BaneTele, men det kan også tenkes at bestemmelser i aksjeeieravtalen mellom staten og Bredbåndsalliansen vil bli tatt opp. Det rettslige grunnlaget for å kreve slike reforhandlinger er ikke opplagt. Slike reforhandlinger vil imidlertid ta tid, og vil ha negativ betydning for de nødvendige industrielle omstillingene som BaneTele er inne i, og for økonomien i selskapet.
Jernbaneverkets har begrunnet at samtykke ikke kan gis med å vise til forhold av sikkerhetsmessig karakter. Jernbaneverkets vurdering er at samlokalisering av Jernbaneteknisk utstyr og kommersielt utstyr utgjør en sikkerhetsrisiko. De ønsker å avklare dette spørsmålet i forbindelse med at staten eventuelt avhender sine aksjer i BaneTele og således ikke lenger har eiermessig kontroll i selskapet.
Jernbanetilsynet har i et brev til Samferdselsdepartementet datert 8. januar i år understøttet dette synet med henvisning til sentrale signalsystemer (GSM-R og ERTMS) som JBV benytter. Det innebærer etter deres vurdering at BaneTele må ut av JBVs tekniske rom før GSM-R systemet tas i bruk som informasjonsbærer av signalinformasjon i ERTMS-systemet, uavhengig av eierskapet i BaneTele.
JBV har anslått at etableringen av et klart fysisk skille mellom JBVs og BaneTeles tekniske installasjoner vil kunne koste 50-60 millioner kroner. Disse beregningene vil bli kvalitetssikret gjennom utarbeidelse av en konkret gjennomføringsplan.
Det vises til svar under spørsmål 3.
Det er to bestemmelser i avtaleverket mellom BaneTele og Jernbaneverket som gir Jernbaneverket et formelt grunnlag til å nekte godkjenning. Det gjelder bestemmelser i hhv. Infrastrukturavtalen og Lokalleieavtalen mellom partene. Bestemmelsen i Infrastrukturavtalen krever at det foreligger saklige grunner. Et slikt krav er imidlertid ikke inntatt i Lokalleieavtalen.
Jeg viser her til svar under spørsmålene 1, 2 og 4.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. februar 2009
|
Ola Borten Moe |
Torbjørn Hansen |
|
leder |
ordfører |