6. Regjeringens forslag
- 6.1 Utlendingsregelverket
- 6.2 Informasjon og synliggjøring
- 6.3 Søknadsprosedyrer og saksbehandling
- 6.4 Integrering
- 6.5 Arbeidet mot sosial dumping
- 6.6 Nordområdesatsing
- 6.7 Hensynet til avsenderlandene
Regjeringen foreslår et enklere og mer oversiktlig regelverk. Alle EØS/EFTA-borgere skal kunne jobbe uten tillatelse, så snart overgangsordningene opphører og direktiv 2004/38/EF er gjennomført.
Direktiv 2004/38/EF om EU-borgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege seg og oppholde seg fritt på medlemsstatenes områder, samler og erstatter en rekke tidligere dokumenter om fri bevegelighet for personer og nedfeller mye av den rettsutviklingen som er skjedd ved EF-domstolens fortolkninger. Direktivet ble vedtatt i EU av Rådet og Parlamentet 29. april 2004 med frist for gjennomføring i EU-landene før 30. april 2006. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 7. desember 2007 med forbehold om Stortingets samtykke. En proposisjon om dette er fremmet for Stortinget, jf. St.prp. nr. 42 (2007–2008). Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon våren 2008 om endringer i utlendingsloven slik at nye bestemmelser om EØS-borgere blir i samsvar med direktivet.
Det drøftes med partene i arbeidslivet å avvikle overgangsordningene med alle EØS-land fra 1. januar 2009. Bulgaria og Romania vil bli gitt en særskilt vurdering.
Antallet arbeidstakergrupper i regelverket for tredjelandsborgere reduseres. Regjeringen ønsker å legge til rette for følgende arbeidstakergrupper fra land utenfor EØS/EFTA-området i regelverket:
a) Høyt kvalifiserte spesialister og nøkkelpersonell defineres som personer med tilbud om lønn over et visst nivå. Disse får grunnlag for familiegjenforening og muligheter til varig opphold.
b) Faglærte defineres som arbeidstakere med minst yrkesutdanning på norsk videregående skoles nivå eller tilsvarende realkompetanse, samt personer med spesielle ferdigheter. Disse får grunnlag for familiegjenforening og muligheter til varig opphold.
c) Nyutdannete utlendinger fra tredjeland med avsluttet utdanning i Norge skal kunne få arbeidstillatelse i 6 måneder, uansett type jobb, mens de søker relevant arbeid innenfor gruppe a eller b.
d) Sesongarbeidstakere må ha tillatelse før arbeidets start, som i dag. Tillatelse gis for inntil 6 måneder og gir ikke grunnlag for familiegjenforening eller varig opphold.
e) Ufaglærte foreslås innført som egen generell gruppe hvor det ikke stilles krav om kompetanse. Disse kan gis midlertidig tillatelse etter at departementet har gitt retningslinjer for hvilke geografiske områder eller næringsområder dette skal gjelde. Det foreslås at dette i første omgang skal gjelde for russere fra Barentsregionen til arbeid i de tre nordligste fylkene.
Videre foreslås:
f) å la arbeidsgivere få større ansvar ved rekruttering av arbeidskraft og at det å la arbeidstakere begynne å arbeide før tillatelse foreligger, skal gjelde for høyt kvalifiserte spesialister, nøkkelpersonell og faglærte, jf. gruppe a og b over,
g) at ansatte i internasjonale selskaper kan starte arbeidet før tillatelse foreligger,
h) at arbeidssøkere på minst faglært nivå fra tredjeland får mulighet til å søke arbeid i Norge i 6 måneder, sammenliknet med dagens arbeidssøkervisum på tre måneder,
i) at tiltak for raskere behandling av familiegjenforening med arbeidsinnvandrere vil bli vurdert,
j) at familier til studenter får mulighet til å arbeide full tid.
Komiteen viser til merknader under de ulike kapitlene foran i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til tiltak og regelverksendringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag til tiltak, med unntak av dem som er nevnt under punkt a, f og g, gjengitt i innstillingens kap. 6.1.1, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen se nærmere på de skatte- og avgiftsmessige utfordringene som knytter seg til flytting av personell over landegrensene."
"Stortinget ber Regjeringen endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne."
"I forbindelse med forhåndsgodkjenning av bedrifter ber Stortinget Regjeringen sørge for at de krav som stilles til arbeidsgivere må fylle vilkårene etter lov om offentlige anskaffelser, dvs. at de kan fremlegge attester for merverdi og skatt og overholde lovbestemte krav innen helse, miljø og sikkerhet."
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre en visumordning med lang varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokalisert både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre Schengen-forpliktelser."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at iverksetting av forslagene som er lagt fram i meldingen skjer fra 1. januar 2009, og at det legges opp til enkeltvise forsøk på et enda tidligere tidspunkt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere godkjenningsordninger og regelverk vedrørende arbeid som au pair i Norge, og fremme egen sak om dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Norge gjennom EØS er del av et felleseuropeisk arbeidsmarkedsområde med totalt 500 millioner innbyggere, og det er god grunn til å anta at Norge vil kunne dekke ethvert generelt arbeidskraftsbehov innenfor dette området. Disse medlemmer vil ikke ha noen generell liberalisering i arbeidsinnvandringspolitikken knyttet til faglært arbeidskraft. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag om å øke lengden på arbeidssøkervisum fra 3 til 6 måneder.
Disse medlemmer støtter at det innføres et inntektskriterium for å sikre at arbeidsinnvandrere som kommer gjennom ekspertkvoteordningen er nettobidragsytere til norsk økonomi. Disse medlemmer mener det nederlandske inntektskriteriet på 45 000 euro i året er fornuftig, og viser til at dette tilsvarer 500 000 til 600 000 norske kroner hvis man justerer for kjøpekraft. Disse medlemmer ønsker imidlertid unntak for ansatte i verdslige stillinger ved universiteter og høyskoler. Disse medlemmer mener at tjenesteimport er et meget godt alternativ til arbeidsinnvandring, og viser til at disse medlemmer i sitt forslag til ny utlendingslov derfor ikke åpnet for at opphold i forbindelse med ekspertkvoteordningen skulle kvalifisere til permanent opphold.
Disse medlemmer vil ikke ha en egen arbeidsinnvandringsordning for faglærte utover ordningen for høyt kvalifiserte spesialister og nøkkelpersonell. Dette betyr at en bedrift som ønsker å hente faglærte til Norge, må forholde seg til inntektskriteriet for høyt kvalifiserte og nøkkelpersonell.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å videreføre dagens ordning for sesongarbeidere.
Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om at utlendinger fra tredjeland med avsluttet utdanning i Norge skal kunne få arbeidstillatelse i 6 måneder mens de søker på relevant type arbeid. Disse medlemmer viser til at dyktige studenter får jobb før de er ferdig med studiene. Disse medlemmer vil dessuten påpeke at Norge i en årrekke har brukt gratis utdannelse som en form for u-hjelp, og at forutsetning for ordningen er at slike studenter tar med seg sin nye kompetanse tilbake til hjemlandet.
Disse medlemmer mener at det ville være urimelig med egne ordninger for internasjonale selskaper, og at det vil være praktisk talt umulig å avgrense hvilke selskaper som er internasjonale, og hvilke selskaper som ikke er internasjonale. Disse medlemmer mener tvert imot at næringslivet har blitt såpass internasjonalt at svært mange selskaper vil kunne defineres som internasjonale.
Disse medlemmer er helt imot Regjeringens forslag om å innføre ufaglærte som en egen kategori arbeidsinnvandrere, og er helt imot at departementet gis fullmakt til å gi retningslinjer for hvilke geografiske områder eller næringsområder dette skal gjelde. Disse medlemmer støtter imidlertid forsøksordningen som foreslås overfor russere fra Barentsregionen, og viser til sine merknader i kapittel 6.6.2.
Disse medlemmer mener det er på høy tid at Norge skjerper familieinnvandringspolitikken slik andre europeiske land allerede har gjort, og vil i den forbindelse vise til sine tiltak i Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer støtter Regjeringen i at familier til utenlandske studenter bør få mulighet til å arbeide fulltid i Norge, men vil samtidig vise til at Fremskrittspartiets tiltak som 24-årsgrense, tilknytningskrav og skjerpede krav til forsørgerevne vil gjøre det vanskeligere for utenlandske studenter å hente sine familier til Norge.
Det nye regelverket som foreslås i meldingen, vil være enklere å forstå og lettere å gjøre kjent, både i Norge og i utlandet. I tillegg foreslås følgende tiltak:
Arbeids- og velferdsetatens koordineringsansvar for informasjon utvides til også å omfatte arbeidsinnvandring fra tredjeland. Arbeids- og velferdsetatens rekrutteringsservice til arbeidssøkere og arbeidsgivere skjer med utgangspunkt i EURES. De konkrete arbeidsoppgavene knyttet til koordineringsansvaret og arbeidsdelingen med andre sektorer vil bli vurdert nærmere.
Det settes i gang et arbeid for å vurdere en egen nettportal som inngang til all relevant informasjon som gjelder arbeidsinnvandring og tjenesteimport. Dette vil bli gjort i samråd med berørte faginstanser.
Det vurderes nærmere hvordan en kan nyttiggjøre seg utenrikstjenesten på en bedre måte for å markedsføre jobbmuligheter i Norge. I denne sammenhengen kan det være hensiktsmessig med et pilotprosjekt hvor enkelte aktuelle ambassader tillegges en høyere rekrutteringsprofil i arbeidet med å fremme jobbmuligheter i Norge.
I tillegg pågår det et arbeid med å utvikle nye nasjonale kontaktpunkter for tjenesteytere og for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for lovregulerte yrker.
Komiteen viser til merknader under 5.2.2 foran i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag til tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger, etter modell fra servicesenteret i Oslo."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør opprettes en Internett-portal etter mønster av www.workindenmark.dk."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en nasjonal strategi for å rekruttere personer fra utlandet med svært høy kompetanse og studenter på doktorgradsnivå."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kapittel 5.2.2 om at arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlands, må stå for markedsføringen av dette selv.
En rekke igangsatte tiltak vil bidra til å forbedre saksbehandlingsprosedyrer og redusere saksbehandlingstider. I tillegg foreslås blant annet følgende tiltak:
Det vurderes å etablere flere felles informasjons- og saksbehandlingskontorer med representanter fra de mest berørte instansene, basert på erfaringer med det felles servicekontoret som er etablert i Oslo.
Søkere skal kunne påregne en maksimal saksbehandlingstid på 4 uker for søknader om arbeidstillatelse fra fullstendig søknad er mottatt til vedtak er fattet, når nytt regelverk er på plass og når elektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen er implementert. Det er en forutsetning at søkerens identitet er kjent og at dokumentasjonen er verifiserbar.
Gjennomgang av ansvars- og oppgavefordelingen i utlendingsforvaltningen med sikte på å vurdere løsninger som kan bidra til redusert saksbehandlingstid og økt brukerretting for utlendingssaker inklusive arbeidsinnvandringssaker. Gjennomgangen vil ta utgangspunkt i en vurdering av hva som er den beste oppgavedelingen for utlendingsforvaltningen sett under ett, med vekt på de enkelte aktørers komparative fortrinn.
I lys av innføringen av elektroniske løsninger for utlendingsforvaltningen vil det kunne bli aktuelt å vurdere om det skal settes krav til fullstendig søknad før søknaden kan leveres.
Det legges til rette for at alle vedtak formidles til brukerne på engelsk
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag til tiltak.
Komiteen viser til at det høsten 2007 ble satt i gang et tverrdepartementalt prosjekt "SVAR" som skal foreta en bred gjennomgang av saksflyten på utlendingsfeltet, jf. St.prp. nr. 56 (2006–2007) Komiteen mener dette er et arbeid som haster og som derfor må få svært høy prioritet. Komiteen vil avvente rapporten og imøteser Regjeringens konklusjoner og forslag til tiltak. Komiteen viser til omtale av prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 St.prp. nr. 59 (2007–2008).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det i lovverket bør åpnes for at en utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om beskyttelse, kan endre sin søknad til opphold på grunnlag av arbeid. Dette medlem vil understreke at vedkommende må fylle de ordinære kravene for arbeidstillatelse.
Regjeringen arbeider blant annet med følgende integreringstiltak for arbeidsinnvandrere:
Innføring av norskopplæring vil bli vurdert.
Systematisk informasjon om rettigheter og plikter. Det vurderes å utarbeide en startpakke.
Videreføre arbeidet med å forbedre ordningene for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og kartlegge autorisasjonsordningene for lovregulerte yrker.
Videreføre støtte til frivillige organisasjoners arbeid for arbeidsinnvandrere.
Følge situasjonen til elever som kommer sent i skoleløpet.
Legge til rette for gode, flerkulturelle arbeidsplasser.
Utrede tilbakevendingsordninger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens tiltak og viser til sine respektive merknader om integrering under 2.4.2 og 5.3.2 foran i innstillingen.
Flertallet mener det er viktig at integreringsverktøyene er individrettet og at det er et særlig fokus på kvinner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ber derfor Regjeringen vurdere om det er behov for å innføre en ordning med en individrettet tiltakspakke for medfølgende familie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide aktivt overfor østeuropeiske land med overskudd på helsearbeidere for å gjøre det enklere for arbeidsinnvandrere fra disse landene å ta arbeid innenfor helse- og omsorgsyrkene."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre opplæringsprogram for innvandrere i forlengelsen av introduksjonsordningen, der disse etter norsk-, samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte inn i opplæring som for eksempel helsefagarbeidere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om integrering i innstillingens kapittel 2.3.2 og 2.4.2 og 5.3.2.
Gjennomføring og videreutvikling av handlingsplanen mot sosial dumping er viktig for å bevare elementene ved det norske arbeidsmarkedet som bidrar til å gjøre Norge attraktivt for arbeidsinnvandrere: Gode og trygge arbeidsforhold, et godt arbeidsmiljø med gode samarbeidsforhold og høy grad av medvirkning, og konkurransedyktig lønn. Regjeringen har en løpende dialog med partene i arbeidslivet for å vurdere utfordringene som arbeidsinnvandring innebærer for norsk lønnsdannelse.
Komiteen viser til sine merknader under 2.3.2 foran i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens tiltak mot sosial dumping.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at økt arbeidsinnvandring vil påvirke forholdet på arbeidsmarkedet. Lettere tilgang på arbeidskraft vil styrke etterspørrernes posisjon. Det kan øke trykket mot de landsdekkende tariffavtalene og skape grunnlag for sosial dumping. Dette flertallet vil understreke at den beste garantien mot en slik utvikling er at de ulike virkemidlene i arbeidsinnvandringspolitikken skjer i nært samarbeid med fagbevegelsen. Dette flertallet mener at lettere tilgang av arbeidstakere fra utlandet må skje på en måte som ikke endrer strukturen og balansen i arbeidsmarkedet, da en slik utvikling kan utfordre den solidariske velferdsstaten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping."
Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for god mobilitet av arbeidskraft i nordområdene. Siden alle våre naboland med unntak av Russland omfattes av det nordiske arbeidsmarkedet og EØS/EFTA-arbeidsmarkedet, er det særlig aktuelt å vurdere tiltak som kan stimulere mobiliteten mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland. Følgende tiltak foreslås:
Midlertidig arbeidstillatelse til russere fra Barentsregionen, uten krav til kompetanse og med mulighet for å kunne arbeide i alle næringer i de tre nordligste fylkene.
Tillatelse også til deltidsarbeid for grensependlere fra Russland.
Opprettelse av et felles informasjons- og saksbehandlingskontor i Kirkenes som skal gi informasjon til arbeidsinnvandrere og arbeidsgivere og praktisk veiledning om visumforhold mv.
Tiltak for å lette reisevirksomhet og grensepassering gjennom endring i visumregler og praksis ved visumkontroll mv.
Utredning av tiltak for forenklet grensepassering i form av bilateral avtale om "grenseboerbevis".
Komiteen støtter Regjeringens tiltak for å legge til rette for god mobilitet av arbeidskraft i nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at Regjeringen benytter noen merkelige geografiske avgrensninger i spørsmålet knyttet til ufaglærte fra Barentsregionen. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens opplegg tilsynelatende betyr at hvis en nordnorsk bedrift i Finnmark flytter til Møre, vil denne bedriften miste muligheten til å rekruttere ufaglært arbeidskraft i Russland og vil heller ikke kunne ta med seg de russerne de allerede har ansatt. Disse medlemmer vil påpeke at det også er noen vanskelige avgrensninger knyttet til Barentsregionen – for eksempel gir Regjeringen ikke svar på hvor lenge en moskovitt må ha bodd i Arkhangelsk før han kan komme til Norge som ufaglært arbeidsinnvandrer. Disse medlemmer vil videre påpeke at Regjeringen heller ikke har sett nærmere på hvilke negative konsekvenser det vil kunne ha for Murmansk, Arkhangelsk og Petrozavodsk hvis man gir ufaglærte fra hele Russland incentiver til å flytte dit. Disse medlemmer er positiv til Regjeringens ordning som en forsøksordning, men mener samtidig at konsekvensene av forslaget ikke virker fullt ut gjennomtenkt.
Det er viktig å motvirke at Norge bidrar til å tappe fattige land for høyt kvalifisert personell som landene har stor knapphet på, men samtidig må en sikre den enkeltes rett til å reise ut for å bedre sin livssituasjon. Virkningene av regelverket for arbeidsinnvandring må derfor følges nøye, spesielt med henblikk på eventuelle uheldige konsekvenser for fattige land.
I tillegg foreslås følgende tiltak i meldingen:
Det er innledet et samarbeid med EU om migrasjon og utvikling. Målet er å finne fram til samarbeidsprosjekter med aktuelle utvandrings- og transittland som kan bidra til bedre levekår og sysselsettingsmuligheter, og som kan forebygge uønsket migrasjon.
Norge vil bidra til at det etableres internasjonale standarder for å motvirke aktiv rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning og kvalifikasjoner som utviklingsland har stor mangel på. Slik regulering skal ikke begrense disse arbeidstakernes rett til å søke arbeid i andre land. I påvente av internasjonale standarder vil Regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer med bakgrunn i grunnlagsarbeid fra helse- og omsorgssektoren.
Det kan ta tid å få på plass internasjonale standarder. Parallelt må derfor Norge og andre OECD-land med mangel på arbeidskraft samarbeide om internasjonale tiltak som kan redusere presset på utviklingslandene. Det kan for eksempel være målrettede tiltak for utdannings- og helsesektoren i utvandringslandene og bedre tilrettelegging for sirkulær migrasjon.
I bilaterale avtaler med utviklingsland som har særlige problemer med utvandring av akademikere, kan det fra norsk side være aktuelt å legge økt vekt på tiltak for å motvirke eller kompensere for hjerneflukt.
Muligheten for å åpne for noe større midlertidig arbeidsinnvandring av ufaglært arbeidskraft fra utviklingsland innenfor rammen av bistandsprosjekter i enkelte land vil bli utredet. Det vil blant annet være ledd i en videreutvikling av ordninger som legger til rette for sirkulær migrasjon.
Dialogen med finanssektoren både her og i utviklingsland, med innvandrergrupper i Norge og med myndigheter i deres opprinnelsesland, vil bli videreført med sikte på at private pengeoverføringer til utviklingsland skal bli enklere og billigere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens tiltak for å motvirke at arbeidsinnvandringen skal få uheldige konsekvenser for avsenderlandene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke samarbeidet mellom Norge og EU om å finne frem til samarbeidsprosjekter med aktuelle utvandrings- og transittland for å forebygge uønsket migrasjon. Disse medlemmer vil i den forbindelse trekke frem samarbeidet mellom Italia og Libya om å stoppe ulovlig innvandring som en modell for fremtidig arbeid.
Disse medlemmer mener prinsipielt at hver enkelt eier sin egen ekspertise, og at ingen eies av landet der de bor. Disse medlemmer reagerer derfor på bruken av begrepet "hjerneflukt", som bygger på en forutsetning om at eksperter automatisk eies av opprinnelseslandet som i mange tilfeller betalte for utdannelsen. Disse medlemmer vil ikke begrense utfoldelsesmulighetene til akademikere og spesialister fra fattige land, og mener at høykompetente personer i land som opplever såkalt hjerneflukt ikke av den grunn skal fratas muligheten til å jobbe i Norge. Disse medlemmer vil derfor gå imot tiltak som forhindrer eksperter og nøkkelpersonell fra fattige land i å ta del i et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked. Disse medlemmer er av samme grunn imot internasjonale standarder for å motvirke aktiv rekruttering av ekspertise som utviklingsland har mangel på.
Disse medlemmer ønsker å dempe innvandringspresset mot Europa gjennom økt frihandel med fattige land, slik at disse landene kan eksportere seg ut av fattigdommen slik Norge gjorde. Disse medlemmer vil derfor bygge ned importrestriksjoner som blant annet rammer u-land, samt bidra til formalisering av eiendomsrett. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) gikk inn for å fjerne toll på varer fra alle U-land, og at Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:48 (2007–2008) fremmet forslag om å innføre nulltoll på import fra Swaziland. Dette ville gjort det mer attraktivt for lokal høykompetent arbeidskraft å jobbe i sitt eget land.
Disse medlemmer mener at Regjeringen kan bidra til at det skal være enkelt og billig å overføre penger til utviklingsland på en lovlig måte. Disse medlemmer støtter derfor arbeidet med å få alle pengeoverføringer mellom Norge og utlandet inn i lovlige former. Ved å gjøre regelverket enklere og senke terskelen for å etablere virksomhetene, får norske myndigheter i praksis større kontroll. Disse medlemmer vil imidlertid samtidig påpeke at selskaper som UPS og Western Union ikke ser ut til å ha noen problemer med å gjennomføre lovlige pengeoverføringer innenfor dagens system.