Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Knud Edmund Berthelsen, understreker at de aller fleste av Norges utenrikspolitiske interesser er tjent med forpliktende internasjonalt samarbeid innenfor FN. FN er den viktigste arenaen verdenssamfunnet har for å finne felles løsninger på de felles utfordringer vi står overfor.

Komiteen mener vi trenger et sterkt FN med høy grad av legitimitet, og slutter seg til generalsekretær Ban Ki-moons ord da han i sin åpningstale til den 62. generalforsamlingen ba verdens ledere om å støtte ham i å bygge et sterkere og mer samlet FN, bedre rustet til å møte verdens utfordringer.

Komiteen erkjenner at det finnes et betydelig forbedringspotensial hva angår FNs effektivitet og ressursbruk, og ønsker et reformert og mer effektivt FN som vil gjøre det lettere å oppnå resultater i avgjørende saker som internasjonal fred og sikkerhet, nedrustning, klima, menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og FN-reform.

Komiteen er særlig urolig over at konflikten i Darfur fortsetter i mangel på en robust FN-styrke. Det er viktig at Norge, i samarbeid med likesinnede land, gjør sitt ytterste for å gjenvinne FNs omdømme og autoritet.

Komiteen er enig i at Norge bør forsøke å bygge broer mellom bl.a. G77-landene og WEOG-gruppen. Resolusjonen om dødsstraff i desember 2007 viser at FN kan gjøre store skritt fremover når landene trer ut av blokkdelingen mellom nord og sør. Samtidig understreker komiteen at en norsk brobyggerrolle i FN ikke skal gå på bekostning av Norges verdimessige, politiske og økonomiske forankring.

Komiteen viser til Norges kandidatur til FNs menneskerettighetsråd i 2009. Komiteen er urolig over at FNs normer på menneskerettighetsområdet stadig angripes innenfor 3. komité. Samtidig deler komiteen internasjonale menneskerettighetsorganisasjoners bekymring over at det selektive fokus på Israels menneskerettighetsbrudd svekker Rådets verdi og autoritet. Det er for tidlig å konkludere hvorvidt Rådet representerer en forbedring i forhold til FNs menneskerettighetskommisjon. Dersom Norge vinner plass i Rådet, mener komiteen at medlemskapet må benyttes for å eksponere og påtale menneskerettighetsbrudd uansett hvor de skjer.

Komiteen støtter FNs valg av klimaendring som en hovedsak under plenumssesjonen i forkant av klimatoppmøtet på Bali. Skal FN lykkes i å føre an i arbeidet, kreves en langt større grad av enighet om prioriteringer og landoverskridende tiltak.

Komiteen merker seg at rapporten fra FNs høynivåpanel for reform har ført til enkelte forbedringer av FNs operasjoner på landnivå. Samtidig merker komiteen seg at de viktigste reformene i rapporten har støtt på motstand fra utviklingslandene. Komiteen fastholder Stortingets krav til bistand hva angår bl.a. styresett, fravær av korrupsjon, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Det bør være åpenhet i FN og overfor mottakerlandene om at dette er kondisjonalitet. Samtidig er komiteen urolig over at medlemslandenes gjeld til FN er voksende og var på ca. USD 4 milliarder i 2007.

Komiteen merker seg fremdriften innenfor FNs kontinentalsokkelkommisjon samt bestrebelsene på å begrense ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Det er viktig at Norge fortsetter å spille en aktiv rolle på disse områdene.

Komiteen tar sterk avstand fra overgrep mot lokalbefolkningen av personer tilknyttet FNs fredsbevarende styrker. Norge bør vektlegge arbeidet i 4. komité med å forebygge, avdekke og straffe overgriperne, herunder utarbeidelse av ny folkerett som gjør rettsforfølgelse lettere for senderlandet. Oppfølgingen av ofrene må også prioriteres.

Komiteen understreker at FNs politiske arbeid bør skje i størst mulig åpenhet, og hvor både Stortinget og representanter for det sivile samfunn har anledning til å følge sakene. I et slikt perspektiv er det positivt at Regjeringen fører kontinuerlig oversikt på Internett over EU-uttalelser som regjeringen har sluttet seg til i FN. Komiteen vil anse det som nyttig dersom Regjeringen kunne utvide oversikten til også å inneholde møter og debatter der Norge har deltatt, med informasjon om norske innlegg, avstemningsresultat og norsk stemmegivning.