Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

6. Justisdepartementet

Lønnsjusteringen for dommerne i Høyesterett fastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2007 ble lønnen til dommerne i Høyesterett regulert, jf. Innst. S. nr. 55 (2007–2008) Innstilling til Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2008.

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett for perioden 1. oktober 2007 til og med 31. desember 2008 utgjør 6,919 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 6,919 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Lønnsjusteringer for embetsdommerne i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes blant annet på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen for embetsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2008, jf. omtale under kap. 61, post 1. Virkningen av lønnsoppgjøret for embetsdommerne i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2007 til 31. desember 2008 utgjør 35,23 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 35,23 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2008 foreslo en startbevilgning på 5 mill. kroner til nytt rettsbygg i Gulating Lagmannsrett. Dette medlem viser til at rettsbygningen er i svært dårlig forfatning og at manglende rettssaler har ført til at straffesaker har blitt avholdt i provisoriske lokaler i flere år. Denne situasjonen ivaretar verken sikkerheten for ansatte eller den verdighet som tiltalte, fornærmede og vitner har krav på. Dette medlem mener at situasjonen er like prekær nå som da statsbudsjettet for 2008 ble vedtatt, og foreslår derfor på ny en startbevilgning til nytt rettsbygg i Gulating Lagmannsrett på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

410

Tingrettene og lagmannsrettene

1

Driftsutgifter, forhøyes med

40 230 000

fra kr 1 328 733 000 til kr 1 368 963 000"

Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, for eksempel kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig etter loven og utgifter til rettsvitner. Bevilgningen er skjønnsmessig anslått.

Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for utbedring av bygningsmessige forhold.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 9 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

411

Domstoladministrasjonen

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes med

9 000 000

fra kr 61 878 000 til kr 70 878 000"

Posten dekker inntekter fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med sivile saker, skjønn, skifte, konkurs m.m.

Forventet inntektsendring – fritak for rettsgebyr i særskilte sivile ankesaker

Ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte) ble det vedtatt flere lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter under behandlingen av en straffesak. Loven trer i kraft 1. juli 2008. Loven medfører enkelte økonomiske konsekvenser som det ikke er tatt høyde for i statsbudsjettet for 2008.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 82 000 kroner i forbindelse med forventet inntektsreduksjon som følge av at det innføres en regel om fritak for rettsgebyr i særskilte sivile ankesaker etter straffeprosessloven § 435, jf. også omtale under kap. 440 post 22.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 10 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3410 post 1 med om lag 9,9 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 412 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3412 post 1 og fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 413 post 1 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3413 post 1, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

I St.prp. nr. 18 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Justisdepartementet, jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008), ble det i den tekstlige omtalen under Tinglysingsprosjektet lagt opp til å øke bevilgningen under kap. 412 post 1 med 14,5 mill. kroner og kap. 3412 post 1 med 25 mill. kroner. Samtidig ble det i den tekstlige omtalen under jordskifterettene lagt opp til å øke bevilgningen under kap. 413 post 1 og kap. 3413 post 1 med 3,6 mill. kroner. Ved en feil ble inntektsøkningen under kap. 3413 post 1 på 3,6 mill. kroner i vedtaksdelen lagt inn på kap. 3412 post 1, slik at det i vedtaksdelen på kap. 3412 post 1 fremkom en inntektsøkning på 28,6 mill. kroner mens det i vedtaksdelen på kap. 3413 post 1 ikke fremkom noen inntektsøkning.

På bakgrunn av ovennevnte vedtok Stortinget kun å øke bevilgningen under kap. 3412 post 1 med 28,6 mill. kroner. Dette medførte at inntektskravet under kap. 3412 post 1 økte med 3,6 mill. kroner og inntektskravet under kap. 3413 post 1 ble redusert med 3,6 mill. kroner i forhold til det som opprinnelig skulle legges til grunn.

Dersom vedtaksdelen i St.prp. nr. 18 (2007–2008) hadde vært korrekt ville deler av mindreforbruket i 2007 på kap. 413 post 1 fremkommet under kap. 412 post 1. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 3,297 mill. kroner fra kap. 413 post 1 til kap. 412 post 1, jf. omtale under kap. 413 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På bakgrunn av en feil i vedtaksdelen i St.prp. nr. 18 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008), foreslås det å omdisponere 3,297 mill. kroner fra kap. 413 post 1 til kap. 412 post 1, jf. omtale under kap. 412 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten dekker sideutgifter som jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 413 post 21 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3413 post 2.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på kap. 3413 post 2 dekker inntekter som jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn i visse saker. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3413 post 2 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 413 post 21.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til følgende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at Regjeringen foreslår å fjerne godtgjørelsen på kroner 250 pr. dag til meddommere som ikke trekkes i lønn av sin arbeidsgiver. Disse medlemmer er forundret over at Domstoladministrasjonen ikke er tatt med på råd i forbindelse med denne endringen. Disse medlemmer er kjent med at Domstoladministrasjonen i løpet av desember kommer med en egen utredning om ordningen for godtgjøring til meddommere. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen, på bakgrunn av denne, vil gjøre en grundigere vurdering av godtgjøringen til meddommere.

Disse medlemmer konstaterer at godtgjørelsen ikke har vært endret siden 1981 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til godtgjøring av meddommere i Revidert nasjonalbudsjett.""

Disse medlemmer har registrert at Regjeringen har valgt å opprettholde fjerningen av godtgjørelsen for meddommere, og beklager dette på det sterkeste. Disse medlemmer viser til at meddommerinnslaget i norsk rett har lange tradisjoner og er viktig for legitimiteten til domstolene. Vervet innebærer et stort ansvar og det er viktig at meddommerutvalget representerer et så godt utsnitt av befolkningen som mulig. Disse medlemmer viser til at det lenge har vært problemer i mange kommuner for å finne egnede og villige personer og frykter at fjerning av godtgjørelsen innebærer at det vil bli enda vanskeligere å rekruttere folk til meddommervervet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

414

Forliksråd og andre domsutgifter

1

Driftsutgifter, forhøyes med

5 000 000

fra kr 96 215 000 til kr 101 215 000"

Posten dekker utgifter til godtgjørelse til forliksrådets medlemmer og kompetansehevende tiltak i form av kurs.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 414 post 21 med 10 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) dekker i dag deler av husleieutgiftene til Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT). Ordningen ble etablert som følge av at de to enhetene var samlokalisert i PDMTs lokaler. KITT har nå flyttet ut. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 0,241 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette en utfasningsenhet for forvaringsdømte. Disse medlemmer mener det er et for dårlig system når man faser folk ut fra forvaringsenheter og disse medlemmer ønsker derfor å opprette en utfasningsenhet underlagt Ila fengsel, sikrings- og forvaringsanstalt.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

1

Driftsutgifter, forhøyes med

5 241 000

fra kr 2 242 472 000 til kr 2 247 713 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er glad for at Regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Disse medlemmer mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de rundt den dømte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Disse medlemmer vil også understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For disse medlemmer er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Disse medlemmer registrerer at prosjektene med elektronisk hjemmesoning fortsatt ikke er gjort operative og ønsker derfor å kutte 36 mill. kroner i bevilgningene til igangsetting av et landsdekkende forsøksprosjekt med straffegjennomføring med elektronisk kontroll under kap. 430. I stedet mener disse medlemmer at det må satses på friomsorg og andre rehabiliterende tiltak. Disse medlemmer mener muligheten for åpne soningsmuligheter, promilleprogrammer og samfunnsstraff burde bygges ut mer.

Komiteens medlem fra Venstre viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett for 2008 hvor det ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

1

Driftsutgifter, nedsettes med

17 759 000

fra kr 2 242 472 000 til kr 2 224 713 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Fremskrittspartiet og Venstre ikke ønsker å iverksette de planlagte forsøkene med elektronisk hjemmesoning nærmere omtalt under post 1, og foreslår derfor å kutte 18 mill. kroner som er satt av til tiltaket under post 45.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med

18 000 000

fra kr 160 980 000 til kr 142 980 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for avsetning til vedlikehold innen kriminalomsorgen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med

15 000 000

fra kr 160 980 000 til kr 175 980 000"

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008), ble det vedtatt å ta opp 250 aspiranter til Fengselsskolen i 2008.

Til det planlagte opptaket på 250 aspiranter, fylte kun 170 kandidater de formelle kravene for opptak til Fengselsskolen og som dermed kunne tas opp som aspiranter fra januar 2008. Opptak av resterende 80 aspiranter måtte derfor utsettes.

De to desentraliserte klassene ved Ravneberget og Åna fengsler startet opp som planlagt i januar 2008. I tråd med justiskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008) har Justisdepartementet vurdert ytterligere desentraliserte opplegg lagt til områder med kø for straffegjennomføring og særskilte utfordringer knyttet til rekruttering. Det utsatte opptaket på 80 aspiranter er nå foretatt ved at:

  • 15 aspiranter er tatt opp i en variant av desentralisert opplegg ved Tromsø fengsel (i samarbeid med Vadsø fengsel).

  • 65 aspiranter er spredt på flere etablerte praksisfengsler i opplæringsperioden.

Til det utsatte opptaket med oppstart i mai 2008 meldte det seg om lag 300 søkere. Det ble gjennomført en særskilt informasjonskampanje for å rekruttere til fengslene i Troms og Finnmark, hvor det var 35 søkere til de 15 plassene.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I forbindelse med overføringen av den sivile rettspleie på grunnplanet til politi- og lensmannsetaten fra 1. januar 2006 ble 15 mill. kroner omdisponert fra kap. 440 post 1 til kap. 440 post 23. I dag er Brønnøysundregistrene gitt fullmakt til å administrere og belaste post 23 med utgifter til medhjelperordningen. Bruken av medhjelperordningen, som innebærer at lensmenn kan leie bistand i gjeldsordningssaker, er redusert og den vurderes som lite ressursvennlig. Det er derfor ønskelig å avvikle ordningen innen 1. januar 2009. Ved å omdisponere midler fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1 vil det kunne iverksettes tiltak som vil gjøre alle landets namsmenn/namsfogder bedre i stand til å nå måltallet for saksbehandlingstid med en tilfredsstillende kvalitet i saksbehandlingen. Midlene vil benyttes til å ansette saksbehandlere innen utvalgte politidistrikter/regioner.

På bakgrunn av ovennevnte forelås det å omdisponere 7,5 mill. kroner fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 23.

Det foreslås å omdisponere 0,241 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Det ble bevilget 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008 i forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet med handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i samarbeid med seks andre departementer.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å overføre 1 mill. kroner fra Barne- og likestillingsdepartementets kap. 840 Krisetiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 840 post 21.

For at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne gjennomføre pålagte oppgaver er det nødvendig å øke de personellmessige ressursene og å gjennomføre enkelte investeringer. Merbehovet knytter seg i hovedsak til livvakttjenesten og forebyggende arbeid.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner. Dette fordeler seg med om lag 6 mill. kroner til nye årsverk og 4 mill. kroner til investeringer. Med dette har PST fått betydelige budsjettmessige styrkinger i 2007 og 2008. Det vises i den forbindelse til at PST fikk økt bevilgningen med 6 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 69 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og 5 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 18 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008). I tillegg fikk PST en generell styrking på 3 mill. kroner i forbindelse med den ordinære tildelingen av bevilgning for 2008.

Schengen informasjonssystem (SIS) er et databasert register til bruk i alle land som deltar i Schengen-samarbeidet. Norge tar del i samarbeidet i SIS gjennom Schengen-avtalen. Et tettere europeisk politi- og påtalesamarbeid – som inkluderer de nye medlemslandene i EU – gjør det nødvendig å utvikle et mer avansert informasjonssystem (SIS II). I dag registreres informasjon om ettersøkte kriminelle, savnede personer og stjålne objekter. I den nye versjonen blir det adgang til å registrere flere opplysninger. Det vises i den forbindelse til Ot.prp. nr. 38 (2007–2008) Om lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS).

EU har arbeidet for å få det sentrale SIS II-prosjektet ferdig i henhold til opprinnelige planer som tilsa avslutning i 2008. En rekke kompliserende forhold har imidlertid tvunget frem justerte planer for prosjektet. Det er særlig omfattende problemer og utfordringer i forbindelse med testprosedyrer og den endelige migreringen (flyttingen) av data fra dagens system til det nye SIS II-systemet som har ført til forsinkelsene. Etter dagens planer skal prosjektet sluttføres høsten 2009.

Den sentrale forsinkelsen i SIS II-prosjektet påfører også det nasjonale prosjektet i Norge vesentlige forsinkelser, som gir merkostnader på 12,9 mill. kroner i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 12,9 mill. kroner.

EUs grensekontrollbyrå Frontex ble operativt 3. oktober 2005. Hovedoppgaven til Frontex er å koordinere medlemsstatenes operative samarbeid om kontrollen av de ytre grenser. Byrået skal ved behov støtte medlemsstatene med tekniske og operative ressurser for å kontrollere yttergrensen, i tillegg til å formidle risikoanalyser, utarbeide "beste praksis-eksempler" og drive opplæring av personell. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 71 (2004–2005) ble blant annet avtalen om Norge og Islands deltakelse i det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet ved de ytre grensene til medlemslandene i EU vedtatt. I omtalen av de økonomiske og administrative konsekvenser i St.prp. nr. 71 (2004–2005) heter det at Norges utgifter til byråets driftskostnader skal beregnes i henhold til den fordelingsnøkkel som er fastsatt i Schengen-avtalens artikkel 12. Basert på byråets budsjett for 2006, som var det første driftsår, ville Norges andel av driftskostnadene utgjøre om lag 1,7 mill. kroner.

Innsatsen mot illegal immigrasjon er et hovedsatsingsområde for EU. Sammen med økte utfordringer, f.eks. flyktningestrømmen til Kanariøyene og i Middelhavet, fører det til utvidet mandat, oppgaver og økte budsjetter for Frontex.

I 2006 var aktiviteten noe begrenset, mens den senere har økt kraftig. Dette medfører også økte utgifter. Budsjettet til Frontex fastsettes i EUs organer. Norges mulighet til å påvirke budsjettet er svært begrenset. Norges andel for 2008 beløper seg til om lag 12,3 mill. kroner. Budsjettet kan også bli økt på et senere tidspunkt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10,6 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble prognosen for asylankomster i 2008 oppgitt til 5 500. Denne prognosen er nå endret til 10 500 asylankomster i år. Dette fører til merutgifter for politiet. Det økte antallet asylankomster kan også få konsekvenser for politiets uttransporteringer. Det er imidlertid flere faktorer som gjør det vanskelig å anslå hvor mange uttransporteringer det er realistisk å legge til grunn for 2008. Usikkerhetsfaktorer inkluderer for eksempel hvilke land asylsøkerne kommer fra og mulighetene for å returnere dem, samt hvor mange som er tilgjengelig for uttransportering av politiet. Regjeringen har som mål å få til en rask retur av returnerbare asylsøkere, og det er derfor viktig at politiet har ressurser til å uttransportere de som har fått endelig avslag på søknadene sine.

På denne bakgrunn foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 440 med 20 mill. kroner, fordelt med 14 mill. kroner på post 1 og 6 mill. kroner på post 21, jf. omtale under kap. 440 post 21.

Prognosene for antall oppholdssaker (forvaltningssaker på utlendingsfeltet) i 2008 øker. Slik det ser ut nå vil antall saker politiet får til behandling i 2008 øke med over 20 000 saker i forhold til 2007.

Regjeringen prioriterer å effektivisere saksflyten i utlendingsforvaltningen. Det er derfor et mål å finne fram til tiltak som kan effektivisere ressursbruken, redusere saksbehandlingstiden og bedre servicen, samtidig som en tilfredsstillende kvalitet opprettholdes. Det er derfor av sentral betydning at politiet får styrket sin bevilgning for å nå disse felles målene. En styrking av bevilgningene til politidistriktene vil også bidra til å bedre driftssituasjonen.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen til politiet med 20 mill. kroner, herav 16 mill. kroner under kap. 440 post 1 og 4 mill. kroner under kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441 post 1.

Bevilgningen under kap. 440 post 1 foreslås økt med 71,8 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dersom man skal lykkes med å skape trygge lokalsamfunn er det helt nødvendig med et sterkt nærpoliti som har stor tillit i befolkningen. God lokalkunnskap er en forutsetning for et kvalitativt godt og effektivt politi med fokus på god publikumsservice, god lokal forebygging og aktiv kriminalitetsbekjempelse.

Disse medlemmer viser til at da Stortinget behandlet politirollemeldingen i 2005, var det tverrpolitisk enighet om at nærpolitiet skulle styrkes. To år senere er politiberedskapen klart svekket. Trange driftsbudsjetter, innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser, rekrutteringsproblemer og fravær av en aktiv seniorpolitikk har ført til at politiet er tvunget til omstruktureringer, vaktsamarbeid og prioriteringer som kolliderer med publikums og lokalpolitikernes forventninger. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen og viser til at i en presset mannskaps- og budsjettsituasjon, er det først og fremst det forebyggende arbeidet og andre såkalte nærpolitioppgaver som taper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at lensmannskontorene i stor grad også er et servicekontor som bistår innbyggerne på mange ulike måter; de utsteder pass, behandler søknader, driver rådgivning og andre forvaltningsoppgaver. Når knappe budsjetter fører til at noen av tjenestene blir borte eller sammenslåing av lensmannskontor, er resultatet at mange må reise lenger for å få utført disse oppgavene.

Disse medlemmer viser bl.a. til at innføringen av biometriske pass betyr at det er anskaffet nytt utstyr for passutstedelse. Regjeringen har lagt opp til at dette utstyret skal utplasseres på et begrenset antall politi- og lensmannskontorer etter en nærmere bestemt fordeling, basert på geografi og befolkning innenfor et visst område. Dette betyr at mange lensmannskontor vil bli fratatt oppgaven med passutstedelse. Disse medlemmer viser til at mange lensmenn landet rundt frykter dette betyr et første skritt på veien mot nedleggelse av lensmannskontoret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til UDI servicesenter for utenlandske arbeidstakere lokalisert på Tøyen i Oslo. Servicesenteret huser de mest viktige og sentrale etater for arbeidstakere, som for eksempel Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet. Senteret har vært så vellykket at Rogaland Fylkeskommune og Stavanger-regionen Næringsutvikling ønsker et tilsvarende senter lokalisert i Stavanger. Disse medlemmer er kjent med at Rogaland er den regionen etter Oslo som har flest arbeidsinnvandrere, og at regionen av den grunn ønsker at det etableres et servicesenter tilsvarende senteret på Tøyen i Oslo. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til et servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger, etter modell fra servicesenteret i Oslo.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

141 759 000

fra kr 7 422 102 000 til kr 7 563 861 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener mannskapsmangelen i politiet illustrerer behovet for å utnytte ressursene i politiet bedre. Dette kan gjøres gjennom anskaffelse av bedre utstyr. Eksempel på et ressursbesparende tiltak vil være anskaffelse av håndholdt bærbare PC-er i alle kjøretøy. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til et oppstartsprosjekt for en slik løsning.

Disse medlemmer viser videre til svar av 27. mai 2008 på spørsmål 19 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet der det fremgår at 1 100 av politiets kjøretøy er eldre enn 4 år. Dette utgjør nær halvparten av kjøretøyene politiet disponerer. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til nye kjøretøy.

Disse medlemmer viser også til politiets økende utfordringer med hensyn på økt innvandring og de økte uttransporteringsutgifter som dette medfører. Politiet har også økt belastning i forbindelse med UDI-saker. Dette bør gjenspeiles i økte bevilgninger til politiet. Til dette, samt øvrig udekket utstyrs- eller personellbehov foreslås bevilget 15 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 142 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, jf. felles bevilgningsforslag med Høyre ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 bevilget 163 mill. kroner mer til politiet enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer frykter at dersom ressurssituasjonen ikke bedres, går vi mot en utvikling der man blir tvunget til å legge ned lensmannskontorer. Nedlegging og sammenslåing til større enheter vil skape større avstand til befolkningen og lokalsamfunnet.

Disse medlemmer foreslår derfor 70 mill. kroner utover Regjeringens forslag, som skal benyttes til å styrke nærpolitiet i distriktene og bydelspolitiet i de større byene. Dette skal også dekke kostnaden ved å installere såkalte biometriske kiosker på alle landets lensmannskontor, og gjør passutstedelse mulig lokalt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av at politiets ressurser gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten. Det er særlig viktig med økt innsats mot organisert kriminalitet, menneskehandel samt vold og seksuelle overgrep mot barn. I tillegg er det viktig å unngå at politiet blir nødt til å foreta prioriteringer som går på folks rettsfølelse løs, som for eksempel gjentatte henleggelser i saker med kjent gjerningsmann. For å styrke politiets innsats på disse områdene foreslår dette medlem å øke bevilgningen til politietaten med 17,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

89 259 000

fra kr 7 422 102 000 til kr 7 511 361 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette medlem mener det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe vold og vinningskriminalitet viser dette medlem til viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som er lett å få kontakt med. Kontakt mellom politi og borgere er også nødvendig for det forebyggende arbeidet.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med

81 759 000

fra kr 7 422 102 000 til kr 7 503 861 000"

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 6 mill. kroner knyttet til økte prognoser for asylankomster og uttransporteringer, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten skal dekke utgifter til søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Posten skal også dekke noen personellutgifter og ev. utgifter til å bedre søkemetodene.

Det foreslås å omdisponere 0,5 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 466 post 1, jf. omtale under kap. 466. Videre foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 22 med 82 000 kroner, jf. omtale under kap. 3410 post 1.

Det foreslås å overføre 0,25 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd, for å bidra til å sikre døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden (Åknes, Tafjord), jf. omtale under kap. 452 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 22 med om lag 0,83 mill. kroner. Nedjusteringen foreslås på bakgrunn av ovennevnte, erfaringstall fra tidligere år og forbruket hittil i år. Til tross for at bevilgningen på posten ble redusert med om lag 2 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 69 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006–2007), ble det overført om lag 2 mill. kroner fra 2007 til 2008. Den foreslåtte reduksjonen medfører ikke at det vil legges opp til færre søk etter omkomne i 2008.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det foreslås å omdisponere 7,5 mill. kroner fra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1 knyttet til avvikling av medhjelperordningen, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 441 post 1 med 4 mill. kroner på grunn av økt antall saker innen utlendingsforvaltningen, jf. omtale under kap. 440 post 1. Midlene vil i hovedsak bli disponert av utlendingsseksjonen i Storgata i Oslo.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Oslo er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken og at politiet i Oslo har særlige utfordringer med å sikre borgernes trygghet. Disse medlemmer viser til at kampen mot den alvorlige og organiserte kriminaliteten krever store ressurser. Utfordringene er spesielt store i bekjempelse av vold, ungdomskriminalitet, hverdagskriminalitet, rasisme og organiserte former for kriminalitet som f.eks. menneskehandel. Disse medlemmer har særlig merket seg at unge kvinner i Oslo nå føler et økt behov for trygghet og for mer synlig politi. Det er derfor behov for å styrke Oslopolitiets rolle i forhold til kriminalitets- og voldsbekjempelse og bidra til økt trygghet gjennom å være mer synlige i bybildet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener merking av uniformerte politikjøretøy vil gjøre politiets fremtreden mer ryddig, samt bedre kommunikasjonen i politiet blant annet med politihelikopter. Disse medlemmer viser til svar av 19. mai 2008 på spørsmål fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet der det opplyses at en slik løsning koster om lag 1 000 kroner per kjøretøy. Disse medlemmer foreslår at 0,5 mill. kroner settes av til et slikt prøveprosjekt i Oslo-politiet. Disse medlemmer vil ellers styrke Oslo-politiet generelt med 34,5 mill. kroner for å besette flere politistillinger samt øke kriminalitetsbekjempelsen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 39 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

39 000 000

fra kr 1 479 731 000 til kr 1 518 731 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 440 post 1 ovenfor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Oslo har særskilte utfordringer som hovedstadspoliti, og at budsjettet for inneværende år ikke innebærer noen reell økning for Oslo Politidistrikt. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til Oslo Politidistrikt med 7,5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

11 500 000

fra kr 1 479 731 000 til kr 1 491 231 000"

Komiteens medlem fra Venstre har kjennskap til at Oslopolitiet særlig har en utfordring med tilfredsstillende bemanning i sommermånedene. Avvikling av ferie og ansettelse av vikarer gjør at flere av stasjonene nå har behov for ekstra ressurser. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

441

Oslo politidistrikt

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med

14 000 000

fra kr 1 479 731 000 til kr 1 493 731 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at sivilarbeidere i VOKT tjeneste lenge har vært en viktig trygghetsskapende ressurs i mange skoler, fritidsklubber og organisasjoner. På grunn av omlegging av finansieringen har prisen for å ha en VOKT arbeider økt 60 kroner til 250 kroner per dag, noe som har ført til at over 250 av 300 VOKT-oppdragsgivere har måttet takke nei til videre samarbeid. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til Sivile Vernepliktige for å styrke VOKT tjenesten med 5 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

450

Sivile vernepliktige

1

Driftsutgifter, forhøyes med

5 000 000

fra kr 95 746 000 til kr 100 746 000"

Det foreslås å overføre 0,25 mill. kroner fra kap. 452 post 1 til Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd knyttet til skredovervåkning, jf. omtale under kap. 440 post 22.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Forsvaret er operatør av den norske redningshelikoptertjenesten gjennom 330-skvadronen. Justisdepartementet er budsjettansvarlig for denne tjenesten fra og med 2004 og har en særskilt driftsavtale med Forsvarsdepartementet om leveransen.

Det er avdekket at utgiftene til driften av redningshelikoptertjenesten er økende, bl.a. har utgiftene knyttet til vedlikehold av redningshelikoptrene økt i forhold til tidligere antatt. Det foreslås i denne sammenheng å styrke bevilgningen til redningshelikoptertjenesten under kap. 455 post 45 med 15 mill. kroner for å dekke utgifter til økt vedlikehold av maskinene. Justisdepartementet vil i samarbeid med Forsvardepartementet foreta en grundig vurdering av øvrige behov, og Regjeringen tar forbehold om å komme tilbake til saken i høstsesjonen 2008.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Regjeringen mener det er viktig å få full klarhet i hva som var årsaken til rasulykken i Ålesund 26. mars 2008, hvor fem mennesker omkom. Erfaringene fra ulykken må systematiseres og gjøres tilgjengelige for statlige, regionale og lokale myndigheter slik at tilsvarende ulykker unngås i fremtiden.

Regjeringen vil derfor nedsette et utvalg som skal gjennomgå årsaksforholdene rundt ulykken og vurdere gjeldende regelverk for plan- og byggesaker, reglene for tillatelse til oppbevaring av brannfarlig vare og regelverket knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Utvalget skal også foreslå tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen for at tilsvarende ulykker skjer i framtiden. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for etableringen av utvalget.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 461 post 1 med 3,6 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte) ble det vedtatt flere lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter under behandlingen av en straffesak. Endringene medfører enkelte økonomiske konsekvenser som det ikke er tatt høyde for i statsbudsjettet for 2008.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 0,5 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 466 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 22, til utvidelse av bistandsadvokatordningen, godtgjørelse til bistandsadvokat i ankesaker og økt mulighet for å oppnevne sakkyndige.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 1 med 1,3 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på posten skal gå til dekning av utgifter til advokat i saker hvor det er innvilget hel eller delvis fri sakførsel. Fri sakførsel gis i saker for domstolene og for særskilte forvaltningsorganer som fylkesnemndene for sosiale saker, kontrollkommisjonen (for psykisk helsevern), smittevernnemnda m.m. Bevilgningen på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 470 post 70 med 8 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf. forskrift om standardsatser for erstatning etter uberettiget straffeforfølgning, har en siktet rett til erstatning for økonomisk tap og til oppreisning etter faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgningen mot vedkommende blir innstilt, eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Bevilgningen på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling, samt at det vil bli utbetalt et erstatningsbeløp på 20 mill. kroner første halvår 2008 som følge av Fritz Moen-saken, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 471 post 72 med 17 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

For å ta høyde for utgifter til kurs og seminarer i regi av Kontoret for voldsoffererstatning foreslås det å øke bevilgningen under kap. 472 post 1 og kap. 3472 ny post 1 med 0,05 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3472 post 1.

Det foreslås at Justisdepartementet i 2008 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 472 post 1 tilsvarende merinntekter under kap. 3472 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Posten omfatter en regelstyrt overslagsbevilgning og skal gå til erstatningsbeløp i saker etter voldsoffererstatningsloven, herunder saksomkostninger i forbindelse med søknaden og klagebehandlingen.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 472 post 70 med 10 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det foreslås at det under kap. 3472 opprettes en ny post 1 Diverse inntekter. Inntektene på posten er refusjoner som skal dekke utgifter som Kontoret for voldsoffererstatning har i forbindelse med kurs og seminarer.

Det forventes i 2008 inntekter på om lag 0,05 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 472 post 1 og kap. 3472 post 1 med 0,05 mill. kroner, jf. omtale under kap. 472 post 1.

Det foreslås at ev. merinntekter under kap. 3472 post 1 kan benyttes til å overskride bevilgningen under kap. 472 post 1 tilsvarende, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og II.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet har blitt lagt om, og med de nye rutinene lagt til grunn blir den totale prisjusteringen av Svalbardbudsjettet 8,068 mill. kroner. Kap. 480 post 50 ble i statsbudsjettet for 2008 imidlertid prisjustert med 5,328 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 480 post 50 med 2,74 mill. kroner.

Svalbardbudsjettets kap. 3030 Skatter og avgifter, post 70 Skatter m.m. foreslås økt fra 69 mill. kroner til 105 mill. kroner. Anslaget er basert på regnskapstall for 2007. I tillegg er det tatt høyde for en reduksjon i skatteinngangen som følge av endringer i skattesystemet på Svalbard (halvårsvirkning i 2008).

Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3030, post 71 Utføringsavgift fra 3,5 mill. kroner til 7 mill. kroner. Økningen er basert på forventet kulleksport.

På bakgrunn av ovennevnte får Svalbardbudsjettet økte skatte- og avgiftsinntekter på 39,5 mill. kroner i 2008. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 480 post 50 med 39,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 480 post 50 med 36,76 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

"Stortinget ber Regjeringa i samband med revidert nasjonalbudsjett 2005 foreta ein gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller."

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.

Komiteen tek omtalen til orientering.

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av voldsoffererstatningsordningen".

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt på basene Ørland og Rygge fra og med 1. juli 2008. I tillegg er det vedtatt å styrke redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet ved å etablere en base i Florø fra og med 1. januar 2009. Basen skal drives i regi av Forsvaret og skal ha døgnkontinuerlig tilstedevakt fra oppstart. Prosjekteringsarbeidet har tatt lengre tid enn tidligere antatt og de praktiske løsningene og kostnadsestimatene er derfor til ny vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til vedtaka om å etablere døgnkontinuerleg tilstadesvakt på basane Ørland og Rygge og til vedtaket om å etablere ny redningshelikopterbase i Florø.

Fleirtalet tek omtalen i St.prp. nr. 59 (2007-2008) til orientering.

Fleirtalet presiserer at vedtaka om utvida tilbod på Ørland og Rygge og vedtaket om nytt redningshelikoptertilbod i Florø ligg fast. Fleirtalet ber om at Regjeringa prioriterer arbeidet med sikte på å få tilboda sett i verk raskast mogleg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Stortinget har vedtatt å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt på basene Ørlandet og Rygge fra 1. juli 2008, og etablere en redningshelikopterbase i Florø fra 1. januar 2009. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at tidsfristene ikke holdes. Disse medlemmer viser videre til at basen i Florø opprinnelig var vedtatt som en sivil base. Regjeringen Stoltenberg II omgjorde imidlertid beslutningen, og gav anbudet til forsvaret. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene ved gjentatte anledninger har garantert at basen skal være på plass 1. januar 2009 med et likeverdig og godt tilbud. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at Regjeringen bryter også dette løftet.

Et prøveprosjekt med narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er etablert i Oslo og Bergen, og skal være en utprøving av alternativ straffereaksjon for rusmiddelavhengige som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Iht. St.prp. nr. 1 (2007–2008) vil Regjeringen avvente nærmere evalueringer av disse prosjektene før en tar stilling til en eventuell utvidelse av antall steder. Prosjektene i Oslo og Bergen vil i henhold til St.prp. nr. 1 (2007–2008) bli videreført i påvente av evalueringen.

Ifølge Justisdepartementet gir erfaringene så langt positive signaler om at ordningen gir rusmisbrukere et godt alternativ til fengselsstraff. Å etablere et tverrfaglig team er krevende, og dette har de lyktes med både i Oslo og Bergen. Det er ifølge Justisdepartementet likevel behov for mer dokumentasjon på om ordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll gir en bedre effekt enn tradisjonell fengselsstraff. ND-tiltakenes effekt vil først kunne vurderes når Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ferdigstiller sin første kvantitative rapport i 2009, og det er etter Justisdepartementets vurdering behov for en snarlig avklaring av spørsmålet om videre drift av ND-sentrene i Oslo og Bergen:

  • Av hensyn til deltakerne som tas inn i tiltaket i 2008 er det viktig at disse får en garanti om at de vil kunne følge ND-programmet frem til avslutning av sin dom.

  • Hensynet til å beholde personalet og fornye inngåtte avtaler tilsier at prøvetiden for ND-ordningen utvides slik ar en unngår at medarbeiderne søker annet arbeidsforhold på grunn av usikkerhet om fortsatt drift.

Regjeringen ønsker å forlenge prosjektperioden til 2011. En forlengelse av prosjektperioden forutsetter ikke tilførsel av ytterligere ressurser, men forutsetter at kriminalomsorgen, domstolene og helsevesenet viderefører sine bevilgninger i 2009 og 2010.

Komiteen tek omtalen til orientering.

I forbindelse med Stortingets behandling av overføringsloven (lov om overføring av domfelte av 20. juli 1991 nr. 67), forutsatte justiskomiteens flertall at Justisdepartementet normalt skal legge vekt på å unngå overføring der dette åpenbart ville føre til en klar nedsettelse av straffen (Innst. O nr. 56 (1990–1991)). På bakgrunn av disse uttalelsene, ble det i Justisdepartementets instruks om håndteringen av overføringssakene (gitt ved kgl.res. av 17. februar 1995) bestemt i § 12 at:

"Dersom det syntest klårt at den mottakande stat ved ei eventuell overføring vil utmåle ei straff som ligg vesentlig under den straff som er idømt i Norge, bør overføring som hovudregel ikkje finna stad. Det same gjeld om mottakarlandet sine reglar for lauslating på vilkår fører med seg at domfelte vil verte lauslaten mykje tidligare enn vedkomande ville ha vorte ved fullbyrding i Norge."

I Ot.prp. nr. 31 (2006–2007) Om lov om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i soningen mv.) fant Justisdepartementet grunn til å reise spørsmål om den instruksen som ble nedfelt på bakgrunn av Stortingets behandling av saken for 16 år siden, fortsatt skal stå ved lag.

Justisdepartementets erfaringer tilsier at instruksen i første rekke kan være problematisk i forhold til spørsmål om overføring av nederlandske borgere. Bakgrunnen for dette er at straffenivået i Nederland for overtredelser av narkotikalovgivningen i en del tilfeller avviker fra straffenivået i Norge. Av denne grunn har norske myndigheter nektet overføring i enkelte tilfeller, jf. bestemmelsene i ovennevnte instruks. Samtidig har vi mottatt norske statsborgere fra andre land hvor dommene er blitt omgjort til en langt lavere straff i Norge. Som eksempel kan nevnes en sak hvor domslandets straff på 28 års fengsel ble omgjort til fem år i Norge. I en annen sak ble straffen redusert fra ni år til fem år. Andre stater har altså godtatt at den norske borgeren blir overført, selv om straffen da blir omgjort til en langt lavere straff. Videre ble det vist til at man på det tidspunktet Stortinget behandlet saken hadde liten erfaring med overføringssaker. I løpet av de årene som er gått har det også vært en klar utvikling i retning av flere innsatte med utenlandsk statsborgerskap i norske fengsler. Det anses som hensiktsmessig at borgere får gjennomføre straffen i hjemlandet når dette er mulig. På denne måten vil det også bli frigjort fengselsplasser. Selv om konvensjonen er gjensidig bebyrdende, er det Justisdepartementets erfaring at det er langt flere personer som blir overført fra Norge enn som tilbakeføres til Norge.

Spørsmålet om instruksen fortsatt skal gjelde på dette punkt er ikke nærmere kommentert i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 31 (2006–2007). Regjeringen legger til grunn at den gjeldende instruksen kan endres, slik at utenlandske innsatte kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet også i de tilfeller hvor overføringen vil medføre en vesentlig lavere straff enn ved straffegjennomføring i Norge.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtalen. Disse medlemmer er motstander av instruks om overføring av domfelte, og disse medlemmer vil understreke at straffenivået i så fall må opprettholdes.

Stortinget vedtok 18. desember 2006 at et første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norge skulle igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104 (2006–2007). Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for oppbyggingen av det omfattende telekommunikasjonssystemet og skal eie og forvalte nettet på vegne av staten. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble Stortinget informert om at første utbyggingstrinn var forsinket med om lag åtte måneder ift. opprinnelig fremdriftsplan.

Nødnettkontrakten gir leverandøren Nokia Siemens Networks et omfattende og samlet ansvar. Dette innebærer at selskapet til en fast avtalt pris, både skal levere det materielle utstyret, dvs. radionettet, et stort antall kommunikasjonssentraler hos nødetatene brann, helse og politi, brukerradioene, samt ta ansvaret for at komponentene virker sammen. Det er én enkelt ansvarlig leverandør for alt utstyr. Staten bærer ikke ansvaret med å få utstyret til å virke sammen. I tillegg har leverandøren ansvar for opplæring og innføring av systemet i tre etater, samt operatøransvar. Nødetatene har ansvar for egne innføringsaktiviteter. Prosjektgjennomføringen sikrer tett involvering av alle nødetatene og at nettet blir tatt i ordinær bruk så snart det er ferdig, men innebærer samtidig en komplisert prosess med mange indre forhold som er gjensidig avhengig av hverandre.

Leverandøren har avdekket at sentrale deler av deres leveranse vil bli ytterligere forsinket. Planene for første utbyggingstrinn blir derfor nå gjennomgått på ny for å fastsette nye leveringstidspunkter. Foreløpige vurderinger indikerer at selve radionettet (nettinfrastrukturen), som utgjør hoveddelen av investeringen, forventes etablert i løpet av 2008. I det nå gjeldende planverket og i kontrakten er det lagt til grunn at brann, helse og politi skal ta nettet i bruk samtidig. Det vurderes om etatene i stedet skal ta nødnettet i bruk etter hvert som etatsspesifikk funksjonalitet (spesiell programvare for hver etat) foreligger. Arbeidet med nye planer for første byggetrinn forventes ferdigstilt i løpet av våren. Justisdepartementet tar sikte på å legge fram ny framdriftsplan og gjøre rede for kontrakts- og budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med 2009-budsjettet.

De økonomiske konsekvensene av forsinkelsen begrenses av at avtalen med leverandøren er en fastpriskontrakt. Investeringskostnadene øker ikke som følge av forsinkelsen, men det kan bli forskyvninger ift. bevilgningsbehovet i 2008 og 2009. Eventuelle endringer i bevilgningsbehovet for 2008 vil Regjeringen komme tilbake til ifm. bevilgningsendringer i høstsesjonen.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Det ble opprettet barnehus i Bergen og på Hamar i 2007 og det vil bli etablert barnehus i Trondheim og Tromsø i 2008. I løpet av 2008 vil det dessuten bli opprettet ett barnehus til i Helseregion Sør-Øst – i Kristiansand. Tilbudet vil med dette være landsdekkende og etablert i alle helseregioner. Regjeringen har merket seg de positive signalene i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008) til videre utvikling av barnehus og vil på bakgrunn av de foreløpige erfaringene fra eksisterende barnehus og blant annet behov i Oslo-regionen vurdere videre utbygging. Lokalisering i Oslo-regionen vil i den forbindelse bli vurdert.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fremskrittspartiet og Høyre ba i et mindretallsforslag i Innst. S. nr. 88 (2007–2008) Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av forventet omfang og finansiering av politiattester – herunder en vurdering av om utstedelse av slike attester er en oppgave som kan gjøres av andre enn politiutdannet personell i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Det er ikke slik at det bare er politiutdannet personell som utsteder politiattester, dette blir også gjort av kontorpersonell i politiet. Regjeringen vurderer om ansvaret for utstedelse av politiattester kan overføres til andre og vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Komiteen tek omtalen til orientering.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) har Justisdepartementet meddelt at resultatet av Innsynsutvalgets arbeid vil bli meddelt Stortinget på egnet måte senere.

Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) ble vedtatt av Stortinget i februar 1999 og trådte i kraft 1. januar 2000. Søknad om innsyn måtte fremsettes innen tre år etter lovens ikrafttredelse. Bakgrunnen for loven var Lund-kommisjonens rapport som ble avgitt i 1996. Innsynsloven ble opphevet 31. desember 2007 da utvalgets arbeid var avsluttet. Sluttrapportene fra Innsynsutvalget og Klagenemnda ble overlevert Justisdepartementet i januar 2008.

Loven innebar at norske borgere og personer hjemmehørende i Norge kunne gis innsyn i dokumenter og opplysninger fra overvåkingspolitiets arkiver og registre for perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996. Innsynsloven trakk opp et skille ved 25. november 1977 fordi det da ble innført en ny instruks for Politiets overvåkingstjeneste (POT). Retten til innsyn før denne dato er generell. Innsyn etter nevnte dato avhenger av at innhentingen, registreringen eller bruken av opplysninger mangler hjemmel i lov, forskrift eller instruks, eller at innhentingen av opplysninger er skjedd ved telefonkontroll besluttet av retten, og det etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene for å foreta telefonkontroll var oppfylt.

Innsynsutvalgets mandat var begrenset til å ta stilling til enkeltsøknader om innsyn og erstatning. Innsynsordningen gjaldt bare overvåkingspolitiets arkiver og registre. Personer som fikk innsyn hadde krav på erstatning dersom vedkommende har lidd skade som følge av at opplysning var innhentet, registrert eller brukt på rettsstridig måte. Personen hadde krav på erstatning selv om det forelå rettslig beslutning om telefonkontroll dersom det etter en vurdering av nå tilgjengelige dokumenter, syntes tvilsomt om vilkårene var oppfylt. Erstatningsordningen var ment som en billighetserstatning. Det skulle være mulig å søke om erstatning selv om det ikke kunne påvises et økonomisk tap, og det ble forutsatt en enklere saksbehandling enn en domstolsbehandling vil være. Tanken bak erstatningsordningen var at de som har lidd grov urett skulle gis en form for oppreisning/erstatning.

Ved etableringen av utvalget var det allerede kommet inn om lag 450 søknader om innsyn til Justisdepartementet og til POT. Disse søknadene ble oversendt utvalget til behandling. Frem til oktober 2002 var det anslått at antall søknader totalt ville bli om lag 4 000. Ved fristens utløp var det mottatt i alt 12 764 søknader. Antall søknader og et mer omfattende søkearbeid enn opprinnelig antatt medførte at arbeidet først ble avsluttet ved årsskiftet 2007/2008.

Av de 12 764 søknadene om innsyn (derav 1 281 nærstående) var 8 918 menn og 3 805 kvinner og 41 søknader fra organisasjoner, firma eller liknende. Av disse ble 11 986 realitetsbehandlet, derav 736 nærstående.

774 søkte om erstatning og 379 fikk innvilget dette, av disse var 45 nærstående. 395 søkere fikk endelig avslag på søknad om erstatning. 120 søkere klaget i erstatningssakene. Utvalget omgjorde selv fire saker, og seks søkere fikk medhold av Klagenemnda. Dette gjaldt klager både på avslag om erstatning og klager over at det innvilgede beløp var for lite.

I alt ble det utbetalt 11,4 mill. kroner i erstatninger over kap. 443 Oppfølging av innsynsloven, post 70 Erstatninger. Erstatningenes størrelse varierte fra 10 000 kroner til 100 000 kroner, som var lovens maksimumsbeløp. I perioden 2000–2007 ble det regnskapsført om lag 45 mill. kroner over kap. 443 post 1 til drift av sekretariatet og godtgjørelser mv. til Innsynsutvalget og Klagenemnda.

I 2001 og 2002 fremkom det oppslag i media med påstander om at samer var overvåket på etnisk grunnlag. Bakgrunnen var at søkere som var gitt innsyn stod frem med påstander om at årsakene til at de var blitt overvåket hadde sammenheng med at de var samer. Samelovens definisjon av hvem som er samer er relativ vid og ikke nødvendigvis særlig klargjørende som kriterium for å trekke ut informasjon fra Innsynsutvalgets saker. Dette gjelder i særlig grad fordi det ikke har blitt foretatt, eller det ikke har vært adgang til å foreta, noen særskilt registrering av samiske søkere. Videre har det ikke vært tilgang til samemanntallet. Muligheten for å kvantifisere andelen av søkere med samisk opprinnelse var dermed beheftet med stor usikkerhet. Innsynsordningen og de omfattende undersøkelser som er gjennomført i forbindelse med den har således ikke kunnet bidra ytterligere til å avklare de påstander som ble fremsatt om overvåking av samer på etnisk grunnlag.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten av at organisasjonen WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning brukes til det de er gode på. Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en evaluering av jobben WayBack gjør og derigjennom gjøre tiltakene mer målrettet. På den måten får man mer effekt ut av de bevilgede midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere arbeidet WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning gjør, med sikte på å gjøre tiltakene mer målrettet og derigjennom få maksimal effekt ut av bevilgede midler."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at justisministeren i brev av 19. mai 2008 til Oslo kommune v/byrådsleder Erling Lae opprettholder Politidirektoratets nektelse av å stadfeste Oslo kommunes politivedtekters § 2-4 vedtatt i november 2006. Vedtekten lød:

"På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen fremby seksuelle tjenester eller bedrive tigging eller salg som på en pågående måte forstyrrer den alminnelige ro, orden og ferdsel."

Disse medlemmer mener at denne vedtekten bør godkjennes slik at politiet i Oslo får bedre hjemmel for å sikre den offentlige ro og orden og derved bidra til at Oslo fremstår på en bedre og mer inviterende måte enn i dag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen godkjenne Oslo kommunes omsøkte politivedtekt § 2-4."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen revurdere arbeidsbetingelsene for forliksrådene med sikte på at endringer kan iverksettes fra 1. januar 2009."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprinnelige forslaget fra Oslo bystyre vedrørende Oslos politivedtekter kan vedtas."

Forrige kapittelNeste kapittel