Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fastsette forskrift
om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet med hjemmel
i barnehageloven i løpet av våren 2008. Utdanningsdirektoratet vil være
ansvarlig for godkjenningsprosessen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
på posten med 135 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under
kap. 231 post 21.
Etter opprettelsen av Utdanningsdirektoratet
i 2004 er en del prosjektoppgaver gått over til å bli faste driftsoppgaver.
Det foreslås derfor å flytte 36,9 mill. kroner fra kap. 226 post
21 til kap. 220 post 1.
Videre foreslås det å flytte 0,6 mill. kroner
som gjelder utviklingsoppgaver fra kap. 220 post 1 til kap. 226
post 21.
Det foreslås også å flytte 8,2 mill. kroner
som gjelder produksjon av lydbøker fra kap. 220 post 1 til kap.
230 post 1. Det foreslås parallelt en justering av tilhørende inntektskrav
på kap. 3220 post 2 og kap. 3230 post 2.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
28,2 mill. kroner.
Leiekontraktene for Utdanningsdirektoratet går ut
i løpet av 2010. For å sikre at nye lokaler er på plass innen de
eksisterende leiekontraktene løper ut, må det inngås nye leiekontrakter
i 2008. Ny leieavtale for Utdanningsdirektoratet forventes å medføre
økte utgifter fra 2010 som ikke kan dekkes gjennom eksisterende
budsjettramme på posten. Det bes derfor om fullmakt til å inngå avtale
om leie av lokaler til Utdanningsdirektoratet med leieutgifter utover
hva som kan dekkes under kap. 220 post 1, jf. bevilgningsreglementet § 6.
Det vises til forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og VI under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringens anslag for nye plasser nok en gang bommer kraftig.
Det er ganske tydelig at Regjeringen ikke har noen plan og absolutt
ingen tiltak for å øke utbyggingen av nye plasser. Utbyggingstakten
har i flere år stagnert. Hovedårsaken til den lave utbyggingen er uforutsigbarhet
om rammevilkårene, og treg saksbehandling i kommunene særlig i forhold
til private utbyggere.
Disse medlemmer mener at det
er et åpenbart desperat grep fra Regjeringen når anslaget for nye
plasser blir satt så høyt, selv om det i fjor ble bygget langt mindre
enn forventet og langt mindre enn Regjeringen anslår skal bygges
i år. Regjeringen kan ikke vise til konkrete tall, planer, forskning
eller signaler som underbygger anslaget.
Disse medlemmer antar at det
høye anslaget kun kommer for å dekke over at finansministerens høytidelige
løfte til det norske folk, gitt på direktesending på TV i valgkampen
2005, har blitt brutt allerede. Ikke nok med at det har blitt brutt
allerede, men full dekning må nå altså utsettes enda ett år. Det
vil være meget underlig, og ikke rent lite skuffende om konkrete
og høytidelige valgløfter ikke følges opp.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill.
kroner mot en tilsvarende økning under kap. 230 post 1. Overføringen
gjelder lydbokproduksjon.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å overføre inntektskrav på 6,4 mill. kroner
knyttet til salg av lydbøker fra kap. 3220 post 2 til kap. 3230
post 2, jf. omtale under kap. 220 post 1 og 21. Inntektene på posten
foreslås derfor redusert med 6,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive partiers
alternative statsbudsjett for 2008 og omtale av forholdene rundt
FUG i Innst. O. nr. 51 (2007–2008) om lov om endringer i opplæringsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har merket seg at departementet mener lovendringene ikke
antas å få økonomiske eller administrative konsekvenser. Disse
medlemmer er uenige i dette. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), der det står:
"Komiteen vil understreke at det er nødvendig å øke
bevilgningene til FUG dersom FUG skal pålegges ansvarsområder utover
de oppgavene FUG har i dag.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at en utvidelse
av mandatet forutsetter en avklaring av flere forhold, både det
som skal skje i de videregående skolene og de økonomiske og administrative
konsekvensene for FUG og FUGs sekretariat. Disse medlemmer viser
til at en utvidelse av FUGs mandat vil innebære at det må etableres
god kontakt med fylkeskommunene. Dette vil kreve både tid og kompetanse.
Disse medlemmer viser videre til at den videregående skolen blir
et nytt saksområde for FUG, og det vil være av helt avgjørende betydning
at sekretariatet får en vesentlig styrking som en forutsetning for
å kunne delta og bidra i denne store utvidelsen av mandatet. Disse
medlemmer mener det er viktig å komme inn med denne styrkingen tidlig,
slik at FUGs arbeid kan komme i gang så raskt som mulig."
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet
for 2009 foreslå øking av bevilgningen til Foreldreutvalget for
grunnskolen, slik at den blir tilstrekkelig til å kunne ivareta
de nye pålagte ansvarsområdene. "
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at FUGs mandat utvides til også
å omfatte hjem-skole-samarbeid i videregående opplæring. På denne
bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til FUG
med 1 mill. kroner. Dette medlem vil også legge inn
4 mill. kroner til et prøveprosjekt med en ansatt på en grunnskole
i hvert fylke, med ansvar for oppfølging av hjem/skole-samarbeidet.
Samlet foreslår dette medlem å øke bevilgningen til
driftsutgifter for FUG med 5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
221 | | Foreldreutvalget
for grunnskolen | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 8 371 000 til
kr 13 371 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke denne posten
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader og forslag vedrørende timetallsutvidelsen på
barnetrinnet og frukt og grønt i skolen under kap. 571 post 60.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
222 | | Statlige grunn-
og videregående skoler og grunnskoleinternat | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 200 000 |
| | fra kr 114 252 000 til
kr 114 052 000" | |
Det tas sikte på å starte bygging av nytt bibliotek ved
Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. Kostnadsrammen
for prosjektet er satt til 11,3 mill. kroner. Byggingen er planlagt
sluttført i 2009 innenfor de ordinære bevilgningene på posten. Det
er i perioden 2006-2008 bevilget totalt om lag 8,2 mill. kroner
til fagskolen over kap. 222 post 45 som skolen har satt av til bygging
av nytt bibliotek ved skolen. Differansen mellom tilgjenglige samlede
bevilgninger til og med 2008 og kostnadsrammen foreslås dekket innenfor
rammen av ordinær bevilgning på posten i 2009. Det foreslås derfor
at Stortinget samtykker til at Kunnskapsdepartementet kan gi skolen
fullmakt til å inngå kontrakter i 2008 innenfor en ramme på 11,3 mill.
kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VII under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
På grunn av at Kunnskapsløftet ble gradvis innført,
vil det i 2008 og 2009 være behov for ekstra midler til parallell
avvikling av eksamen etter både tidligere og nye læreplaner. Midlene
skal dekke økte utgifter til produksjon av oppgaver og oppnevning
og skolering av sensorer. Det foreslås å styrke posten med 7,0 mill.
kroner i 2008 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 230 post 1.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det tas sikte på at Buskerud fylkeskommune skal
få tilskudd til et landslinjetilbud i Vg2 ur- og instrumentmaker
ved Kongsberg videregående skole fra høsten 2008. Tilskuddet dekkes
innenfor bevilgningen i 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Bevilgningen fastsettes i forhold til antall
elever i grunnskolen og i videregående skoler. Innrapporterte elevtall
per 1. oktober 2007 viser en nedgang i antall elever sammenliknet
med elevtallet som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2008.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med om lag
5,7 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det er avdekket at samiske læremidler produsert etter L’97S
ligger på lager. Når det gjelder reformen Kunnskapsløftet Samisk,
så er det enda ikke utviklet samiske læremidler tilpasset denne
reformen. Dette gjelder verken for de som har valgt samisk som førstespråk,
eller for de som har det som andrespråk. Én av utfordringene er
å utdanne lærebokforfattere med samisk skriftspråk, samt å organisere
de som har kompetanse til å utføre arbeidet. De fleste av disse
er allerede ansatt i skoleverket. Det må derfor utvikles en frikjøpsavtale
med kommuner og fylkeskommunen. Dialogen med kommunene må også styrkes
i forhold til skolenes behov og ønsker. Dette medlem foreslås
derfor at det bevilges 2 mill. kroner for å gi midler til en stilling
som læremiddelkoordinator for samiske læremidler på nord-, lule-
og sørsamisk, primært hos Fylkesmannen i Finnmark. Målet med tilskuddsordningen
er å medvirke til at det blir gitt opplæring i og på samisk, i samsvar
med de rettighetene som går fram av § 6–2 og 6–3 i opplæringslova,
samt å styrke læreres kompetanse i samisk språk og kultur. I skoleåret
2006–2007 fikk om lag 2 672 elever i grunnskolen opplæring i samisk
som første- eller andrespråk. I videregående opplæring fikk 285
elever/lærlinger opplæring i samisk våren 2007.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 63 | Tilskudd til samisk
i grunnopplæringen, kan overføres, nedsettes med
| 3 693 000 |
| | fra kr 51 196 000 til
kr 47 503 000" | |
Størrelsen på bevilgningen bestemmes av antall barn
og unge i statlige asylmottak. Nye prognoser fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser
en økning i forventet gjennomsnittlig belegg i mottakene i forhold
til det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen på posten med 36,0 mill. kroner i 2008.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Eidsvoll kommune har betydelege meirkostnader til opplæring
av mindreårige asylsøkjarar i samband med opprettinga av eit statleg
omsorgssenter i kommunen. Fleirtalet foreslår derfor
å auke løyvinga på kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 64 Tilskot
til opplæring av barn og unge i asylmottak med 1 mill. kroner for
å dekkje ein del av Eidsvoll kommune sine ekstraordinære utgifter
til opplæring av mindreårige asylsøkjarar i 2008.
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 64 | Tilskudd til opplæring
av barn og unge i statlige asylmottak, forhøyes med | 36 969 000 |
| | fra kr 60 867 000 til
kr 97 836 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er urovekkende at Regjeringen i løpet av kort tid har måttet
øke sitt estimat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 10 500. Disse
medlemmer mener at årsaken til økningen i antall asylsøkere
er at menneskesmuglere har fått med seg budskapet om at Norge liberaliserer
samtidig som våre skandinaviske og europeiske naboland går i motsatt
retning. Disse medlemmer mener at økningen av denne
posten kun kommer som en følge av at Regjeringen fører en asyl-
og flyktningpolitikk som er altfor liberal og naiv.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er positivt at regjeringspartiene ser at Eidsvoll kommune er
påført ekstra utgifter knyttet til mindreårige asylsøkere, men tviler
på at en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner er tilstrekkelig. Dette
medlem viser i den forbindelse til sine merknader og bevilgningsforslag
under kap. 856 post 21, hvor dette medlem foreslår
å bevilge 5 mill. kroner som skal kompensere kommunene for ekstraordinære
utgifter både knyttet til økt kapasitet ved omsorgssenteret og økt
bemanning i kommunen.
Regjeringen foreslår å gjennomføre et samarbeidsprosjekt
mellom kriminalomsorgen, NAV og utdanningsmyndighetene innen en
periode på tre år. Prosjektet skal bidra til at innsatte etter endt
soning tilbakeføres til samfunnet og kommer i arbeid. Rusomsorg
og boligspørsmål inngår også i dette samarbeidet. Konseptet er hentet
fra Sverige og gjennomføres etter den såkalte KrAmi-modellen. Prosjektet
er planlagt ledet av Fylkesmannen i Hordaland og skal vare ut 2010.
Det foreslås å dekke utgifter for inntil 1 mill. kroner per år knyttet
til opplæringssektorens del av prosjektet innenfor rammen av posten
i prosjektperioden.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve den
omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik
II iverksatte gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet.
En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen
som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne
sosiale forskjeller blant elevene. Disse medlemmer mener
at alle elever skal gis den samme sjansen til å realisere sine evner,
uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra. Kunnskapsløftet understreker
at leksehjelp er et viktig tiltak i dette arbeidet, for å tilpasse
oppfølgingen til den enkeltes behov og motivere til innsats og læring.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å
bevilge 25 mill. kroner til ulike leksehjelpstiltak.
Disse medlemmer fremmer dermed
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 76 | (NY) Leksehjelp,
bevilges med | 25 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008) hvor Venstre foreslo å styrke satsingen på
leksehjelp med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
en bevilgning til sommerskole er et langt viktigere tiltak i kunnskapssatsingen
enn blant annet frukt og grønt-bevilgningen fra Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer dermed
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 77 | (NY) Sommerskole, bevilges
med | 5 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tallet
på søkere til allmennlærerutdanningene har falt med 19 pst. de to
siste årene, samtidig som frafallet på allmennlærerutdanningene
er på opp mot 30 pst. Videre vet vi at mange unge lærere står i
yrket i forholdsvis kort tid. Regjeringen skal i tillegg innføre
en timetallsutvidelse i grunnskolen fra høsten 2008, men har samtidig
ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av behovet for nye lærere
i forbindelse med denne utvidelsen. I svar på spørsmål fra Høyre
skriver Kunnskapsdepartementet at "Det er skoleeiers ansvar å sikre
at det er kompetente lærere i sine skoler". Denne defensive holdningen
fra departementet gir grunn til bekymring, og det er urovekkende
at Regjeringen ikke ønsker å sette inn konkrete tiltak for å bedre
rekrutteringen til læreryrket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at om lag halvparten av lærerne i den videregående skolen er
over 50 år, og mange av disse vil forsvinne ut av skolen de nærmeste årene.
Samlet går 85 pst. av lærerne av før fylte 67 år med en annen avgangsform
enn alderspensjon. Både samfunnet generelt og elevene spesielt vil
ha stor nytte av å beholde denne kompetente arbeidskraften lenger
i skoleverket enn i dag. Disse medlemmer har tidligere foreslått
flere tiltak for å beholde lærere i skolen, men Regjeringen har
frem til i dag dessverre ikke ønsket å iverksette noen konkrete
tiltak for å beholde eldre lærere i skoleverket. Disse medlemmer mener
at det haster med å sette inn tiltak. Et tiltak er å tilby en bonusordning
for eldre lærere, slik at de får en økonomisk stimulans til å fortsette
som undervisere. Dermed beholdes deres kompetanse i skolen. Et annet
tiltak er å gjøre om undervisningsplikten for eldre lærere som av
ulike grunner ønsker å undervise mindre, slik at de bruker mindre
arbeidstid på undervisning og mer arbeidstid på å veilede yngre
lærere og å utvikle fagene og de pedagogiske metodene. På den måten
legges det til rette for å beholde mange kvalifiserte lærere i skolen,
selv om de ikke ønsker å undervise like mye som før. Staten forutsettes
å gå inn med ekstraordinære midler til kommuner og fylkeskommuner
for å finansiere disse tiltakene, slik at de kan etableres.
Disse medlemmer foreslår derfor
å bevilge 40 mill. kroner til ulike seniortiltak for lærere.
Disse medlemmer har tidligere
fremmet forslag om å bruke Statens lånekasse for utdanning som et
aktivt virkemiddel for å rekruttere flere lærerstudenter.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
40 mill. kroner til ulike lærerrekrutteringstiltak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 80 | (NY) Seniortiltak lærere og
andre rekrutteringstiltak, bevilges med | 80 000 000 |
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til sine merknader og bevilgningsforslag vedrørende
nasjonale rekrutteringsplaner for lærere under kap. 226 post 21.
Bevilgningen på posten justeres parallelt med bevilgningen
på kap. 225 post 64. Det legges til grunn at 85 pst. av barn og
unge som får opplæring i statlige asylmottak kommer fra ODA-godkjente
land, og at 40 pst. av disse har vært i landet i mindre enn ett
år. Det foreslås på den bakgrunn å øke inntektene med 12,2 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 255 ny post
75 Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter
og demokrati.
Det foreslås å overføre 36,9 mill. kroner til
kap. 220 post 1 knyttet til diverse utviklingsoppgaver, jf. omtale
under denne posten. Videre foreslås 0,6 mill. kroner overført fra
kap. 220 post 1. Det vises til omtale under kap. 220 post 1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 39,3 mill. kroner.
Kunnskapsdepartementet har gitt Norges forskningsråd
i oppdrag å planlegge et nytt forskningsprogram for utdanning, jf.
St.prp. nr. 1 (2007–2008). Programmet finansieres over kap. 226 post
21, kap. 258 post 21 og kap. 281 post 1. Etableringen av programmet
Kunnskap for kvalitet (2008–2010) har tatt noe lenger tid enn antatt.
Bevilgningsbehovet vil derfor være noe redusert i 2008. Kunnskapsdepartementet
vil omdisponere de frigjorte midlene til andre formål innen utdanningsforskning
som finansieres over disse postene, blant annet til prosjektet Forsinket
språkutvikling - årsaker og forløp i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa og foreslår
ein reduksjon på 1 mill. kroner på kap. 226 Kvalitetsutvikling i
grunnopplæring, post 21 Spesielle driftsutgifter for 2008.
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes
med | 40 300 000 |
| | fra kr 1 012 658 000 til
kr 972 358 000" | |
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek elles omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ved fjorårets revidering av budsjettet for 2007
økte denne posten med 23 mill. kroner for å sette i gang et forsøk
med utvidet skoledag i en rekke kommuner i Norge. Disse forsøkskommunene
fikk mulighet til å ha et forsøksprosjekt som kunne innebære skolemåltid,
mer fysisk aktivitet, mer faglig innhold og leksehjelp til elevene.
Dette prosjektet blir nå avsluttet etter forsøksperioden på ett
år. Disse medlemmer er av den oppfatning at en ettårig
forsøksperiode er for kort til å få klare og entydige resultater
av et slikt prosjekt. Skal man sette i gang forsøksprosjekter, må
forsøkene ha en tidmessig tilstrekkelig varighet slik at det muliggjør
at de som forsker på disse prosjektene har et tilstrekkelig grunnlag å
forske på. SINTEF er i gang med å evaluere forsøksprosjektet med
utvidet skoledag, og peker i den foreløpige evalueringen av prosjektet på
at ett år er for kort forsøkstid. Etter disse medlemmers oppfatning
er derfor de 23 mill. kroner Regjeringen satte av i fjor bortkastet
hvis ikke prosjektet videreføres. Disse medlemmer foreslår
derfor å videreføre prosjektet med utvidet skoledag i forsøkskommunene
også for neste skoleår, og foreslår å sette av 23 mill. kroner til
videreføring av prosjektene med utvidet skoledag.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for
lærerne i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å øke satsningen utover det
Regjeringen har lagt opp til i budsjettet, og foreslår derfor å
øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning for lærere, med
særlig vekt på opplæring i klasseledelse, med 25 mill. kroner. Midlene
fordeles av utdanningsdirektoratet etter søknad.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å gi lærere mulighet til å gjennomføre sommerkurs i skoleledelse
på frivillig basis, slik at de kan være forberedt på å møte sine
elever med bedre lederskap allerede til høsten. Disse medlemmer ber
departementet administrere ordningen og iverksette nødvendige tiltak
for at lærere som ønsker det, kan forbedre sin lederkompetanse og
ved det bidra til å redusere det omfattende uroproblemet i norsk
skole. Det foreslås en øremerket bevilging på 7 mill. kroner til
dette formålet.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 55 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 15,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med
| 15 700 000 |
| | fra kr 1 012 658 000 til
kr 1 028 358 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frafallsprosenten
i videregående opplæring er svært høy.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
for å stoppe frafallet i videregående skole."
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II i forbindelse med kunnskapsløftet innførte
et historisk løft for etter- og videreutdanning av lærerne. Disse
medlemmer viser til at dette fullføres i 2008. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre i statsbudsjettet
for 2009 det etter- og videreutdanningsløftet for lærere som ble
innført i forbindelse med kunnskapsløftet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at lærende organisasjoner stiller særlig
store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap. Erfaringer viser
at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling
i skolen. Godt lederskap er å legge til rette for at lærernes kompetanse
blir tatt i bruk slik at målene i læreplanene kan realiseres og
kvaliteten i læringsarbeidet sikres. Det finnes i dag store forskjeller
i læringsutbyttet fra klasserom til klasserom på samme skole, noe
som er en klar indikasjon på at skoleledelsen kan bli betydelig
bedre mange steder. Disse medlemmer mener det må
bli et tydeligere skolelederansvar å sørge for et godt læringsutbytte
ved den enkelte skole. Kvaliteten på undervisningen skal ikke bare
være avhengig av den enkelte lærers kvaliteter og evner, men må
i større grad sikres gjennom mål, tiltak og standarder. Det er skoleledelsens
oppgave å sette operasjonelle mål for hvordan skolen skal nå det
overordnede målet om godt læringsutbytte. Det er for lite fokus
på skoleledelsens betydning for skolens resultater. Undersøkelser
viser at formell lederutdanning fører til et mer aktivt og engasjert lederskap
i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor
å bevilge 20 mill. kroner til økt utdanningskapasitet for skoleledere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med
| 29 300 000 |
| | fra kr 1 012 658 000 til
kr 983 358 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke viktigheten av skoleledelse.
God skoleledelse er svært viktig av flere årsaker. Den bidrar til
å øke elevenes læringsutbytte, den virker motiverende og utviklende
på lærerne, og den virker positivt inn på den generelle skoleutviklingen. Disse medlemmer viser
for øvrig til disse medlemmers merknader om skoleledelse
i Innst. S. nr. 29 (2007–2008), og legger til grunn at den kommende
stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen også vil drøfte
ulike tiltak knyttet til styrkingen av skoleledelse.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at det er behov for å starte opptrappingen mht. en satsing på skoleledelse
allerede nå, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner
over kap. 226 post 21 til dette tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser videre til at andelen unge uføre har økt
de siste fire årene. En stor del av disse er menn med psykiske lidelser, og
et fåtall fullfører videregående skole. Særlig gjelder dette yrkesfag. Disse
medlemmer viser videre til at aldersgruppen 20–24 år har
den høyeste andel sosialhjelpsmottakere. En nyere undersøkelse (Rapport
nr. 3/08 NOVA) viser at barn som har hatt hjelp fra barnevernet,
har klart høyere risiko for å ende med sosialtrygd og uføretrygd.
Barnas foreldre har lavere utdanning, lavere inntekt, og flere er
avhengig av sosialhjelp. Undersøkelsen viser også at de barna som
har fått oppfølging av fosterforeldre, har greid seg noe bedre.
Mange av de som ikke fullfører videregående skole har dårlige leseferdigheter
og er lite motivert for teori.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å bevilge 11,5 mill. kroner til en egen
tiltakspost for å bekjempe frafallet i videregående opplæring.
Dette medlem viser videre til
at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 11,5 mill. kroner for å
utvikle forsøk med mentorordning for lærerne. Konkret vil dette
gå ut på at nyutdannede lærere knyttes opp mot en erfaren lærer
det første arbeidsåret for få tilbakemeldinger og innspill.
Dette medlem vil delvis dekke
inn disse satsingene med å omprioritere midler fra forsøk med heldagsskole,
og foreslår derfor å øke bevilgningene til kap. 226 post 21 med
i alt 13 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med
| 26 300 000 |
| | fra kr 1 012 658 000 til
kr 986 358 000" | |
For å motvirke utstøting ønsker komiteens medlem
fra Venstre å prioritere 30 mill. kroner til ulike tiltak
for å gjøre det lettere for unge å fullføre videregående skole.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med
| 10 700 000 |
| | fra kr 1 012 658 000 til
kr 1 023 358 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at Norge står overfor store utfordringer knyttet til en fremtidig
lærermangel i skolen. Ifølge beregninger gjort av Utdanningsforbundet
vil vi årlig mangle rundt 1 000 kvalifiserte lærere, noe som ikke
kan karakteriseres som annet enn dramatisk. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007) fra Venstre
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.
Representantforslaget henviser til at halvparten av
lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever.
Etter dette medlems mening må
minimum fire elementer vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal
rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde
strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere
til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier
for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, f.eks. gjennom
å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det
tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving for lærere,
jf. Venstres forslag om å innføre et kompetanseår for lærere slik
dette er beskrevet i Dokument nr. 8:81 (2005–2006), jf. Innst. S.
nr. 15 (2006–2007) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008), jf. Innst.
S. nr. 177 (2007–2008). For det fjerde må man igangsette målrettede
seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem mener at utfordringene
knyttet til fremtidig lærermangel er for store til å ignorere, og
foreslår på denne bakgrunn å bevilge 200 mill. kroner til utarbeidelse
og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. I tillegg foreslås det å bevilge 40 mill. kroner til igangsettelse
av et prøveprosjekt for systematisk videreutdanning av lærere, jf.
Dokument nr. 8:81 (2005–2006), Dokument nr. 8:47 (2007–2008) og
ordningen med et lærerløft som nå er vedtatt igangsatt med kommunal
finansiering i Oslo kommune.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | |
| 22 | (NY) Kompetanseutvikling og
rekruttering lærere, bevilges med | 240 000 000" |
Formålet med bevilgningen er å styrke samarbeidet
med Frankrike og Tyskland og disse to lands språklige stilling i
Norge. Kunnskapsdepartementet har fremforhandlet utkast til en revidert
avtale med Tyskland om den tyske skolen i Oslo. Etter den nye avtalen
vil skolen fra og med høsten 2008 ha videregående trinn i tillegg
til grunnskole, samt en ny finansieringsordning som vil omfatte
både grunn- og videregående opplæring. Avtalene vil bli lagt fram
for Stortinget i egen proposisjon.
For skoleåret 2008–2009 er Norges samlede tilskudd
til skolen for barnetrinn og videregående trinn 1 avtalt til maksimalt
8 mill. kroner. Skolen får i dag 1,8 mill. kroner i statstilskudd
per år. Norges merkostnad etter ny avtale vil høsten 2008 utgjøre
2,6 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten
med 2,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Kap. 6A i privatskoleloven slutter å gjelde
fra 1. juli 2010, jf. privatskoleloven § 8–2. Innen den tid må skolene
som hører inn under nåværende kap. 6A i privatskoleloven (såkalte 6A-skoler),
ha søkt om ny lovtilknytning. Om lag 25 skoler er aktuelle for godkjenning
etter fagskoleloven. 6A-skoler som ønsker å tilby godkjent fagskoleutdanning,
skal få beholde muligheten til fremtidig tilskudd for faktiske studenter
begrenset til det antallet studieplasser de har godkjenning for,
jf. Innst. O. nr. 88 (2006–2007) og Innst. O. nr. 89 (2006–2007).
Skoler som er godkjent og i drift etter kap.
6A i privatskoleloven, får tilskudd over kap. 228 Tilskudd til private
skoler mv. Enkelte av disse har imidlertid fått godkjenning som
fagskole og startet med fagskolevirksomhet. Disse skolene fyller
ikke lenger vilkårene etter kap. 6A i privatskoleloven. De skal
dermed få tilskudd over kap. 276 Fagskoleutdanning. Det foreslås
derfor at tilskuddet til de skolene som har startet fagskolevirksomhet,
og som har gitt melding til Kunnskapsdepartementet om dette, overføres
fra kap. 228 post 70 til kap. 276 ny post 72, jf. St.prp. nr. 7
(2007–2008). Det gjøres oppmerksom på at det vil bli foreslått ytterligere
overføringer dersom flere 6A-skoler blir godkjent som fagskole og
aktiverer denne godkjenningen.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
på posten med 9,4 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen
ikke foretar seg noe for å rette opp den utfordringen WANG Toppidrettsgymnas
er havnet i etter at skolen på bakgrunn av departementets innskrenkende
fortolkning av privatskoleloven, ikke får lov til å kreve en egen
idrettsavgift fra elevene. Wang Toppidrett har 750 godkjente plasser
til tre forskjellige studiesteder – Oslo, Moss og Stavanger. De
benytter 600 plasser, men det er bare 180 av de 360 benyttede plassene
i Oslo som får særskilt tilskudd fra departementet. Disse medlemmer er
redd Regjeringens manglende vilje til å ta tak i skolens utfordring,
vil medføre at WANG blir tvunget til å nedlegge et svært populært
tilbud og at dette først og fremst vil ramme idrettsungdom utenfor
Oslo og deres mulighet til å kombinere skole og satsing på toppidrett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil ikke støtte forslaget om 5 ekstra timer i
småskoletrinnet, og vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningen
under kap. 228 post 70 med 5,6 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | |
| 70 | Private skoler
med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes
med | 15 020 000 |
| | fra kr 2 528 382 000 til
kr 2 513 362 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader og forslag vedrørende timetallsutvidelsen på
barnetrinnet samt frukt og grønt i skolen under kap. 571 post 60.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | |
| 70 | Private skoler
med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes
med | 19 120 000 |
| | fra kr 2 528 382 000 til kr
2 509 262 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil innføre et kapitaltilskudd til friskoler, og
foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | |
| 73 | (NY) Kapitaltilskudd, bevilges
med | 5 000 000" |
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
7 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 225 post 1,
jf. omtale under denne posten. Reduksjonen forutsettes ikke å ha
vesentlige konsekvenser for aktivitetsnivået i kompetansesentrene.
Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med
10,7 mill. kroner til lydbokproduksjon mot en tilsvarende reduksjon
på 8,2 mill. kroner under kap. 220 post 1 og 2,5 mill. kroner under
kap. 220 post 21, jf. omtale under disse postene.
Samlet foreslås det en økning på posten med 3,7 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på at mange kommuner i det siste har kuttet i skolebudsjettene, noe
som i stor grad rammer spesialundervisningen. Disse medlemmer mener
at spesialundervisningen i norsk skole må styrkes, og at ressursene
må settes inn tidligere enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringens forslag om å overføre 7 mill. kroner fra
kompetansesenter for spesialundervisning til gjennomføring av eksamen,
er helt feil vei å gå. Disse medlemmer mener at gjennomføring
av parallelle eksamener etter både gammel og ny læreplan, må tilføres
nye midler, heller enn å overføre penger fra kompetansesenteret
for spesialundervisning.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 10,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
230 | | Kompetansesentre
for spesialundervisning | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 10 700 000 |
| | fra kr 585 136 000 til
kr 595 836 000" | |
Det foreslås å overføre inntektskrav på 6,4 mill. kroner
knyttet til salg av lydbøker fra kap. 3220 post 2 til kap. 3230
post 2. Inntektene på posten foreslås derfor økt med 6,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Utdanningsdirektoratet skal ha ansvar for godkjenning
av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet med hjemmel i barnehageloven,
jf. omtale under kap. 220 post 1. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
på posten med 135 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 220
post 1.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere barnehager
sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig
kvalitet på tilbudet. Disse medlemmer mener at Regjeringen
ikke er offensive nok med hensyn til de store utfordringene barnehagesektoren
står overfor i forhold til rekruttering av førskolelærere og kompetanseheving.
Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barn og ikke et oppbevaringssted.
Dette krever et tilstrekkelig antall kompetente førskolelærere.
På denne bakgrunn foreslår komiteens
medlem fra Venstre å øke bevilgningen til kompetanseheving
og rekruttering av pedagogisk personale i barnehagene med 20 mill.
kroner, hvorav 15 mill. kroner skal anvendes til kompetanseheving
og 5 mill. kroner til rekrutteringstiltak.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, forhøyes
med | 19 865 000 |
| | fra kr 77 367 000 til
kr 97 232 000" | |
I saldert budsjett 2008 ble det budsjettmessig lagt
til rette for å dekke driftstilskudd til 22 700 heltidsplasser som
var forventet opprettet i 2007. Disse plassene ble anslått å gi
rom for 16 200 flere barn i barnehage. Foreløpige utbyggingstall viser
at det ble etablert om lag 18 000 heltidsplasser og at om lag 14 500
flere barn fikk plass i barnehage i 2007. Lavere utbygging enn forventet
i 2007 gir et mindrebehov på posten på 465 mill. kroner.
I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn
en utbygging av 7 700 heltidsplasser i 2008, noe som ble anslått
å gi plass til 3 900 flere barn i barnehage. På bakgrunn av lavere
utbygging enn ventet i 2007 og en undersøkelse fra TNS Gallup om kommunenes
utbyggingsplaner for 2008, foreslås det å oppjustere måltallet for
utbygging i 2008 til 18 000 heltidsplasser, som vil gi plass til
14 500 nye barn i barnehage. Av den totale økningen legges det til
grunn at 12 600 nye heltidsplasser som vil gi plass til 10 200 nye
barn blir etablert i permanente lokaler. Dette gir et merbehov på
276 mill. kroner. Det legges videre til grunn at det etableres 5 400
nye heltidsplasser som vil gi plass til 4 300 nye barn, i midlertidige lokaler.
Dette gir et merbehov på 118,5 mill. kroner. Høyere utbygging enn
det som ble anslått i saldert budsjett for 2008 gir totalt et merbehov
på posten på 394,5 mill. kroner.
Med dette økte måltallet vil det være lagt økonomisk
til rette for at om lag 264 000 barn har et barnehagetilbud ved
utgangen av 2008. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på
posten med 70,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå
en økning av makspris med 200 kroner til 2 530 kroner pr. måned
i samsvar med Høyres forslag til alternativt budsjett for 2008.
Prisen tilsvarer en reduksjon på 220 kroner i forhold til maksprisen
i 2005. Disse medlemmer mener det er viktigere å
satse på lavere (gradert) barnehagepris for utsatte grupper i samfunnet
og strakstiltak på barnevern enn å redusere prisen ytterligere fra
dagens lave nivå.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 614 500 000 |
| | fra kr 16 209 680 000
til kr 15 595 180 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen i foregående budsjettbehandling har prisjustert
egenbetaling for opphold i barnehage i tråd med den økonomiske veksten.
Ifølge departementets egne tall vil en prisjustering av barnehageprisen
for 2. halvår 2008 – i tråd med forventet pris- og kostnadsvekst
i kommunesektoren – gi en maksimalpris på om lag 2 430 kroner pr.
måned, dvs. en økning på 100 kroner pr. måned. Dette medlem foreslår
en slik prisjustering med virkning fra 1. august 2008, noe som samlet
sett vil redusere statens utgifter med om lag 272 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes
med | 279 000 000 |
| | fra kr 16 209 680 000
til kr 15 930 680 000" | |
Anslaget for nye barn som forventes å få plass
i permanente barnehager i 2008 økes til 10 200. Videre er det lagt
til grunn at det ved utgangen av 2008 vil være et etterslep av ubehandlede søknader
om investeringstilskudd, noe som gjør at tilskudd for en del plasser
opprettet ved slutten av 2008 trolig først vil bli utbetalt i 2009.
Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 54 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader vedrørende prisjustert egenbetaling for opphold
i barnehage under kap. 231 post 60.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 29 500 000 |
| | fra kr 207 500 000 til
kr 237 000 000" | |
For å realisere flere barnehageplasser raskt
er det hensiktsmessig å ta i bruk midlertidige barnehagelokaler.
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til etablering av faste plasser
i midlertidige lokaler slik at flest mulig kan få barnehageplass i
løpet av 2008. Satsen for en heltidsplass foreslås økt fra 8 400
kroner til 20 000 kroner, og satsen for en deltidsplass økes fra
4 200 kroner til 10 000 kroner.
Anslaget for antall barn som antas å få fast
plass i midlertidige lokaler i 2008 økes til 4 300, jf. omtale under
post 60. Det legges til grunn at det også for tilskuddet til midlertidige
lokaler vil være et etterslep av ubehandlede søknader ved utgangen
av året, og at tilskudd for noen av plassene som opprettes på slutten
av året derfor vil bli utbetalt i 2009.
Som følge av forslaget om økte tilskuddssatser og
et oppjustert måltall for etablering i midlertidige lokaler i 2008
foreslås det å øke bevilgningen på posten med til sammen 48 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader vedr. prisjustert egenbetaling for opphold i
barnehage under kap. 231 post 60.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 64 | Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forhøyes med | 38 500 000 |
| | fra kr 10 000 000 til
kr 48 500 000" | |
Etableringen av nye barnehageplasser i 2007
ble mindre enn forutsatt, jf. omtale under post 60. Det foreslås
at bevilgningen justeres for faktisk aktivitetsvekst i 2007. Dette
gir et mindrebehov på posten på 198 mill. kroner.
Økt anslag for etablering av nye plasser i permanente
og midlertidige lokaler i 2008, jf. omtale under post 60, gir et
merbehov på posten på henholdsvis 147 mill. kroner og 63 mill. kroner.
Totalt gir anslaget for økt utbygging et merbehov på posten med
210 mill. kroner.
Kunnskapsdepartementet gjennomførte rundt årsskiftet
2007–2008 en stikkprøvekontroll i 60 kommuner. Kontrollen avdekte
at flere kommuner benyttet skjønnsmidler tildelt i 2006 til andre formål
enn barnehagedrift. Som følge av resultatene fra kontrollen ble
det foretatt et trekk i tildelingen av skjønnsmidler på totalt 43,5 mill. kroner
for 53 kommuner. Dette gir et mindrebehov på posten på 43,5 mill.
kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 31,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil sikre barnehageplass til alle som ønsker
det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til
at Regjeringen har foreslått å lovfeste rett til barnehageplass. Dette
medlem mener denne retten ikke blir reell før alle kommuner
har innført inntektsgradert foreldrebetaling. Dette medlem viser
til at kun hver fjerde kommune har inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehagen i dag. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 15 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehagene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager, nedsettes med | 16 500 000 |
| | fra kr 4 159 028 000 til
kr 4 142 528 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader vedrørende prisjustert egenbetaling for opphold
i barnehage under kap. 231 post 60.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager, nedsettes med | 81 000 000 |
| | fra kr 4 159 028 000 til
kr 4 078 028 000" | |
På grunn av redusert kontingentkrav og endring i
valutakurs foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 11,2 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at reduksjonen på 11,2 mill. kroner kommer som følge
av redusert kontingentkrav, og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt
utdanningssystem og at det må gis rom for å kunne opprette nye folkehøyskoler. Dette medlem har
merket seg at både Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) i Kristiansand
og Valle kommune til nå har fått avslag på å opprette nye tilbud. Dette
medlem foreslår å bevilge 8 mill. kroner for å kunne opprette
disse to nye folkehøyskolene på henholdsvis Dvergsnestangen og i
Setesdal.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
253 | | Folkehøyskoler | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler,
forhøyes med | 8 000 000 |
| | fra kr 588 962 000 til
kr 596 962 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å
redusere støtten til studieforbundene med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund,
nedsettes med | 30 000 000 |
| | fra kr 166 502 000 til
kr 136 502 000" | |
Regjeringen ønsker at Norge skal være vertskap for
og finansiere drift av Europeisk ressurssenter for interkulturell
dialog, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap, jf. St.prp.
nr. 1 (2007-2008). Avtaleutkast med Europarådet og stiftelsesforutsetninger
vil bli forelagt Stortinget som egen sak. Det foreslås å bevilge
3,0 mill. kroner over kap. 255 ny post 75 til oppstart av senteret
i 2008, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 226 post 21.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
bevilgningen på 3 mill. kroner, men er skeptiske til at posten for
kvalitetsutvikling i grunnskoleopplæringen reduseres som en konsekvens. Disse
medlemmer viser til sitt forslag under kap. 226 om øremerking
av midler til kvalitetsutvikling i grunnskoleopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig
å sørge for at voksne med mangelfulle lese- og skriveferdigheter
får hjelp til å bedre disse ferdighetene. Basert på en rapport utarbeidet
av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved UiS,
vet vi at 330 000 voksne har svært dårlige lese- og skriveferdigheter
og at så mange som 950 000 av oss leser dårligere enn vi burde.
Over 40 pst. av de som er uføretrygdet, er blant de med de aller svakeste
lese- og skriveferdighetene. Arbeidsledige har gjennomgående svakere
ferdigheter enn de som er i jobb eller studerer. Aldersmessig er det
de under 30 og de over 56 år som sliter mest med lese- og skrivevansker.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II etablerte "Ny sjanse!"-programmet, for å
bidra til å styrke de grunnleggende ferdighetene hos arbeidstakere
med svak lese- og skrivekompetanse. Programmet har vist seg å være
suksessfullt, og er videreført av regjeringen Stoltenberg II under
navnet "program for basiskompetanse i arbeidslivet". Det er viktig
å videreføre denne satsingen, men den når primært de som allerede
er innenfor arbeidslivet. Ut fra hva vi vet om arbeidslediges og
uføres frekvens av svake grunnleggende ferdigheter, er det svært viktig
å sette i gang tiltak også overfor de som ikke kan nås gjennom tiltak
på arbeidsplassen. Tre konkrete tiltak vil være viktige: Det må
bli samsvar mellom opplæringsretten og opplæringstilbudet. Videre
må lærerkompetansen innenfor voksenopplæring styrkes. Endelig må
de som står utenfor arbeidsmarkedet, og som får hjelp av offentlige
etater, automatisk få tilbud om kartlegging av språkferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor
å bevilge 40 mill. kroner til disse tre tiltakene. Disse
medlemmer fremmer dermed følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 40 000 000 |
| | fra kr 36 944 000 til
kr 76 944 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at innsatsen for en "kunnskapsbasert politikkutvikling
i departementet" ikke har fungert etter hensikten, og vil derfor
redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
258 | | Analyse og utviklingsarbeid | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 3 514 000 til
kr 2 514 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at innsatsen for en "kunnskapsbasert politikkutvikling
i departementet" ikke har fungert etter hensikten, og vil derfor
redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
258 | | Analyse og utviklingsarbeid | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, nedsettes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 33 646 000
il kr 23 646 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager
over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre økning
i foreldrebetaling for studenter. Dette medlem er bekymret
for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter,
og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til
sammenhengen mellom dårlige rammevilkår og studenters psykiske helse. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen til studentbarnehager med
5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Studium i utlandet
og sosiale formål for studenter | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 65 180 000 til
kr 70 180 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008), hvor Høyre foreslo å styrke bevilgningen
til studentbarnehager med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke bevilgningen
til studentbarnehager med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med
å overdra eiendommen Schultzgate 7 til Studentsamskipnaden i Oslo,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Eiendommen skal overdras vederlagsfritt, jf. særskilt fullmakt gitt
av Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008. Det
er dialog med beboerne av eiendommen for å finne en varig løsning.
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å inngå kontrakt i løpet av
første halvår 2008 og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1
(2008–2009).
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sier seg fornøyd
med at Schultzgate 7 overdras vederlagsfritt slik Stortinget har
bedt om, og avventer den videre utvikling i saken for å bevare studenthusets
særegenhet.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til følgende merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg orienteringen vedrørende
Studenterhuset Schultz' gate 7 i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer
mener at videre drift av Schultz' gate 7 som bolig for studenter
best kan ivaretas ved at Studenterhuset drives videre som en egen selvstendig
enhet. Denne forutsetning må legges til grunn for departementets
videre arbeid med saken, også opp mot SiO. Det er viktig at Studenterhusets
historie og egenart blir videreført. I dagens situasjon er det også
viktig ikke å redusere antall boliger for studenter. Studenterhuset
utgjør i så måte også et alternativ til SiOs ordinære boligform
- både prismessig og ved den gode sosiale integrering som finner
sted. Disse medlemmer viser videre til fredningsforslaget fra Riksantikvaren.
Også dette tilsier at Studenterhuset bevares som egen selvstendig
enhet."
Langsiktig og målrettet satsing på høyere utdanning
og forskning er nødvendig for utvikling av kompetansesamfunnet.
Stabil finansiering er en forutsetning for at institusjonene kan
drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy
kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. En velfungerende
universitets- og høyskolessektor er en forutsetning og et virkemiddel
for å utføre forskning og utdanning slik at vi kan møte miljøutfordringene,
håndtere velferdsoppgavene innenfor helse, omsorg og utdanning som
vi i dag står overfor og legge grunnlag for fremtidig verdiskaping.
Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til universiteter
og høyskoler med totalt 143,1 mill. kroner. Dette tilsvarer halvårseffekt
av reduksjonen i disse bevilgningene i 2007 på 274,3 mill. kroner,
justert for forventet pris- og lønnsvekst i 2008. Dette muliggjør
høyere aktivitet i universitets- og høyskolesektoren i andre halvår
2008. Den foreslåtte økningen er fordelt på kap. 271 post 50, kap.
272 post 50 og 70, kap. 275 post 50 og post 70. Basisbevilgningen
til universitetene foreslås økt med 96,9 mill. kroner.
Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter
fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon
for NOx-avgift fordi Regjeringen har
kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale
om NOx-reduserende tiltak, jf. nærmere
omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og
avgiftsbestemmelser.
NTNU og Universitetet i Tromsø mottar i 2008 kompensasjon
for NOx-avgift knyttet til to forskningsfartøyer.
Den nye miljøavtalen mellom næringsorganisasjonene og staten innebærer
at de som tilslutter seg avtalen vil få fritak for NOx-avgift. Samtidig vil kompensasjon til
disse for NOx-avgift bortfalle. Statlige
virksomheter som finansieres over statsbudsjettet gis ikke anledning
til å tilslutte seg avtalen. De vil dermed fortsatt betale NOx-avgift og avgiftskompensasjonen for
disse blir opprettholdt. For forskningsfarøyet F/F Gunnerus som
er eid av NTNU vil NOx-kompensasjonen
derfor bli opprettholdt. For F/F Jan Mayen som leies av Universitetet
i Tromsø fra det private selskapet Olympic Marine Research KS vil
NOx-avgiftskompensasjonen imidlertid
falle bort. Fartøyet er eid av et privat selskap som kan slutte
seg til miljøavtalen og vil dermed få fritak fra NOx-avgiften.
På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med knapt
1,2 mill. kroner.
Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten
med 95,7 mill. kroner.
Informatikkbygningen (IFI 1) skal overføres
fra Norges forskningsråd til Universitetet i Oslo (UiO), jf. omtale
under kap. 285 post 55. Det skal ikke betales vederlag ved transaksjonen. Det
påhviler et lån på eiendommen. Lånet som påhviler UiOs del av bygget
vil bli overført fra Norges forskningsråd til universitetet slik
at universitetet vil stå som ny lånetaker. Dette restlånet vil utgjøre
om lag 23,8 mill. kroner per 1. juli 2008.
Organisering av eksternt finansiert virksomhet
i universitets- og høyskolesektoren i stiftelse krever Kunnskapsdepartementets
godkjennelse, jf. rundskriv F-35-02 og F20-07. Staten ved Norges
teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) eide 40 000 aksjer
hver pålydende kr 1 i Leiv Eiriksson AS per 1. januar 2007. Dette tilsvarer
en eierandel på fire pst. Aksjene i Leiv Eiriksson AS er kategorisert
i gruppe 1 i kapitalregnskapet. Transaksjoner med slike aksjer forutsetter
søknad til Kunnskapsdepartementet og Stortingets godkjennelse. Leiv
Eiriksson AS ble i 2007 fusjonert inn i Leiv Eiriksson Nyskapning AS
(LEN) uten at det ble søkt Kunnskapsdepartementet om dette. Statens
aksjer i LEN er bokført i regnskapet til NTNU. Etter fusjonen har staten
en eierandel på 4 pst. i LEN.
NTNU har i 2007 betalt omlag 5,4 mill. kroner
i overkurs ved en kapitalforhøyelse i NTNU Technology Transfer AS.
Universitetet kan ikke overføre statlige midler til et aksjeselskap
uten bevilgning eller særskilt fullmakt. Kunnskapsdepartementet
har bedt universitetet ta nødvendige skritt for å motta en ytelse
fra selskapet som tilsvarer innbetalt overkurs.
Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av ovennevnte
forhold inndratt NTNUs fullmakt til å erverve aksjer.
Regjeringen vil gjennomføre en total rehabilitering
av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo. Det foreslås å bevilge
15 mill. kroner til igangsetting av fase 1 av prosjektet i 2008,
jf. omtale under kap. 1580 post 31.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, tek omtalen
til orientering.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å auke kap. 271 post 50 (Universitetet i Tromsø) i 2008
med 5 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa som eingongstilskot,
jf. omtale under kap. 281 post 1.
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
271 | | Universiteter | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige universiteter, forhøyes med | 100 705 000 |
| | fra kr 6 691 100 000 til
kr 6 791 805 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
foreslår å styrke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler
med totalt 143,1 mill. kroner. Dette tilsvarer halvårseffekt av
reduksjonen i disse bevilgningene i 2007 – det såkalte hvileskjæret på
274,3 mill. kroner – justert for forventet pris- og lønnsvekst i
2008.
Disse medlemmer tar til etterretning
at Regjeringen fra og med 2. halvår 2008 sørger for at basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler bringes tilbake til nivået de var
på før 2007, men vil understreke at sektoren som helhet har måttet
lide gjennom halvannet år. At Regjeringen nå styrker basisbevilgningene
til UH-sektoren, kan ikke sees på som noe annet enn en innrømmelse
av at hvileskjæret var feilslått politikk. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til tidligere budsjettbehandlinger hvor Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennomgående har foreslått
reversering av hvileskjæret, men ikke har fått støtte fra regjeringspartiene
for sitt syn.
Disse medlemmer mener videre
at Regjeringen burde benyttet muligheten en budsjettrevisjon gir
til å reversere hvileskjæret med helårseffekt slik at universiteter
og høyskoler ville hatt bedre forutsetning for å utføre sine oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som positivt at Regjeringen har innsett at langsiktig og målrettet
satsing med stabil finansiering er nødvendig for utviklingen av kunnskapssamfunnet,
men finner det skuffende at kun halvparten av den reduksjonen som
ble innført i 2007 nå tilbakeføres. Disse medlemmer viser
til at flere av våre universiteter og høyskoler har varslet at det
vil føre til redusert kvalitet og omfang på undervisningen i inneværende
år. Disse medlemmer vil tilbakeføre hele reduksjonen
fra det såkalte "hvileskjæret", og styrker basisbevilgningen til universiteter
og høyskoler med totalt 144 mill. kroner. Basisbevilgningen til
universitetene foreslås derfor økt med 96,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer slutter seg til
at avgiftskompensasjon for det privat eide F/F Jan Mayen faller
bort så lenge eierne kan få fritak gjennom å slutte seg til miljøavtalen. Disse
medlemmer viser for øvrig til sin merknad under kap. 2021.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 96,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 192,2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
271 | | Universiteter | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige universiteter, forhøyes med | 192 205 000 |
| | fra kr 6 691 100 000 til
kr 6 883 305 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener de svært gode økonomiske tidene må benyttes
til å investere for fremtiden. Disse medlemmer vil
derfor prioritere kunnskap og forskning langt høyere enn Regjeringen.
Denne prioriteringen er en oppfølging av partiets prioriteringer
i regjeringen Bondevik II og i de alternative budsjettene etter det.
Disse medlemmer er særlig kritiske
til at Regjeringen ikke tilbakefører hele kuttet i basisbevilgningen
til universiteter og høyskoler som den foretok i budsjettet for
2007. Videre trappes ikke kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping
opp. Regjeringen foretar seg heller ingenting når det gjelder rekruttering
av nye lærere og setter ikke i verk noen tiltak for å beholde lærere
i yrket lenger.
For disse medlemmer bærer det
ikke preg av noen satsing på høyere utdanning fra Regjeringens side
at den i budsjettrevisjonen kun finner rom for å rette opp halvparten
av det kuttet den selv har påført universitets- og høyskolesektoren.
Dette er langt fra nok til å dekke inn kuttene institusjonene har
måttet foreta. Tilbakemeldingene fra sektoren etter det mye omtalte
"hvileskjæret" på 274,3 mill. kroner i budsjettet for 2007, er alvorlige.
Institusjonene melder blant annet om kutt i undervisningstilbudet,
fagtilbudet og student- og stipendiatveiledningen, dårligere oppfølging
av studentene og endring av eksamensformer. Kuttet rammer særlig
språkfag, allmennlærerutdanninger og teknologiske utdanninger. I
tillegg får det store konsekvenser for juridiske, kjemiske og medisinske
fag ved enkelte institusjoner. I tillegg melder sektoren om at deres
nødvendige strategiske handlingsrom er forsvunnet, og det er et faktum
at Kvalitetsreformen ikke lenger er fullfinansiert.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
haster med å rette opp hele det skadelige kuttet i basisbevilgningen
til universiteter og høyskoler, og foreslår derfor å bevilge 130
mill. kroner for å dekke differansen mellom Regjeringens forslag
og Regjeringens kutt.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn
å bevilge 90 mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved universitetene.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn
å styrke universiteter og høyskoler med 144,5 mill. kroner hvorav
90 mill. kroner bevilges på kap. 271.50.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
271 | | Universiteter | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige universiteter, forhøyes med | 185 705 000 |
| | fra kr 6 691 100 000 til
kr 6 876 805 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
på denne bakgrunn en styrket bevilgning til universiteter og høyskoler
på 143,1 mill. kroner, hvorav 96,9 mill. kroner foreslås bevilget
over kap. 271 post 50.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
271 | | Universiteter | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige universiteter, forhøyes med | 192 605 000 |
| | fra kr 6 691 100 000 til
kr 6 883 705 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil øke forskningsfinansieringen til de nye universitetene
i henholdsvis Stavanger og Agder, og foreslår en bevilgning på 4
mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
271 | | Universiteter | |
| 52 | Forskningsfinansiering statlige
universiteter, forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 2 723 520 000 til
kr 2 727 520 000" | |
Basisbevilgningen til de statlige vitenskapelige høyskolene
foreslås økt med 3,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre foreslår å øke basisfinansieringen til de statlige
vitenskapelige høyskolene med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, og viser til sine respektive merknader under kap. 271 post
50.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 3,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med | 7 000 000 |
| | fra kr 553 039 000 til
kr 560 039 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 271 post 50 over, og foreslår å bevilge 3
mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved de statlige vitenskapelige høyskolene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med | 6 500 000 |
| | fra kr 553 039 000 til
kr 559 539 000" | |
Basisbevilgningen til Det teologiske Menighetsfakultetet,
som er eneste private institusjon med akkreditering som vitenskapelig
høyskole, foreslås økt med 700 000 kroner, jf. omtale under kap.
271 post 50.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke basisfinansieringen til de private vitenskapelige høyskolene
med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg ønsker disse
medlemmer større likebehandling av statlige og private høyskoler
og utjevner derfor noe av forskjellen, og viser ellers til sine merknader
under kap. 271 post 50.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 1,7 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | |
| 70 | Basisfinansiering
private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med | 1 700 000 |
| | fra kr 17 490 000 til
kr 19 190 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sine respektive merknader under kap.
271 post 50 og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | |
| 70 | Basisfinansiering
private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med | 1 400 000 |
| | fra kr 17 490 000 til
kr 18 890 000" | |
Basisbevilgningen til de statlige høyskolene foreslås
økt med 39,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.
Høgskolen i Bergen skal sammen med StatoilHydro ASA,
ExxonMobil AS og AS Norske Shell, samt Norsk undervannsintervensjon AS
(NUI) etablere metningsdykkerutdanning ved Høgskolen i Bergen, jf.
St.prp. nr. 1 (2007–2008). Det skal etableres en midlertidig utdanning
som etterfølges av en permanent løsning. Den midlertidige utdanningen
startet i april 2008. Det tas sikte på at den permanente utdanningen
starter våren 2009. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til dette
i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Organisering av eksternt finansiert virksomhet
i universitets- og høyskolesektoren i stiftelse krever Kunnskapsdepartementets
godkjennelse, jf. rundskriv F-35-02 og F20-07. Høgskolen i Tromsø
og Høgskolen i Narvik har bidratt med stiftelseskapital i stiftelsen
MIT FabLab Norway uten forutgående søknad til Kunnskapsdepartementet.
Videre har Høgskolen i Tromsø stilt en driftsgaranti i forbindelse
med byggelån for MIT FabLab Norway. Tiden for garantien er utløpt. Kunnskapsdepartementet
har på bakgrunn av dette inndratt fullmakten til Høgskolen i Tromsø og
Høgskolen i Narvik til å erverve aksjer.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, og tek elles omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke basisfinansieringen til de statlige høyskolene med 40 mill.
kroner utover Regjeringens forslag, og viser til sine merknader under
kap. 271 post 50.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 79,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige høyskoler, forhøyes med | 79 600 000 |
| | fra kr 4 982 898 000 til
kr 5 062 498 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag finnes åtte
nasjonale senter som er lagt inn under Utdanningsdirektoratet, som
hver for seg ivaretar ulike fagmiljøer innen grunnopplæringen. Etableringen
av disse nasjonale sentrene har vært viktige for å styrke fag og
fagområder. Disse medlemmer foreslår at det etableres
et Nasjonalt senter for forskning om grunnopplæringen. Senteret
etableres ved Høgskolen i Hedmark. Senterets forskningsområder skal primært
være utvikling av gode læringsmiljø og klasseledelse, og forskningen
skal i stor grad være rett mot praksisfeltet. Senteret skal være
ledende på sine sentrale forskningsområder i Norge og bidra til
nasjonal kunnskapsforvaltning innen fagområdene. Senteret skal bidra
til en mer forskningsbasert lærerutdanning blant annet ved at ansatte
og studenter i lærerutdanningen trekkes inn i forskningen. Det finnes
ingen institusjoner i Norge som sikrer kontinuitet, stabilitet og
forvaltning av kunnskap innen de aktuelle forskningsområdene. Det
er etter disse medlemmers oppfatning avgjørende at
et slikt forskningssenter knyttes til en lærerutdanningsinstitusjon.
Ved Høgskolen i Hedmark finnes det høy kompetanse på praksisrelatert
forskning gjennom utprøvde systemer for store kartleggingsundersøkelser
og mer kvalitative klasseromsstudier.
Disse medlemmer viser til at
etableringen av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning
ved Universitetet i Stavanger (UiS) har vært vellykket. Behovet
er også stort for å opprette et tilsvarende forsknings- og opplæringssenter
innen skriving. Forslaget om et slikt skrivesenter har vært drøftet
i flere omganger, blant annet i grunnlagsdokumentene "Norsk i hundre!" (2005)
og "Framtidas norskfag" (2006). I likhet med lesing er også skriving
definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet.
Vi vet også at manglende lese- og skriveferdigheter gjør at mange
faller utenfor arbeidslivet. Et Nasjonalt senter for skriveforskning
og skriveopplæring vil være viktig for å få til en nasjonal koordinering
av forskningsbasert opplæring, og for å bidra til praksisnær forskning.
Trondheim har, gjennom et tett samarbeid mellom
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU, i mange år vært det uformelle
nasjonale knutepunktet for skriveforskning. Samarbeidet har vært
både tverrfaglig og tverrinstitusjonelt, og både UiO, UMB, UiS,
UiA og HiVe er etablerte samarbeidspartnere.
Disse medlemmer viser til at
ingeniørutdanningen i undervannsteknologi (subsea technology) ved
Høgskolen i Bergen er et fagmiljø og en næringsklynge som fikk NCE-status
som ett av de fem første miljøene. Denne ingeniørutdanningen drives
nå kun med næringslivsbidrag fordi departementet ikke har ønsket
å gi flere studieplasser, og de øvrige ingeniørfagene ved høyskolen
er så populære at kvalifiserte søkere må avvises. Dette er en av
landets fremste verdiskapings- og teknologiklynger, og den bør stimuleres
og videreutvikles. Ingeniørutdanningen i undervannsteknologi er
også mye mer praksisbasert enn det som er vanlig, og den er bygget
opp med nær tilknytting til en rekke bedrifter innenfor området.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å
bevilge 5 mill. kroner til ingeniørstudiet i undervannsteknologi
ved Høgskolen i Bergen, 3 mill. kroner til etablering av Senter
for forskning om grunnopplæring ved Høgskolen i Hedmark, og 3 mill.
kroner til Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring
ved HiST/NTNU.
Disse medlemmer vil styrke høyere
utdanning og viser til andre merknader under kapittel 4.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige høyskoler, forhøyes med | 84 600 000 |
| | fra kr 4 982 898 000 til
kr 5 067 498 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kap. 271 post 50 og forslag om en samlet
bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner,
hvorav 39,6 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 272 post 70.
I tillegg viser dette medlem til vårens debatt om
den pressede økonomiske situasjonen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)
og mulige konsekvenser i form av reduksjoner i utdanningstilbudet,
og foreslår en bevilgning på 1,7 mill. kroner i omstillingsmidler
for å sikre et tilfredsstillende utdanningstilbud ved institusjonen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige høyskoler, forhøyes med | 80 900 000 |
| | fra kr 4 982 898 000 til
kr 5 063 798 000" | |
Basisbevilgningen til de private høyskolene foreslås
økt med 2,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.
Baptistenes teologiske seminar og Høgskolen
i Staffeldtsgate fikk for første gang uttelling i undervisningskomponenten
i budsjettåret 2008. Ved en feil ble ikke midlene fordelt på riktig
post i forbindelse med 2008-budsjettet. Dette har ingen betydning
for utbetalingen til høyskolene. Det foreslås å overføre 410 000
kroner fra post 70 til post 71 for Baptistenes teologiske seminar
og 4 mill. kroner for Høgskolen i Staffeldtsgate, til sammen om
lag 4,4 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen nedjustert med
2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke basisfinansieringen til de private høyskolene med 3 mill utover
Regjeringens forslag. I tillegg ønsker disse medlemmer større
likebehandling av statlige og private høyskoler og utjevner derfor
noe av forskjellen, og viser ellers til sine merknader under kap.
271 post 50.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 70 | Basisfinansiering
private høyskoler, forhøyes med | 994 000 |
| | fra kr 351 829 000 til
kr 352 823 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser videre til at Ansgar teologiske
høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate
i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler.
Dette har gitt lavere tilskudd enn om de hadde forblitt friskoler. Disse
medlemmer mener det ikke er riktig at skoler som ønsker
en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Disse
medlemmer viser videre til at kuttet Mediehøgskolen Gimlekollen
fikk i statsbudsjettet for 2006 har rammet hardt, fordi kuttet fjernet
økningen som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge
av faktiske studenttall institusjonen hadde. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 2,5 mill. kroner for å rette opp kuttene.
Disse medlemmer viser til at
ergoterapistudiet ved Diakonhjemmet Høgskole studiested Rogaland
lenge har vært underfinansiert med en for lav basisramme. Dette
går utover høgskolens totale tilbud og kompetansebygging i fagmiljøene. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner for å styrke
dette tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å
bevilge 2,3 mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved de private
høyskolene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 70 | Basisfinansiering
private høyskoler, forhøyes med | 3 794 000 |
| | fra kr 351 829 000 til
kr 355 623 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 70 | Basisfinansiering
private høyskoler, forhøyes med | 1 494 000 |
| | fra kr 351 829 000 til
kr 353 323 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kap. 271 post 50 og forslag om en samlet
bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner,
hvorav 2,4 mill. kroner over kap. 275 post 70.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
275 | | Høyskoler | |
| 70 | Basisfinansiering
private høyskoler, forhøyes med | 394 000 |
| | fra kr 351 829 000 til
kr 352 223 000" | |
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med om
lag 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under post 70,
jf. omtale under denne posten.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke
høyere utdanning og viser til andre merknader under kapittel 4.
De to tidligere 6A-skolene Hald Internasjonale senter
og Menighetsbibelskolen får fra 2008 bevilgning over kap. 276 post
70. Det foreslås å overføre 1,6 mill. kroner for Hald internasjonale senter
og 1,2 mill. kroner for Menighetsbibelskolen fra post 70 til ny
post 72 Annen fagskoleutdanning. Overføringen gjelder høsten 2008. Bevilgningen
foreslås derfor redusert med 2,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale om 6A-skoler under kap.
228 post 70. Stortingets ønsker at tidligere 6A-skoler skal få beholde
like god finansiering under fagskoleloven som de har hatt under
privatskoleloven, jf. Innst. O. nr. 89 (2006–2007). Det foreslås
derfor å videreføre satsene per student (omregnet til helårsekvivalenter)
som har vært gjeldende under privatskoleloven. På denne bakgrunn
foreslås det å overføre 9,4 mill. kroner fra kap. 228 post 70 til
kap. 276 ny post 72.
En del av 6A-skolene er godkjent uten øvre grense
for antall studieplasser, mens de fleste har en øvre grense for
antall studenter de kan motta tilskudd for. Ved utforming av ny
tilskuddsordning på fagskolekapittelet bør en søke å likebehandle
de tidligere 6A-skolene. Det foreslås derfor å innføre en øvre grense
også for de skoler som ikke har det i dag. Den øvre grensen bør gjenspeile
et realistisk potensial for antall studieplasser og ta hensyn til
studenttallet de siste årene. 6A-skoler som i dag har begrensning
på antall studieplasser, har de siste tre årene hatt et elevtall
som er om lag 35 pst. lavere enn maksimalt tillatt antall elever.
Det foreslås å legge dette til grunn for beregning av øvre grense
for de øvrige 6A-skolene. I tråd med dette foreslås det at øvre
grense for antall studieplasser disse skolene kan motta tilskudd
for, beregnes for hver enkelt tilbyder på bakgrunn av gjennomsnittlig antall
studenter ved skolen de siste tre årene, samt et påslag på 35 pst.
Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med
om lag 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 276
post 70, jf. omtale under denne posten.
Samlet foreslås det en bevilgning på 12,1 mill. kroner
på posten.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at
de tidligere 6A-skolene får videreført de økonomiske satsene som
har vært gjeldene under privatskoleloven. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen søker å likebehandle de tidligere 6A skolene
ved å innføre en øvre grense for antall studieplasser, og vil uttrykke
skepsis til et slikt tak.
Disse medlemmer viser til at
tilbyder av fagskoleutdanning må ha NOKUT godkjenning innen utgangen
av skoleåret 2007–2008 for fortsatt å ha støtterett for studentene. Disse medlemmer viser
til at saksbehandlingstiden hos NOKUT har vært uforholdsmessig lang. Disse
medlemmer viser videre til at en del tilbydere har fått
avslag på sin søknad ut fra en faglig vurdering hos NOKUT og at
disse tilbydere har anledning til å påklage vedtaket.
Disse medlemmer mener det må
legges til rette for at utdanningstilbydere, som på grunn av prosessen
i NOKUT har påklaget utfallet til klagenemnda, må få dispensasjon
til å drive videre med støtterett, frem til saken får sin endelige
avgjørelse. Disse medlemmer mener at en utdanningstilbyder
ikke må settes i en situasjon hvor det er fare for at tilbyder er
nødt til å legge ned sitt tilbud på grunn av forhold som er utenfor
tilbyders kontroll.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet
foreslår en omregningsmåte for å fastsette et øvre studenttall på
fagskolene for at de som er 6A skoler og ikke har slikt godkjenningstall
skal kunne ha en øvre grense for det studenttall de kan få på fagskolekapitlet. Disse medlemmer forstår
det ønske om likebehandling som ligger i dette forslag, men ser
samtidig at dette kan bety lavere studenttall enn de hadde om man
går litt lenger tilbake enn de siste 3 år. Noen av disse skolene
er små og pedagogisk lar det seg best forsvare med å ikke sette
for lave studenttall. Disse medlemmer foreslår i tillegg
til Regjeringens forslag, at de skoler som ikke får minimum 20 elever
på hvert godkjente tilbud, godkjennes med 20 studenter som minstetall.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget har løyvt midlar til trafikkflygarutdanning
ved Norwegian Aviation College AS (NAC) i 2005, 2006 og 2007. Fordi
løyvinga blei klaga inn for EFTA Surveillance Authority (ESA), kunne midlane
for 2006 og 2007 ikkje utbetalast. Det er overført til saman 5 mill.
kroner frå desse åra til 2008. NAC gjekk konkurs i 2007.
Fleirtalet foreslår derfor å
omprioritere 5 mill. kroner som tidlegare er løyvt til trafikkflygarutdanning
ved NAC, til Universitetet i Tromsø i 2008 som eingongstilskot. Fleirtalet foreslår derfor
å redusere kap. 281 post 1 med 5 mill. kroner.
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler | |
| 1 | Driftsutgifter,
nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 354 131 000 til
kr 349 131 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til NOKUTs
evaluering av lærerutdanningen og den varslede stortingsmeldingen
om dette. Disse medlemmer mener det er viktig å allerede
nå gjennomføre nødvendige grep slik at lærerstudentene som utdannes
i dag får en best mulig utdanning. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre strakstiltak
for å bedre kvaliteten i lærerutdanningen."
Disse medlemmer mener det arbeidet
som drives ved NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet) på
Andøya, bl.a. for å initiere og igangsette flere rekrutterings-
og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi, er
betydningsfullt. Ikke minst er den romrelaterte nettressursen sarepta.org
en spennende og nyttig læringsressurs i grunnskolen for viten om verdensrommet.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å
styrke bevilgningen til NAROM med til sammen 1,5 mill. kroner som
et første skritt for at senteret kan styrkes og videreutvikles.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 1 500 000 |
| | fra kr 354 131 000 til
kr 355 631 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til Venstres forslag om snarest å iverksette en forbedret
og utvidet femårig allmennlærerutdanning, jf. Dokument nr. 8:36
(2007–2008) og Innst. S. nr. 215 (2007–2008).
Bevilgningen på posten omfatter kontingent til norsk
deltakelse i EU-programmet Erasmus Mundus, samt midler til aktiviteter
for å oppnå internasjonalisering av norsk høyere utdanning. I statsbudsjettet
2008 ble bevilgningen ved en feil nedjustert med 1,8 mill. kroner.
Videre har kontingentutgiftene økt med 800 000 kroner. Det foreslås
på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen av en sterk og velfungerende forskningssektor
i Norge. Dette medlem er kjent med at det er varslet
en stortingsmelding om forskerrekruttering og ‑utdanning i juni,
men vil likevel understreke at Regjeringen – bl.a. gitt de demografiske
trekkene i forskningssektoren, jf. NIFU STEPs rapport Forskerrekutteringsbehov
i Norge (Rapport 12/2007) – ikke kan la være å følge opp rekrutteringsplanen
slik denne er beskrevet i St.meld. nr. 20 (2004–2005) i påvente
av en ny stortingsmelding. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner til forskerrekruttering, noe som
tilsvarer halvårseffekt av kostnadene knyttet til om lag 175 stipendiatstillinger
og 100 postdoc-stillinger.
Dette medlem vil videre understreke
alvoret knyttet til klimautfordringene vi står overfor, og har merket
seg anbefalingene fra FNs klimapanel vedrørende forsterket innsats
i forbindelse med klimaforskning og forskning på fornybare energiformer. Dette
medlem er tilfreds med at man har kommet frem til et bredt
klimaforlik på Stortinget, og at klimaforskning er en viktig del av
dette forliket. Dette medlem mener imidlertid at
det er behov for en sterkere satsing på klimaforskning enn det klimaforliket
legger opp til. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en
forsterket bevilgning på 50 mill. kroner til klimaforskning gjennom
Norges forskningsråds klimarelaterte programmer. Bevilgningen skal fordeles
forholdsmessig mellom CLIMIT og RENERGI.
Samlet foreslår dette medlem en
bevilgning på 100 mill. kroner til forskerrekruttering og miljø-
og klimaforskning over kap. 285 post 72.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål,
forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 1 082 631 000 til
kr 1 182 631 000" | |
Norges forskningsråd har hatt en betydelig eiendomsmasse
som er solgt eller avhendet på annen måte. Informatikkbygningen
(IFI 1) er den eneste bygningen som gjenstår. Norges forskningsråd
leier IFI 1 ut til Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk Regnesentral
(NR). I tråd med Forskningsrådets strategi om å bygge ned sin eiendomsmasse,
har Hovedstyret i Norges forskningsråd fattet vedtak om å overføre
IFI 1 til Universitetet i Oslo.
En overføring av IFI 1 fra Forskningsrådet til UiO
er å anse som en overføring av fast eiendom mellom to statsinstitusjoner
utenfor statens forretningsdrift. Det skal dermed, i tråd med instruks
om avhending av eiendom som tilhører staten og overføring av fast
eiendom mellom statsinstitusjoner, ikke betales vederlag ved transaksjonen.
IFI 1 overføres derfor til UiO uten vederlag. Bygningen er imidlertid
blitt taksert for å få synliggjort den verdioverføringen overdragelsen
innebærer.
Det påhviler et lån på eiendommen. Kunnskapsdepartementet
har beregnet lånet, inkludert den delen som påhviler NRs del av
bygningen, til 37,4 mill. kroner. Den delen av lånet som påhviler
NRs seksjon, vil bli innfridd av Forskningsrådet ved overføringen.
Lånet som påhviler UiOs del av bygget vil bli overført fra Norges
forskningsråd til universitetet slik at universitetet vil stå som
ny lånetaker. Dette restlånet vil utgjøre om lag 23,8 mill. kroner
per 1. juli 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til anmodningsvedtak nr. 62 (2007–2008)
i forbindelse med Dokument nr. 8:107 (2006–2007), jf. Innst. S.
nr. 28 (2007–2008):
"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, komme tilbake
med sak til Stortinget vedrørende gaveforsterkningsordningen."
Det ble forutsatt at den nevnte saken skulle
inneholde både en vurdering av beløpsgrensen og mottakerkretsen
i ordningen.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Regjeringen foreslår at det bevilges 500 000
kroner til kontingent for norsk deltakelse i Det europeiske instituttet
for innovasjon og teknologi (EIT) i 2008, se omtale under kap. 288
post 74. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
på kap. 286 post 50 med 500 000 kroner mot en tilsvarende økning
under kap. 288 post 74.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
tek omtalen av gåveforsterkingsordninga til orientering og sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa om kontingent for norsk deltaking
i EIT i 2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil sterkt fremheve betydningen
av å opprettholde gaveforsterkningsordningen som et effektivt virkemiddel
i arbeidet for å øke den private innsatsen i norsk forskning. Disse
medlemmer vil be departementet om å foreta en nærmere vurdering
av hvordan disse intensjonene best kan ivaretaes i forbindelse med
fremleggelsen av ordinært budsjett høsten 2008. Som et ledd i denne
vurderingen vil disse medlemmer be departementet også sikre at utbetalinger
kan foretas til stiftelser opprettet i samsvar med gaveforsterkningsordningens
bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets forslag Dokument nr. 8:107 (2006–2007)
om å utvide rammene for gaveforsterkningsordningen. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp vedtaket
i Stortinget (jf. Innst. S. nr. 28 (2007–2008)), og foreslår å nedjustere
grensen fra 5 mill. kroner til 3 mill. kroner. Disse medlemmer mener
imidlertid at en ytterligere nedjustering av grensen er nødvendig
for at Norge skal nå sine ambisiøse forskningsmål. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til nødvendigheten
av å bygge opp Fondet for forskning og nyskaping for å bidra til
å realisere målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskningsinnsats
innen 2010. Disse medlemmer viser til sin gjentatte
kritikk av Regjeringens praksis rundt bruk av fondsavkastningen.
Regjeringen bruker store deler av den økte fondsavkastningen til
å finansiere løpende utgifter som den ellers skulle funnet ordinær budsjettmessig
dekning for. Denne praksisen bidrar i sterk grad til å undergrave
fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktig og strategisk
finansiering. Disse medlemmer vil sterkt fremheve
betydningen av å opprettholde gaveforsterkningsordningen som et
effektivt virkemiddel i arbeidet for å øke den private innsatsen
i norsk forskning. Disse medlemmer vil be departementet
om å foreta en nærmere vurdering av hvordan disse intensjonene best kan
ivaretaes i forbindelse med fremleggelsen av ordinært budsjett høsten
2008. Som et ledd i denne vurderingen vil disse medlemmer be departementet
også sikre at utbetalinger kan foretas til stiftelser opprettet
i samsvar med gaveforsterkningsordningens bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å
øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner.
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for forskning
og nyskaping | |
| 95 | Fondskapital,
forhøyes med | 10 000 000 000 |
| | fra kr 6 000 000 000 til kr
16 000 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil gjenta sitt forslag fra statsbudsjettet 2008
om å legge til rette for sterkere satsing på forskning i 2009-budsjettet,
gjennom en økning av fondskapitalen i forskningsfondet på 25 mrd. kroner,
til i alt 91 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping | |
| 95 | Fondskapital,
forhøyes med | 25 000 000 000 |
| | fra kr 6 000 000 000 til kr
31 000 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 34 mrd.
kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre
100 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping | |
| 95 | Fondskapital, forhøyes
med | 34 000 000 000 |
| | fra kr 6 000 000 000 til kr
40 000 000 000" | |
Det foreslås at bevilgningen på posten økes
med 27 mill. kroner. Av dette er 24 mill. kroner knyttet til kontingentøkning
til CERN (Organisation européenne pour la recherche nucléaire).
Videre er om lag 2,6 mill. kroner av merbehovet på posten knyttet
til kontingentøkning til ESRF (European Synchrotron Radiation Facility).
Ut over dette er det enkelte mindre justeringer i kontingentutgiftene
bl.a. knyttet til valutakursendringer.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Regjeringens forslag om å øke posten med 27 mill. kroner. Denne
økningen er kun en konsekvens av at den norske kontingenten til
EUs rammeprogram øker. Disse medlemmer forventer
at Regjeringen i langt større grad bidrar med midler som ikke har
sin bakgrunn i den allerede pålagte kontingentøkningen.
Komiteen viser til
rettebrev av 4. juni 2008 frå finansministeren der departementet
gjer merksam på at omtalen under post 73 ikkje var komen med i førebels
utgåve av St.prp. nr. 59 (2007-2008) og at følgjande tekst derfor
vil bli innarbeidd i endeleg utgåve av proposisjonen:
"Bevilgningen fikk tilføyd stikkordsfullmakten "kan
overføres" i 2007, jf. St.prp. nr. 7 (2007-2008). Det foreslås at
fullmakten videreføres også i 2008, jf. forslag til romertallsvedtak."
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. vedtak XII.1 i kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Regjeringen ønsker at Norge skal delta i Det
europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT), jf. St.prp.
nr. 56 (2007–2008) Om samtykke til deltakelse i en beslutning i
EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Det europeiske instituttet
for innovasjon og teknologi (EIT) 2008–2013.
EIT har som formål å bidra til å styrke Europas innovasjonsevne
gjennom en bedre kobling mellom forskning, næringsliv og utdanning.
Dette skal gjøres gjennom å gi støtte til etablering av ulike nettverk
og samarbeid.
Det totale budsjettet til EIT for perioden 2008–13
er av EU-kommisjonen anslått til 2,4 mrd. euro, hvorav det meste
i form av tilskudd fra industrien. EUs bidrag vil være på 308,7 mill.
euro for hele perioden. Norsk kontingent vil tilsvare om lag 2,28 pst.
av EU-bidraget, det vil si om lag 56 mill. kroner totalt, hvorav
det meste vil komme til utbetaling i 2010–2013. Den norske kontingenten
vil anslagsvis være 500 000 kroner i 2008, 1,1 mill. kroner i 2009,
for så å øke til i overkant av 9 mill. kroner i 2010.
Det foreslås på bakgrunn av dette en bevilgning på
500 000 kroner til kontingent i 2008 mot en tilsvarende reduksjon
under kap. 286 post 50. Det foreslås at bevilgningen legges på ny
post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
Bevilgningen foreslås med forbehold om Stortingets samtykke til
norsk deltakelse i EIT.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 251 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 56 (2007–2008) og
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er meget positive til EU-kommisjonens ønske
om å opprette et institutt for innovasjon og teknologi, hvor også EØS-komiteen
har gitt sin tilslutning til deltakelse. Disse medlemmer ser
dessverre også her at Regjeringen ikke bevilger ekstra og friske
midler, men i stedet reduserer Fondet for forskning og nyskaping
over kap. 286 post 50.
Antallet støttemottakere i høyere utdanning
og annen videregående utdanning er lavere enn anslaget som lå til
grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere
bevilgningen på posten med 195,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Antallet støttemottakere er lavere enn anslaget som
lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere
bevilgningen på posten med 108,9 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at nedgangen i antall helgradsstudenter i utlandet er bekymringsfull. Disse medlemmer er
av den oppfatning at en av årsakene til dette er at studenter som
velger å ta en bachelorgrad i en rekke land i utlandet ikke får støtte
for det første året i en bachelorgrad. Dette gjelder studenter i
nesten 100 land, deriblant USA, Kina, India og Brasil. Disse
medlemmer mener at det er særdeles viktig at studenter i
disse landene får støtte til hele bachelorgraden, siden mange av
disse landene er viktige handelspartnere for Norge. Disse
medlemmer vil øke internasjonaliseringen i høyere utdanning, og
vil gi støtte til freshman year i USA og første året av en bachelorgrad
til studenter i alle de 97 landene som i dag ikke har mulighet til
å få stipend og lån.
Disse medlemmer foreslår derfor
å øke denne posten utover Regjeringens forslag med 6 mill. kroner
slik at de studenter som til høsten skal starte på en bachelorgrad
i disse landene også får utdanningsstipend for det første året.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 102,9 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 102 900 000 |
| | fra kr 2 776 800 000 til
kr 2 673 900 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke bevilgningen
med til sammen 10,2 mill. kroner i forbindelse med første års utdanning
i ikke-vestlige land, samt "freshman-året" i USA.
Antallet støttemottakere er lavere enn anslaget som
lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere
bevilgningen på posten med 19,2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
peke på at antallet norske utenlandsstudenter synker, og at situasjonen
er spesielt dramatisk når det gjelder antallet norske studenter
som reiser til USA. Disse medlemmer foreslår å bevilge
5 mill. kroner til første års utdanning av bachelor-studier i ikke-vestlige
land, og støtte til "freshman-året" i USA.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 14 225 000 |
| | fra kr 453 325 000 til kr 439
100 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil åpne for at Statens lånekasse kan gi stønad
til ettårig utdannelse i ikke-vestlige land som Kina, Russland,
Japan og Brasil. Det vil gi studenter muligheter til velge også
land utenfor Europa og Nord Amerika for slik utdannelse. Dette
medlem avsetter 0,3 mill. kroner til dette formålet i Revidert
nasjonalbudsjett for 2008.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 18 925 000 |
| | fra kr 453 325 000 til
kr 434 400 000" | |
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
128,3 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av færre støttemottakere
enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 41,9 mill.
kroner, hovedsakelig på bakgrunn av flere hovedfagsavskrivninger.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
117,4 mill. kroner på bakgrunn av at færre saker er overført permanent
til Statens Innkrevingssentral enn hva som ble lagt til grunn for saldert
budsjett 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
502,3 mill. kroner hovedsakelig grunnet et lavere antall utlån enn
hva som lå til grunn for saldert budsjett 2008.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i forbindelse med post 70 under samme kapittel, og på
bakgrunn av disse medlemmers syn om å gi støtte til første året
av en bachelorgrad i en rekke flere land, ønsker disse medlemmer
å øke denne posten tilsvarende. Disse medlemmer foreslår
å øke denne posten med 14,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 14,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 487,8 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 487 800 000 |
| | fra kr 19 431 700 000 til
kr 18 943 900 000" | |
Grunnet noe flere 2. gangs og 3. gangs varsel
enn hva som lå til grunn for saldert budsjett 2008, foreslås det
å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunn av endrede anslag for innbetalte renter og
avdrag, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 689,7 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Kapitaldelen (lånedelen) av bevilgningen på kap.
2410 post 73 og post 74 bevilges over kap. 5310 post 91. Hovedsakelig
grunnet reduksjoner i avskrivninger på kap. 2410 post 74 foreslås
det å redusere bevilgningen på posten med 73,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
323,3 mill. kroner som følge av en lavere andel konverteringer enn
forutsatt og et lavere anslag for støttemottakere med konverteringslån.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
91,0 mill. kroner hovedsakelig som følge av endring i rentesatsene
og nedjusterte anslag for nye utlån.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen foreslår at det etableres en koordinert
satsing på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og
karbonfangst- og lagring gjennom Norges forskningsråd. Regjeringen foreslår
at det bevilges i alt 70 mill. kroner til dette over Olje- og energidepartementets, Nærings-
og handelsdepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter.
Med denne satsingen følger Regjeringen opp Klimaforliket, jf. Innst.
S. nr. 145 (2007–2008). Midlene er foreslått fordelt med 50 mill.
kroner til etablering av forskningssentre knyttet til fornybare
energikilder, karbonfangst og -lagring, 10 mill. kroner til RENERGI-programmet
og 10 mill. kroner til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Sentersatsingen
vil vektlegge forskerrekruttering, infrastruktur og tverrsektorielt
samarbeid. Utvelgelsen skal baseres på kvalitet. Regjeringen legger
til grunn at rammen for sentersatsingen blir minst 100 mill. kroner
i 2009. Se nærmere omtale under kap. 920 post 50, kap. 1301 post
50 og kap. 1830 post 50.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa og viser til merknader under kap. 920
post 50, kap. 1301 post 50 og kap. 1830 post 50 nedanfor.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader og bevilgningsforslag om en forsterket satsing
på klimaforskning under kap. 285 post 52.
Både Utdanningsdirektoratet og Vox - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet, har oppgaver og ansvar for voksenopplæring.
Kunnskapsdepartementet ønsker fra og med 2009 å presisere oppgave-
og ansvarsdeling mellom direktoratet og Vox for den rettighetsbaserte
grunnopplæringen for voksne.
Kunnskapsdepartementet mener at en slik klargjøring
av ansvar og oppgaver når det gjelder rettighetsbasert grunnopplæring
for voksne, også vil medføre mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige
ressurser. Ved å tydeliggjøre direktoratets ansvar for forvaltning
av regelverket vil direktoratet bli bedre i stand til å se problemstillinger
knyttet til grunnopplæring for voksne i sammenheng med grunnopplæringen
generelt. Det er også Kunnskapsdepartementets intensjon å forsterke
og fornye Vox’ funksjon som statlig fagorgan for den del av voksnes
læring som ikke inngår i den rettighetsbaserte opplæringen.
Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til saken
og nærmere vurdering av bevilgningsmessige konsekvenser i St.prp.
nr. 1 (2008–2009).
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at masterstudiet
i manuellterapi ved Universitetet i Bergen vurderes lagt ned. Signaler
fra det medisinske fakultet går ut på at studiet ikke er sikret
midler til å fortsette. Studiet er det eneste i Norge som kvalifiserer fysioterapeuter
til å praktisere som manuellterapeut for pasienter med muskel- og
skjelettplager. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre
at dette masterstudiet blir opprettholdt.