4.1 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fastsette forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet med hjemmel i barnehageloven i løpet av våren 2008. Utdanningsdirektoratet vil være ansvarlig for godkjenningsprosessen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 135 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 231 post 21.

Flytting av drifts- og prosjektmidler

Etter opprettelsen av Utdanningsdirektoratet i 2004 er en del prosjektoppgaver gått over til å bli faste driftsoppgaver. Det foreslås derfor å flytte 36,9 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 220 post 1.

Videre foreslås det å flytte 0,6 mill. kroner som gjelder utviklingsoppgaver fra kap. 220 post 1 til kap. 226 post 21.

Det foreslås også å flytte 8,2 mill. kroner som gjelder produksjon av lydbøker fra kap. 220 post 1 til kap. 230 post 1. Det foreslås parallelt en justering av tilhørende inntektskrav på kap. 3220 post 2 og kap. 3230 post 2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 28,2 mill. kroner.

Ny leieavtale for Utdanningsdirektoratet

Leiekontraktene for Utdanningsdirektoratet går ut i løpet av 2010. For å sikre at nye lokaler er på plass innen de eksisterende leiekontraktene løper ut, må det inngås nye leiekontrakter i 2008. Ny leieavtale for Utdanningsdirektoratet forventes å medføre økte utgifter fra 2010 som ikke kan dekkes gjennom eksisterende budsjettramme på posten. Det bes derfor om fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler til Utdanningsdirektoratet med leieutgifter utover hva som kan dekkes under kap. 220 post 1, jf. bevilgningsreglementet § 6. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og VI under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringens anslag for nye plasser nok en gang bommer kraftig. Det er ganske tydelig at Regjeringen ikke har noen plan og absolutt ingen tiltak for å øke utbyggingen av nye plasser. Utbyggingstakten har i flere år stagnert. Hovedårsaken til den lave utbyggingen er uforutsigbarhet om rammevilkårene, og treg saksbehandling i kommunene særlig i forhold til private utbyggere.

Disse medlemmer mener at det er et åpenbart desperat grep fra Regjeringen når anslaget for nye plasser blir satt så høyt, selv om det i fjor ble bygget langt mindre enn forventet og langt mindre enn Regjeringen anslår skal bygges i år. Regjeringen kan ikke vise til konkrete tall, planer, forskning eller signaler som underbygger anslaget.

Disse medlemmer antar at det høye anslaget kun kommer for å dekke over at finansministerens høytidelige løfte til det norske folk, gitt på direktesending på TV i valgkampen 2005, har blitt brutt allerede. Ikke nok med at det har blitt brutt allerede, men full dekning må nå altså utsettes enda ett år. Det vil være meget underlig, og ikke rent lite skuffende om konkrete og høytidelige valgløfter ikke følges opp.

4.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 230 post 1. Overføringen gjelder lydbokproduksjon.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.2 Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

4.2.1 Post 2 Salgsinntekter mv.

Samandrag

Det foreslås å overføre inntektskrav på 6,4 mill. kroner knyttet til salg av lydbøker fra kap. 3220 post 2 til kap. 3230 post 2, jf. omtale under kap. 220 post 1 og 21. Inntektene på posten foreslås derfor redusert med 6,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.3 Kap. 221 Foreldreutvalget i grunnskolen

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2008 og omtale av forholdene rundt FUG i Innst. O. nr. 51 (2007–2008) om lov om endringer i opplæringsloven. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet mener lovendringene ikke antas å få økonomiske eller administrative konsekvenser. Disse medlemmer er uenige i dette. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), der det står:

"Komiteen vil understreke at det er nødvendig å øke bevilgningene til FUG dersom FUG skal pålegges ansvarsområder utover de oppgavene FUG har i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at en utvidelse av mandatet forutsetter en avklaring av flere forhold, både det som skal skje i de videregående skolene og de økonomiske og administrative konsekvensene for FUG og FUGs sekretariat. Disse medlemmer viser til at en utvidelse av FUGs mandat vil innebære at det må etableres god kontakt med fylkeskommunene. Dette vil kreve både tid og kompetanse. Disse medlemmer viser videre til at den videregående skolen blir et nytt saksområde for FUG, og det vil være av helt avgjørende betydning at sekretariatet får en vesentlig styrking som en forutsetning for å kunne delta og bidra i denne store utvidelsen av mandatet. Disse medlemmer mener det er viktig å komme inn med denne styrkingen tidlig, slik at FUGs arbeid kan komme i gang så raskt som mulig."

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2009 foreslå øking av bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen, slik at den blir tilstrekkelig til å kunne ivareta de nye pålagte ansvarsområdene. "

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at FUGs mandat utvides til også å omfatte hjem-skole-samarbeid i videregående opplæring. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til FUG med 1 mill. kroner. Dette medlem vil også legge inn 4 mill. kroner til et prøveprosjekt med en ansatt på en grunnskole i hvert fylke, med ansvar for oppfølging av hjem/skole-samarbeidet. Samlet foreslår dette medlem å øke bevilgningen til driftsutgifter for FUG med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke denne posten med 2 mill. kroner.

4.4 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag vedrørende timetallsutvidelsen på barnetrinnet og frukt og grønt i skolen under kap. 571 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.4.2 Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres

Samandrag

Det tas sikte på å starte bygging av nytt bibliotek ved Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. Kostnadsrammen for prosjektet er satt til 11,3 mill. kroner. Byggingen er planlagt sluttført i 2009 innenfor de ordinære bevilgningene på posten. Det er i perioden 2006-2008 bevilget totalt om lag 8,2 mill. kroner til fagskolen over kap. 222 post 45 som skolen har satt av til bygging av nytt bibliotek ved skolen. Differansen mellom tilgjenglige samlede bevilgninger til og med 2008 og kostnadsrammen foreslås dekket innenfor rammen av ordinær bevilgning på posten i 2009. Det foreslås derfor at Stortinget samtykker til at Kunnskapsdepartementet kan gi skolen fullmakt til å inngå kontrakter i 2008 innenfor en ramme på 11,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

4.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

På grunn av at Kunnskapsløftet ble gradvis innført, vil det i 2008 og 2009 være behov for ekstra midler til parallell avvikling av eksamen etter både tidligere og nye læreplaner. Midlene skal dekke økte utgifter til produksjon av oppgaver og oppnevning og skolering av sensorer. Det foreslås å styrke posten med 7,0 mill. kroner i 2008 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 230 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.5.2 Post 60 Tilskudd til landslinjer

Samandrag

Det tas sikte på at Buskerud fylkeskommune skal få tilskudd til et landslinjetilbud i Vg2 ur- og instrumentmaker ved Kongsberg videregående skole fra høsten 2008. Tilskuddet dekkes innenfor bevilgningen i 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4.5.3 Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen fastsettes i forhold til antall elever i grunnskolen og i videregående skoler. Innrapporterte elevtall per 1. oktober 2007 viser en nedgang i antall elever sammenliknet med elevtallet som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med om lag 5,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er avdekket at samiske læremidler produsert etter L’97S ligger på lager. Når det gjelder reformen Kunnskapsløftet Samisk, så er det enda ikke utviklet samiske læremidler tilpasset denne reformen. Dette gjelder verken for de som har valgt samisk som førstespråk, eller for de som har det som andrespråk. Én av utfordringene er å utdanne lærebokforfattere med samisk skriftspråk, samt å organisere de som har kompetanse til å utføre arbeidet. De fleste av disse er allerede ansatt i skoleverket. Det må derfor utvikles en frikjøpsavtale med kommuner og fylkeskommunen. Dialogen med kommunene må også styrkes i forhold til skolenes behov og ønsker. Dette medlem foreslås derfor at det bevilges 2 mill. kroner for å gi midler til en stilling som læremiddelkoordinator for samiske læremidler på nord-, lule- og sørsamisk, primært hos Fylkesmannen i Finnmark. Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til at det blir gitt opplæring i og på samisk, i samsvar med de rettighetene som går fram av § 6–2 og 6–3 i opplæringslova, samt å styrke læreres kompetanse i samisk språk og kultur. I skoleåret 2006–2007 fikk om lag 2 672 elever i grunnskolen opplæring i samisk som første- eller andrespråk. I videregående opplæring fikk 285 elever/lærlinger opplæring i samisk våren 2007.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.5.4 Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak

Samandrag

Størrelsen på bevilgningen bestemmes av antall barn og unge i statlige asylmottak. Nye prognoser fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser en økning i forventet gjennomsnittlig belegg i mottakene i forhold til det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 36,0 mill. kroner i 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Eidsvoll kommune har betydelege meirkostnader til opplæring av mindreårige asylsøkjarar i samband med opprettinga av eit statleg omsorgssenter i kommunen. Fleirtalet foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 64 Tilskot til opplæring av barn og unge i asylmottak med 1 mill. kroner for å dekkje ein del av Eidsvoll kommune sine ekstraordinære utgifter til opplæring av mindreårige asylsøkjarar i 2008.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urovekkende at Regjeringen i løpet av kort tid har måttet øke sitt estimat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 10 500. Disse medlemmer mener at årsaken til økningen i antall asylsøkere er at menneskesmuglere har fått med seg budskapet om at Norge liberaliserer samtidig som våre skandinaviske og europeiske naboland går i motsatt retning. Disse medlemmer mener at økningen av denne posten kun kommer som en følge av at Regjeringen fører en asyl- og flyktningpolitikk som er altfor liberal og naiv.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er positivt at regjeringspartiene ser at Eidsvoll kommune er påført ekstra utgifter knyttet til mindreårige asylsøkere, men tviler på at en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner er tilstrekkelig. Dette medlem viser i den forbindelse til sine merknader og bevilgningsforslag under kap. 856 post 21, hvor dette medlem foreslår å bevilge 5 mill. kroner som skal kompensere kommunene for ekstraordinære utgifter både knyttet til økt kapasitet ved omsorgssenteret og økt bemanning i kommunen.

4.5.5 Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Samandrag

Regjeringen foreslår å gjennomføre et samarbeidsprosjekt mellom kriminalomsorgen, NAV og utdanningsmyndighetene innen en periode på tre år. Prosjektet skal bidra til at innsatte etter endt soning tilbakeføres til samfunnet og kommer i arbeid. Rusomsorg og boligspørsmål inngår også i dette samarbeidet. Konseptet er hentet fra Sverige og gjennomføres etter den såkalte KrAmi-modellen. Prosjektet er planlagt ledet av Fylkesmannen i Hordaland og skal vare ut 2010. Det foreslås å dekke utgifter for inntil 1 mill. kroner per år knyttet til opplæringssektorens del av prosjektet innenfor rammen av posten i prosjektperioden.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4.5.6 Post 76 (Ny) Leksehjelp

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik II iverksatte gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet. En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller blant elevene. Disse medlemmer mener at alle elever skal gis den samme sjansen til å realisere sine evner, uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra. Kunnskapsløftet understreker at leksehjelp er et viktig tiltak i dette arbeidet, for å tilpasse oppfølgingen til den enkeltes behov og motivere til innsats og læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 25 mill. kroner til ulike leksehjelpstiltak.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) hvor Venstre foreslo å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.

4.5.7 Post 77 (Ny) Sommerskole

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en bevilgning til sommerskole er et langt viktigere tiltak i kunnskapssatsingen enn blant annet frukt og grønt-bevilgningen fra Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.5.8 Post 80 (Ny) Seniortiltak lærere og andre rekrutteringstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tallet på søkere til allmennlærerutdanningene har falt med 19 pst. de to siste årene, samtidig som frafallet på allmennlærerutdanningene er på opp mot 30 pst. Videre vet vi at mange unge lærere står i yrket i forholdsvis kort tid. Regjeringen skal i tillegg innføre en timetallsutvidelse i grunnskolen fra høsten 2008, men har samtidig ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av behovet for nye lærere i forbindelse med denne utvidelsen. I svar på spørsmål fra Høyre skriver Kunnskapsdepartementet at "Det er skoleeiers ansvar å sikre at det er kompetente lærere i sine skoler". Denne defensive holdningen fra departementet gir grunn til bekymring, og det er urovekkende at Regjeringen ikke ønsker å sette inn konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen til læreryrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at om lag halvparten av lærerne i den videregående skolen er over 50 år, og mange av disse vil forsvinne ut av skolen de nærmeste årene. Samlet går 85 pst. av lærerne av før fylte 67 år med en annen avgangsform enn alderspensjon. Både samfunnet generelt og elevene spesielt vil ha stor nytte av å beholde denne kompetente arbeidskraften lenger i skoleverket enn i dag. Disse medlemmer har tidligere foreslått flere tiltak for å beholde lærere i skolen, men Regjeringen har frem til i dag dessverre ikke ønsket å iverksette noen konkrete tiltak for å beholde eldre lærere i skoleverket. Disse medlemmer mener at det haster med å sette inn tiltak. Et tiltak er å tilby en bonusordning for eldre lærere, slik at de får en økonomisk stimulans til å fortsette som undervisere. Dermed beholdes deres kompetanse i skolen. Et annet tiltak er å gjøre om undervisningsplikten for eldre lærere som av ulike grunner ønsker å undervise mindre, slik at de bruker mindre arbeidstid på undervisning og mer arbeidstid på å veilede yngre lærere og å utvikle fagene og de pedagogiske metodene. På den måten legges det til rette for å beholde mange kvalifiserte lærere i skolen, selv om de ikke ønsker å undervise like mye som før. Staten forutsettes å gå inn med ekstraordinære midler til kommuner og fylkeskommuner for å finansiere disse tiltakene, slik at de kan etableres.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til ulike seniortiltak for lærere.

Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om å bruke Statens lånekasse for utdanning som et aktivt virkemiddel for å rekruttere flere lærerstudenter.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 40 mill. kroner til ulike lærerrekrutteringstiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til sine merknader og bevilgningsforslag vedrørende nasjonale rekrutteringsplaner for lærere under kap. 226 post 21.

4.6 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

4.6.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Samandrag

Bevilgningen på posten justeres parallelt med bevilgningen på kap. 225 post 64. Det legges til grunn at 85 pst. av barn og unge som får opplæring i statlige asylmottak kommer fra ODA-godkjente land, og at 40 pst. av disse har vært i landet i mindre enn ett år. Det foreslås på den bakgrunn å øke inntektene med 12,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.7 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

4.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 255 ny post 75 Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokrati.

Det foreslås å overføre 36,9 mill. kroner til kap. 220 post 1 knyttet til diverse utviklingsoppgaver, jf. omtale under denne posten. Videre foreslås 0,6 mill. kroner overført fra kap. 220 post 1. Det vises til omtale under kap. 220 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 39,3 mill. kroner.

Utdanningsforskning

Kunnskapsdepartementet har gitt Norges forskningsråd i oppdrag å planlegge et nytt forskningsprogram for utdanning, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Programmet finansieres over kap. 226 post 21, kap. 258 post 21 og kap. 281 post 1. Etableringen av programmet Kunnskap for kvalitet (2008–2010) har tatt noe lenger tid enn antatt. Bevilgningsbehovet vil derfor være noe redusert i 2008. Kunnskapsdepartementet vil omdisponere de frigjorte midlene til andre formål innen utdanningsforskning som finansieres over disse postene, blant annet til prosjektet Forsinket språkutvikling - årsaker og forløp i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa og foreslår ein reduksjon på 1 mill. kroner på kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæring, post 21 Spesielle driftsutgifter for 2008.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek elles omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ved fjorårets revidering av budsjettet for 2007 økte denne posten med 23 mill. kroner for å sette i gang et forsøk med utvidet skoledag i en rekke kommuner i Norge. Disse forsøkskommunene fikk mulighet til å ha et forsøksprosjekt som kunne innebære skolemåltid, mer fysisk aktivitet, mer faglig innhold og leksehjelp til elevene. Dette prosjektet blir nå avsluttet etter forsøksperioden på ett år. Disse medlemmer er av den oppfatning at en ettårig forsøksperiode er for kort til å få klare og entydige resultater av et slikt prosjekt. Skal man sette i gang forsøksprosjekter, må forsøkene ha en tidmessig tilstrekkelig varighet slik at det muliggjør at de som forsker på disse prosjektene har et tilstrekkelig grunnlag å forske på. SINTEF er i gang med å evaluere forsøksprosjektet med utvidet skoledag, og peker i den foreløpige evalueringen av prosjektet på at ett år er for kort forsøkstid. Etter disse medlemmers oppfatning er derfor de 23 mill. kroner Regjeringen satte av i fjor bortkastet hvis ikke prosjektet videreføres. Disse medlemmer foreslår derfor å videreføre prosjektet med utvidet skoledag i forsøkskommunene også for neste skoleår, og foreslår å sette av 23 mill. kroner til videreføring av prosjektene med utvidet skoledag.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke satsningen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet, og foreslår derfor å øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning for lærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse, med 25 mill. kroner. Midlene fordeles av utdanningsdirektoratet etter søknad.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å gi lærere mulighet til å gjennomføre sommerkurs i skoleledelse på frivillig basis, slik at de kan være forberedt på å møte sine elever med bedre lederskap allerede til høsten. Disse medlemmer ber departementet administrere ordningen og iverksette nødvendige tiltak for at lærere som ønsker det, kan forbedre sin lederkompetanse og ved det bidra til å redusere det omfattende uroproblemet i norsk skole. Det foreslås en øremerket bevilging på 7 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 55 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frafallsprosenten i videregående opplæring er svært høy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for å stoppe frafallet i videregående skole."

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med kunnskapsløftet innførte et historisk løft for etter- og videreutdanning av lærerne. Disse medlemmer viser til at dette fullføres i 2008. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre i statsbudsjettet for 2009 det etter- og videreutdanningsløftet for lærere som ble innført i forbindelse med kunnskapsløftet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at lærende organisasjoner stiller særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap. Erfaringer viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Godt lederskap er å legge til rette for at lærernes kompetanse blir tatt i bruk slik at målene i læreplanene kan realiseres og kvaliteten i læringsarbeidet sikres. Det finnes i dag store forskjeller i læringsutbyttet fra klasserom til klasserom på samme skole, noe som er en klar indikasjon på at skoleledelsen kan bli betydelig bedre mange steder. Disse medlemmer mener det må bli et tydeligere skolelederansvar å sørge for et godt læringsutbytte ved den enkelte skole. Kvaliteten på undervisningen skal ikke bare være avhengig av den enkelte lærers kvaliteter og evner, men må i større grad sikres gjennom mål, tiltak og standarder. Det er skoleledelsens oppgave å sette operasjonelle mål for hvordan skolen skal nå det overordnede målet om godt læringsutbytte. Det er for lite fokus på skoleledelsens betydning for skolens resultater. Undersøkelser viser at formell lederutdanning fører til et mer aktivt og engasjert lederskap i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til økt utdanningskapasitet for skoleledere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av skoleledelse. God skoleledelse er svært viktig av flere årsaker. Den bidrar til å øke elevenes læringsutbytte, den virker motiverende og utviklende på lærerne, og den virker positivt inn på den generelle skoleutviklingen. Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader om skoleledelse i Innst. S. nr. 29 (2007–2008), og legger til grunn at den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen også vil drøfte ulike tiltak knyttet til styrkingen av skoleledelse.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er behov for å starte opptrappingen mht. en satsing på skoleledelse allerede nå, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner over kap. 226 post 21 til dette tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at andelen unge uføre har økt de siste fire årene. En stor del av disse er menn med psykiske lidelser, og et fåtall fullfører videregående skole. Særlig gjelder dette yrkesfag. Disse medlemmer viser videre til at aldersgruppen 20–24 år har den høyeste andel sosialhjelpsmottakere. En nyere undersøkelse (Rapport nr. 3/08 NOVA) viser at barn som har hatt hjelp fra barnevernet, har klart høyere risiko for å ende med sosialtrygd og uføretrygd. Barnas foreldre har lavere utdanning, lavere inntekt, og flere er avhengig av sosialhjelp. Undersøkelsen viser også at de barna som har fått oppfølging av fosterforeldre, har greid seg noe bedre. Mange av de som ikke fullfører videregående skole har dårlige leseferdigheter og er lite motivert for teori.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 11,5 mill. kroner til en egen tiltakspost for å bekjempe frafallet i videregående opplæring.

Dette medlem viser videre til at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 11,5 mill. kroner for å utvikle forsøk med mentorordning for lærerne. Konkret vil dette gå ut på at nyutdannede lærere knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret for få tilbakemeldinger og innspill.

Dette medlem vil delvis dekke inn disse satsingene med å omprioritere midler fra forsøk med heldagsskole, og foreslår derfor å øke bevilgningene til kap. 226 post 21 med i alt 13 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

For å motvirke utstøting ønsker komiteens medlem fra Venstre å prioritere 30 mill. kroner til ulike tiltak for å gjøre det lettere for unge å fullføre videregående skole.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.7.2 Post 22 (Ny) Kompetanseutvikling og rekruttering av lærere

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at Norge står overfor store utfordringer knyttet til en fremtidig lærermangel i skolen. Ifølge beregninger gjort av Utdanningsforbundet vil vi årlig mangle rundt 1 000 kvalifiserte lærere, noe som ikke kan karakteriseres som annet enn dramatisk. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007) fra Venstre om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.

Representantforslaget henviser til at halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Parallelt med dette øker antallet elever.

Etter dette medlems mening må minimum fire elementer vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, f.eks. gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving for lærere, jf. Venstres forslag om å innføre et kompetanseår for lærere slik dette er beskrevet i Dokument nr. 8:81 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 177 (2007–2008). For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem mener at utfordringene knyttet til fremtidig lærermangel er for store til å ignorere, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 200 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I tillegg foreslås det å bevilge 40 mill. kroner til igangsettelse av et prøveprosjekt for systematisk videreutdanning av lærere, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006), Dokument nr. 8:47 (2007–2008) og ordningen med et lærerløft som nå er vedtatt igangsatt med kommunal finansiering i Oslo kommune.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.8 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

4.8.1 Post 70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo

Samandrag

Formålet med bevilgningen er å styrke samarbeidet med Frankrike og Tyskland og disse to lands språklige stilling i Norge. Kunnskapsdepartementet har fremforhandlet utkast til en revidert avtale med Tyskland om den tyske skolen i Oslo. Etter den nye avtalen vil skolen fra og med høsten 2008 ha videregående trinn i tillegg til grunnskole, samt en ny finansieringsordning som vil omfatte både grunn- og videregående opplæring. Avtalene vil bli lagt fram for Stortinget i egen proposisjon.

For skoleåret 2008–2009 er Norges samlede tilskudd til skolen for barnetrinn og videregående trinn 1 avtalt til maksimalt 8 mill. kroner. Skolen får i dag 1,8 mill. kroner i statstilskudd per år. Norges merkostnad etter ny avtale vil høsten 2008 utgjøre 2,6 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.9 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

4.9.1 Post 70 Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Kap. 6A i privatskoleloven slutter å gjelde fra 1. juli 2010, jf. privatskoleloven § 8–2. Innen den tid må skolene som hører inn under nåværende kap. 6A i privatskoleloven (såkalte 6A-skoler), ha søkt om ny lovtilknytning. Om lag 25 skoler er aktuelle for godkjenning etter fagskoleloven. 6A-skoler som ønsker å tilby godkjent fagskoleutdanning, skal få beholde muligheten til fremtidig tilskudd for faktiske studenter begrenset til det antallet studieplasser de har godkjenning for, jf. Innst. O. nr. 88 (2006–2007) og Innst. O. nr. 89 (2006–2007).

Skoler som er godkjent og i drift etter kap. 6A i privatskoleloven, får tilskudd over kap. 228 Tilskudd til private skoler mv. Enkelte av disse har imidlertid fått godkjenning som fagskole og startet med fagskolevirksomhet. Disse skolene fyller ikke lenger vilkårene etter kap. 6A i privatskoleloven. De skal dermed få tilskudd over kap. 276 Fagskoleutdanning. Det foreslås derfor at tilskuddet til de skolene som har startet fagskolevirksomhet, og som har gitt melding til Kunnskapsdepartementet om dette, overføres fra kap. 228 post 70 til kap. 276 ny post 72, jf. St.prp. nr. 7 (2007–2008). Det gjøres oppmerksom på at det vil bli foreslått ytterligere overføringer dersom flere 6A-skoler blir godkjent som fagskole og aktiverer denne godkjenningen.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 9,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen ikke foretar seg noe for å rette opp den utfordringen WANG Toppidrettsgymnas er havnet i etter at skolen på bakgrunn av departementets innskrenkende fortolkning av privatskoleloven, ikke får lov til å kreve en egen idrettsavgift fra elevene. Wang Toppidrett har 750 godkjente plasser til tre forskjellige studiesteder – Oslo, Moss og Stavanger. De benytter 600 plasser, men det er bare 180 av de 360 benyttede plassene i Oslo som får særskilt tilskudd fra departementet. Disse medlemmer er redd Regjeringens manglende vilje til å ta tak i skolens utfordring, vil medføre at WANG blir tvunget til å nedlegge et svært populært tilbud og at dette først og fremst vil ramme idrettsungdom utenfor Oslo og deres mulighet til å kombinere skole og satsing på toppidrett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ikke støtte forslaget om 5 ekstra timer i småskoletrinnet, og vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningen under kap. 228 post 70 med 5,6 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag vedrørende timetallsutvidelsen på barnetrinnet samt frukt og grønt i skolen under kap. 571 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.9.2 Post 73 (Ny) Kapitaltilskudd til friskoler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil innføre et kapitaltilskudd til friskoler, og foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.10 Kap. 230 Kompetansesenter for spesialundervisning

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 7 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 225 post 1, jf. omtale under denne posten. Reduksjonen forutsettes ikke å ha vesentlige konsekvenser for aktivitetsnivået i kompetansesentrene.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10,7 mill. kroner til lydbokproduksjon mot en tilsvarende reduksjon på 8,2 mill. kroner under kap. 220 post 1 og 2,5 mill. kroner under kap. 220 post 21, jf. omtale under disse postene.

Samlet foreslås det en økning på posten med 3,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at mange kommuner i det siste har kuttet i skolebudsjettene, noe som i stor grad rammer spesialundervisningen. Disse medlemmer mener at spesialundervisningen i norsk skole må styrkes, og at ressursene må settes inn tidligere enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens forslag om å overføre 7 mill. kroner fra kompetansesenter for spesialundervisning til gjennomføring av eksamen, er helt feil vei å gå. Disse medlemmer mener at gjennomføring av parallelle eksamener etter både gammel og ny læreplan, må tilføres nye midler, heller enn å overføre penger fra kompetansesenteret for spesialundervisning.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.11 Kap. 3230 Kompetansesenter for spesialundervisning

4.11.1 Post 2 Salgsinntekter mv.

Samandrag

Det foreslås å overføre inntektskrav på 6,4 mill. kroner knyttet til salg av lydbøker fra kap. 3220 post 2 til kap. 3230 post 2. Inntektene på posten foreslås derfor økt med 6,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.12 Kap. 231 Barnehager

4.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Samandrag

Utdanningsdirektoratet skal ha ansvar for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet med hjemmel i barnehageloven, jf. omtale under kap. 220 post 1. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 135 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 220 post 1.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke er offensive nok med hensyn til de store utfordringene barnehagesektoren står overfor i forhold til rekruttering av førskolelærere og kompetanseheving. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barn og ikke et oppbevaringssted. Dette krever et tilstrekkelig antall kompetente førskolelærere.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlem fra Venstre å øke bevilgningen til kompetanseheving og rekruttering av pedagogisk personale i barnehagene med 20 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner skal anvendes til kompetanseheving og 5 mill. kroner til rekrutteringstiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.12.2 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Samandrag

I saldert budsjett 2008 ble det budsjettmessig lagt til rette for å dekke driftstilskudd til 22 700 heltidsplasser som var forventet opprettet i 2007. Disse plassene ble anslått å gi rom for 16 200 flere barn i barnehage. Foreløpige utbyggingstall viser at det ble etablert om lag 18 000 heltidsplasser og at om lag 14 500 flere barn fikk plass i barnehage i 2007. Lavere utbygging enn forventet i 2007 gir et mindrebehov på posten på 465 mill. kroner.

I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn en utbygging av 7 700 heltidsplasser i 2008, noe som ble anslått å gi plass til 3 900 flere barn i barnehage. På bakgrunn av lavere utbygging enn ventet i 2007 og en undersøkelse fra TNS Gallup om kommunenes utbyggingsplaner for 2008, foreslås det å oppjustere måltallet for utbygging i 2008 til 18 000 heltidsplasser, som vil gi plass til 14 500 nye barn i barnehage. Av den totale økningen legges det til grunn at 12 600 nye heltidsplasser som vil gi plass til 10 200 nye barn blir etablert i permanente lokaler. Dette gir et merbehov på 276 mill. kroner. Det legges videre til grunn at det etableres 5 400 nye heltidsplasser som vil gi plass til 4 300 nye barn, i midlertidige lokaler. Dette gir et merbehov på 118,5 mill. kroner. Høyere utbygging enn det som ble anslått i saldert budsjett for 2008 gir totalt et merbehov på posten på 394,5 mill. kroner.

Med dette økte måltallet vil det være lagt økonomisk til rette for at om lag 264 000 barn har et barnehagetilbud ved utgangen av 2008. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 70,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en økning av makspris med 200 kroner til 2 530 kroner pr. måned i samsvar med Høyres forslag til alternativt budsjett for 2008. Prisen tilsvarer en reduksjon på 220 kroner i forhold til maksprisen i 2005. Disse medlemmer mener det er viktigere å satse på lavere (gradert) barnehagepris for utsatte grupper i samfunnet og strakstiltak på barnevern enn å redusere prisen ytterligere fra dagens lave nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i foregående budsjettbehandling har prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage i tråd med den økonomiske veksten. Ifølge departementets egne tall vil en prisjustering av barnehageprisen for 2. halvår 2008 – i tråd med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren – gi en maksimalpris på om lag 2 430 kroner pr. måned, dvs. en økning på 100 kroner pr. måned. Dette medlem foreslår en slik prisjustering med virkning fra 1. august 2008, noe som samlet sett vil redusere statens utgifter med om lag 272 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.12.3 Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Samandrag

Anslaget for nye barn som forventes å få plass i permanente barnehager i 2008 økes til 10 200. Videre er det lagt til grunn at det ved utgangen av 2008 vil være et etterslep av ubehandlede søknader om investeringstilskudd, noe som gjør at tilskudd for en del plasser opprettet ved slutten av 2008 trolig først vil bli utbetalt i 2009. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 54 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader vedrørende prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage under kap. 231 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.12.4 Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning

Samandrag

For å realisere flere barnehageplasser raskt er det hensiktsmessig å ta i bruk midlertidige barnehagelokaler. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til etablering av faste plasser i midlertidige lokaler slik at flest mulig kan få barnehageplass i løpet av 2008. Satsen for en heltidsplass foreslås økt fra 8 400 kroner til 20 000 kroner, og satsen for en deltidsplass økes fra 4 200 kroner til 10 000 kroner.

Anslaget for antall barn som antas å få fast plass i midlertidige lokaler i 2008 økes til 4 300, jf. omtale under post 60. Det legges til grunn at det også for tilskuddet til midlertidige lokaler vil være et etterslep av ubehandlede søknader ved utgangen av året, og at tilskudd for noen av plassene som opprettes på slutten av året derfor vil bli utbetalt i 2009.

Som følge av forslaget om økte tilskuddssatser og et oppjustert måltall for etablering i midlertidige lokaler i 2008 foreslås det å øke bevilgningen på posten med til sammen 48 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader vedr. prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage under kap. 231 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.12.5 Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Samandrag

Etableringen av nye barnehageplasser i 2007 ble mindre enn forutsatt, jf. omtale under post 60. Det foreslås at bevilgningen justeres for faktisk aktivitetsvekst i 2007. Dette gir et mindrebehov på posten på 198 mill. kroner.

Økt anslag for etablering av nye plasser i permanente og midlertidige lokaler i 2008, jf. omtale under post 60, gir et merbehov på posten på henholdsvis 147 mill. kroner og 63 mill. kroner. Totalt gir anslaget for økt utbygging et merbehov på posten med 210 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet gjennomførte rundt årsskiftet 2007–2008 en stikkprøvekontroll i 60 kommuner. Kontrollen avdekte at flere kommuner benyttet skjønnsmidler tildelt i 2006 til andre formål enn barnehagedrift. Som følge av resultatene fra kontrollen ble det foretatt et trekk i tildelingen av skjønnsmidler på totalt 43,5 mill. kroner for 53 kommuner. Dette gir et mindrebehov på posten på 43,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 31,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått å lovfeste rett til barnehageplass. Dette medlem mener denne retten ikke blir reell før alle kommuner har innført inntektsgradert foreldrebetaling. Dette medlem viser til at kun hver fjerde kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen i dag. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader vedrørende prisjustert egenbetaling for opphold i barnehage under kap. 231 post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.13 Kap. 252 EUs handlingsprogram for livslang læring

4.13.1 Post 70 Tilskudd

På grunn av redusert kontingentkrav og endring i valutakurs foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 11,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at reduksjonen på 11,2 mill. kroner kommer som følge av redusert kontingentkrav, og slutter seg til Regjeringens forslag.

4.14 Kap. 253 Folkehøyskoler

4.14.1 Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem og at det må gis rom for å kunne opprette nye folkehøyskoler. Dette medlem har merket seg at både Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) i Kristiansand og Valle kommune til nå har fått avslag på å opprette nye tilbud. Dette medlem foreslår å bevilge 8 mill. kroner for å kunne opprette disse to nye folkehøyskolene på henholdsvis Dvergsnestangen og i Setesdal.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.15 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

4.15.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere støtten til studieforbundene med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.16 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre mv.

4.16.1 Post 75 Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokrati, kan overføres

Samandrag

Regjeringen ønsker at Norge skal være vertskap for og finansiere drift av Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Avtaleutkast med Europarådet og stiftelsesforutsetninger vil bli forelagt Stortinget som egen sak. Det foreslås å bevilge 3,0 mill. kroner over kap. 255 ny post 75 til oppstart av senteret i 2008, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 226 post 21.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter bevilgningen på 3 mill. kroner, men er skeptiske til at posten for kvalitetsutvikling i grunnskoleopplæringen reduseres som en konsekvens. Disse medlemmer viser til sitt forslag under kap. 226 om øremerking av midler til kvalitetsutvikling i grunnskoleopplæringen.

4.17 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

4.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å sørge for at voksne med mangelfulle lese- og skriveferdigheter får hjelp til å bedre disse ferdighetene. Basert på en rapport utarbeidet av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved UiS, vet vi at 330 000 voksne har svært dårlige lese- og skriveferdigheter og at så mange som 950 000 av oss leser dårligere enn vi burde. Over 40 pst. av de som er uføretrygdet, er blant de med de aller svakeste lese- og skriveferdighetene. Arbeidsledige har gjennomgående svakere ferdigheter enn de som er i jobb eller studerer. Aldersmessig er det de under 30 og de over 56 år som sliter mest med lese- og skrivevansker.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II etablerte "Ny sjanse!"-programmet, for å bidra til å styrke de grunnleggende ferdighetene hos arbeidstakere med svak lese- og skrivekompetanse. Programmet har vist seg å være suksessfullt, og er videreført av regjeringen Stoltenberg II under navnet "program for basiskompetanse i arbeidslivet". Det er viktig å videreføre denne satsingen, men den når primært de som allerede er innenfor arbeidslivet. Ut fra hva vi vet om arbeidslediges og uføres frekvens av svake grunnleggende ferdigheter, er det svært viktig å sette i gang tiltak også overfor de som ikke kan nås gjennom tiltak på arbeidsplassen. Tre konkrete tiltak vil være viktige: Det må bli samsvar mellom opplæringsretten og opplæringstilbudet. Videre må lærerkompetansen innenfor voksenopplæring styrkes. Endelig må de som står utenfor arbeidsmarkedet, og som får hjelp av offentlige etater, automatisk få tilbud om kartlegging av språkferdigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til disse tre tiltakene. Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.18 Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid

4.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at innsatsen for en "kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet" ikke har fungert etter hensikten, og vil derfor redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.18.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at innsatsen for en "kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet" ikke har fungert etter hensikten, og vil derfor redusere bevilgningen under denne posten med 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.19 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter

4.19.1 Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetaling for studenter. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til sammenhengen mellom dårlige rammevilkår og studenters psykiske helse. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Høyre foreslo å styrke bevilgningen til studentbarnehager med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

4.19.2 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Samandrag

Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med å overdra eiendommen Schultzgate 7 til Studentsamskipnaden i Oslo, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008). Eiendommen skal overdras vederlagsfritt, jf. særskilt fullmakt gitt av Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008. Det er dialog med beboerne av eiendommen for å finne en varig løsning. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å inngå kontrakt i løpet av første halvår 2008 og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sier seg fornøyd med at Schultzgate 7 overdras vederlagsfritt slik Stortinget har bedt om, og avventer den videre utvikling i saken for å bevare studenthusets særegenhet.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til følgende merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg orienteringen vedrørende Studenterhuset Schultz' gate 7 i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer mener at videre drift av Schultz' gate 7 som bolig for studenter best kan ivaretas ved at Studenterhuset drives videre som en egen selvstendig enhet. Denne forutsetning må legges til grunn for departementets videre arbeid med saken, også opp mot SiO. Det er viktig at Studenterhusets historie og egenart blir videreført. I dagens situasjon er det også viktig ikke å redusere antall boliger for studenter. Studenterhuset utgjør i så måte også et alternativ til SiOs ordinære boligform - både prismessig og ved den gode sosiale integrering som finner sted. Disse medlemmer viser videre til fredningsforslaget fra Riksantikvaren. Også dette tilsier at Studenterhuset bevares som egen selvstendig enhet."

4.20 Kap. 271 Universiteter

4.20.1 Post 50 Basisfinansiering statlige universiteter

Samandrag

Basisfinansiering

Langsiktig og målrettet satsing på høyere utdanning og forskning er nødvendig for utvikling av kompetansesamfunnet. Stabil finansiering er en forutsetning for at institusjonene kan drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. En velfungerende universitets- og høyskolessektor er en forutsetning og et virkemiddel for å utføre forskning og utdanning slik at vi kan møte miljøutfordringene, håndtere velferdsoppgavene innenfor helse, omsorg og utdanning som vi i dag står overfor og legge grunnlag for fremtidig verdiskaping. Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med totalt 143,1 mill. kroner. Dette tilsvarer halvårseffekt av reduksjonen i disse bevilgningene i 2007 på 274,3 mill. kroner, justert for forventet pris- og lønnsvekst i 2008. Dette muliggjør høyere aktivitet i universitets- og høyskolesektoren i andre halvår 2008. Den foreslåtte økningen er fordelt på kap. 271 post 50, kap. 272 post 50 og 70, kap. 275 post 50 og post 70. Basisbevilgningen til universitetene foreslås økt med 96,9 mill. kroner.

NOx-avgift

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntekter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak, jf. nærmere omtale av avtalen under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser.

NTNU og Universitetet i Tromsø mottar i 2008 kompensasjon for NOx-avgift knyttet til to forskningsfartøyer. Den nye miljøavtalen mellom næringsorganisasjonene og staten innebærer at de som tilslutter seg avtalen vil få fritak for NOx-avgift. Samtidig vil kompensasjon til disse for NOx-avgift bortfalle. Statlige virksomheter som finansieres over statsbudsjettet gis ikke anledning til å tilslutte seg avtalen. De vil dermed fortsatt betale NOx-avgift og avgiftskompensasjonen for disse blir opprettholdt. For forskningsfarøyet F/F Gunnerus som er eid av NTNU vil NOx-kompensasjonen derfor bli opprettholdt. For F/F Jan Mayen som leies av Universitetet i Tromsø fra det private selskapet Olympic Marine Research KS vil NOx-avgiftskompensasjonen imidlertid falle bort. Fartøyet er eid av et privat selskap som kan slutte seg til miljøavtalen og vil dermed få fritak fra NOx-avgiften. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med knapt 1,2 mill. kroner.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 95,7 mill. kroner.

Informatikkbygningen (IFI 1)

Informatikkbygningen (IFI 1) skal overføres fra Norges forskningsråd til Universitetet i Oslo (UiO), jf. omtale under kap. 285 post 55. Det skal ikke betales vederlag ved transaksjonen. Det påhviler et lån på eiendommen. Lånet som påhviler UiOs del av bygget vil bli overført fra Norges forskningsråd til universitetet slik at universitetet vil stå som ny lånetaker. Dette restlånet vil utgjøre om lag 23,8 mill. kroner per 1. juli 2008.

Forvaltning av statens eierinteresser

Organisering av eksternt finansiert virksomhet i universitets- og høyskolesektoren i stiftelse krever Kunnskapsdepartementets godkjennelse, jf. rundskriv F-35-02 og F20-07. Staten ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) eide 40 000 aksjer hver pålydende kr 1 i Leiv Eiriksson AS per 1. januar 2007. Dette tilsvarer en eierandel på fire pst. Aksjene i Leiv Eiriksson AS er kategorisert i gruppe 1 i kapitalregnskapet. Transaksjoner med slike aksjer forutsetter søknad til Kunnskapsdepartementet og Stortingets godkjennelse. Leiv Eiriksson AS ble i 2007 fusjonert inn i Leiv Eiriksson Nyskapning AS (LEN) uten at det ble søkt Kunnskapsdepartementet om dette. Statens aksjer i LEN er bokført i regnskapet til NTNU. Etter fusjonen har staten en eierandel på 4 pst. i LEN.

NTNU har i 2007 betalt omlag 5,4 mill. kroner i overkurs ved en kapitalforhøyelse i NTNU Technology Transfer AS. Universitetet kan ikke overføre statlige midler til et aksjeselskap uten bevilgning eller særskilt fullmakt. Kunnskapsdepartementet har bedt universitetet ta nødvendige skritt for å motta en ytelse fra selskapet som tilsvarer innbetalt overkurs.

Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av ovennevnte forhold inndratt NTNUs fullmakt til å erverve aksjer.

Sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo

Regjeringen vil gjennomføre en total rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo. Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til igangsetting av fase 1 av prosjektet i 2008, jf. omtale under kap. 1580 post 31.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, tek omtalen til orientering.

Eingongstilskot til Universitetet i Tromsø

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å auke kap. 271 post 50 (Universitetet i Tromsø) i 2008 med 5 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa som eingongstilskot, jf. omtale under kap. 281 post 1.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Basisfinansiering av statlege universitet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med totalt 143,1 mill. kroner. Dette tilsvarer halvårseffekt av reduksjonen i disse bevilgningene i 2007 – det såkalte hvileskjæret på 274,3 mill. kroner – justert for forventet pris- og lønnsvekst i 2008.

Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen fra og med 2. halvår 2008 sørger for at basisbevilgningene til universiteter og høyskoler bringes tilbake til nivået de var på før 2007, men vil understreke at sektoren som helhet har måttet lide gjennom halvannet år. At Regjeringen nå styrker basisbevilgningene til UH-sektoren, kan ikke sees på som noe annet enn en innrømmelse av at hvileskjæret var feilslått politikk. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til tidligere budsjettbehandlinger hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennomgående har foreslått reversering av hvileskjæret, men ikke har fått støtte fra regjeringspartiene for sitt syn.

Disse medlemmer mener videre at Regjeringen burde benyttet muligheten en budsjettrevisjon gir til å reversere hvileskjæret med helårseffekt slik at universiteter og høyskoler ville hatt bedre forutsetning for å utføre sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som positivt at Regjeringen har innsett at langsiktig og målrettet satsing med stabil finansiering er nødvendig for utviklingen av kunnskapssamfunnet, men finner det skuffende at kun halvparten av den reduksjonen som ble innført i 2007 nå tilbakeføres. Disse medlemmer viser til at flere av våre universiteter og høyskoler har varslet at det vil føre til redusert kvalitet og omfang på undervisningen i inneværende år. Disse medlemmer vil tilbakeføre hele reduksjonen fra det såkalte "hvileskjæret", og styrker basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med totalt 144 mill. kroner. Basisbevilgningen til universitetene foreslås derfor økt med 96,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer slutter seg til at avgiftskompensasjon for det privat eide F/F Jan Mayen faller bort så lenge eierne kan få fritak gjennom å slutte seg til miljøavtalen. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under kap. 2021.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 96,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 192,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener de svært gode økonomiske tidene må benyttes til å investere for fremtiden. Disse medlemmer vil derfor prioritere kunnskap og forskning langt høyere enn Regjeringen. Denne prioriteringen er en oppfølging av partiets prioriteringer i regjeringen Bondevik II og i de alternative budsjettene etter det.

Disse medlemmer er særlig kritiske til at Regjeringen ikke tilbakefører hele kuttet i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler som den foretok i budsjettet for 2007. Videre trappes ikke kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping opp. Regjeringen foretar seg heller ingenting når det gjelder rekruttering av nye lærere og setter ikke i verk noen tiltak for å beholde lærere i yrket lenger.

For disse medlemmer bærer det ikke preg av noen satsing på høyere utdanning fra Regjeringens side at den i budsjettrevisjonen kun finner rom for å rette opp halvparten av det kuttet den selv har påført universitets- og høyskolesektoren. Dette er langt fra nok til å dekke inn kuttene institusjonene har måttet foreta. Tilbakemeldingene fra sektoren etter det mye omtalte "hvileskjæret" på 274,3 mill. kroner i budsjettet for 2007, er alvorlige. Institusjonene melder blant annet om kutt i undervisningstilbudet, fagtilbudet og student- og stipendiatveiledningen, dårligere oppfølging av studentene og endring av eksamensformer. Kuttet rammer særlig språkfag, allmennlærerutdanninger og teknologiske utdanninger. I tillegg får det store konsekvenser for juridiske, kjemiske og medisinske fag ved enkelte institusjoner. I tillegg melder sektoren om at deres nødvendige strategiske handlingsrom er forsvunnet, og det er et faktum at Kvalitetsreformen ikke lenger er fullfinansiert.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det haster med å rette opp hele det skadelige kuttet i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler, og foreslår derfor å bevilge 130 mill. kroner for å dekke differansen mellom Regjeringens forslag og Regjeringens kutt.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 90 mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved universitetene.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke universiteter og høyskoler med 144,5 mill. kroner hvorav 90 mill. kroner bevilges på kap. 271.50.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn en styrket bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner, hvorav 96,9 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 271 post 50.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.20.2 Post 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke forskningsfinansieringen til de nye universitetene i henholdsvis Stavanger og Agder, og foreslår en bevilgning på 4 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.21 Kap. 272 Vitenskapelige høyskoler

4.21.1 Post 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler

Samandrag

Basisbevilgningen til de statlige vitenskapelige høyskolene foreslås økt med 3,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre foreslår å øke basisfinansieringen til de statlige vitenskapelige høyskolene med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser til sine respektive merknader under kap. 271 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 271 post 50 over, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved de statlige vitenskapelige høyskolene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.21.2 Post 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler

Samandrag

Basisbevilgningen til Det teologiske Menighetsfakultetet, som er eneste private institusjon med akkreditering som vitenskapelig høyskole, foreslås økt med 700 000 kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke basisfinansieringen til de private vitenskapelige høyskolene med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg ønsker disse medlemmer større likebehandling av statlige og private høyskoler og utjevner derfor noe av forskjellen, og viser ellers til sine merknader under kap. 271 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive merknader under kap. 271 post 50 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.22 Kap. 275 Høyskoler

4.22.1 Post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Samandrag

Basisbevilgningen til de statlige høyskolene foreslås økt med 39,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Metningsdykkerutdanning

Høgskolen i Bergen skal sammen med StatoilHydro ASA, ExxonMobil AS og AS Norske Shell, samt Norsk undervannsintervensjon AS (NUI) etablere metningsdykkerutdanning ved Høgskolen i Bergen, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Det skal etableres en midlertidig utdanning som etterfølges av en permanent løsning. Den midlertidige utdanningen startet i april 2008. Det tas sikte på at den permanente utdanningen starter våren 2009. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Forvaltning av statens eierinteresser

Organisering av eksternt finansiert virksomhet i universitets- og høyskolesektoren i stiftelse krever Kunnskapsdepartementets godkjennelse, jf. rundskriv F-35-02 og F20-07. Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Narvik har bidratt med stiftelseskapital i stiftelsen MIT FabLab Norway uten forutgående søknad til Kunnskapsdepartementet. Videre har Høgskolen i Tromsø stilt en driftsgaranti i forbindelse med byggelån for MIT FabLab Norway. Tiden for garantien er utløpt. Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av dette inndratt fullmakten til Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Narvik til å erverve aksjer.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, og tek elles omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke basisfinansieringen til de statlige høyskolene med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og viser til sine merknader under kap. 271 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 79,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag finnes åtte nasjonale senter som er lagt inn under Utdanningsdirektoratet, som hver for seg ivaretar ulike fagmiljøer innen grunnopplæringen. Etableringen av disse nasjonale sentrene har vært viktige for å styrke fag og fagområder. Disse medlemmer foreslår at det etableres et Nasjonalt senter for forskning om grunnopplæringen. Senteret etableres ved Høgskolen i Hedmark. Senterets forskningsområder skal primært være utvikling av gode læringsmiljø og klasseledelse, og forskningen skal i stor grad være rett mot praksisfeltet. Senteret skal være ledende på sine sentrale forskningsområder i Norge og bidra til nasjonal kunnskapsforvaltning innen fagområdene. Senteret skal bidra til en mer forskningsbasert lærerutdanning blant annet ved at ansatte og studenter i lærerutdanningen trekkes inn i forskningen. Det finnes ingen institusjoner i Norge som sikrer kontinuitet, stabilitet og forvaltning av kunnskap innen de aktuelle forskningsområdene. Det er etter disse medlemmers oppfatning avgjørende at et slikt forskningssenter knyttes til en lærerutdanningsinstitusjon. Ved Høgskolen i Hedmark finnes det høy kompetanse på praksisrelatert forskning gjennom utprøvde systemer for store kartleggingsundersøkelser og mer kvalitative klasseromsstudier.

Disse medlemmer viser til at etableringen av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) har vært vellykket. Behovet er også stort for å opprette et tilsvarende forsknings- og opplæringssenter innen skriving. Forslaget om et slikt skrivesenter har vært drøftet i flere omganger, blant annet i grunnlagsdokumentene "Norsk i hundre!" (2005) og "Framtidas norskfag" (2006). I likhet med lesing er også skriving definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Vi vet også at manglende lese- og skriveferdigheter gjør at mange faller utenfor arbeidslivet. Et Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring vil være viktig for å få til en nasjonal koordinering av forskningsbasert opplæring, og for å bidra til praksisnær forskning.

Trondheim har, gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU, i mange år vært det uformelle nasjonale knutepunktet for skriveforskning. Samarbeidet har vært både tverrfaglig og tverrinstitusjonelt, og både UiO, UMB, UiS, UiA og HiVe er etablerte samarbeidspartnere.

Disse medlemmer viser til at ingeniørutdanningen i undervannsteknologi (subsea technology) ved Høgskolen i Bergen er et fagmiljø og en næringsklynge som fikk NCE-status som ett av de fem første miljøene. Denne ingeniørutdanningen drives nå kun med næringslivsbidrag fordi departementet ikke har ønsket å gi flere studieplasser, og de øvrige ingeniørfagene ved høyskolen er så populære at kvalifiserte søkere må avvises. Dette er en av landets fremste verdiskapings- og teknologiklynger, og den bør stimuleres og videreutvikles. Ingeniørutdanningen i undervannsteknologi er også mye mer praksisbasert enn det som er vanlig, og den er bygget opp med nær tilknytting til en rekke bedrifter innenfor området.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 5 mill. kroner til ingeniørstudiet i undervannsteknologi ved Høgskolen i Bergen, 3 mill. kroner til etablering av Senter for forskning om grunnopplæring ved Høgskolen i Hedmark, og 3 mill. kroner til Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring ved HiST/NTNU.

Disse medlemmer vil styrke høyere utdanning og viser til andre merknader under kapittel 4.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kap. 271 post 50 og forslag om en samlet bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner, hvorav 39,6 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 272 post 70. I tillegg viser dette medlem til vårens debatt om den pressede økonomiske situasjonen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og mulige konsekvenser i form av reduksjoner i utdanningstilbudet, og foreslår en bevilgning på 1,7 mill. kroner i omstillingsmidler for å sikre et tilfredsstillende utdanningstilbud ved institusjonen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.22.2 Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

Samandrag

Basisbevilgningen til de private høyskolene foreslås økt med 2,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Baptistenes teologiske seminar og Høgskolen i Staffeldtsgate fikk for første gang uttelling i undervisningskomponenten i budsjettåret 2008. Ved en feil ble ikke midlene fordelt på riktig post i forbindelse med 2008-budsjettet. Dette har ingen betydning for utbetalingen til høyskolene. Det foreslås å overføre 410 000 kroner fra post 70 til post 71 for Baptistenes teologiske seminar og 4 mill. kroner for Høgskolen i Staffeldtsgate, til sammen om lag 4,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen nedjustert med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke basisfinansieringen til de private høyskolene med 3 mill utover Regjeringens forslag. I tillegg ønsker disse medlemmer større likebehandling av statlige og private høyskoler og utjevner derfor noe av forskjellen, og viser ellers til sine merknader under kap. 271 post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler. Dette har gitt lavere tilskudd enn om de hadde forblitt friskoler. Disse medlemmer mener det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Disse medlemmer viser videre til at kuttet Mediehøgskolen Gimlekollen fikk i statsbudsjettet for 2006 har rammet hardt, fordi kuttet fjernet økningen som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 2,5 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Disse medlemmer viser til at ergoterapistudiet ved Diakonhjemmet Høgskole studiested Rogaland lenge har vært underfinansiert med en for lav basisramme. Dette går utover høgskolens totale tilbud og kompetansebygging i fagmiljøene. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner for å styrke dette tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 2,3 mill. kroner for å styrke basisbevilgningen ved de private høyskolene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader under kap. 271 post 50 og forslag om en samlet bevilgning til universiteter og høyskoler på 143,1 mill. kroner, hvorav 2,4 mill. kroner over kap. 275 post 70.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.22.3 Post 71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med om lag 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under post 70, jf. omtale under denne posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke høyere utdanning og viser til andre merknader under kapittel 4.

4.23 Kap. 276 Fagskoleutdanning

4.23.1 Post 70 Tilskudd til fagskoleutdanning

De to tidligere 6A-skolene Hald Internasjonale senter og Menighetsbibelskolen får fra 2008 bevilgning over kap. 276 post 70. Det foreslås å overføre 1,6 mill. kroner for Hald internasjonale senter og 1,2 mill. kroner for Menighetsbibelskolen fra post 70 til ny post 72 Annen fagskoleutdanning. Overføringen gjelder høsten 2008. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.23.2 Post 72 Annen fagskoleutdanning

Samandrag

Det vises til omtale om 6A-skoler under kap. 228 post 70. Stortingets ønsker at tidligere 6A-skoler skal få beholde like god finansiering under fagskoleloven som de har hatt under privatskoleloven, jf. Innst. O. nr. 89 (2006–2007). Det foreslås derfor å videreføre satsene per student (omregnet til helårsekvivalenter) som har vært gjeldende under privatskoleloven. På denne bakgrunn foreslås det å overføre 9,4 mill. kroner fra kap. 228 post 70 til kap. 276 ny post 72.

En del av 6A-skolene er godkjent uten øvre grense for antall studieplasser, mens de fleste har en øvre grense for antall studenter de kan motta tilskudd for. Ved utforming av ny tilskuddsordning på fagskolekapittelet bør en søke å likebehandle de tidligere 6A-skolene. Det foreslås derfor å innføre en øvre grense også for de skoler som ikke har det i dag. Den øvre grensen bør gjenspeile et realistisk potensial for antall studieplasser og ta hensyn til studenttallet de siste årene. 6A-skoler som i dag har begrensning på antall studieplasser, har de siste tre årene hatt et elevtall som er om lag 35 pst. lavere enn maksimalt tillatt antall elever. Det foreslås å legge dette til grunn for beregning av øvre grense for de øvrige 6A-skolene. I tråd med dette foreslås det at øvre grense for antall studieplasser disse skolene kan motta tilskudd for, beregnes for hver enkelt tilbyder på bakgrunn av gjennomsnittlig antall studenter ved skolen de siste tre årene, samt et påslag på 35 pst.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med om lag 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 276 post 70, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås det en bevilgning på 12,1 mill. kroner på posten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at de tidligere 6A-skolene får videreført de økonomiske satsene som har vært gjeldene under privatskoleloven. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen søker å likebehandle de tidligere 6A skolene ved å innføre en øvre grense for antall studieplasser, og vil uttrykke skepsis til et slikt tak.

Disse medlemmer viser til at tilbyder av fagskoleutdanning må ha NOKUT godkjenning innen utgangen av skoleåret 2007–2008 for fortsatt å ha støtterett for studentene. Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden hos NOKUT har vært uforholdsmessig lang. Disse medlemmer viser videre til at en del tilbydere har fått avslag på sin søknad ut fra en faglig vurdering hos NOKUT og at disse tilbydere har anledning til å påklage vedtaket.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for at utdanningstilbydere, som på grunn av prosessen i NOKUT har påklaget utfallet til klagenemnda, må få dispensasjon til å drive videre med støtterett, frem til saken får sin endelige avgjørelse. Disse medlemmer mener at en utdanningstilbyder ikke må settes i en situasjon hvor det er fare for at tilbyder er nødt til å legge ned sitt tilbud på grunn av forhold som er utenfor tilbyders kontroll.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet foreslår en omregningsmåte for å fastsette et øvre studenttall på fagskolene for at de som er 6A skoler og ikke har slikt godkjenningstall skal kunne ha en øvre grense for det studenttall de kan få på fagskolekapitlet. Disse medlemmer forstår det ønske om likebehandling som ligger i dette forslag, men ser samtidig at dette kan bety lavere studenttall enn de hadde om man går litt lenger tilbake enn de siste 3 år. Noen av disse skolene er små og pedagogisk lar det seg best forsvare med å ikke sette for lave studenttall. Disse medlemmer foreslår i tillegg til Regjeringens forslag, at de skoler som ikke får minimum 20 elever på hvert godkjente tilbud, godkjennes med 20 studenter som minstetall.

4.24 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

4.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget har løyvt midlar til trafikkflygarutdanning ved Norwegian Aviation College AS (NAC) i 2005, 2006 og 2007. Fordi løyvinga blei klaga inn for EFTA Surveillance Authority (ESA), kunne midlane for 2006 og 2007 ikkje utbetalast. Det er overført til saman 5 mill. kroner frå desse åra til 2008. NAC gjekk konkurs i 2007.

Fleirtalet foreslår derfor å omprioritere 5 mill. kroner som tidlegare er løyvt til trafikkflygarutdanning ved NAC, til Universitetet i Tromsø i 2008 som eingongstilskot. Fleirtalet foreslår derfor å redusere kap. 281 post 1 med 5 mill. kroner.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til NOKUTs evaluering av lærerutdanningen og den varslede stortingsmeldingen om dette. Disse medlemmer mener det er viktig å allerede nå gjennomføre nødvendige grep slik at lærerstudentene som utdannes i dag får en best mulig utdanning. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre strakstiltak for å bedre kvaliteten i lærerutdanningen."

Disse medlemmer mener det arbeidet som drives ved NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet) på Andøya, bl.a. for å initiere og igangsette flere rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi, er betydningsfullt. Ikke minst er den romrelaterte nettressursen sarepta.org en spennende og nyttig læringsressurs i grunnskolen for viten om verdensrommet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å styrke bevilgningen til NAROM med til sammen 1,5 mill. kroner som et første skritt for at senteret kan styrkes og videreutvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til Venstres forslag om snarest å iverksette en forbedret og utvidet femårig allmennlærerutdanning, jf. Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S. nr. 215 (2007–2008).

4.24.2 Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Samandrag

Bevilgningen på posten omfatter kontingent til norsk deltakelse i EU-programmet Erasmus Mundus, samt midler til aktiviteter for å oppnå internasjonalisering av norsk høyere utdanning. I statsbudsjettet 2008 ble bevilgningen ved en feil nedjustert med 1,8 mill. kroner. Videre har kontingentutgiftene økt med 800 000 kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.25 Kap. 285 Norges forskningsråd

4.25.1 Post 52 Forskningsformål

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av en sterk og velfungerende forskningssektor i Norge. Dette medlem er kjent med at det er varslet en stortingsmelding om forskerrekruttering og ‑utdanning i juni, men vil likevel understreke at Regjeringen – bl.a. gitt de demografiske trekkene i forskningssektoren, jf. NIFU STEPs rapport Forskerrekutteringsbehov i Norge (Rapport 12/2007) – ikke kan la være å følge opp rekrutteringsplanen slik denne er beskrevet i St.meld. nr. 20 (2004–2005) i påvente av en ny stortingsmelding. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til forskerrekruttering, noe som tilsvarer halvårseffekt av kostnadene knyttet til om lag 175 stipendiatstillinger og 100 postdoc-stillinger.

Dette medlem vil videre understreke alvoret knyttet til klimautfordringene vi står overfor, og har merket seg anbefalingene fra FNs klimapanel vedrørende forsterket innsats i forbindelse med klimaforskning og forskning på fornybare energiformer. Dette medlem er tilfreds med at man har kommet frem til et bredt klimaforlik på Stortinget, og at klimaforskning er en viktig del av dette forliket. Dette medlem mener imidlertid at det er behov for en sterkere satsing på klimaforskning enn det klimaforliket legger opp til. På denne bakgrunn foreslår dette medlem en forsterket bevilgning på 50 mill. kroner til klimaforskning gjennom Norges forskningsråds klimarelaterte programmer. Bevilgningen skal fordeles forholdsmessig mellom CLIMIT og RENERGI.

Samlet foreslår dette medlem en bevilgning på 100 mill. kroner til forskerrekruttering og miljø- og klimaforskning over kap. 285 post 72.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.25.2 Post 55 Administrasjon

Samandrag

Norges forskningsråd har hatt en betydelig eiendomsmasse som er solgt eller avhendet på annen måte. Informatikkbygningen (IFI 1) er den eneste bygningen som gjenstår. Norges forskningsråd leier IFI 1 ut til Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk Regnesentral (NR). I tråd med Forskningsrådets strategi om å bygge ned sin eiendomsmasse, har Hovedstyret i Norges forskningsråd fattet vedtak om å overføre IFI 1 til Universitetet i Oslo.

En overføring av IFI 1 fra Forskningsrådet til UiO er å anse som en overføring av fast eiendom mellom to statsinstitusjoner utenfor statens forretningsdrift. Det skal dermed, i tråd med instruks om avhending av eiendom som tilhører staten og overføring av fast eiendom mellom statsinstitusjoner, ikke betales vederlag ved transaksjonen. IFI 1 overføres derfor til UiO uten vederlag. Bygningen er imidlertid blitt taksert for å få synliggjort den verdioverføringen overdragelsen innebærer.

Det påhviler et lån på eiendommen. Kunnskapsdepartementet har beregnet lånet, inkludert den delen som påhviler NRs del av bygningen, til 37,4 mill. kroner. Den delen av lånet som påhviler NRs seksjon, vil bli innfridd av Forskningsrådet ved overføringen. Lånet som påhviler UiOs del av bygget vil bli overført fra Norges forskningsråd til universitetet slik at universitetet vil stå som ny lånetaker. Dette restlånet vil utgjøre om lag 23,8 mill. kroner per 1. juli 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.26 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

4.26.1 Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Samandrag

Gaveforsterkningsordningen

Det vises til anmodningsvedtak nr. 62 (2007–2008) i forbindelse med Dokument nr. 8:107 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 28 (2007–2008):

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, komme tilbake med sak til Stortinget vedrørende gaveforsterkningsordningen."

Det ble forutsatt at den nevnte saken skulle inneholde både en vurdering av beløpsgrensen og mottakerkretsen i ordningen.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi

Regjeringen foreslår at det bevilges 500 000 kroner til kontingent for norsk deltakelse i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) i 2008, se omtale under kap. 288 post 74. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 286 post 50 med 500 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 288 post 74.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, tek omtalen av gåveforsterkingsordninga til orientering og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om kontingent for norsk deltaking i EIT i 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sterkt fremheve betydningen av å opprettholde gaveforsterkningsordningen som et effektivt virkemiddel i arbeidet for å øke den private innsatsen i norsk forskning. Disse medlemmer vil be departementet om å foreta en nærmere vurdering av hvordan disse intensjonene best kan ivaretaes i forbindelse med fremleggelsen av ordinært budsjett høsten 2008. Som et ledd i denne vurderingen vil disse medlemmer be departementet også sikre at utbetalinger kan foretas til stiftelser opprettet i samsvar med gaveforsterkningsordningens bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets forslag Dokument nr. 8:107 (2006–2007) om å utvide rammene for gaveforsterkningsordningen. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp vedtaket i Stortinget (jf. Innst. S. nr. 28 (2007–2008)), og foreslår å nedjustere grensen fra 5 mill. kroner til 3 mill. kroner. Disse medlemmer mener imidlertid at en ytterligere nedjustering av grensen er nødvendig for at Norge skal nå sine ambisiøse forskningsmål. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

4.26.2 Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til nødvendigheten av å bygge opp Fondet for forskning og nyskaping for å bidra til å realisere målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskningsinnsats innen 2010. Disse medlemmer viser til sin gjentatte kritikk av Regjeringens praksis rundt bruk av fondsavkastningen. Regjeringen bruker store deler av den økte fondsavkastningen til å finansiere løpende utgifter som den ellers skulle funnet ordinær budsjettmessig dekning for. Denne praksisen bidrar i sterk grad til å undergrave fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktig og strategisk finansiering. Disse medlemmer vil sterkt fremheve betydningen av å opprettholde gaveforsterkningsordningen som et effektivt virkemiddel i arbeidet for å øke den private innsatsen i norsk forskning. Disse medlemmer vil be departementet om å foreta en nærmere vurdering av hvordan disse intensjonene best kan ivaretaes i forbindelse med fremleggelsen av ordinært budsjett høsten 2008. Som et ledd i denne vurderingen vil disse medlemmer be departementet også sikre at utbetalinger kan foretas til stiftelser opprettet i samsvar med gaveforsterkningsordningens bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner.

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil gjenta sitt forslag fra statsbudsjettet 2008 om å legge til rette for sterkere satsing på forskning i 2009-budsjettet, gjennom en økning av fondskapitalen i forskningsfondet på 25 mrd. kroner, til i alt 91 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 34 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.27 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

4.27.1 Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Samandrag

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 27 mill. kroner. Av dette er 24 mill. kroner knyttet til kontingentøkning til CERN (Organisation européenne pour la recherche nucléaire). Videre er om lag 2,6 mill. kroner av merbehovet på posten knyttet til kontingentøkning til ESRF (European Synchrotron Radiation Facility). Ut over dette er det enkelte mindre justeringer i kontingentutgiftene bl.a. knyttet til valutakursendringer.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag om å øke posten med 27 mill. kroner. Denne økningen er kun en konsekvens av at den norske kontingenten til EUs rammeprogram øker. Disse medlemmer forventer at Regjeringen i langt større grad bidrar med midler som ikke har sin bakgrunn i den allerede pålagte kontingentøkningen.

4.27.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskning

Komiteen viser til rettebrev av 4. juni 2008 frå finansministeren der departementet gjer merksam på at omtalen under post 73 ikkje var komen med i førebels utgåve av St.prp. nr. 59 (2007-2008) og at følgjande tekst derfor vil bli innarbeidd i endeleg utgåve av proposisjonen:

"Bevilgningen fikk tilføyd stikkordsfullmakten "kan overføres" i 2007, jf. St.prp. nr. 7 (2007-2008). Det foreslås at fullmakten videreføres også i 2008, jf. forslag til romertallsvedtak."

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. vedtak XII.1 i kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

4.27.3 Post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi

Samandrag

Regjeringen ønsker at Norge skal delta i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT), jf. St.prp. nr. 56 (2007–2008) Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) 2008–2013.

EIT har som formål å bidra til å styrke Europas innovasjonsevne gjennom en bedre kobling mellom forskning, næringsliv og utdanning. Dette skal gjøres gjennom å gi støtte til etablering av ulike nettverk og samarbeid.

Det totale budsjettet til EIT for perioden 2008–13 er av EU-kommisjonen anslått til 2,4 mrd. euro, hvorav det meste i form av tilskudd fra industrien. EUs bidrag vil være på 308,7 mill. euro for hele perioden. Norsk kontingent vil tilsvare om lag 2,28 pst. av EU-bidraget, det vil si om lag 56 mill. kroner totalt, hvorav det meste vil komme til utbetaling i 2010–2013. Den norske kontingenten vil anslagsvis være 500 000 kroner i 2008, 1,1 mill. kroner i 2009, for så å øke til i overkant av 9 mill. kroner i 2010.

Det foreslås på bakgrunn av dette en bevilgning på 500 000 kroner til kontingent i 2008 mot en tilsvarende reduksjon under kap. 286 post 50. Det foreslås at bevilgningen legges på ny post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi. Bevilgningen foreslås med forbehold om Stortingets samtykke til norsk deltakelse i EIT.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til Innst. S. nr. 251 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 56 (2007–2008) og sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er meget positive til EU-kommisjonens ønske om å opprette et institutt for innovasjon og teknologi, hvor også EØS-komiteen har gitt sin tilslutning til deltakelse. Disse medlemmer ser dessverre også her at Regjeringen ikke bevilger ekstra og friske midler, men i stedet reduserer Fondet for forskning og nyskaping over kap. 286 post 50.

4.28 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.28.1 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet støttemottakere i høyere utdanning og annen videregående utdanning er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen på posten med 195,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.28.2 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet støttemottakere er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen på posten med 108,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at nedgangen i antall helgradsstudenter i utlandet er bekymringsfull. Disse medlemmer er av den oppfatning at en av årsakene til dette er at studenter som velger å ta en bachelorgrad i en rekke land i utlandet ikke får støtte for det første året i en bachelorgrad. Dette gjelder studenter i nesten 100 land, deriblant USA, Kina, India og Brasil. Disse medlemmer mener at det er særdeles viktig at studenter i disse landene får støtte til hele bachelorgraden, siden mange av disse landene er viktige handelspartnere for Norge. Disse medlemmer vil øke internasjonaliseringen i høyere utdanning, og vil gi støtte til freshman year i USA og første året av en bachelorgrad til studenter i alle de 97 landene som i dag ikke har mulighet til å få stipend og lån.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke denne posten utover Regjeringens forslag med 6 mill. kroner slik at de studenter som til høsten skal starte på en bachelorgrad i disse landene også får utdanningsstipend for det første året.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 102,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre foreslo å styrke bevilgningen med til sammen 10,2 mill. kroner i forbindelse med første års utdanning i ikke-vestlige land, samt "freshman-året" i USA.

4.28.3 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Samandrag

Antallet støttemottakere er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen på posten med 19,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at antallet norske utenlandsstudenter synker, og at situasjonen er spesielt dramatisk når det gjelder antallet norske studenter som reiser til USA. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til første års utdanning av bachelor-studier i ikke-vestlige land, og støtte til "freshman-året" i USA.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil åpne for at Statens lånekasse kan gi stønad til ettårig utdannelse i ikke-vestlige land som Kina, Russland, Japan og Brasil. Det vil gi studenter muligheter til velge også land utenfor Europa og Nord Amerika for slik utdannelse. Dette medlem avsetter 0,3 mill. kroner til dette formålet i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.28.4 Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 128,3 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av færre støttemottakere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.28.5 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 41,9 mill. kroner, hovedsakelig på bakgrunn av flere hovedfagsavskrivninger.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.28.6 Post 74 Tap på utlån

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 117,4 mill. kroner på bakgrunn av at færre saker er overført permanent til Statens Innkrevingssentral enn hva som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.28.7 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 502,3 mill. kroner hovedsakelig grunnet et lavere antall utlån enn hva som lå til grunn for saldert budsjett 2008.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i forbindelse med post 70 under samme kapittel, og på bakgrunn av disse medlemmers syn om å gi støtte til første året av en bachelorgrad i en rekke flere land, ønsker disse medlemmer å øke denne posten tilsvarende. Disse medlemmer foreslår å øke denne posten med 14,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 14,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 487,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

4.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

4.29.1 Post 72 Gebyr

Samandrag

Grunnet noe flere 2. gangs og 3. gangs varsel enn hva som lå til grunn for saldert budsjett 2008, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.29.2 Post 90 Avdrag og renter

Samandrag

På grunn av endrede anslag for innbetalte renter og avdrag, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 689,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.29.3 Post 91 Tap og avskrivninger

Samandrag

Kapitaldelen (lånedelen) av bevilgningen på kap. 2410 post 73 og post 74 bevilges over kap. 5310 post 91. Hovedsakelig grunnet reduksjoner i avskrivninger på kap. 2410 post 74 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 73,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.29.4 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 323,3 mill. kroner som følge av en lavere andel konverteringer enn forutsatt og et lavere anslag for støttemottakere med konverteringslån.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.30 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

4.30.1 Post 80 Renter

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 91,0 mill. kroner hovedsakelig som følge av endring i rentesatsene og nedjusterte anslag for nye utlån.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.31 Andre saker

4.31.1 Klimaforskning

Samandrag

Regjeringen foreslår at det etableres en koordinert satsing på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring gjennom Norges forskningsråd. Regjeringen foreslår at det bevilges i alt 70 mill. kroner til dette over Olje- og energidepartementets, Nærings- og handelsdepartementets og Samferdselsdepartementets budsjetter. Med denne satsingen følger Regjeringen opp Klimaforliket, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008). Midlene er foreslått fordelt med 50 mill. kroner til etablering av forskningssentre knyttet til fornybare energikilder, karbonfangst og -lagring, 10 mill. kroner til RENERGI-programmet og 10 mill. kroner til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Sentersatsingen vil vektlegge forskerrekruttering, infrastruktur og tverrsektorielt samarbeid. Utvelgelsen skal baseres på kvalitet. Regjeringen legger til grunn at rammen for sentersatsingen blir minst 100 mill. kroner i 2009. Se nærmere omtale under kap. 920 post 50, kap. 1301 post 50 og kap. 1830 post 50.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og viser til merknader under kap. 920 post 50, kap. 1301 post 50 og kap. 1830 post 50 nedanfor.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og bevilgningsforslag om en forsterket satsing på klimaforskning under kap. 285 post 52.

4.31.2 Oppgaver og ansvar for voksenopplæring

Samandrag

Både Utdanningsdirektoratet og Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, har oppgaver og ansvar for voksenopplæring. Kunnskapsdepartementet ønsker fra og med 2009 å presisere oppgave- og ansvarsdeling mellom direktoratet og Vox for den rettighetsbaserte grunnopplæringen for voksne.

Kunnskapsdepartementet mener at en slik klargjøring av ansvar og oppgaver når det gjelder rettighetsbasert grunnopplæring for voksne, også vil medføre mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ved å tydeliggjøre direktoratets ansvar for forvaltning av regelverket vil direktoratet bli bedre i stand til å se problemstillinger knyttet til grunnopplæring for voksne i sammenheng med grunnopplæringen generelt. Det er også Kunnskapsdepartementets intensjon å forsterke og fornye Vox’ funksjon som statlig fagorgan for den del av voksnes læring som ikke inngår i den rettighetsbaserte opplæringen.

Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til saken og nærmere vurdering av bevilgningsmessige konsekvenser i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

4.32 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at masterstudiet i manuellterapi ved Universitetet i Bergen vurderes lagt ned. Signaler fra det medisinske fakultet går ut på at studiet ikke er sikret midler til å fortsette. Studiet er det eneste i Norge som kvalifiserer fysioterapeuter til å praktisere som manuellterapeut for pasienter med muskel- og skjelettplager. Disse medlemmer ber Regjeringen sikre at dette masterstudiet blir opprettholdt.