2.1 Innleiing

Samandrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslås følgende endringer på skatte- og avgiftsområdet:

• Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget med 35 000 kroner, dvs. til 115 000 kroner, med virkning fra 1. januar 2008. Provenytapet anslås til om lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008. Økningen må ses i lys av forslaget om å stramme inn nettolønnsordningen for rederinæringen, jf. omtale i kapittel 3. Forslaget om økt fiskerfradrag er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

• Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for fritak for arbeidsgiveravgift og beløpsgrensene i oppgjørsreglene for skattetrekk ved privat arbeid i hjemmet. Skattereglene knyttet til arbeidsoppdrag i hjemmet består av en rekke beløpsgrenser. Departementet ønsker å forenkle disse reglene slik at de ulike beløpsgrensene samordnes på en bedre måte enn i dag. Provenyvirkningene av endringene er ubetydelige. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

• Regjeringen foreslår å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra to til seks terminer jevnt fordelt gjennom året. Begrunnelsen er blant annet at dagens konsentrasjon av store innbetalinger to ganger i året påvirker pengemarkedsrenten. Endringen gir en liten økning i gjennomsnittlig kredittid for selskapene, og dermed et provenytap for staten på om lag 13 mill. kroner påløpt i 2008. De reduserte inntektene inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Forslaget ble sendt på høring med frist 14. mars 2008. Høringsinstansene hadde ingen vesentlige merknader til forslaget. For en nærmere omtale av forslaget vises det til Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. kapittel 5.

• Regjeringen setter ned anslaget for inntekter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Miljøavtalen gir rett til fritak for NOx-avgift samtidig som grunnlaget for avgiftskompensasjon til næringene faller bort. Samlet reduksjon i avgiftsinntekter og kompensasjoner vil gi et netto provenytap på om lag 650 mill. kroner påløpt og 470 mill. kroner bokført i 2008. Saken er nærmere omtalt i avsnitt 2.2. Endringer i kompensasjoner er beskrevet under omtalen av de respektive departementers budsjett i kapittel 3.

• Det foreslås å forskuttere punktet i klimaforliket som gjelder økte drivstoffavgifter ved å øke autodieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 2008. Provenyøkningen anslås til om lag 145 mill. kroner påløpt og om lag 125 mill. kroner bokført i 2008. Forslaget er nærmere omtalt i avsnitt 2.3.

• Det foreslås å øke Kredittilsynets sektoravgifter fra tilsynsenhetene med 10 mill. kroner. Forslaget er nærmere beskrevet under omtalen av Finansdepartementets budsjett i denne proposisjonen.

De foreslåtte endringene innebærer et samlet provenytap på om lag 540 mill. kroner påløpt og om lag 370 mill. kroner bokført i 2008, medregnet reduserte utgifter til kompensasjonsordningene for NOx-avgiften med om lag 130 mill. kroner og kommunesektorens andel av reduserte inntekter som følge av forslaget om økt fiskerfradrag. Bokførte skatteinntekter over statsbudsjettet reduseres med 482 mill. kroner med Regjeringens forslag. Forslagene til endringer i avgiftsvedtakene er omtalt nedenfor. Det vises til forslag til romertallsvedtak. For forslag til lovendringer vises det til Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Regjeringen vil videre vurdere å oppheve skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskaper med virkning fra inntektsåret 2008, i forbindelse med budsjettet for 2009. Skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende og kan være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til dei respektive merknader nedanfor, i Budsjett-innst. S. II (2007-2008) og i Innst. O. nr. 70 (2007-2008).

2.2 NOx-avgift og avtale

Samandrag

Etter Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx gis det avgiftsfritak for utslippskilder som er omfattet av avtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Miljøverndepartementet har på vegne av Regjeringen kommet til enighet med 14 næringsorganisasjoner om en slik avtale. Avtalen innebærer at virksomheter som slutter seg til avtalen, får et midlertidig avgiftsfritak i perioden fram til 31. desember 2010, mot at de kollektivt gjennomfører tiltak som reduserer de årlige utslippene med om lag 30 000 tonn NOx. Avgiftsfritaket kan først tre i kraft når EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent ordningen. I henhold til den framforhandlede avtalen vil virksomheter som melder seg inn i NOx-fondet innen 1. juli 2008, få refundert avgift som er betalt i perioden fra 1. januar 2008 og fram til ESAs beslutning foreligger. Miljøverndepartementet antar at avtalen vil bli godkjent i løpet av 2008. Avtalen vil mest sannsynlig få budsjettkonsekvenser for 2008. For å ha en mest mulig realistisk budsjettering, foreslås det at det allerede nå budsjetteres med at avtalen godkjennes av ESA, og at avtalen vil tre i kraft i løpet av 2008.

Det legges til grunn at samtlige avgiftspliktige for avgiften på utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen vil slutte seg til avtalen. Dette vil gi reduserte avgiftsinntekter på 800 mill. kroner påløpt og 620 mill. kroner bokført i forhold til saldert budsjett 2008. Denne reduksjonen gjelder kap. 5509 post 70 som inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

For NOx-avgiften utenom petroleumssektoren (kap. 5549 post 70) legges det til grunn at aktører som representerer om lag 90 pst. av utslippene omfattet av avgiften, vil slutte seg til avtalen. Dette vil gi et provenytap på om lag 780 mill. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført.

Ved innføringen av NOx-avgiften i 2007 ble det lagt vekt på at utslippene av NOx skulle reduseres uten at den økonomiske belastningen for næringene skulle bli unødvendig høy. Det ble derfor bevilget drøyt 400 mill. kroner i NOx-avgiftskompensasjoner. Ved inngåelse av en miljøavtale med avgiftsfritak faller grunnlaget for kompensasjonene bort. Det foreslås derfor å redusere kompensasjonsordningene med om lag 130 mill. kroner. Når avtalen har trådt i kraft, kan det bli behov for ytterligere reduksjoner i kompensasjonene. Forslag til reduksjoner i kompensasjonsordningene er nærmere beskrevet under omtalen av de respektive departementers budsjett.

Inngåelse av en miljøavtale og reduksjoner i kompensasjonsordningene vil samlet gi et netto provenytap på om lag 650 mill. kroner påløpt og om lag 470 mill. kroner bokført. Det legges opp til at disse endringene nettoføres innenfor skatte- og avgiftsopplegget slik som da avgiften ble innført.

Fram mot høsten forventes det at det blir avklart både om ESA vil godkjenne miljøavtalen, og hvilke virksomheter som vil velge å slutte seg til avtalen. Basert på denne informasjonen vil det trolig være behov for ytterligere justeringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2008.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til merknader under kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70 nedanfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at NOx-fondsordningen og Næringslivets NOx-fond nå er etablert. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet allerede i revidert budsjett i 2006 ba Regjeringen om å innføre en slik ordning. Disse medlemmer vil peke på at når ordningen først nylig er etablert, er det fordi først stortingsflertallet og deretter Regjeringen har brukt uforholdsmessig lang tid på å konkludere med at denne ordningen er til beste både for miljøet og næringslivets konkurransekraft. Etter at Stortinget i desember 2006 gjorde vedtak om å etablere en fondsordning, tok det lang tid å få etablert et mandat for forhandlingene Dette kom ikke på plass før høsten 2007. Etter at enighet ble oppnådd i januar 2008 om hovedpunktene i en avtale har Miljøverndepartementet benyttet lang tid på å få ferdig notifikasjonen til ESA, slik at avtalen kunne undertegnes først 14. mai og notifikasjonen til ESA oversendes 15. mai. Det var først da at ESAs formelle tidsfrist for sin godkjenning begynte å løpe. Disse medlemmer vil peke på at den tiden som er mistet ikke kan tas igjen. På dette grunnlag vil disse medlemmer anmode Regjeringen om å legge til rette for at prøvetiden utvides til ut over det avtalefestete tidsrommet før en pålagt NOx-avgift eventuelt gjeninnføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx), og mener det er viktig at Norge ivaretar sine forpliktelser om reduksjon av NOx-utslipp.

Disse medlemmer er derimot alvorlig bekymret for rammebetingelsene til norsk fiskerinæring, som er blitt systematisk svekket siden Regjeringen tiltrådte høsten 2005. Disse medlemmer er også sterkt kritiske til at det tok Regjeringen unødvendig lang tid å få på plass en miljøfondsordning som skal sikre at NOx-avgiften i fremtiden blir brukt til miljøvennlige utslippsreduksjoner for næringen.

Disse medlemmer vil vise til at grunnet Regjeringens sommel kom avtalen på plass først 23. januar 2008, noe som betyr at fiskerinæringen i ett helt år har innbetalt NOx-avgift som en ren fiskalavgift. Disse medlemmer vil i den anledning vise til spørsmål: nr. 183 og nr. 898 fra representanten Elisabeth Røbekk Nørve, besvart av Finansministeren, henholdsvis 20. november 2007 og 11. april 2008.

2.3 Bensin- og autodieselavgift

Samandrag

I klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre heter det at partene er enige om at autodieselavgiften økes med 10 øre pr. liter, og at bensinavgiften økes med 5 øre pr. liter, i statsbudsjettet for 2009. Det foreslås å forskuttere klimaforliket ved å øke autodieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 2008. Forslaget om økt autodieselavgift vil gi et merproveny på om lag 105 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2008, mens forslaget om økt bensinavgift vil gi et merproveny på om lag 40 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008. Helårsvirkningen av forslagene er merproveny på hhv. 210 mill. kroner og 75 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XIII og XIV under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

For komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er det rimelig uforståelig at Regjeringen ikke forskutterer for eksempel en økt satsing på kollektivtransport som klimaforliket legger opp til, når man forskutterer økte drivstoffavgifter. Dette burde etter disse medlemmers syn i det minste være et nullsum-spill, og ville også gjort (bort)forklaringsproblemet noe mindre for regjeringspartienes egne stortingsrepresentanter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere avgiftene på drivstoff med 2,50 kroner pr. liter. Disse medlemmer viser til at man den siste tiden har sett drivstoffpriser på over 14 kroner literen, og at innbyggerne begynner å merke det på lommeboken. Disse medlemmer viser til at Norge er et langstrakt og grisgrendt land hvor mange er avhengige av bil for å komme på jobb, bringe barn, treffe venner og besøke eldre. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen likevel velger å sette opp avgiften på bensin med 5 øre og avgiften på diesel med 10 øre fra 1. juli, selv om biler er blitt langt mer miljøvennlig det siste tiår.

Disse medlemmer viser til finansminister Kristin Halvorsens uttalelse til VG Nett 15. mai 2008 hvor hun sier at "Økningen av bensin og drivstoffavgifter er et viktig tiltak i kampen mot økte klimautslipp". Hun sier avgiftsøkningen ble fremskyndet med 6 måneder "på grunn av de bekymringsfulle klimarapportene vi får hele tiden". 16. mai 2008 er miljøvernminister Solheim sitert i Aftenposten på at han ikke tror avgiftsøkningen har noen klimaeffekt.

Disse medlemmer mener Regjeringen dermed avslører at de bruker miljøargumentet for å fylle statskassen. Disse medlemmer synes det er påfallende at Regjeringen bruker miljøargumentet der de kan skattlegge, slik at det blir mer penger i statskassen, samtidig som de satser mindre på områder hvor det koster penger.

Disse medlemmer viser til Representantforslag nr. 8:78 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet om reduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008, hvor det foreslås umiddelbar nedsettelse av bensinavgiftene og utredning av et system med variable bensinpriser.

Disse medlemmer mener Regjeringens ytterligere avgiftsøkning på diesel er ekstra urimelig ettersom Regjeringen nærmest oppfordret til kjøp av dieselbiler da de la om bilavgiftssystemet, noe som favoriserte dieselbiler og førte til at mange kjøpte slike biler.

Disse medlemmer viser til at avgifter til staten utgjør om lag 60 pst. av bensinprisen fra pumpe og rundt 50 pst. av dieselprisen. Avgiftselementene i bensinavgiften består av 45 øre CO2-avgift betalt av oljeselskapene for hver liter olje eller kondensat som pumpes opp av Nordsjøen. Videre er bensinavgiften på 4,28 kroner per liter. Deretter betaler bilisten på nytt CO2-avgift på 82 øre per liter som fylles på tanken. Til slutt regnes merverdiavgift av både råvarepris og avgifter. Når bensinprisen er 14 kroner, utgjør avgiftene 8,35 kroner.

For diesel er det 45 øre på sokkelen per liter, dieselavgift på 3,30 per liter, ny CO2-avgift på 55 øre og moms. Ved en dieselpris på 14 kroner blir totale avgifter på 7,10 kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen la til grunn en oljepris på 360 kroner per fat i budsjettet for 2008. Den siste tiden har oljeprisen ligget på om lag 650 kroner per fat, og dette har ført til økte kostnader og utilsiktet redusert kjøpekraft for norske bilister.

Disse medlemmer viser til daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersens uttalelser 4. oktober 2000 ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2001 hvor han sa:

"Norge er et langstrakt land. Vi er derfor avhengig av transport over lange avstander for å få varene våre fram til markedet.

Den siste tiden har prisen på råolje økt kraftig. Det har ført til at prisen på bensin og diesel er rekordhøy. Det merkes spesielt sterkt i et land som Norge.

Regjeringen mener at prisen på bensin og diesel må bli lavere. Det er nødvendig for å redusere transportkostnadene både for familier og næringsliv.

Bensinavgiften prisjusteres derfor ikke ved nyttår, slik det er vanlig. Tvert imot settes avgiften 1. januar ned med 50 øre. Fra 1. juli settes avgiftene ned med ytterligere 32 øre. Inkludert moms er den reelle avgiftsreduksjonen på 1,20 kr. Avgiften på diesel reduseres reelt med 1,13 kr inklusiv moms. Prisen på pumpa kan settes ned med en krone i forhold til i dag.

Etter forslagene i det norske og svenske statsbudsjettet vil forskjellene i bensinavgift mellom Norge og Sverige være redusert fra drøyt en krone til knapt 25 øre pr. liter fra 1. juli neste år.

Dette er første gang en finansminister legger fram forslag om lavere bensinavgift siden avgiftsskillet mellom blyholdig og blyfri bensin ble innført!"

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om økt avgift på bensin og diesel. Disse medlemmer foreslår dessuten reduksjon av bensin og dieselavgiften fra dagens satser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og bevilgningsforslag under kap. 5536 post 76 og 77, som omhandler bensinavgift og dieselavgift, samt forslag til endring i Stortingets avgiftsvedtak i Innst. S. nr. 253 (2007–2008) og til Dokument nr. 8:78 (2007–2008) om reduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen har som ambisjon å følge opp det klimaforliket som opposisjonen møysommelig presset dem med på, men stiller seg i likhet med en rekke av regjeringspartienes egne stortingsrepresentanter noe undrende til takten i oppfølgingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til pkt. 2.5.14.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen selvfølgelig står fritt til å gå lenger enn det klimaforliket legger opp til. Dette vil i så fall få Kristelig Folkeparti og Venstres helhjertede støtte. Men forslaget til revidert budsjett stiller flere spørsmål enn svar både når det gjelder milliardbeløp til regnskog, når det gjelder CO2-rensing på Kårstø og Mongstad og en gjennomgående manglende satsing på kollektivtransport i byene.

2.4 Avgifter i matforvaltningen

Samandrag

Som følge av ulik praksis mellom aktørene i melkemarkedet med hensyn til hvilket ledd i kjeden som innbetaler avgift, har det fram til nå ikke blitt innbetalt matproduksjonsavgift på all melk som har gått til humant konsum. Mattilsynet har nå klargjort hvor og hvordan matproduksjonsavgiften under Landbruks- og matdepartementet (kap. 5576 post 70) skal beregnes for aktørene. Dette innebærer at avgiften også vil omfatte all melk som går til humant konsum. Dermed vil et større volum melk bli omfattet av beregningsgrunnlaget for matavgiften enn tidligere.

Stortingets vedtak gir Landbruks- og matdepartementet myndighet til å oppkreve matproduksjonsavgifter opp til et maksimalt nivå. Avgiftssatsene i matforvaltningen fastsettes med sikte på å nå budsjetterte inntektskrav. Ettersom beregningsgrunnlaget er bredere enn tidligere lagt til grunn, anslår Landbruks- og matdepartementet at uendrede satser vil gi en merinntekt i 2008 på anslagsvis 10 mill. kroner utover budsjettert inntektskrav. For å tilpasse avgiftsnivået på norskproduserte animalier (produkter av eller fra dyr, som f.eks. kjøtt, egg, meieriprodukter og honning) til det budsjetterte inntektskravet, blir alle avgiftssatser for norskproduserte animalier redusert med om lag 4 pst. med virkning fra 1. april 2008.

Dette innebærer at matproduksjonsavgift for norskproduserte animalier blir innkrevd etter følgende satser:

• Kjøtt: 0,49 kroner pr. kg

• Andre animalier: 1,92 pst. av brutto fakturaverdi.

Endringene anses å ligge innenfor eksisterende stortingsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

2.5 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

2.5.1 Avgift på arv og gaver (jf. kap. 5506 post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arveavgiften bør trappes ned med sikte på å avvikles. Disse medlemmer betrakter imidlertid revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon der det justeres for nye forhold som har gjort seg gjeldende etter at det ordinære budsjettet ble behandlet. Disse medlemmer viser til disse medlemmers alternative budsjettforslag for 2008 der disse medlemmer foreslo å øke innslagspunktet for arveavgiften til 500 000 kroner fra 1. januar 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at arveavgiften på mange måter er en dobbeltbeskatning som rammer urettferdig og som på sikt derfor må fjernes. Disse medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet økes til 500 000 kroner kombinert med betinget fritak for arv ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter og arv av familieeiendom nærmere omtalt i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om arveavgift:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5506 post 70.

2.5.2 Merverdiavgift (jf. kap. 5521 post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at matvarepriser har vært økende den siste tiden, blant annet som følge av stigende matvarepriser internasjonalt. I tillegg vil matvareprisene stige ytterligere i tiden fremover som følge av et jordbruksoppgjør hvor en stor del av pakken var høyere fastsatte priser på landbruksprodukter. Dette vil reflekteres i matvareprisene til forbrukerne, og selvfølgelig ramme dem som har dårligst råd.

At Regjeringen de siste årene har økt merverdiavgiften på mat er noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i samfunnet. Disse medlemmer er derfor noe forundret over at Regjeringen nå ikke foreslår lavere merverdiavgift på mat, for å få matvareprisene ned, og disse medlemmer mener dette i stor grad viser at Regjeringen har avblåst sin kamp mot fattigdom.

Disse medlemmer påpeker at staten den siste tiden har fått høyere skatteinntekter enn forventet, og at det er enda en grunn til at staten ikke trenger momsinntektene. Disse medlemmer minner om at Regjeringen i statsbudsjettet 2006 økte de reduserte merverdisatsene, på henholdsvis 11 pst. og 7 pst. til henholdsvis 13 pst. og 8 pst. Regjeringen økte denne avgiften enda en gang i statsbudsjettet for 2007, fra 13 pst. til 14 pst.

Disse medlemmer minner om at en slik utvikling der staten økter avgiften på mat, i tillegg til at det er en global økning på matvarepriser, samt økte matvarepriser fra det norske landbruket, ikke bare rammer de aller fattigste, samt store barnefamilier, men det svekker også norsk konkurranseevne med tanke på den store grensehandelen vi har. Disse medlemmer mener dette er en uheldig utvikling. For å dempe den økonomiske belastningen for dem som alt har stramme økonomiske rammer, foreslår disse medlemmer at merverdiavgift på mat reduseres med 2 prosentpoeng, fra 14 pst. til 12. pst. Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2007 om merverdiavgift for budsjetterminen 2008:

§ 2 nytt andre ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler

• b) vann fra vannverk

• c) tobakkvarer

• d) alkoholholdige drikkevarer."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag i ordinært budsjett for 2008 om å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer med to prosentpoeng mer enn Regjeringen. Disse medlemmer deler Regjeringens syn om at det er lite trolig at avgiftsøkninger på dette nivået vil slå særlig ut i prisene og i forbrukernes kostnader. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Høyre i sitt ordinære budsjettforslag for 2008 økte både minstefradraget og støtten til barnerike familier, noe som på helårsbasis ville oppveiet den foreslåtte momsøkningen. Disse medlemmer mener følgelig at en avgiftsøkning på ett prosentpoeng i 2. halvår 2008 vil ha svært liten virkning på prisnivået og fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om merverdiavgiftssatser for 2008 gjøres følgende endring:

§ 2 første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70 nedenfor.

2.5.3 Avgift på tobakkvarer (jf. kap. 5531 post 70)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antallet nye røykere, blant annet gjennom en suksessfull røykelov, har gitt resultater. Denne innsatsen bør føres videre og forsterkes, også gjennom aktiv bruk av avgiftssystemet. Det er vanskelig å peke på tiltak som vil ha mer gunstig effekt for folkehelsen generelt enn redusert tobakksforbruk. Dette medlem ønsker derfor å øke alle tobakksavgifter reelt med 5 pst., og legger til grunn at dette vil gi en bokført merinntekt på 110 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 2008:

§ 1 bokstav a-e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,01 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,01 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,71 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,71 pr. gram av pakningens nettovekt."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5531 hvor det framgår at dette medlem foreslår å øke tobakksavgiftene. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,10 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,10 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,10 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70.

2.5.4 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (jf. kap. 5536 post 77)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den pågående debatten rundt bruk av biodrivstoff. Disse medlemmer er positive til bruk av biodrivstoff, men vil understreke at det må skje på en forsvarlig og bærekraftig måte. Dette er viktigere enn å få til en raskest mulig innfasing, hvor kostnadene er høye og energi- og miljøeffekten er lav. Disse medlemmer mener derfor det er hensiktsmessig at man avventer innfasingskrav for biodrivstoff inntil det foreligger en sertifiseringsordning, samt at man kan forsikre om at biodrivstoffet ikke er basert på matråvarer.

Disse medlemmer viser til at SFT har ombestemt seg om tempoet for innfasing av biodrivstoff, og anbefaler nå en langsommere fremdrift. Disse medlemmer har merket seg at SFT-direktør Ellen Hambro uttalte følgende til Teknisk Ukeblad 2108:

"Det er usikkerhet og noe faglig uenighet knyttet til miljøvirkningene ved produksjon og økt omsetning av biodrivstoff. Konsekvensene for matvarepriser og forsyningssikkerhet for mat er kompliserte og etisk vanskelige spørsmål. Derfor synes vi det er lurt å gå mer skrittvis fram og arbeide for framstilling av best mulig biodrivstoff."

Disse medlemmer mener derfor at klimaforlikets mål om å innføre 2 pst. innblandingskrav for biodrivstoff fra 2008 må revurderes, og at Regjeringen fremlegger sin anbefaling for Stortinget for bred politisk debatt før et innfasingskrav iverksettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om innfasingskrav for biodrivstoff før et slikt krav iverksettes."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at omsetningen av syntetisk diesel i Norge foreløpig er svært begrenset, men at dette er et drivstoff som i miljøsammenheng er meget interessant å prøve ut i en noe større målestokk. I en introduksjonsperiode ønsker derfor disse medlemmer å frita dette drivstoffet fra autodieselavgiften og fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) § 4 første ledd gjøres følgende endringer:

ny bokstav d skal lyde:

syntetisk diesel basert på naturgass,

ny bokstav e skal lyde:

for andel syntetisk diesel basert på naturgass i mineraloljen."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5536 post 77 nedenfor.

Kompenserende tiltak ved høye drivstoffpriser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 1 (2007–2008), Skatte-, avgifts- og tollvedtak, sidene 74 og 75, hvor Regjeringens politikk i forhold til alternative drivstoff omtales. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen, på side 75, skriver:

"Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen legger derfor ikke opp til å foreslå å avgiftslegge alternative drivstoff fra 2008."

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen, på side 74, utdyper hva de ser på som alternative drivstoff:

"De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet."

Disse medlemmer vil påpeke at syntetisk diesel basert på metan er en såkalt NGL, og derved er å regne for alternativt drivstoff etter Regjeringens egen definisjon. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen dermed har lovet ikke å avgiftsbelegges dette drivstoffet, og forventer at Regjeringen står ved sitt skriftlige løfte og følger det opp i sitt daglige virke.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den svært sterke økningen i oljeprisene under høykonjunkturen de siste par årene har vært gunstig for statens inntekter. De ordinære markedsmekanismer vil på den andre siden medvirke til at drivstoffprisene stiger tilsvarende. De raskt stigende drivstoffpriser er negativt for mange bransjer, og næringslivet mange steder i landet, særlig i Distrikts-Norge, melder nå om kostnadsøkninger som på relativt kort sikt vil gjøre mange bedrifter ulønnsomme og som kan forringe de offentlige transporttilbudene. Disse medlemmer understreker at dette er særlig uheldig i en situasjon hvor høykonjunkturen flater ut, etterspørselen avtar og mulighetene for å velte økte kostnader over på neste ledd blir mindre. Det økte prisnivået på drivstoffpriser har i første rekke konsekvenser for kollektivtrafikken, fiskeriflåten, de transportavhengige bedrifter og ikke minst alle pendlere i distriktene. Disse medlemmer har i denne innstillingen foreslått 125 mill. kroner til strakstiltak for kollektivtransporten, økning i fiskerfradraget opp til 150 000 kroner og 5 pst. økning av avskrivningssatsen på lastebiler og varebiler i saldogruppe c. Alle disse forslag vil hver på sitt vis kunne avhjelpe noe av problematikken med høye drivstoffpriser.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen for sin del i RNB ikke har tatt noe initiativ eller gjennom tiltak vist noen forståelse for den situasjon som nå beskrives av næringslivet, bortsett fra å fremskynde klimaforlikets økning i drivstoffavgiftene med et halvår, noe som fremtrer som et rent budsjettmessig hensyn.

Disse medlemmer mener det i denne situasjonen er nødvendig med en bredere gjennomgang av konsekvenser og eventuelle kompenserende tiltak, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av konsekvensene av økningen i bensin- og dieselprisene med spesiell vekt på konsekvensene for kollektivtrafikken, fiskeriflåten og transportavhengige bedrifter i distriktene, samt at pendlerfradragets størrelse vurderes. Det bes om at Regjeringen legger frem forslag til kompenserende tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2009."

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg tilbys noen av disse stoffene som blandingsprodukter. Omsetningen av alternative drivstoffer er foreløpig begrenset.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) sier at den mener at på prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnader de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler etter Regjeringens oppfatning for at det over tid vil være nødvendig å ilegge alternative drivstoff avgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen sier at den ønsker å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen slår derfor fast at den ikke legger opp til å foreslå å avgiftsbelegge alternative drivstoff fra 2008. Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen.

Disse medlemmer viser til at til tross for at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) sier at den ikke vil avgiftsbelegge alternative drivstoff, så er syntetisk diesel basert på naturgass omfattet av autodieselavgiften.

Disse medlemmer viser til at syntetisk diesel undertiden omtales som et sammensatt drivstoff laget for å erstatte petrokjemisk diesel. Syntetisk diesel kan brukes på alle dieselmotorer til erstatning for petrokjemisk diesel. I forhold til autodieselavgiften regnes produktet som en gassolje. Syntetisk diesel lages som regel av naturgass, biogass eller en blanding. Siden autodieselavgiften bare omfatter mineralske produkter, vil kun syntetisk diesel basert på naturgass være gjenstand for autodieselavgift. Syntetisk diesel basert på biogass faller utenfor.

Disse medlemmer viser til at syntetisk diesel har en rekke positive miljøegenskaper sammenlignet med petrokjemisk diesel og bensin. Diesel har i utgangspunktet lavere utslipp av klimagassen CO2 og forbruket pr. mil er lavere enn bensin. I tillegg gjør det høye cetanivået og drivstoffets rene forbrenningsegenskaper at forbruket reduseres med mellom 5 og 10 pst. sammenlignet med konvensjonell diesel. I tillegg har syntetisk diesel betydelig lavere negative miljøeffekter i forhold til petrokjemisk diesel i form av utslipp av NOx og partikler. NOx utslippene ved bruk av syntetisk diesel er 5–45 pst. lavere enn petrokjemisk diesel og partikkelutslippene er 25 til 40 pst. lavere. Dette innebærer en betydelig reduksjon av partikler selv uten partikkelfilter.

Disse medlemmer mener derfor at syntetisk diesel bør likestilles med andre alternative drivstoff som biodrivstoff, autogass og naturgass, og fritas for autodieselavgift. Siden det i dag er svært begrenset omsetning av syntetisk diesel i Norge, vil provenyeffekten av å innføre et slikt avgiftsfritak i en introduksjonsfase være marginalt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at miljøegenskapene til syntetiske dieselprodukter derivert fra naturgass, og som kan fremstilles både av fossile og fornybare gassressurser, er interessante i et helse-, arbeidsmiljø- og miljøperspektiv. Tester viser at slike dieselprodukter brukt i dieselmotorer fører til vesentlig reduserte utslipp av CO, NO2, sot/partikler og hydrokarboner. I tillegg kan enkelte produkter vise til reduserte klimagassutslipp når verdikjeden sees under ett. Dette medlem viser til at gassprodukter som komprimert eller nedkjølt naturgass, propan og tilsvarende ikke er omfattet av verken bensinavgiften, autodieselavgiften eller mineraloljeavgiften med en miljømessig begrunnelse, mens syntetisk diesel fra naturgass er omfattet av avgift. Dette medlem mener gassproduktene også bør sidestilles avgiftsmessig gjennom fritak for mineraloljeavgiften og autodieselavgiften for syntetiske dieselprodukter fra naturgass.

2.5.5 Avgift på motorvogner mv. (jf. kap. 5536 post 71)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere til å stimulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil derfor øke engangsavgiften med 20 pst. på biler som slipper ut mer enn 140 gram CO2 pr. kilometer fra 1. juli 2008, og har lagt til grunn at dette vil gi en bokført merinntekt på 160 mill. kroner. Dette benyttes til andre skatte- og avgiftslettelser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgift på motorvogner mv for budsjetterminen 2008:

§ 2 avgiftsgruppe a bokstav A skal lyde:

A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 34,02 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,

kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,

kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift),

dessuten:

kr 123,73 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 515,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 1237,27 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 2577,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift),

dessuten:

kr 41,25 pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,

kr 195,90 pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,

kr 618,52 pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,

kr 1732,18 pr. g/km av resten (utslippsavgift)."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5536 post 71 (jf. kap. 5541 post 70).

2.5.6 Avgift på elektrisk kraft

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering, både gjennom støtte til ulike enøk-tiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke elavgiften med 0,6 øre pr. kwH, som vil motsvare en avgiftsøkning på 10 kroner pr. måned for en husholdning med et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kwH i året. Dette gir et merproveny på 85 mill. kroner i 2008, som benyttes til andre skatte- og avgiftslettelser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2008:

§ 1 første og annet punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,51 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5541 post 70 nedenfor.

2.5.7 Avgift på mineralolje (jf. kap. 5542 post 70)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de enkelte bedrifter betaler en svært forskjellig avgift på mineralolje, avhengig av bransje. Enkelte bedrifter, som Kronos Titan AS i Fredrikstad, har fått en svært høy avgiftsbelastning, som følge av at de belastes samme sats som husholdninger. Mens det er riktig, etter dette medlems mening, at avgiftsnivået skal stimulere til energieffektivisering og bruk av miljøvennlige energiformer, må avgiftene samtidig utformes slik at det ikke gir opphav til urimelig forskjellsbehandling på bakgrunn av bransje. Dette medlem vil derfor anmode Finansdepartementet om å vurdere, med bakgrunn i erfaringene til Kronos Titan AS, om de ulike satser og fritaksregler er rettferdige i sammenligning mellom bransjer, og om de bidrar effektivt til å nå de miljøpolitiske mål som avgiften er ment å bidra til.

Dette medlem viser til sitt forslag om å øke elavgiften med 0,6 øre, og foreslår ut fra prinsippet om at fyringsolje skal ha samme avgiftsbelastning som elektrisitet brukt til oppvarming, at grunnavgiften på mineralolje økes med 5 øre pr. liter utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om grunnavgift på fyringsolje for budsjetterminen 2008:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,895 pr. liter."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5542 post 70 nedenfor.

2.5.8 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. (jf. kap. 5543 post 70)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp, også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 25 øre pr. liter utover prisjustering.

Dette medlem mener også at det ikke er noen klare miljømessige eller næringsmessige argumenter for at fiske og fangst i nære farvann skal være unntatt fra denne miljøavgiften, og vil foreslå at den lave satsen som treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien betaler, også gjøres gjeldende for denne gruppen. Dette medlem viser samtidig til at dette medlem foreslår en økning i fiskerfradraget på 35 000 kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil kompensere økonomisk for den foreslåtte miljøavgiftsøkningen, men uten å gi negative miljøinsentiver.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. for budsjetterminen 2008:

§ 1 bokstav a skal lyde:

Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,90 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien og fiske og fangst i nære farvann er satsen kr 0,28 pr. liter.

§ 2 annet ledd skal lyde:

• a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

• b) skip i utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, og

• e) fly i utenriks fart."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70 nedenfor.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5543 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve CO2-avgiften på mineralolje med 10 øre literen. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:

• a) Mineralolje: kr 0,65 pr liter."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70.

2.5.9 Dokumentavgift (jf. kap. 5565 post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dokumentavgiften bør trappes ned med sikte på å avvikles. Disse medlemmer betrakter imidlertid revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon der det justeres for nye forhold som har gjort seg gjeldende etter at det ordinære budsjettet ble behandlet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2008 der disse medlemmer foreslo å redusere dokumentavgiften med 10 pst. til 2,25 pst. for alle fra 1. januar 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dokumentavgiften på 2,5 pst. ved boligkjøp er en ekstraavgift til staten som rammer særlig hardt for unge mennesker, ofte med anstrengt økonomi, som skal etablere sin første bolig. Disse medlemmer mener det er nødvendig å legge forholdene bedre til rette for ungdom som kjøper sin første bolig. Derfor vil Høyre både bedre ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU) ved at ungdom kan få spare mer og få større skattefradrag, og lette dokumentavgiften for alle under 30 år. Disse medlemmer vil som et første skritt foreslå at personer under 30 år og som er førstegangskjøpere av bolig skal innrømmes et bunnfradrag på 500 000 kroner i beregningsgrunnlaget for dokumentavgiften. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 28. november 2007 om dokumentavgift for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd ny tredje punktum skal lyde:

For personer som ikke har fylt 30 år og som ikke tidligere har vært hjemmelshaver til fast eiendom eller innehaver av andel, aksje og lignende til andels-eller aksjeleilighet og lignende, utgjør avgiften 2,5 pst. av den del av avgiftsgrunnlaget som overstiger 500 000 kroner."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5565 post 70 nedenfor.

2.5.10 Avgift på drikkevareemballasje (jf. kap. 5559 post 70)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ESA, EFTA-landenes EØS-kontrollør, har gitt norske myndigheter en siste advarsel om grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer har påpekt dette ved tidligere anledninger og også foreslått denne fjernet. Disse medlemmer viser til at ESA har gitt finansdepartementet instruks om å rydde opp. Grunnavgiften på engangsemballasje forskjellsbehandler drikkevareemballasje som gjenvinnes (bl.a. bokser) i forhold til emballasje som gjenbrukes, og ESA har påpekt at dette ikke kan begrunnes ut ifra miljøhensyn da dette ikke kan dokumenteres. Disse medlemmer minner om at Regjeringens eget utvalg, Særavgiftsutvalget, har påpekt at det ikke er noen miljøfaglige grunner til å opprette grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer viser til at Regjeringen lenge har kjent til at grunnavgiften er i strid med EØS-avtalen, og Regjeringen således burde ha foreslått den fjernet i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2007 om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd nr. 2 oppheves."

2.5.11 Trygdeavgift (jf. kap. 5700 post 71)

Komiteens medlem fra Venstre viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert økt trygdeavgift for den samme gruppen. Dette medlem viser til at Venstre gikk mot denne økte trygdepremien i sitt alternative statsbudsjett for 2008 og foreslår videre at denne økningen reverseres fra 1. juli 2008.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn når det gjelder rett til sykepenger og pleie og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til Venstres forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om trygdeavgift:

§ 2 bokstav c skal lyde:

c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5700 post 71.

2.5.12 Arbeidsgiveravgift for lærlinger (jf. kap. 5750 post 72)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmer mener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trengs.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2007 om arbeidsgiveravgift:

§ 1 ny bokstav n) skal lyde:

n) Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser:

sone V: 0 pst.

sone IV: 2,55 pst.

sone IVa: 3,95 pst.

sone III: 3,2 pst.

sone II: 5,3 pst.

sone Ia: 7,05 pst.

sone I: 7,05 pst."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kap. 5700 post 72.

2.5.13 SkatteFUNN

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Disse medlemmer er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18–20 pst. av FoU-utgifter, har vist seg å være et godt virkemiddel for å stimulere til ekstra privat FOU. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer kan derfor med undring konstatere at Regjeringen ved en rekke tilfeller har svekket SkatteFUNN-ordningen, bl.a. ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer vil gå motsatt vei og foreslår derfor at beløpsgrensen i SkatteFUNN-ordningen økes med 25 pst. slik at beløpsgrensene for egenutført FoU settes til inntil 5 mill. kroner og for innkjøpt FoU settes til 10 mill. kroner. Et slikt forslag vil ikke ha bokført effekt i 2008, men vil ha en påløpt ramme på 120 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen notifisere til ESA en økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen med 25 pst., jf. skatteloven § 16–40, annet ledd bokstav a og b, og fremme lovforslag om en slik endring når det foreligger godkjennelse fra ESA. Det forutsettes at lovendring gjennomføres med virkning for hele inntektsåret 2008."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at SkatteFUNN er en fornuftig skatteinsentivordning for å fremme forskning i næringslivet. Disse medlemmer har ønsket en styrket SkatteFUNN-ordning, og viser dessuten til at disse medlemmer har gått imot alle forslag fra Regjeringen om å stramme inn ordningen. Disse medlemmer viser til representantforslag Dokument nr. 8:102 (2007–2008) om å styrke SkatteFUNN-ordningen som skal behandles til høsten. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vurdere nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å gjøre ordningen så god som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Statistisk sentralbyrå har evaluert SkatteFUNN ordningen og at denne viser at for hver krone som gis under ordningen, øker FoU innsatsen i bedriftene med det dobbelte. Disse medlemmer viser også til at verdiskaping og innovasjon har økt i den tiden SkatteFUNN har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet har blitt stimulert til mer langsiktig arbeid. Disse medlemmer viser til at mange småbedrifter benytter seg av ordningen og at undersøkelsen fra SSB viser at det er et klart behov for økning av beløpsgrensene, noe som særlig vil gavne de mellomstore prosjekter.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens eneste bidrag til denne ordningen så langt har vært begrensninger i antall timer og i maksimale timesatser for bedriftenes egne ansatte, noe som klart har svekket ordningen.

I motsetning til Regjeringen ønsker disse medlemmer å forbedre ordningen for ytterligere å stimulere til økt FoU innsats i bedriftene og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre følgende endringer i regelverket for SkatteFUNN: En økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, slik at egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekter heves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, at samlet fradragsgrunnlag ikke skal overstige 10 mill. kroner i inntektsåret, og at beløpsgrensene deretter indeksreguleres. Videre at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes og at begrensningen for antall timer for egne ansatte på maksimalt 1 850 timer pr. år også fjernes."

2.5.14 Fradragsrett for donasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bedrifter får skattefradrag for gaver med reklameeffekt, mens en donasjon til veldedig formål gitt som gave til forretningsforbindelser ikke gir samme rett til fradrag. Disse medlemmer mener at dette er et uforståelig skille. Et økende antall bedrifter ønsker å profilere seg ved å gi donasjoner til et veldedig formål. Dette bør motiveres.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at bedrifter kan få samme skattefradrag for donasjoner til veldedige formål gitt som gave til forretningsforbindelser som det gis for gaver med reklameeffekt."

2.5.15 Offentliggjøring av skattelister

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en ny juridisk rapport stiller spørsmål ved om dagens regler for offentliggjøring av skattelister, uten noen skranker for elektronisk publisering av de samlede lister, vil kunne innebære en krenkelse av den Europeiske menneskerettighetskonvensjon art. 8. Disse medlemmer mener det er uholdbart at det skal kunne reises tvil om Norges behandling av sine borgere i forhold til så viktige internasjonale konvensjoner. En tvil som er så sterk at organisasjoner av skattebetalere vurderer å få saken rettslig belyst. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for offentliggjøring av skattelister med formål å fjerne tvil i forhold til om nåværende ordning innebærer krenkelser av EMK art. 8 og legge dette frem for Stortinget på egnet måte."

2.5.16 Beløpsgrense, individuell pensjonssparing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag om økt beløpsgrense og symmetrisk beskatning av fradrag for innbetaling til, og utbetaling fra ordningen for individuell pensjonssparing, fremsatt av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre både i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 og statsbudsjettet 2008, jf. Innst S. nr. 230 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Disse medlemmer viser også til merknader fra de samme partier i Ot.prp. nr. 50 (2007-2008).

Disse medlemmer mener at den øvre beløpsgrensen må økes for å stimulere sterkere til pensjonssparing ved siden av folketrygdens ordninger og kollektive pensjonsavtaler i arbeidsforhold, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen."

2.5.17 Beløpsgrenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner har vært underregulert gjennom mange år og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 10 000 kroner."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til de skatte- og avgiftsforslag som inngår i det alternative forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 som dette medlem har fremmet, jf. merknader i Budsjett-innst. S. II (2007-2008), i kapittel 2.1 i denne innstilling, samt i Innst. O. nr. 70 (2007-2008), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes til 5 000 kroner."

2.5.18 Fordelsbeskatning av gratis parkering og skattefritak for arbeidsgivers dekning av kollektivreiser

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener prinsipielt at skatte- og avgiftssystemet må stimulere til miljøvennlig adferd. På et slikt grunnlag kan det vanskelig forsvares at arbeidsgivers dekning av kollektivreiser til/fra jobb fordelsbeskattes, mens en arbeidstaker som mottar tilbud om gratis parkering i et sentrumsområde i en større by, hvor det er en reell markedspris for rett til parkering, slipper unna fordelsbeskatning. Dette medlem vil derfor foreslå at det prioriteres å utrede hvordan skattesystemet på dette området kan bidra til mer miljøriktig adferd. Det presiseres at en eventuell fordelsbeskatning bør begrenses til sentrumsområdene i de større byene, hvor alternativet til gratis parkering for en arbeidstaker som benytter bil til/fra arbeid, ville være avgiftsbelagt parkering.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et system med fordelsbeskatning av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrum i de større byene kan gjennomføres i praksis."

Dette medlem viser videre til forslag i Innst. O. nr. 70 (2007-2008) om å innføre en forskriftshjemmel som gir departementet mulighet til å unnta arbeidsgivers dekning av kollektivreiser til/fra arbeid for fordelsbeskatning. Dette medlem mener at en slik hjemmel bør benyttes til i første omgang å kunne unnta dekning av kollektivreiser som på årsbasis overstiger reisefradraget hver enkelt arbeidstaker har krav på, og har satt av 85 mill. kroner til et slikt fritak i sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg.

2.5.19 Sjømanns- og fiskerfradrag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen nå foreslår å øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 115 000 kroner. Disse medlemmer betrakter dette som et skritt i riktig retning, men mener dette ikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng til at disse medlemmer foreslo en økning av sjømanns- og fiskerfradraget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008 til 160 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til at konkurransesituasjonen har forverret seg ytterligere siden behandlingen av statsbudsjettet for 2008 og disse medlemmer ønsker derfor å fremme dette forslaget på nytt.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke foreslår å gi sjøfolkene samme økning i maksimalt fradrag, og at disse fortsatt blir liggende på 80 000 kroner med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer foreslår derfor en økning også for sjømenn til 160 000 kroner, slik at sjømenn blir likebehandlet med fiskere.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 70 (2007-2008).