Jeg viser til brev av 16. april 2007 fra arbeids- og
sosialkomiteen der komiteen ber om departementets vurdering av forslag
fremmet i Dokument nr. 8:64 (2006-2007) som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle søknader
om krigspensjon etter 1999, fra personer som var til stede på Laksevåg
og Holen skole den 4. oktober 1944, blir tatt opp til ny vurdering."
Bombingen av Laksevåg og Holen skole høsten 1944
var en dypt tragisk hendelse der det største antall sivile omkom
under krigsoperasjoner i Norge. Spesielt tragisk er det store antall
barn som døde. For de som overlevde har bombingen satt varige spor.
Under behandlingen av krigspensjoneringslovene
i 1946 uttalte sosialkomiteen saksordfører:
"Mange vil, tross alt hva samfunnet kan gjøre for å
bøte på følgende, gå ut av kampen med et tap, både personlig og
økonomisk, som det ikke er mulighet for å kunne dekke. Det er den
pris kampen måtte komme til å koste. Ingen økonomisk hjelp kan råde
bot på de lidelser krigen på denne måten har ført med seg, men samfunnet
må føle det som sin plikt, så langt det kan å råde bot på de økonomiske
følger for dem som ble rammet av krigen eller falt som offer for
sin deltagelse i frihetskampen."
Når vi nå mer enn 60 år etter krigen fortsatt
behandler krigspensjoneringssaker, må vi ha disse ordene med oss.
Lovgivningen om krigspensjonering fra 1946 gir rett
til pensjon til personer som har fått varig mén eller nedsatt arbeidsevne
på grunn av krigsskade. I utgangspunktet skal dette baseres på en
individuell vurdering.
Behandlingen av søknader om krigspensjon på grunn
av psykiske plager ble i sin tid gjennomgått av det såkalte Eitingerutvalget.
Praksis er siden 1990 basert på utvalgets forslag om presumsjon
for årsakssammenheng. Dette innebærer blant annet at grupper av
krigsdeltakere med psykiske plager får pensjon uten individuell
vurdering. Etter en omfattende vurdering av de samme sakkyndige
ble gruppen som omfattes av presumsjonen utvidet i 1995. Barn som
ble begravd i ruinene over en viss tid etter et luftangrep omfattes
av en presumsjonsordning, herunder barna fra Holen skole.
De som ikke går inn under ordningen med godkjennelse
ut fra presumsjon, kan få krigspensjon etter en konkret og individuell
vurdering av den enkelte sak. I vurderingen legges det blant annet vekt
på den enkeltes krigspåkjenninger, eventuelle skader/sykdom, helse-
og ervervsmessig utvikling etter krigen og andre forhold og påkjenninger
som kan ha hatt betydning.
Det er riktig at enkelte søknader om krigspensjon
fra personer som ble rammet på Laksevåg i 1944 er blitt omgjort.
Etter det jeg har fått opplyst er dette gjort på grunnlag av nye
medisinske opplysninger.
Jeg har fått enkelte henvendelser med krav/ønske
om at personer fra Holen skole i Laksevåg og tidligere huleboere
fra Finnmark som var utsatt for traumatiske opplevelser under den
andre verdenskrigen i større grad enn i dag bør få krigspensjon.
Det er viktig at personer og grupper som tar opp spørsmål om korrekt
og rettferdig behandling av skader som følge av påkjenninger under
krig får saken sin grundig vurdert.
Nettopp av denne grunn ba departementet Arbeids-
og velferdsdirektoratet om å foreta en grundig gjennomgang av praksis
i disse sakene i de siste årene før 1990 og for årene etter 1990. Direktoratet
ble også bedt om å redegjøre om gruppebehandling i krigspensjoneringen
og har reist spørsmål om de retningslinjene/anvisningene som nå
brukes er fullt ut tilfredsstillende. Dette er et omfattende arbeid,
og direktoratet er gitt frist til 15. juni 2007.
Når Arbeids- og velferdsdirektoratets redegjørelse
foreligger, vil departementet vurdere om det kan være aktuelt å
se på enkelte sider av regelverk og praksis på nytt i disse sakene.