Vedlegg 10
Jeg viser til Kontroll - og konstitusjonskomiteens brev av 15. februar 2008 til utenriksministeren.
I samråd med utenriksministeren, vil spørsmål nr. 2, 10 og 11 i ovennevnte brev bli besvart av undertegnede.
Under sikkerhetsorienteringen som Politiets sikkerhetstjenestes (PST) livvakter ga utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans delegasjon, var også personell fra den norske ambassaden i Kabul til stede. Pressefolkene og Utenriksdepartementets kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svenungsen deltok ikke.
Omtrent samtidig med PSTs sikkerhetsorientering til delegasjonen, orienterte kommunikasjonsrådgiveren pressefolkene om programmet, og om den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Kabul. Pressen ble i denne forbindelse gitt de samme praktiske råd når det gjelder sikkerhet, som de råd PST ga delegasjonen.
Pressefolk er ofte med for å dekke norske myndighetspersoners reiser til utlandet. PST opplyser at de ikke har erfart at pressefolk har ytret ønske om å få delta på sikkerhetsorienteringer til myndighetsperson og dennes delegasjon. Pressefolk er heller ikke en del av den offisielle delegasjonen under en slik reise, og har ofte et eget program. PST opplyser for øvrig at deres erfaring er at pressefolk ofte har god kjennskap til sikkerhetssituasjonen i områder som besøkes.
Under sikkerhetsorienteringen ble det redegjort for en trussel. Denne informasjonen hadde PST mottatt fra ISAF. Informasjonen var gradert "NATO Secret", som er på nivå med HEMMELIG, og kunne derfor kun formidles til personer med nødvendig sikkerhetsklarering.
Informasjonen inneholdt varsel om en mulig selvmordsaksjon ved bruk av et kjøretøy i området rundt Kabul Serena Hotel og Innenriksdepartementet. Målet for aksjonen var NATOs koalisjonsstyrker. Trusselen omfattet ikke utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans delegasjon. Representanter for ISAF viste til at slike trusler er vanlig i Kabul, og at de svært sjelden resulterer i terroraksjoner.
PSTs livvakter kommuniserer på et eget samband. I forbindelse med transporten fra Kabul international airport (KAIA) til Kabul Serena Hotel ønsket PSTs livvakter også tilgang til et militært samband, slik at det ville være mulig å ha direkte kontakt med ISAF-kjøretøyet tilknyttet kortesjen og ISAF. Livvaktene anmodet 7. januar militærrådgiveren ved ambassaden og ISAF om slik bistand. Dette var et vanlig bærbart og håndholdt sambandsmiddel, utlånt fra ISAF. Rekkevidden til et slikt samband er noe begrenset, avhengig av bebyggelse og lignende, og skulle benyttes under kortesjekjøringen.
Avstanden mellom Kabul Serena Hotel og KAIA er større enn rekkevidden til dette sambandet. Etter ankomst til hotellet, ble lederen for ISAF-kjøretøyet og PSTs livvakter derfor enig om at det ville være mest effektivt å holde kontakt per mobiltelefon. Lederen for ISAF-kjøretøyet tok med seg sambandsmidlet, og ville medbringe dette i forbindelse med kortesjekjøringen dagen etter.
Kontakten med afghanske sikkerhetsmyndigheter ble ivaretatt gjennom en afghansk tolk, som var tilgjengelig for PSTs livvakter hele tiden.
Utenriksdepartementet besluttet å benytte Kabul Serena Hotel som overnattingssted.
Hotellet er ansett for å være svært godt sikret. Denne oppfatningen er utbredt, og hotellet benyttes jevnlig av vestlige myndighetspersoner. Australia har for øvrig plassert sin ambassade på Kabul Serena Hotel.
Sikkerheten ved hotellet ivaretas først og fremst gjennom omfattende fysiske sikkerhetstiltak. Hotellet har en høy kraftig mur og en innpasseringssluse med to kraftige bommer, hvor kjøretøy blir kontrollert nøye før de slippes inn. Flere sikkerhetsvakter fra et privat selskap bevokter innpasseringen. Vaktene er bevæpnet med automatvåpen. I tillegg må alle besøkende passere gjennom en metalldetektor, og all bagasje sendes gjennom en røntgenmaskin. Hotellet har også en hensiktsmessig beliggenhet i forhold til naturlige besøkssteder i Kabul. Derimot anses strekningen fra KAIA/ISAF-leiren og inn til Kabul sentrum som særlig terrorutsatt, og denne transportetappen utgjør således en sikkerhetsmessig utfordring.