Vedlegg 4
Vitners navn er anonymisert.
Etter anmodning fra undertegnede har jeg mottatt skriv datert 20.12.2007 fra høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius vedr. min anmeldelse (datert 18.09.2006) av de samme dommerne i forbindelse med dommernes behandling av Fritz Moen-saken. Etter en gjennomgang av dommernes svar til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite tillater jeg meg å oversende komiteen mine kommentarer til dommernes skriv.
I min anmeldelse av 18.09.2006 hadde jeg formulert fire konkrete spørsmål som jeg ba dommerne besvare. Jeg konstaterer at dommerne i stedet for å besvare de konkrete spørsmålene har skrevet en 7 sider lang redegjørelse for sin befatning med Fritz Moen-saken. Store deler av denne redegjørelsen gjelder forhold som ikke er omfattet av min anmeldelse. Jeg understreker igjen at jeg selvfølgelig ikke har anmeldt dommerne fordi de har avsagt en kjennelse jeg er uenig i – derimot deres faktiske beskrivelse av et sentralt bevis i straffesaken mot Fritz Moen. Når de tre dommerne i sin konklusjon på s. 7 skriver at –
"...Vår konklusjon var at opplysningene fra A/B sett i sammenheng med andre bevis og omstendigheter, ikke var egnet til å føre til frifinnelse...",
- så må dette åpenbart være uten betydning for vurderingen av anmeldelsen. Jeg viser i denne sammenheng til min anførsel på s. 6 i anmeldelsen av 18.09.2006 vedr. brudd på straffeloven § 110, 1. ledd med henvisning til "Straffeloven Kommentarutgave – Anden del. Forbrydelser" redigert av Anders Brathom og Magnus Matningsdal – kommentarutgaven s. 102, pkt. 3.1:
"...3.1. Den straffbare handling er å handle "mot bedre Vidende". Det kreves ikke at handlingen skal være av en bestemt art eller at noen bestemt følge skal inntre, jfr. 47/468 (s. 471)..." (Anm-TS: min uthevning)
Som det fremgår av min anmeldelse av 18.09.2006 gjelder anmeldelsen kun
"...dommernes behandling av en sentral del av vitnet As observasjon i åstedsområdet og dommernes vurdering av hvorfra A hørte en mann og en kvinne som snakket sammen. Anmelder anfører at de tre anmeldte dommere i sin kjennelse i realiteten har flyttet As observasjon (hvor lydene/stemmene kom fra) ut av åstedsområdet til tross for at de – under forutsetning av at de har gjort seg kjent med As politiforklaring av 05.10.1977 og Moens begjæring om gjenopptakelse – må ha visst at en slik flytting av observasjonen ut av åstedsområdet ikke er korrekt..." (Anm-TS: uthevningen foretatt av undertegnede nå)
Den helt avgjørende problemstillingen i min anmeldelse er derfor om dommerne var kjent med de faktiske omstendigheter som anføres i anmeldelsen.
Av faksimilene gjengitt i anmeldelsen på s. 2 (pkt. 114-116 i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 14.10.2003 – med sitat fra vitnet As politiforklaring 05.10.1977) og på s. 3 (utsnitt av vitnet As politiforklaring av 05.10.1977) fremgår det klart at de tre dommerne i sitt sitat i pkt. 115 har unnlatt å ta med at A i sin politiforklaring om hvor lydene/stemmene kom fra - gjennom setningen "...I vitnets gangretning ble dette fra høyre side..." - klart har angitt hvorfra lydene/stemmene kom, nemlig fra området sør for den gangstien A og hans forlovede befant seg på.
Selv om dommerne altså ikke konkret har besvart de fire spørsmålene jeg har formulert i anmeldelsen, fremgår det likevel av dommernes redegjørelse for komiteen at de var kjent med det sentrale beviset at vitnet A hørte lydene/stemmene fra området sør for gangstien.
Jeg viser i denne sammenheng til siste setning på s. 4 i dommernes svarbrev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen:
"...Vi var selvsagt kjent med de deler av As politiforklaring fra 5. oktober 1977 som er trukket fram i anmeldelsen..."
Jeg viser også til utvalgets konklusjon på s. 7 – siste setning i første avsnitt:
"...Vi var imidlertid klar over at stemmene som de hørte, var lokalisert et eller annet sted sør for gangstien..."
Etter dette anfører undertegnede at de utsagn som her er gjengitt fra dommernes svarbrev av 20.12.2007, er en faktisk erkjennelse av at de visste at A har forklart at lydene/stemmene han hørte kom fra sørsiden av den gangstien han og hans forlovede befant seg på.
I dommernes "Kommentarer til anmeldelsen" på s. 4 i svarbrevet til komiteen gjengir dommerne den avgjørende setningen om hvor A hørte lydene/stemmene fra - "I vitnets gangretning ble dette fra høyre side" – men uten å opplyse at de unnlot å gjengi den samme setningen da de i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 14.10.2003 siterte fra As politiforklaring av 05.10.1977. Dommerne skriver bl.a.:
"...Anmeldelsen gjelder konkret vår bemerkning i avsnitt 116 i kjennelsen, som er foranlediget av avsnitt 115, som delvis gjengir vitnet As politiforklaring av 5. oktober 1977. I forklaringen sier han øverst på side 2 at han hørte rop. "I vitnets gangretning ble dette på høyre side". I det som ble gjengitt i forklaringen, heter det til slutt at det for ham syntes "som om skrikene og 'mumlingen' kom fra skotthyllbanen som ligger der".
"Skotthyllbanen" lå på venstre side i As gangretning. Bemerkningen i avsnitt 116 var ment å klargjøre dette. Vi ser i ettertid at avsnitt 116 kunne ha vært utdypet, ettersom A klart ga uttrykk for å ha hørt lyder fra sin høyre side i sin gangretning som er fra sørsiden..."
Et sentralt faktum i vurderingen av dommernes konklusjon i pkt. 116 er at det er dommerne selv som introduserer at lydene/stemmene kan ha kommet fra nordsiden av gangstien. Og de gjør det ved å unnlate å sitere setningen "I vitnets gangretning ble dette på høyre side". Når A avslutningsvis i sitatet forklarer at "For vitnet syntes det som om skrikene og 'mumlingen' kom fra skotthyllbanen som ligger der" (Anm-TS: min uthevning), så viser "som ligger der" nettopp til den setningen dommerne har utelatt i sitatet: – "som ligger der", altså på As høyre side i gangretningen – altså i sør. Nedenfor gjengis igjen pkt. 114-116 i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 14.10.2003 og As politiforklaring av 05.10.1977.
Personnavn er anonymisert.
Det er derfor ikke grunnlag for noen tvil om hvor vitnet A mente – og fortsatt mener - at "skotthyllbanen" ligger. Det er de tre dommerne selv som skaper denne tvilen og plasserer observasjonen av lydene/stemmene på nordsiden av gangstien – til tross for at de erkjenner at "...A klart ga uttrykk for å ha hørt lyder fra sin høyre side i sin gangretning som er fra sørsiden..." (skrivet s. 6) – og at "...Vi var selvsagt kjent med de deler av As politiforklaring fra 5. oktober 1977 som er trukket fram i anmeldelsen..." (skrivet s. 4)
I dommernes skriv til komiteen skriver de i sin konklusjon på s. 7 at "...Det ble lagt til grunn at det var "uklart" hva A/B hørte...". Etter min oppfatning kan ikke dommerne høres med et slikt standpunkt når det er de selv som har skapt inntrykk av at lydene/stemmene kom fra nordsiden av gangstien – til tross for at de selv nå bekrefter at de var vel kjent med at A forklarte det stikk motsatte, at lydene kom fra sørsiden.
Det fremstår som meningsløst at de tre dommerne vil "dokumentere" at "skotthyllbanen" ligger nord for gangstien når de samtidig bekrefter at de var kjent med at lydene kom fra As høyre side i gangretningen som de visste var sør for gangstien – samtidig som de i kjennelsen 14.10.2003 ikke sier et ord om at det var nettopp det A forklarte.
Undertegnede kan etter dette ikke trekke noen annen konklusjon enn at de tre dommerne har handlet mot bedre vitende, jfr. straffeloven § 110, 1. ledd, når de i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 14.10.2003 pkt. 116 fremstiller det som om de lyder/stemmer vitnet A hørte kom fra nordsiden av den gangsti han og hans forlovede befant seg på, - til tross for at de nå overfor Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite bekrefter at de var kjent med at "...A klart ga uttrykk for å ha hørt lyder fra sin høyre side i sin gangretning som er fra sørsiden...".
Undertegnede anfører videre at dette også må være i strid med straffeloven § 325 nr. 1.
Om Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite skulle ønske saken/saksforholdet ytterligere utdypet fra min side, så vil jeg selvfølgelig stå til tjeneste med slike opplysninger.