Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at representantforslaget har vært oversendt finansminister Kristin Halvorsen for uttalelse, og viser til hennes svarbrev av 7. mars 2008, som følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at spørsmålet om tjenestepensjonsordningene i privat sektor skal supplere korttidsytelser i folketrygden, prinsipielt ble behandlet i St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen. Flertallet viser til at "arbeidslinja" som innebærer at korttidsytelser fra folketrygden ikke skal suppleres av uførepensjon fra foretakspensjonsordninger ved behandlingen, fikk politisk tilslutning i Stortinget. På grunnlag av dette er "arbeidslinja" senere fulgt opp med konkrete forslag til regler i foretakspensjonsloven. Det vises i den forbindelse til henholdsvis NOU 1998:1 og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999).

Flertallet viser til at Regjeringen etter dette ikke har foretatt noen ny vurdering av de prinsipper som er lagt til grunn. Flertallet viser videre til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 32 (2006-2007) fremmet en lovteknisk presisering av foretakspensjonsloven § 6-1 for å få tydelig fram av selve lovteksten at uførepensjon ikke kan utbetales sammen med rehabiliteringspenger fra folketrygden. Flertallet vil understreke at dette ikke var en innstramming, men en presisering av gjeldende rett.

Flertallet viser videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering fremmet forslag om at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skal erstattes med en ny midlertidig folketrygdytelse. Det vises her til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt ut et høringsnotat med frist 13. mars 2008. I høringsnotatet er det foreslått å kalle denne ytelsen for arbeidsavklaringspenger. Flertallet viser her til at det fra Regjeringens side tas sikte på å legge fram en lovproposisjon våren 2008 som følger opp forslagene i høringsnotatet med sikte på at lovendringer skal tre i kraft i 2009. Det vil etter flertallets mening være hensiktsmessig at Regjeringen legger fram en vurdering av adgangen til å supplere folketrygdytelser med uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger etter at denne høringen og gjennomgangen er gjort.

Flertallet viser til at det i dokumentforslaget også nevnes at forslagsstillerne ønsker å gjeninnføre skattefritaket for de ansattes fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling eller helseforsikringer. Flertallet viser til at enhver fordel vunnet ved arbeid, i utgangspunktet er skattepliktig. Det er de mest ressurssterke arbeidstakerne som lettest oppnår at arbeidsgiver dekker behandlingsforsikring mv. i tillegg til ordinær lønn. Et skattefritak for en slik ytelse vil etter flertallets mening ha en lite sosial profil. Et fritak vil være urettferdig overfor de mange som må dekke slike utgifter selv av beskattede midler. Skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsforsikringer vil reelt sett innebære bruk av offentlige midler, uten at denne bruken var prioritert ut fra helsefaglige kriterier. Flertallet viser til at en slik ordning vil kunne bidra til å undergrave velferdsstatens system med ett felles helsevesen som er tilgjengelig for alle, uavhengig av den enkeltes forsikringsordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at uføredekningen i private tjenestepensjoner er langt dårligere enn tilsvarende i offentlig sektor, og at ansatte i privat sektor, uansett forsikringsdekning, må klare seg med 66 pst. av inntekt opptil 6 G etter at året med 100 pst. sykelønn er over. Ansatte i offentlig sektor er til sammenligning sikret 66 pst. av opptil 12 G i samme situasjon.

Disse medlemmer viser til at så mange som oppimot 200 000 arbeidstakere på grunn av denne forskjellsbehandlingen mister et viktig sosialt sikkerhetsnett ved sykdom over 1 år, og at dette har skapt betydelig usikkerhet blant ansatte i bedrifter med slike ordninger. Disse medlemmer vil understreke at dette er ordninger som betales av bedrifter og ansatte i fellesskap og således ikke medfører noen offentlige utbetalinger.

Disse medlemmer mener derfor det ikke er noe grunnlag for å fortsette lovfesting av en forskjellsbehandling som hindrer private arbeidsgivere i å sikre sine ansatte de samme rettigheter som offentlig ansatte har.

Disse medlemmer vil også påpeke at om en mener incentivene for å komme tilbake i arbeid er for svake, så vil det være enklere å sette en øvre grense for pensjonsnivået i stedet for å skape en betydelig sosial usikkerhet for hundretusener av privatansatte arbeidstakere.

Disse medlemmer viser til sine merknader og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 fremme nødvendige endringer i lov om foretakspensjon for å fjerne forskjellsbehandlingen mellom private og offentlige tjenestepensjoner når det gjelder adgang til uførepensjon under mottak av korttidsytelser fra folketrygden."