Om dokument 8:23 (2007-2008) arveavgift ved generasjonsskiftei familieeide bedrifter
Jeg viser til brev av 29. november 2007 om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ingebrigt S. Sørfonn og Lars Sponheim om betinget fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, som jeg har fått til uttalelse.
Forslaget innebærer at det ved generasjonsskifte i familiebedrifter bare skal betales arveavgift hvis bedriften avvikles innen en tiårsperiode, og at avgiften da skal reduseres med en tidel for hvert år bedriften har vært drevet videre.
Arveavgift fra generasjonsskifte i familieeide bedrifter utgjør en svært liten andel av samlet arveavgift. I arveavgiftsutvalgets utvalgsundersøkelse, som er nærmere omtalt i NOU 2000:8 Arveavgift, forekom slike generasjonsskifter i 3pst. av samlet antall arv- og gavemeldinger. Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper og selskapsandeler utgjorde 0,6 pst. av samlede formuesverdier som var arvet (saker for skifteretten ikke medregnet), og 3,9 pst. av formuesverdiene som var mottatt som gaver. Tallene er basert på arv- og gavesaker med vedtak i 1998. Dette reflekterer imidlertid ikke denne typen formuesobjekters andel av de reelle verdier som overføres gjennom arv og gave. Dette har sammenheng med at ikke-børsnoterte aksjer og andeler i deltagerlignede selskaper verdsettes svært lavt for arveavgiftsformål. Mottaker kan velge at aksjene skal verdsettes til 30 pst. av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Denne er også lav i forhold til reelle formuesverdier, bl.a. fordi det er ligningsverdi på eventuelle eiendommer i selskapet som inngår, og fordi forretningsverdi ikke tas med. Eiendeler i næringsvirksomhet utgjorde 0,5 pst. av verdien på formuesobjektene i sakene behandlet av skattefogdene. Enkeltpersonsforetak er ikke underlagt de samme fordelaktige verdsettingsreglene som aksjer i ikke-børsnoterte selskaper og andeler i deltagerlignede selskaper, men også her er det elementer i regelverk og praksis som kan innebære en lav verdifastsetting.
Det ble innført en rentefri avdragsordning for arveavgift i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter i 2006. Mottakere av aksjer og andre former for eierskap i denne typen bedrifter har imidlertid så langt ikke funnet det bryet verdt å benytte seg av denne ordningen i noe særlig omfang. Dette kan ha sammenheng med at regelverket for arveavgift i forbindelse med generasjonsskifte i familieeide bedrifter er så gunstig i utgangspunktet, og at arvinger og gavemottakere av denne typen formuesobjekter dermed får lav avgiftsbyrde.
Regjeringen har i budsjettet for 2008 varslet at den ønsker å vurdere endringer i arveavgiften i forbindelse med budsjettet for 2009 med sikte på å gjøre avgiften mer rettferdig og for å øke oppslutningen om den. Det vil slik jeg ser det, ikke være hensiktsmessig å nå vurdere endringer i enkeltelementer i arveavgiften løsrevet fra en slik bred gjennomgang.