Miljøpolitiske hovedutfordringer

Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. Norge skal ha økonomisk utvikling og økt velferd, men miljøet skal ikke betale prisen.

Regjeringen la våren 2007 fram en stortingsmelding om klimapolitikken, hvor hoveddelen av Regjeringens klimapolitiske tiltak er omtalt. - Norge skal overholde klimaforpliktelsene i henhold til Kyoto-protokollen, samtidig som det skal arbeides for bredere og mer ambisiøse avtaler i framtiden. Det skal utformes et kvotesystem som kan bidra til kostnadseffektive tiltak internasjonalt, og Norge vil slutte seg til de kvoteordningene som er under innføring i EU.

Arbeid med å sikre biologisk mangfold i Norge pågår - med områdevern som hovedpilar. Igangsatte verneplaner, marin verneplan og arbeidet med utvidet skogvern skal gi verdifulle bidrag til å komme nær målet om å stanse tap av biologisk mangfold i Norge.

Regjeringen har startet gjennomføringen av en handlingsplan for sikring, istandsetting og vedlikehold av fredete og fredningverdige kulturminner. Kulturminnene skal være aktive elementer i lokalsamfunnene - med hensyn til trivsel og verdiskaping, og det skal være naturlig og enklest mulig å kombinere bruk og sikring.

Situasjonen internasjonalt mht. helse- og miljøfarlige kjemikalier er bekymringsfull, til tross for at industriutslippene er kraftig redusert i Norge og andre vestlige land. Antallet stoffer med mulige helse- og miljøskadelige virkninger er stort, og det er økende utfordringer fra nye miljøgifter. Langtransportert kvikksølvforurensing utgjør et økende problem. EU er nå i ferd med å legge om regelverket på kjemikalieområdet gjennom REACH-forordningen.

Avfallsmengdene øker fortsatt, og stadig flere typer avfall blir regnet som farlig avfall. Det er bekymringsfullt at anslagsvis 100 000 tonn av en samlet mengde på 800 000 tonn farlig avfall årlig, ikke blir levert til godkjente mottak.

I henhold til Gøteborgprotokollen om reduksjon av langtransportert luftforurensning skal Norge redusere de årlige utslippene av NOx (nitrogenoksid) til maksimalt 156 000 tonn innen 2010. Dette innebærer at de årlige utslippene må reduseres med om lag 20 pst. i forhold til 2005-nivå. Som et tiltak for å få ned utslippene ytterligere, er det fra 1. januar 2007 innført en avgift på utslipp av NOx.

En bærekraftig arealforvaltning skal bidra til å unngå miljøkonflikter i form av nedbygging av arealer eller ødeleggelse av verdier. Det er behov for en tydelig, nasjonal politikk både for å sikre en langsiktig næringsutvikling og for å ta vare på viktige natur- og kulturverdier.

De store internasjonale miljøutfordringene krever en fastere global organisering av miljøarbeidet og et mer forpliktende regelverk. Det er behov for nye avtaler på nye områder, samt å styrke eksisterende regelverk. Det trengs en ny global klimaavtale etter 2012.

Regjeringen går inn for at UNEP omdannes til en Verdens miljøorganisasjon med sanksjonsmuligheter. UNEPs evne til å koordinere miljøinnsatsen i hele FN-systemet og nå fram med sitt syn på viktige miljørelaterte områder, bør styrkes gjennom interne styrings- og insentivsystemer.

Regjeringen vil at Norge skal bli ledende på miljørettet bistand, og man vil prioritere bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser, forvaltning av vannressurser, vann- og sanitærforhold, klimaendringer og tilgang til ren energi og reduksjon av miljøgifter. Uviklingslandenes egen kapasitet og kompetanse på miljøområdet skal bedres. Regjeringen arbeider for et internasjonalt handelsregime der hensynet til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattige land tillegges avgjørende vekt. I Verdens handelsorganisasjon (WTO) går Norge inn for at miljøhensyn skal ivaretas på alle relevante områder.

Regjeringen vil vurdere å innføre en ny solidaritetsavgift på flytrafikk.

Miljø og verdiskaping

Norge har gode forutsetninger for å være et foregangsland for miljøteknologi, dersom en betydelig, langsiktig og målrettet satsing gjennomføres.

Norge er ett av de få land som deponerer CO2. Regjeringen legger opp til at Norge fortsatt skal være ledende på CO2-deponering, og man vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraftverk skal basere seg på CO2-håndtering.

Regjeringen oppfordrer til at det inngås samarbeidsavtaler mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Statens forurensningstilsyn om miljøteknologi, og man vil vurdere å styrke Norges forsk­ningsråds arbeid for å fremme og profilere miljøteknologi i prioriterte programmer. Videre vil man satse på å utvikle ny teknologi som kan redusere utslippene av klimagasser fra gasskraftverk.

Miljøverndepartementet har tatt initiativ til opprettelsen av et Forum for miljøvennlig skipsfart, som skal bli en felles arena for diskusjon om utvikling og gjennomføring av internasjonalt miljøregelverk på skipsfartens område gjennom bruk av miljøvennlig teknologi.

Natur- og kulturarven

Norsk natur framstår i mange sammenhenger som relativt uberørt og lite kommersielt tilrettelagt. Reiselivsnæringene må ta hensyn til de miljøkravene som følger av våre nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser.

Innenfor reiselivet er det behov for å utvikle rammer for natur- og kulturarvbasert miljøtilpasset reiseliv, utvikle kvalitetssikringsordninger og å bygge opp kompetanse i reiselivet på kunnskap om og formidling av natur og kulturmiljø og lokal historie. Videre er det behov for å utvikle modeller og eksempler for planlegging etter plan- og bygningsloven og sikre at disse blir tatt i bruk innenfor reiselivet, samt å utvikle tverrsektorielt samarbeid for å ta vare på viktige fellesverdier - for eksempel å motvirke gjengroing og forfall i attraktive reiselivsområder på bygdene.

Regjeringen tar sikte på å utarbeide en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder.

Regjeringen vil at innsatsen i verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet skal samvirke med annen statlig virkemiddelbruk, blant annet knyttet til omstilling av næringer, tiltak for sårbare kystsamfunn, fjellpolitikk, småsamfunnspolitikk, kulturbasert næringsutvikling og utvikling av attraktive steder. Dette vil skje blant annet gjennom et samarbeid mellom myndighetene og Innovasjon Norge. Det skal legges særlig vekt på å utvikle samarbeidet med næringslivsaktører, for eksempel innenfor reiseliv og eiendomsutvikling.

Regjeringen vil støtte og oppmuntre arbeidet med "regionalparker", fylkesdelplaner og kystsoneplaner - med vekt på lokal verdiskaping knyttet til natur og kultur.

Miljø og forbruk

Regjeringen vil legge til rette for et bærekraftig forbruksmønster gjennom økonomiske virkemidler og reguleringer, og gjennom kunnskap og informasjon. 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015.

Regjeringen vil ha en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid i FN, OECD, EU og Nordisk ministerråd på områder som berører bærekraftig forbruk, herunder FNs oppfølging av Johannesburg 2002 - om bærekraftig produksjon og forbruk, og EUs arbeid med å fremme en handlingsplan for bærekraftig produksjon og forbruk.

Folks kunnskap om miljøkonsekvensene av forbruk skal økes, og man ønsker å fremme informasjon som gjør det enklere å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen. Regjeringen ser på de frivillige, offisielle miljømerkeordningene som viktige for å gi forbrukerne mulighet til å velge de mest miljøvennlige produktene i et vugge-til-vugge-perspektiv.

Regjeringen vil arbeide for at flere produktgrupper som medfører stor miljøbelastning blir merket, slik at forbrukerne får bedre mulighet til å foreta miljøriktige valg. Det er viktig at flere kjenner til miljømerkene, hva merkene står for, og hvilke produktområder de dekker.

Det offentlige skal gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Miljøbelastningen knyttet til offentlige anskaffelser skal minimeres, og i arbeidet knyttet til miljøansvar i offentlige innkjøp vil man ha et særlig fokus på tiltak rettet mot klima og energi, helse- og miljøfarlige kjemikalier og biologisk mangfold. Regjeringen vil utforme en miljøpolitikk for statlige innkjøp som blant annet inneholder mål og krav for innkjøp av særlig viktige produktgrupper. Målene og kravene i miljøpolitikken for statlige innkjøp skal gjøres gjeldende overfor statlige virksomheter f.o.m. 1. januar 2008.

Det ble i 2001 satt som mål at alle statlige virksomheter innen 2005 skulle innføre et enkelt system for miljøledelse, der innkjøp, avfall, energibruk og transport var prioriterte områder (Prosjekt Grønn stat). Regjeringen vil videreføre arbeidet med miljøledelse, i første rekke vil man legge vekt på krav og føringer overfor statlig sektor. Kommunal sektor vil oppfordres til å følge opp tilsvarende tiltak som i staten, blant annet innføring av miljøledelsesystemer og å stille miljøkrav ved innkjøp av miljøbelastende produkter.

Regjeringen vil bidra til å videreutvikle kompetansetilbudet til offentlige innkjøpere, herunder sørge for at det blir tilbudt veiledende produktkriterier og konkurransegrunnlag for viktige produktgrupper, fremme utarbeidelse av verktøy, veiledning og rådgivning.

Regjeringen vil gjøre reglene i miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven bedre kjent gjennom mer målrettet informasjon.

Bærekraftig areal- og transportpolitikk

Regjeringen vil utvikle en mer aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landets samlede arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. I forslag til ny plandel av plan- og bygningsloven skal det legges vesentlig vekt på å styrke kommunal og regional planlegging som grunnlag for en bedre areal- og miljøpolitikk.

Areal- og transportpolitikk for byer og tettsteder

Regjeringen ønsker å bryte trenden i transportutviklingen i byområdene ved bl.a. å utvikle en mer samordnet areal- og transportpolitikk. Lokale myndigheter må gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og sykkel og gange, og samtidig ta i bruk restriktive virkemidler for å redusere bilbruken.

Regjeringen vil åpne for at inntekter fra bompengeinnkreving også kan benyttes til drift av kollektivtransport. Det skal vurderes å revidere belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i byene, og kollektivtransporten skal være lettere tilgjengelig for alle. Det skal gis klarere bestemmelser for lokalisering av offentlige og private publikumsrettete virksomheter, og man vil legge bedre til rette for parkeringsstyring i byområder.

Regjeringen vil stimulere til økt innsats for regionale arealplanavklaringer i by- og tettstedsområder. Det er ønskelig med langsiktige utbyggingsstrategier, der det trekkes klare grenser mot landbruksområder som ikke skal utbygges. Samtidig må jordvernet ses i en helhetlig sammenheng, der også nasjonale mål knyttet til utbyggingsbehov, transportsystem, grønnstruktur, friluftslivinteresser, biologisk mangfold og kulturminnevern vurderes samlet.

Regjeringen vil:

• Halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010.

• Stimulere kommunene til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer.

• Stimulere til regionale planprosesser i by- og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser.

• Arbeide for å redusere avgangen av dyrket mark til samferdselstiltak.

Arealbruk utenfor byer og tettsteder

Når det gjelder arealforvaltning i fjellområdene vil Regjeringen stimulere til at fylkeskommuner, fylkesmenn og kommuner samarbeider om regionale planer for fjellregionene som skal avklare langsiktige rammer for blant annet hyttebygging, næringsutvikling og store infrastrukturtiltak, og man vil stimulere til bedre samordning mellom verneforvaltning og forvaltning etter plan- og bygningsloven og andre lover i fjellet.

Regjeringen vil sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder.

Regjeringen vil legge til rette for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft - etter helhetlige og langsiktige vurderinger, slik at konfliktene med andre hensyn er akseptable. Det må utarbeides regionale vindkraftplaner i regioner med sterke utbyggingsinteresser, og man vil legge til rette for at plan- og konsesjonsprosessene blir mer effektive og forutsigbare for utbyggere og for samfunnet for øvrig.

Regjeringen ønsker en nasjonal hyttepolitikk som sikrer miljø og omgivelser, og man vil innskjerpe kravet om bedre og mer miljøbasert planlegging og utbygging av fritidsbebyggelse overfor kommuner og regioner. Energiforbruk i fritidsboliger skal reduseres ved innføring av energikrav til hytter og nye hjemler for energistyring i kommunale arealplaner.

Regjeringen vil stimulere til økt regional planinnsats for å sikre sårbare økosystemer, landskap og store sammenhengende naturområder mot uønsket hyttebygging. Slike regionale planer innebærer en konkretisering av nasjonale mål ved at det avgrenses konkrete områder og avklares konkrete prinsipper, som vil gi føringer for kommunenes arealplanlegging. Regjeringen vil innføre regler for mer miljøvennlig energibruk i hytteområder.

Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning, og kommunene oppfordres til en streng praksis ved behandlingen av plansaker og dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Nye og strengere regler om strandsonen vil komme i forslaget til ny plandel av plan- og bygningsloven.

Regjeringen vil oppfordre kommunene til å sikre miljøverdier og friluftsliv i vassdragsnaturen, gjennom innføring av byggeforbud nærmere innsjøer og vassdrag enn 50-100 meter.

Regjeringen ønsker å utnytte potensialet for små-, mini- og mikrokraftverk. For å sikre at slike utbygginger avveies mot andre viktige hensyn, legges det opp til at områder med verdier for natur, miljø og andre brukerinteresser kartlegges og belyses gjennom regionale planprosesser. Energimyndighetene har i samarbeid med miljømyndighetene utarbeidet miljøfaglige retningslinjer for utarbeiding av regionale planer for små vannkraftverk. Disse skal benyttes av energimyndighetene også der det ikke foreligger regionale planer.

Verneplan for vassdrag skal sikre et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag skal bidra til forvaltningen av vassdragene, også i forhold til andre inngrep og tiltak som kan ødelegge verneverdiene.

Regjeringen vil fremme en sak for Stortinget om vern av Vefsna.

Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv

Norge har som mål å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010.

Regjeringen skal utvikle en naturindeks for Norge som skal danne et bilde av utviklingstrekk i naturen, inkludert kulturlandskapet, og en første versjon skal presenteres i 2008. Kartlegging og overvåking av biologisk mangfold skal styrkes ved å videreføre nasjonalt program for kartlegging og overvåking. Naturtyper på land og i kystsone og truete arter og fremmede organismer som elementer i det kunnskapsbaserte forvaltningssystemet, vil bli prioritert (jf. St.meld. nr. 42 (2000-2001)).

Regjeringen skal styrke framdriften i arbeidet med frivillig skogvern og gjennomføre en naturfaglig evaluering av slikt vern i 2008. Regelverket for bygging av skogsveger skal endres for å ivareta inngrepsfrie naturområder.

Regjeringen legger fram en "Tverrsektoriell nasjonal strategi mot fremmede organismer" våren 2007. Styrket kartlegging og overvåkning av fremmede arter, samt fokus på informasjon er sentrale elementer i strategien. Produsenter og forbrukere skal ha mulighet til å velge GMO-fritt. Norske bønder har signalisert at de ønsker GMO-frie produkter. Det er blant annet behov for internasjonalt forpliktende regler for å hindre uønsket spredning av GMO, og en nullgrense for merking ved innblanding av GMO i såvarer. I kontrolløyemed betyr dette at grensen for merking er lik deteksjonsgrensen.

Friluftsliv

Friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Friluftsliv gir gode naturopplevelser og økt miljøkunnskap, og er et viktig bidrag til bærekraftig bruk og vern av natur- og kulturarven.

Regjeringen vil:

• Sikre det juridiske grunnlaget for friluftslivets aktiviteter, herunder allemannsretten.

• Videreføre et høyt nivå på kjøp av attraktive fri­arealer og strandområder til allmennhetens bruk.

• Sikre at allmenn bruksrett og friluftsliv blir ivaretatt når Forsvaret skal avhende eiendommer med attraktive strandområder, og at de viktigste forblir i offentlig eie.

• Sikre allmenne interesser, herunder friluftsliv, i den framtidige forvaltningen av fyreiendommer under Kystverket.

• Fortsette ordningen med juridisk bistand til kommuner som har behov for det i arbeidet med beskyttelse av strandsonen.

• Fortsette samarbeidet med flere av storbyene om å sikre viktig grønnstruktur og vurdere å utvide ordningen.

• Prioritere tilrettelegging og drift av særskilte friluftsområder.

• Legge til rette for økt tilgjengelighet for ferdsel og rekreasjon i landbrukets kulturlandskap.

• Arbeide for å øke verdi og tilgjengelighet til friluftsaktiviteter på Statskogs arealer.

• Legge fram et forslag til særskilt lovfestet vern av Oslomarka. Vern av øvrige bymarker behandles etter ny Plan- og bygningslov.

• Sikre tilgangen til natur og legge til rette for økt fysisk aktivitet.

• Følge opp arbeidet med friluftsliv og folkehelse - både fysisk aktivitet og psykisk helse.

• Videreføre støtten til friluftslivets organisasjoner og deres arbeid.

• Sikre den friluftspedagogiske kompetansen og aktiviteten i skolen.

• Øke samarbeidet med og tilbudet til funksjonshemmete og etniske minoriteter.

• Prinsippene for universell utforming skal i økende grad bli lagt til grunn for nye tiltak på dette feltet - der det er relevant.

Bevaring og bruk av kulturminner

Kulturminnepolitikken skal videreutvikles gjennom ti bevaringsprogrammer - med sikte på å sette i stand fredete kulturminner. Regionene vil inviteres til å utvikle "geografiske pakker" der kulturarvens betydning for regioner og lokalsamfunn står sentralt. Satsingene skal i hovedsak være gjennomført innen 2020.

Regjeringen vil i tillegg videreføre arbeidet med verdiskapingsprogrammet og kulturminnefondet, og stimulere til at arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer blir integrert i kommuner og lokalsamfunn. Regjeringen ønsker å stimulere til engasjement og oppmerksomhet rundt mangfoldet i kulturarven, og har utpekt 2009 som kulturminneår. Målet er videre at 2014 skal bli en markering av at Norge som miljønasjon har fått satt i stand en hoveddel av sine fredete kulturminner.

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas i bruk som verdier lokalt. Dette krever samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig sektor på tvers av forvaltningsnivåene og gjennom en samordnet bruk av virkemidler. Man vil bl.a. legge til rette for å at private eiere av fredede kulturminner får bedre betingelser. Alle fredete bygninger i privat eie skal være satt i stand til ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, og man skal få i gang en "istandsettingsaksjon" i åtte fylker.

For å få til en samlet innsats som kan gi størst mulig effekt for kulturminnene, for eierne og for samfunnet, vil Regjeringen invitere inntil seks regioner til å samarbeide om å gjennomføre geografiske kulturminnepakker. Hensikten er å få fram områder som går foran med å sikre sine fredete kulturminner, som gjør en innsats for kulturminner av lokal eller regional verdi og tar i bruk kulturarven til utvikling av lokalsamfunnet.

Kulturminnefondet skal videreutvikles med utgangspunkt i de erfaringer som er framkommet gjennom arbeidet og evalueringen av fondet i februar 2007. Fondet skal være en viktig samarbeidspartner i verdiskapingsprogrammet.

Rent hav og vann og et giftfritt samfunn

Arbeidet med en styrket, helhetlig forvaltning av våre hav- og kystområder og ferskvannsforekomster basert på en økosystemtilnærming, skal videreføres. Dette er nødvendig for å kunne sikre at den samlete miljøpåvirkningen på lang sikt ikke blir større enn at økosystemenes struktur, funksjonsmåte og produktivitet opprettholdes, og at det biologiske mangfoldet bevares.

En økosystembasert tilnærming legges også til grunn i EU-kommisjonens forslag til en europeisk marin strategi, med forslag til direktiv om en ramme for fellesskapets aktivitet innen havmiljøpolitikk (havstrategidirektivet). Direktivet vil legge forholdene til rette for at andre europeiske land bidrar til en plan for helhetlig forvaltning av Nordsjøen.

Regjeringen vil utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, som skal presenteres i en stortingsmelding i 2009. Norge skal være en pådriver i arbeidet med helhetlig forvaltning av Nordsjøen, blant annet gjennom nordisk samarbeid og i konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR). Man skal sikre oppfølging av de konkrete handlingspunktene i slutterklæringen fra Gøteborgkonferansen om fiskerier og skipsfart, og man skal sikre at det utarbeides helhetlige forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for ferskvann og kystnære sjøområder i samsvar med forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) og EUs rammedirektiv for vann, og kystovervåkingen skal styrkes.

Det skal gjennomføres en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av ferskvann, grunnvann og kystvann i Norge. Målet er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann (herunder vannforekomster som brukes som drikkevann) og kystnære områder.

Overgjødsling og nedslamming

Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsområder og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer, og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.

Regjeringen foreslår å innføre nye nasjonale resultatmål for overgjødsling. De nasjonale tilførslene av næringssalter og partikler til ferskvannsforekomster og marine områder som er preget av overgjødsling eller nedslamming, skal reduseres til et nivå som sikrer god økologisk tilstand for vannforekomstene innen 2021.

Ingen vannforekomster skal forringes (nedklassifiseres) som følge av økte tilførsler av næringssalter eller partikler. Regjeringen vil sikre gjennomføring av nødvendige lokale og regionale tilførselsreduserende tiltak for nitrogen, fosfor og partikler for å oppnå god tilstand i vannforekomstene i tråd med vannforvaltningsforskriften.

Regjeringen vil videreføre innsatsen for å bedre vannkvaliteten i Vansjø og evt. andre vannforekomster med særlig alvorlige og sammensatte problemer.

Oljeforurensning

Regjeringen vil sikre en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer, og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre helse- eller miljøskade, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Risikoen for helse- eller miljøskade som følge av akutt forurensing skal holdes på et lavt nivå og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensing.

Nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten innebærer at det som hovedregel ikke skal slippes ut olje og miljøfarlige kjemikalier til sjø - både for tilsatte og naturlig forekommende miljøfarlige kjemiske stoffer. Nullutslippsmålet skulle vært nådd for både nye og eksisterende installasjoner innen 2005, som innebærer at fra 1. januar 2006 skulle målet være oppfylt ved alle operasjoner offshore. I Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det lagt til grunn strengere krav enn for sokkelen for øvrig, og her skal det ikke forekomme utslipp til sjø ved normal drift.

Regjeringen anser målet om nullutslipp som nådd for tilsatte kjemikalier. I det videre arbeidet skal det legges vekt på en helhetsvurdering av bruk og utslipp av tilsatte kjemikalier. Hvis bruk av en mindre mengde av et miljøfarlig stoff (rød kategori) kan gi utslippsreduksjoner av andre komponenter og dermed en samlet sett lavere miljørisiko, vil dette vurderes. Den lavere miljørisikoen skal imidlertid kunne dokumenteres før eventuelle utslipp kan aksepteres.

Målet for naturlig forekommende miljøfarlige stoffer i produsert vann er ikke nådd i samme grad som for tilsatte kjemikalier. Produsert vann inneholder rester av olje og kjemiske stoffer, både kjemikalier tilsatt i prosessen og naturlig forekommende kjemiske stoffer.

Det er et mål under OSPAR-konvensjonen at det totale utslippet av olje via produsert vann innen 2006 skal reduseres med minst 15 pst. sammenlignet med utslippene i 2000. Mange av feltene hadde implementert tiltak for å redusere utslippene og nå nullutslippsmålet innen utgangen av 2005. Enkelte av de planlagte tiltakene har imidlertid krevd noe lengre tid å gjennomføre. Endelig måloppnåelse for eksisterende felt vil ikke kunne vurderes før i 2008-2009.

Miljøgifter

Det er et overordnet mål at bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskader, skader på økosystemer eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Videre er det et nasjonalt resultatmål å stanse utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2020 - og å redusere utslippene vesentlig innen 2010.

Det er også nasjonale resultatmål for arbeid med å redusere risiko fra andre helse- og miljøfarlige kjemikalier og arbeid med opprydding i forurenset grunn og sjøbunn, jf. St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid.

Avfall

Det overordnete målet med avfallspolitikken er å øke utnyttelsen av avfallet som en ressurs, samtidig som utslipp av klimagasser og miljøgifter fra avfallet minimeres. Regelverk, avgifter og andre virkemidler skal medvirke til at flere avfallsfraksjoner kan tas inn i kretsløpet og komme til nytte som råvarer.

For de fleste miljøproblemene som avfallet forårsaker, er det fastsatt egne resultatmål - blant annet for utslipp av klimagasser og for miljøgifter. Virkemiddelbruken på avfallsfeltet må derfor ses i sammenheng med virkemiddelbruken på disse områdene.

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid, en tilføyelse til det nasjonale resultatmålet for farlig avfall om at genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

Regjeringens innsats for å identifisere nye prioriterte typer farlig avfall kan likevel på kort sikt føre til at generert avfallsmengde øker.

Regjeringen vil:

• Innføre krav om obligatoriske avfallsplaner i byggesaker som del av den kommunale saksbehandlingen.

• Stimulere til økt energiutnyttelse av nedbrytbart avfall.

• Arbeide for vesentlig strengere internasjonale regler for kontroll med håndtering av utrangerte skip.

• Videreføre en revidert strategi for økt innsamling av farlig avfall, herunder identifisere eventuelle nye prioriterte avfallstyper, forbedre statistikkgrunnlaget og legge til rette for økt innsamling av farlig avfall og EE-avfall fra forbrukere.

• Bidra til fortsatt trygg bruk av avfallsprodukter, kompost og slam i landbruket gjennom styrket forskning og mulige tiltak for å redusere innhold av miljøgifter.

• Øke utnyttelsen av fosforressurser som plantenæringsstoff i norsk landbruk, og holde kadmium i fosforholdig mineralgjødsel under vedtatte grenseverdier.

Regjeringen ønsker en avfallspolitikk som hindrer eller reduserer potensielle miljøproblemer fra avfall. Gjenvinning, herunder materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse, foretrekkes framfor sluttbehandling. Virkemidlene er rettet mot både kommuner og næringsliv, der de mest sentrale er forurensningsloven med forskrifter, konsesjonskrav til deponier og forbrenningsanlegg, avgift på sluttbehandling av avfall, samt returordninger for særskilte avfallstyper.

Det vil bli innført nye krav om obligatoriske avfallsplaner i byggesaker i avfallsforskriften. I utkast til nytt regelverk foreslås det at avfallsplan blir gjort obligatorisk for rive- og rehabiliteringsprosjekter over 100 m2 bruttoareal, nybygg som overskrider 300 m2 bruttoareal og tiltak som genererer mer avfall enn 10 tonn. Det settes et generelt krav om minimum 60 pst. kildesortering av bygg- og anleggsavfallet.

I tillegg til krav om avfallsplaner innføres det krav om utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse for alle rivnings- og rehabiliteringstiltak over 100 m2. Dette gjøres for å sikre at bygget blir gjennomgått før riving, og at komponenter som vil bli farlig avfall blir identifisert, tatt ut separat og levert til godkjent avfallsmottak.

Regjeringen vil utrede hvordan informasjon om farlig avfall kan bli gjort bedre tilgjengelig. Det vil også bli vurdert om det skal presiseres i avfallsforskriften at det skal være gratis for husholdninger å levere farlig avfall til kommunale mottak.

Et stabilt klima og ren luft

Klimaendringer

Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet i tråd med Klimakonvensjonen. Den globale middeltemperaturen skal ikke stige mer enn 2 grader C.

Regjeringen har som mål at Norge skal overholde forpliktelsen i Kyotoprotokollen - om at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke skal være mer enn 1 pst. høyere enn i 1990, da utslippene var 52,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Protokollen åpner imidlertid for at land, som et supplement til nasjonale tiltak, kan gjennomføre utslippsreduksjoner og/eller kjøpe kvoter i andre land.

For en gjennomgang av de nasjonale klimavirkemidlene og tilhørende klimatiltak vises til en egen stortingsmelding om klimapolitikken.

Nedbryting av ozonlaget

Mål for utfasing av ozon-nedbrytende stoffer er at alt forbruk av ozon-reduserende stoffer skal stanses.

Norge har overholdt forpliktelsene under Montre-alprotokollen om ozonreduserende stoffer, Norge har ingen produksjon og kun begrenset import av de ozonreduserende stoffene som omfattes av våre nasjonale resultatmål. Regulering av alle de ozonreduserende stoffene i Montreal-protokollen er nå regulert i norsk lovverk gjennom forskrift som implementerer både kravene under Montreal-protokollen og EU-forordningen.

Utfordringene internasjonalt ligger nå spesielt på oppfølging av forpliktelsene for utviklingslandene. Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle rammebetingelser for utviklingsland og land i Øst-Europa som kan gjøre det lettere for dem å oppfylle eksisterende forpliktelser og eventuelt ta på seg nye forpliktelser under protokollen.

Langtransporterte luftforurensninger

Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk skal reduseres slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades. Norges nasjonale resultatmål reflekterer forpliktelsene Norge har påtatt seg for disse stoffene i protokoller under ECE-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, inkludert Gøteborgprotokollen.

Regjeringen vil:

• Iverksette nødvendige tiltak og virkemidler for at Norge skal overholde utslippsforpliktelsen for nitrogenoksider (NOx) i Gøteborgprotokollen innen 2010.

• Delta aktivt i arbeidet med å evaluere og revidere Gøteborgprotokollen med sikte på å oppnå ytterligere miljøforbedringer i Norge.

• Delta aktivt i arbeidet med å følge opp EUs tematiske strategi for luftforurensning.

• Videreføre initiativene Norge har tatt i IMO for å revidere regelverket for utslipp til luft fra skip. Norge vil legge vekt på å utvikle internasjonale regler som på en effektiv måte kan redusere utslipp som bidrar til overskridelse av kritiske belastninger for økosystemer og menneskers helse.

• Følge opp EMEPs strategi for overvåking av langtransportert luftforurensning.

Regjeringen tar sikte på å miljødifferensiere årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt opp til 7,5 tonn i 2008. Differensieringen kan ta utgangspunkt i hvilke avgasskrav (Euro-krav) kjøretøyene oppfyller.

Lokal luftkvalitet

Regjeringen vil redusere utslippene fra de største kildene - samferdselssektoren og vedfyring. Det skal utarbeides en handlingsplan for lokal luftkvalitet.

Regjeringen har satt i gang et større arbeid med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Første fase har vært omlegging av engangsavgiften for å favorisere biler med lavt CO2-utslipp. Det tas blant annet sikte på å differensiere årsavgiften etter lokale utslipp. Årsavgiften vil kunne bli høyere for eldre biler enn for nyere biler. Gjennom forventet utskifting av gamle biler vil utslippene av partikler og NOx kunne bli redusert.

For at kommunene skal ha flere virkemidler til disposisjon vil Regjeringen vurdere å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å etablere lavutslippssoner, som er et geografisk avgrenset område der tunge kjøretøy som ikke oppfyller et spesielt utslipps­krav, må betale en avgift for å kunne trafikkere sonen.

Regjeringen vil utvikle bedre rutiner og metoder for vinterdrift for å legge til rette for bruk av piggfrie dekk.

Støy

Regjeringen foreslår et nytt mål om 10 pst. reduksjon i støyplage innen 2020 (i forhold til 1999). Antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 pst. innen 2020 - i forhold til i 2005. Totale kostnader er anslått til om lag 2 mrd. kroner. Dette inkluderer også kostnader for skjerping av tiltaksgrensen i forurensningsforskriften, som er anslått til 1,4 mrd. kroner. Utgiftene vil dekkes innenfor berørte departementers budsjettrammer, eventuelt fremmes som satsingsforslag i budsjettprosessen.

Målene skal følges opp gjennom handlingsplaner, og Regjeringen legger nå fram en handlingsplan for perioden 2007-2011. Det vil bli foretatt en evaluering av de nasjonale målene i 2011, og det skal legges vekt på dokumentasjon om helseeffekter. Innsatsen for de mest støyutsatte skal styrkes ytterligere i neste handlingsplanperiode.

Regjeringen tar også sikte på å fastsette et eget mål for reduksjon av søvnforstyrrelse, og å øke satsingen på FoU for å dekke disse kunnskapsbehovene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen har som mål at Norge skal bli et foregangsland i miljøvernpolitikken. De økonomiske og administrative konsekvensene av nye tiltak kan bare i begrenset grad fastslås nå. Etter hvert som forslag konkretiseres, vil konsekvenser for kommuner, næringsliv og andre berørte parter bli utredet nærmere. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen av tiltak i årene framover vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen.