Til Stortinget

Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen snarest omgjøre vedtaket om å fjerne den mer enn 100 år gamle Snøheimveien som går fra Hjerkinn til Snøheim på Dovre­fjell."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Stortinget 23. mars 1999 vedtok å opprette et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet (RØ) i Åmot kommune. Stortinget vedtok samtidig at Hjerkinn skytefelt skulle nedlegges og området tilbakeføres og inngå i det utvidede vernet av Dovrefjell.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II i 2002 opprettet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, som omfatter områdene rundt Snøheim. Dette er Norges største verneområde. Regjeringen Bondevik II opprettet videre i 2003 Dovre nasjonalpark, samtidig som Rondane nasjonalpark ble utvidet. Sammen med nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Rondane, sikret regjeringen Bondevik II dermed et høyfjellsområde fra Sunndalsfjellene i nordvest til Ringebufjellet i sørøst. Dette gir det størs­te sammenhengende verneområde i Europa der villreinen lever.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II ved daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide 3. mars 2005 bestemte at DNT på gitte vilkår skulle få overta Snøheim og gjenåpne den som turisthytte. Ett av vilkårene var at veien inn til Snøheim skal fjernes som ledd i tilbakeføringsprosjektet for skytefeltet.

Komiteen viser til at det er igangsatt et stort naturrestaureringsprosjekt med mål å tilbakeføre området til mest mulig naturtilstand. Hensynet til villreinstammen og dens leveområde på Dovrefjell er et sentralt element i begrunnelsen for prosjektet.

Komiteen viser til at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Derfor er det et norsk hovedansvar i internasjonal sammenheng å ta vare på villreinen og de naturlige leveområdene den er avhengig av.

Komiteen viser til at Snøheimveien foreløpig skal opprettholdes for transport knyttet til opprydding i skytefeltet. De indre 4 kilometer av veien, fra Stridåbrua til Snøheim, er planlagt fjernet innen utgangen av 2012, mens de resterende 10 kilometer av veien er planlagt fjernet innen utgangen av 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at det er et stort lokalt engasjement for bevaring av Snøheimveien. Kommunene Dovre, Folldal og Oppdal søkte om adaptiv forvaltning av Snøheimveien 5. mars 2007. Med adaptiv forvaltning ville kommunene hatt mulighet til å forvalte veien lokalt frem til 2020. Miljøverndepartementet avslo denne søknaden 9. juli 2007. Aksjonen "Bevar Snøheimveien" har samlet inn mer enn 15 500 underskrifter, og ble overlevert Miljøverndepartementet 5. juni 2007.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Vensteparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser også til fylkesordfører Tore O. Sandviks henvendelse til miljøvernministeren i august 2007 - med anmodning om å utsette vedtaket om stenging av Snøheimveien, og at NINA får i oppdrag å sette i gang et femårig forskningsprogram på villreinstammen, vei og friluftsliv i området.

Komiteen viser til at friluftslivet er en viktig kilde til trivsel, helse og naturkunnskap, og at det er en del av Norges identitet og kulturarv. Norges nasjonalparker har som formål å bevare biologisk mangfold, og samtidig legge til rette for at områdene kan benyttes til friluftsliv og rekreasjonsformål.

Komiteen er opptatt av at beslutninger skal fattes på grunnlag av kunnskap og faglige vurderinger. Det foreligger mye generell kunnskap om blant annet villrein og forstyrrelser innhentet fra andre fjellområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er av den oppfatning at innhenting av spesifikk kunnskap fra områdene rundt Snøheim vil kunne bidra til et enda bedre beslutningsgrunnlag, og også slik kunne bidra til å dempe konflikter. Det bør derfor gjennomføres en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarier ved tilbakeføringen av Hjerkinnanleggene. En slik kartlegging bør blant annet ta for seg villreinens arealbruk, trekkveier, beite og effekter av inngrep.

Flertallet vil understreke betydningen av at kartleggingen og kunnskapsinnhenting starter raskt, slik at en kan bruke tidsrommet frem til utgangen av 2012 til å måle effekten av tilbakeføringen av skytefeltet inkludert effekten av veien.

Flertallet viser til brev datert 23. november 2007 fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (vedlagt), hvor han signaliserer at han vil se nærmere på initiativet fra fylkesordføreren i Sør Trøndelag og senere komme tilbake til dette prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarier ved tilbakeføringen av Hjerkinanleggene. Stortinget ber Regjeringen orientere Stortinget på en egnet måte om resultatet av kartleggingen samt fremtidig status for Snøheimveien i løpet av høstsesjonen 2012."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at alle de midtnorske villreinbestandene har hatt en sterk økning i antall dyr fra 1960-årene og fram til i dag.

Disse medlemmer vil peke på at villreinen på Rondane og Dovrefjell lever med både riksveier, Europaveier og jernbanene gjennom sine leveområder. Disse ferdselsårene er langt mer trafikkert enn Snøheimveien vil bli, uansett hvilket forvaltningsregime som legges til grunn for fremtidig forvaltning av Snøheimveien.

Disse medlemmer konstaterer at villreinstammen på Dovre har vokst til tross for at Forsvaret har drevet utstrakt aktivitet med blant annet artilleri, panservogner, infanteri og lavtflygende bombefly i området i 40 år. Disse medlemmer peker på at denne veksten også har funnet sted til tross for at i størrelsesorden 600 jegere hvert år skyter 700 dyr av bestanden på Dovre.

At fjerning av veien skal ha stor betydning for dovrefjellreinen, er etter disse medlemmers mening helt usannsynlig. Disse medlemmer mener at forslaget om å fjerne veien er begrunnet i en økofilosofisk tilnærming som i mindre grad handler om villreinens levekår enn mål om at menneskets påvirkning på naturen i seg selv er uønsket. En fjerning av veien kan anses som et hån mot lokaldemokratiet og det arbeidet Dovre kommune og Dovre­fjellrådet gjør for forvaltningen av villreinen på Dovre.

Disse medlemmer ser i utgangspunktet ikke noen grunn til å gjennomføre et forskningsprosjekt for å se på konsekvensene av bevaring eller fjerning av veien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omgjøre vedtaket om fjerning av Snøheimveien, og overlate alle deler av forvaltningen av veien til Dovrefjellrådet eller Dovre kommune, når Forsvaret ikke lenger har behov for å disponere veien til oppryddings /tilbakeføringsformål."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at folks tilgang til naturområdene og muligheter til å oppleve de naturverdiene våre nasjonalparker har å by på, er avgjørende for oppslutningen om miljøvernarbeidet i befolkningen som helhet. Ikke minst er det viktig for at også kommende generasjoner skal lære å verdsette friluftsliv i vår fantastiske natur. Dovrefjell har en meget sentral plass i det tradisjonelle friluftslivet i Norge, og er et av vår mest benyttede fjellområder. Dovrefjell har vært i bruk som beiteområde, jaktterreng, gjennomfart og turisme i lang tid, lenge før Forsvaret opprettet sitt skytefelt på Hjerkinn. Å tilbakeføre Dovrefjell til tilstanden før skytefeltet på Hjerkinn ble opprettet, innebærer ikke at området skal være helt uberørt av menneskelig aktivitet.

Disse medlemmer viser til at dersom folk skal kunne benytte seg av de naturverdiene som dette området har å by på, er det viktig at områdene er tilgjengelige. Snøheimveien spiller her en viktig rolle for å gjøre de flotte naturområdene rundt Snøhetta tilgjengelig for miljøvennlig fotturisme.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det vil være uheldig om Snøheimveien fjernes. Dette vil gjøre viktige naturområder betydelig mindre tilgjengelig for befolkningen. Det er også i strid med lokale ønsker for området. Å ødelegge veien til Snøheim på tvers av folkemeningen og vedtak i alle berørte kommuner og fylkeskommuner, vil redusere forståelsen i befolkningen for vernepolitikken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest omgjøre vedtaket om å fjerne den mer enn 100 år gamle Snøheimveien som går fra Hjerkinn til Snøheim på Dovre­fjell."

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til at tilbakeføringsprosjektet og bruk av Snøheimveien er planlagt å pågå helt fram til 2020, hvorav deler av veien er planlagt fjernet innen 2012.

Dette medlem viser til forslaget fremmet i innstillingen om å igangsette et kartleggingsarbeid om effektene av Snøheimveien frem til 2012, og at man i påvente av resultatene lar veien bestå. Dette medlem vil peke på at det vil ha begrenset verdi å måle effekten av veien frem til 2012, da det i samme tidsrom vil foregå aktivitet i tilknytning til tilbakeføringsprosjektet i området. Slik aktivitet vil påvirke villreinens arealbruk, trekkveier, beiter osv.

Dette medlem vil vise til statsrådens svarbrev av 23. november 2007, hvor det fremgår at undersøkelser viser at villreinen i mindre utstrekning benytter beiteressurser inntil vei. Av brevet fremgår det også at fjerning av Snøheimveien vil ha en klar positiv virkning for villreinen på lang sikt, at det vil øke andelen kvalifisert villmark i området betydelig, og at det gir best utgangspunkt for å utvide vernearealene i området.

Dette medlem vil peke på at Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare våre unike villreinstammer. Dette medlem mener faktagrunnlaget er tilstrekkelig til å konkludere med at en fjerning av Snøheimveien vil styrke arbeidet med bevaring av villreinen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre den planlagte fjerningen av Snøheimveien."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen iverksette en kartlegging av villrein, friluftsliv og næringsutvikling basert på ulike scenarier ved tilbakeføringen av Hjerkinanleggene. Stortinget ber Regjeringen orientere Stortinget på en egnet måte om resultatet av kartleggingen samt fremtidig status for Snøheimveien i løpet av høstsesjonen 2012.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen omgjøre vedtaket om fjerning av Snøheimveien, og overlate alle deler av forvaltningen av veien til Dovrefjellrådet eller Dovre kommune, når Forsvaret ikke lenger har behov for å disponere veien til oppryddings-/tilbakeføringsformål.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen snarest omgjøre vedtaket om å fjerne den mer enn 100 år gamle Snøheimveien som går fra Hjerkinn til Snøheim på Dovre­fjell.

Forslag fra Venstre:

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre den planlagte fjerningen av Snøheimveien.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:8 (2007-2008) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Gunnar Gundersen og Olemic Thommessen om å bevare Snøheimveien på Dovrefjell - vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Miljøverndepartementet v/statsrådentil energi- og miljøkomiteen, datert 23. november 2007

Jeg viser til brev datert 23. oktober 2007fra Stortingets energi- og miljøkomite der departementetblir bedt om et svar på ovennevnte representantforslagnr. 8:8 (2007-2008).

Stortinget vedtok 23. mars 1999 å opprette et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet (RØ) i Åmot kommune. Samtidig ble det vedtatt at Hjerkinn skytefelt skulle nedlegges og området tilbakeføres, bl.a. som ledd i en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell. Ved behandlingen i Stortinget ble det understreket at nedleggelsen av skytefeltet kunne gi betydelige naturverngevinster.

Det er igangsatt et stort natur­restau­rerings­prosjekt med mål å tilbakeføre området til mest mulig naturtilstand. Dette er i samsvar med Stortingets vedtak fra 1999. Hensynet til villreinstammen og dens leveområde på Dovrefjell er et sentralt element i begrunnelsen for prosjektet. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen.

Inngrep som planlegges fjernet er bl.a. ca 90 km vei, hvorav en stor ringvei utgjør det meste, og den omstridte Snøheimveien utgjør ca 14 km. Snøheimvegen skal foreløpig opprettholdes for transport knyttet til opprydding i skytefeltet. De indre 4 km av veien, fra Stridåbrua til Snøheim, skal frigis i løpet av fase 1 og er planlagt fjernet innen utgangen av 2012. Resterende 10 km av Snøheimvegen er planlagt fjernet i løpet av fase 2 (utgangen av 2020).

Forsvaret har opplyst at de totale kostnadene til fjerning av Snøheimvegen er om lag 20 mill. kr. Dette omfatter kostnader til forhåndsklarering av veien med hensyn til eksplosivrester, fjerning av veimasser, landskapsforming og sikring av gruvemasser brukt til oppbygging av veien. Disse massene har et forurensningspotensial som følge av kobberinnholdet.

Tilbakeføringsprosjektet er omfattende og banebrytende i sitt slag, også i internasjonal sammenheng. Gjennomføring av prosjektet vil kunne gi den forventede naturverngevinst samtidig som Forsvaret som tiltakshaver vil kunne høste betydelig erfaring og kompetanse i naturrestaurering i forbindelse med sin virksomhet. En vellykket gjennomføring av dette prosjektet vil kunne bli et ”utstillingsvindu” for norsk naturvernpolitikk.

Som følge av nedleggelsen har ikke Forsvaret lenger behov for Snøheim. Forsvaret ønsket derfor en snarlig avklaring av framtidig bruk av Snøheim. Forsvarsdepartementet la til grunn at Snøheims videre skjebne skulle avgjøres av miljøvernmyndighetene.

I forbindelse med planleggingen av nedleggelsen av skytefeltet ble det grundig drøftet hva som skulle skje med Snøheim og vegen fra Hjerkinn til turisthytta. Ut fra et naturfaglig ståsted og særlig hensynet til villreinen, ble det antatt at en turisthytte i området kunne få negative konsekvenser. Etter en omfattende behandlingsrunde og en samlet vurdering bestemte Bondevik II -regjeringen v/daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide i brev av 3. mars 2005 at DNT på gitte vilkår skulle få overta Snøheim og gjenåpne den som turisthytte. Vilkårene var:

• Den aktuelle bygningsmasse ved Snøheim skal overdras til Den norske turistforening som skal istandsette anlegget til tradisjonell turisthyttedrift innenfor rammen av nasjonalparkens bestemmelser og formål. De kulturhistoriske verdiene ved anlegget skal ivaretas på best mulig måte.

• Framtidig driftskonsept for Snøheim skal legge til grunn at den kun blir sommerdrift. Dette innebærer at turisthytta skal være stengt om vinteren og våren fram til sommersesongen (dvs. oktober - juni) av hensyn til dyrelivet i området og særlig ut fra ønsket om å reetablere arealene innenfor skytefeltet som vinter- og vårbeite og kalvingsområde for villreinen. Spørsmålet om utvidet åpningstid skal senere vurderes i lys av erfaringene med og kunnskapen om villreinens bruk av områdene omkring Snøheim, særlig innenfor det nåværende skytefeltområdet.

• Framtidig driftskonsept for Snøheim skal ikke forutsette at det etableres ytterligere turisthytter i nasjonalparken.

• Veien inn til Snøheim skal fjernes som ledd i tilbakeføringsprosjektet for skytefeltet. DNTs evt. bruk av veien for transport av materialer m.v. i forbindelse med ombygging av Snøheim må avklares direkte mellom foreningen og forsvaret.

Samlet sett skulle disse vilkårene bidra til å redusere de negative konsekvensene som en reetablering av Snøheim som turisthytte kunne få for målsettingen om å bringe skytefeltet tilbake til naturtilstand og dermed skape et bedre grunnlag for en bærekraftig villreinstamme på Dovrefjell. Beslutningen om å nedlegge vegen var således ett av flere viktige elementer i en samlet vurdering og en sentral del i et kompromiss mellom bruk og vern. DNT har akseptert at Snøheim kan drives som turisthytte uten Snøheimveien.

Hensynet til villreinen er et sentralt moment i vurderingen. Regjeringen vil at villreinen skal ha en sentral plass i norsk fjellfauna også i framtida, og det er et nasjonalt mål at villreinens leveområder skal sikres. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Derfor er det et norsk hovedansvar i internasjonal sammenheng å ta vare på villreinen og de naturlige leveområdene den er avhengig av. Villreinområdene i Dovrefjell-traktene er viktige for villreinens framtid i Norge.

Det norske ansvaret for villreinen synliggjøres bl.a. gjennom at det nå skal etableres et villreinsenter på Hjerkinn. Det er bevilget 9,5 millioner kroner for å sikre at Hjerkinnhus kan benyttes til dette formålet. Hjerkinnhus vil bli overført vederlagsfritt til Dovre kommune. Hovedpoenget med etableringen av dette senteret er å dokumentere de krav som villreinen stiller til sine leveområder. Undersøkelser fra Hardangervidda og Dovrefjell viser at villreinen i mindre utstrekning benytter beiteressurser inntil veg enn i områder lenger unna. Etter min oppfatning vil det virke underlig om Norge på den ene side bevilger midler til etablering av et villreinsenter samtidig som man beholder en veg i samme området.

Fjerning av vegen vil øke andelen kvalifisert villmark i området betydelig. Dette vil sikre tilbakeføring av villreinens leveområde med kvaliteter som tilsvarer tilstanden før etableringen av skytefeltet. Det vil være et vesentlig bidrag til et vellykket naturrestaureringsprosjekt som vil gi best mulig forutsetninger for senere å utvide vernearealene i området.

Det finnes allerede i dag en del bakgrunnskunnskap om ferdselens negative konsekvenser i forhold til målsettingen om å reetablere Hjerkinn skytefelt som naturområde og et viktig leveområde for villreinen I en temarapport fra Norsk institutt for natur­forsk­ning (NINA) om tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål - temautredning Økosystem: Villrein og moskus heter det bl.a.

"(…). En opprettholdelse av vegnettet, herunder strekningen Hjerkinn-Stridåbrua (dvs ca 10 km av Snøheimvegen - departementets merknad), vil medføre en permanent fortsettelse av hovedskadevirkningene som Forsvarets aktiviteter har påført dyrelivet i området, og vil med stor sannsynlighet kunne forsterke denne virkningen ved overføring til almenn og mer ukontrollerbar sivil bruk. En tilbakeføring av faste inngrep i form av veger, vil øke andelen av kvalifisert villmark i området betydelig. I tillegg vil sanering av Snøheim ha klar positiv betydning for reinen på lang sikt. Dette vil sikre tilbakeføring av reinens leveområde og tilhørende kvaliteter som tilsvarer tilstanden før etableringen av skytefeltet. Herunder vil en på lang sikt kunne påregne en økning i bæreevnen på 10-15%."

Vi vet derfor med stor grad av sikkerhet at villrein og bilkjøring er en dårlig kombinasjon.

Jeg gjør oppmerksom på at henvisningen til at Snøheimvegens historie går tilbake til 1880-årene, er feil. Det var aldri noen veg kjørbar med vanlig bil innover Dovrevidda mot Snøhetta før Forsvaret kom inn på slutten av 1950-tallet. Da ble vegnettet bygd ut og etter hvert åpnet for alminnelig biltrafikk inn til Snøheim i perioder uten skyting. Det ble nok ryddet en kjerreveg/slepe for lettere å få inn materialer og utstyr med hest inn til gamle Reinheim fra 1887/-88, men denne var aldri noen bilveg.

Jeg vil også i denne sammenheng nevne at Forsvaret ikke har problemer med at Snøheimvegen fjernes i forhold til sitt driftsansvar for Snøhetta kommunikasjonsstasjon. Man kan på en enkel måte istandsette den gamle Snøheimslepa inn til Snøheim slik at den kan brukes i forbindelse med drift av anlegget. Opprettholdelse av slepa vil også lette inspeksjons- og vedlikeholdsmulighetene for kraftkabelen fra Hjerkinn til Snøheim. En slik istandsetting vil også imøtekomme behovet for kanalisering av turisttrafikken når veien fjernes og kunne åpne for at man kan sykle inn til Snøheim. Nærmere avklaringer av hvordan en slik istandsetting bør være, må være gjenstand for drøftinger mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene og i samråd med Dovre kommune. Det vil likevel ikke være snakk om en istandsetting som "erstatter" den veien som skal fjernes.

Med en restaurert Snøheim, gjenopptak av den historiske gamlevegen innover fra Hjerkinn som turveg og den merka turstien mot Kongsvold, danner hytta en "trekant" med Hjerkinn og Kongsvold fjellstuer. Snøhetta er det spektakulære fjelltoppmål på for mange turer. En slik tilrettelegging ivaretar både naturmiljøet og tradisjoner knytta til Snøhetta-friluftslivet. Det vil også bygge opp under et mer miljøvennlig friluftslivsmønster enn det kjøremuligheten gjennom skytefeltet har lagt opp til.

Jeg kan intuitivt forstå at mange reagerer på at Snøheimveien skal fjernes, men jeg ser dette som et ledd i en strategi for å gi villreinen tilgang på større områder og gi grunnlag for å utvide verneområdene her. Det er viktig å få gjennomført et prosjekt som på en god måte bidrar til å reetablere skytefeltområdet som vinter- og vårbeite for villreinen i Dovrefjellområdet, samtidig som det også i framtiden skal kunne brukes til friluftsliv og som grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i tilgrensende bygdelag.

Dovre, Folldal og Oppdal kommuner har tidligere søkt departementet om å gjennomføre et forsøk med såkalt adaptiv forvaltning av Snøheimveien. I departementets svar er det vist til at vedtaket av 3. mars 2005 om fjerning av vegen står fast og viser til at det ved søknaden om forsøksprosjekt ikke er brakt inn noe nytt som skulle tilsi en annen vurdering av saken. Søknaden ble derfor ikke imøtekommet.

Departementet har senere fått en henvendelse fra fylkesordføreren i Sør-Trøndelag som ber om at vedtaket om nedleggelse av veien blir utsatt og at NINA i mellomtiden gjennomfører et femårig forskningsprosjekt for å klarlegge virkningen av Snøheimvegen og bruken av denne på villreinstammen. Som nevnt er det allerede i forbindelse med restaureringsprosjektet brakt opp betydelig kunnskap på dette feltet, jf. rapporten fra NINA omtalt ovenfor. Det vil dessuten være en utfordring å gjennomføre et slikt prosjekt på Snøheimveien i samme tidsrom som naturrestaureringsprosjektet skal foregå med bl.a. mye aktivitet i området fram til 2020. Jeg vil likevel se nærmere på initiativet fra fylkesordføreren og senere komme tilbake til dette prosjektet.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 7. februar 2008