Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Åge Austheim og Carl I. Hagen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, hvor Regjeringen skisserer sin eierskapspolitikk, og den påfølgende stortingsbehandling av denne saken, jf. Innst. S. nr. 163 (2006-2007).

I forbindelse med de spørsmål man her har til behandling, har komiteen særlig notert seg stortingsmeldingens avsnitt 7.2.1 Regjeringen vil utøve et profesjonelt eierskap, avsnitt 7.2.2 Styrets ansvar og sammensetning, samt avsnitt 7.2.4 Eierstyring som virkemiddel. Komiteen viser videre til de rammer som trekkes opp for departementets eierskapsutøvelse i deleide selskaper i stortingsmeldingens avsnitt 3.3.2 Deleide selskaper.

Komiteen vil understreke viktigheten av at staten som eier eller deleier i selskaper opptrer profesjonelt og generelt utøver sitt eierskap på et vis som er egnet til å sikre stabilitet og forutsigbarhet for det enkelte selskap. Komiteen anser at alt statlig eierskap må utøves innenfor rammen av allment aksepterte eierstyringsprinsipper i næringslivet. Dette innebærer blant annet at staten vil gi sine signaler til selskapene gjennom formell styringskjede i tråd med aksjelovens regler.

Komiteen er av den oppfatning at en profesjonell utøvelse av statlig eierskap er strengt nødvendig for ikke å svekke selskaper staten er eier i. Dette gjelder særlig børsnoterte selskaper. Manglende profesjonell eierstyring fra statens side er skadelig for selskapene og finansmarkedene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget høsten 2006 vedtok endringer i allmennaksjeloven som gir styret plikt til å utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte. Regjeringen fulgte opp dette ved å utarbeide nye retningslinjer for statlig eierskap og holdning til lederlønn i desember 2006. I disse ble det klargjort at opsjoner og andre opsjonsliknende ordninger ikke skal benyttes i selskaper der staten har eierandel. Retningslinjene ble sendt alle selskaper der staten har eierandel, og det ble gjort klart at staten på generalforsamlingene våren 2007 ville stemme mot utstedelse av nye opsjoner.

Flertallet viser til at dette ble fulgt opp av styret i Norsk Hydro og at styreleder Jan Reinås på generalforsamlingen 8. mai 2007 opplyste at styret hadde vedtatt å ikke videreføre Hydros etablerte opsjonsordning.

Når det gjelder de foreslåtte retningslinjer for avlønning av konsernsjef og andre ledende ansatte, viser flertallet til stemmeforklaringen fra statens representant, som ble tatt inn i protokollen. Det ble her pekt på at de retningslinjer styret hadde foreslått, var uklare, og at dette måtte klargjøres til neste generalforsamling.

Flertallet mener Stortingets vedtak og Regjeringens politikk når det gjelder lederlønninger er iverksatt på en måte som er i tråd med prinsippene for god eierstyring.

Når det gjelder avviklingen av Hydros opsjonsprogram, viser flertallet til at styreleder Jan Reinås den 21. juni 2007 ba om et møte med eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet. På møtet orienterte styrelederen om hovedpunkter i et nytt lederlønnssystem i Norsk Hydro og ga en orientering om avviklingen av opsjonsprogrammet med utgangspunkt i at Hydros olje- og gassdivisjon skulle fusjoneres med Statoil.

Flertallet viser til at orienteringen om avviklingen av opsjonsprogrammet og de avtaler som var framforhandlet om dette, var av overordnet karakter. Gjennom det skriftlige materialet komiteen har fått, og høringen, er det bekreftet at det gjennom denne orienteringen verken ble forventet å få eller gitt noen godkjennelse fra departementets side av styrets avvik­lingsavtaler.

Flertallet viser til at når avviklingen av opsjonsprogrammene mot en engangsutbetaling ble offentliggjort av Norsk Hydro 25. juli 2007, ble det også kjent at avviklingen innebar flere endringer i opsjonsprogrammet. Plikten til å reinvestere i Hydroaksjer og arbeidsplikten bortfalt. Taket på størrelsen på bonus til den enkelte var borte. På den annen side mistet opsjonstakerne muligheten til å veksle inn opsjonene på et tidspunkt de selv kunne velge.

Flertallet viser til at både Nærings- og handelsdepartementet og andre større aksjonærer reagerte på måten opsjonsprogrammet ble avviklet på. Nærings- og handelsdepartementet besluttet å foreta en egen vurdering av spørsmålet om styret hadde opptrådt innenfor sine fullmakter. Andre aksjonærer som Folketrygdfondet og Storebrand ASA gjorde det samme. Flertallet viser til at styreleder Jan Reinås i den åpne høringen om saken sa at det ikke var uvanlig at store aksjonærer iverksetter slike vurderinger. Flertallet viser også til at Høyres parlamentariske leder, Erna Solberg, i media reiste krav om at Regjeringen måtte gå inn og granske det Hydro hadde gjort.

Flertallet viser til at Bedriftsforsamlingen i Norsk Hydro i møte 6. august tok til etterretning styrets uttalelse om at det på den ekstraordinære generalforsamlingen 5. juli 2007 burde ha vært orientert om planene for avvikling av opsjonsordningen mot en engangsutbetaling. Bedriftsforsamlingen viste videre til at konsernsjefen på eget initiativ tilbød styret å redusere den avtalte utbetaling for 2005 og 2006 med 50 prosent, og de øvrige medlemmer av konsernledelsen sa seg villig til å redusere sine utbetalinger med 30 prosent, og bedriftsforsamlingen uttrykte sin tillit til styret.

Flertallet viser til at næringsministeren i sitt brev til komiteen uttaler at han anså seg ferdig med saken når den var ferdigbehandlet av selskapets kompetente organ, Bedriftsforsamlingen.

Flertallet mener at staten i sin håndtering har opptrådt innenfor rammen av prinsippene for god eierstyring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti finner at Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse i Norsk Hydro ASA, slik den har kommet til uttrykk i forbindelse med avviklingen av selskapets opsjonsprogram og styreleder Jan Reinås’ avgang, ikke har vært tilstrekkelig profesjonell eller i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper.

I forhold til avviklingen av opsjonsprogrammet i Norsk Hydro ASA viser disse medlemmer til at Nærings- og handelsdepartementet hadde flere anledninger til å ta opp dette spørsmålet med styret i selskapet, eller i det minste tydeliggjøre departementets holdning i dette konkrete spørsmålet. Gjennom eierskapsmeldingen hadde Regjeringen gjort det klart at den anså opsjoner som en lite tilfredsstillende belønningsform, og at staten ville stemme nei dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper som omfattes av meldingen. I tråd med disse signalene vedtok styret i Norsk Hydro ASA å avvikle opsjonsprogrammet i forbindelse med fusjonen mellom selskapets olje- og gassdivisjon og Statoil. I forbindelse med den ordinære generalforsamling i Norsk Hydro ASA den 8. mai 2007, hvor spørsmålet om retningslinjer for lederlønnsfastsettelse stod sentralt, i møte med styreleder Reinås den 21. juni 2007 hvor både lederlønninger og avvikling av opsjonsprogrammet ble diskutert, og på generalforsamlingen den 5. juli 2007 kunne departementet, hvis det hadde ønsket, aktivt etterspurt mer detaljert informasjon om planene for avvikling av opsjonsprogrammet i selskapet. Denne muligheten hadde departementet også i forbindelse med det statsråd Dag Terje Andersen i høringen den 28. november beskrev som "særlig mye kontakt med Hydros administrasjon og styre" i løpet av våren 2007.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Nærings- og handelsdepartementets brev til næringskomiteen av 9. februar 2007, hvor statsråden besvarer spørsmålet

"Er det grunn til at statens syn som eier skal komme frem gjennom andre kanaler enn gjennom valgkomité og generalforsamling i delprivatiserte selskaper?"

på følgende måte:

"I forhold til de børsnoterte selskapene er det vanlig at aksjonærer både i Norge og i utlandet kommuniserer inn forventninger til selskapene vedrørende strategi, avkastnings- og utbytteforventninger mv. Staten opptrer i denne sammenheng likt som andre profesjonelle forvaltere av aksjer. Dette skjer gjennom møter med selskapenes såkalte investor relations-kontakter eller med økonomi/finansdirektør.

Som forvalter av statens aksjer i en rekke børsnoterte selskaper forventer jeg at styrene vurderer statens forventninger på samme måte som styrene vurderer tilsvarende forventinger som andre aksjonærer og interessenter måtte spille inn. Styret må deretter balansere ut de ulike hensynene, og er ansvarlige for de beslutninger som treffes."

Hva gjelder det materielle innholdet i avtalene om avviklingen av opsjonsprogrammet, viser disse medlemmer til at statsråden under den åpne høringen, og i sitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 13. desember 2007, redegjør for hvorfor avtalen om opsjonsinnløsningene etter departementets syn er å anse som klart til fordel for opsjonshaverne. Disse medlemmer finner ikke departementets vurdering av dette spørsmålet tilstrekkelig godt dokumentert. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Jan Reinås, uttalelser i høringen den 28. november om styrets avveininger i saken, samt til advokatfirmaet Selmers utredning og uttalelsene fra meglerhuset Arctic.

I tillegg til disse svakheter ved eierskapsutøvelsen i forkant av avviklingen av opsjonsprogrammet, har departementets håndtering av prosessen i etterkant av Hydro-styrets vedtak den 23. juli 2007, etter disse medlemmers mening, vært uheldig.

For disse medlemmer ser det ut til at departementet først reagerte på avtalen om avviklingen av opsjonene i det øyeblikk saken ble tatt opp i media og negative tilbakemeldinger kom inn gjennom det offentlige ordskifte, i etterkant av Hydro-styrets pressemelding om avviklingsavtalen den 25. juli 2007. Så seint som 27. juli meddelte statssekretæren i Nærings- og handelsdepartementet, Rikke Lind, følgende i pressen:

"Hydros styre har på eget initiativ vurdert og besluttet avvikling av opsjonsordningen og måten opsjonene håndteres på. Vi tar styrets håndtering og beslutning til etterretning."

Samme dag bestemte departementet likevel å innhente en juridisk vurdering av styrets vedtak fra advokatfirmaet Selmer. Disse medlemmer anser at departementet gjennom en slik fremgangsmåte sender motstridende signaler på en måte som ikke er egnet til å sikre den nødvendige forutsigbarhet for selskapet og dets styre.

Komiteen noterer at styreleder Jan Reinås den 5. august trakk seg fra sitt verv i Norsk Hydro ASA. Komiteen har merket seg at Reinås og statsråden har ulike oppfatninger av bakgrunnen for styrelederens fratreden. Mens statsråden har gitt uttrykk for at han på korrekt måte har gitt styringssignaler som eier, anser Reinås at han ble tvunget til å trekke seg etter det han oppfattet som et utilbørlig press fra en enkelt­aksjonær i selskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at næringsministeren i den åpne høringen understreket at han mente det var riktig å gi styreleder Reinås beskjed om at han ikke ville få statens støtte som styreleder ved den ekstraordinære generalforsamlingen i Hydro høsten 2007, og at bakgrunnen for denne holdningen var bredere enn den pågående opsjonssaken.

Flertallet viser videre til at næringsministeren både i sitt brev til komiteen og i høringen bekreftet at han ga det råd til styreleder at han av hensyn til selskapet og for å finne en løsning på konfliktene rundt avviklingen av opsjonsprogrammet, burde tre til side.

Flertallet viser til at det var Reinås selv som valgte å følge rådet og som valgte tidspunktet for fratreden.

Flertallet mener det var naturlig at styreleder fikk vite hva som var største eiers holdning i den situasjonen som var oppstått, både i forhold til avvikling av opsjonene og i forhold til den forestående ekstraordinære generalforsamlingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at statsråden først i den åpne høringen 28. november tok opp en uenighet om selskapets industrielle strategi som en medvirkende årsak til at departementet etter en helhetsvurdering ikke fant å støtte Jan Reinås’ gjenvalg som styreleder, og at departementet anså det som best at han trakk seg allerede før neste generalforsamling. Disse medlemmer kan ikke se at en slik uenighet tidligere er kommunisert overfor Stortinget. Disse medlemmer finner det dessuten noe forbausende at departementet ikke på et tidligere tidspunkt fant det for godt å gjøre styret og selskapet oppmerksom på innholdet i en slik uenighet gjennom de formelle kanaler hvor departementet, i sin rolle som eier, og gjennom korrekte beslutningskanaler, kan påvirke selskapets strategi.

Disse medlemmer viser til brev fra styremedlemmene Olving, Mogren og Anker Nielsen til valgkomiteen i Norsk Hydro ASA av 14. august 2007. Disse styremedlemmene er av den oppfatning at styreleder Reinås på en utilbørlig måte ble presset av en minoritetsaksjonær til å gå av, og at departementets håndtering av hele saken har vært

"i klar modstrid med Good Corp. Governance (god praksis for ejerstyring) og i det hele taget med den måde, hvorpå børsnoterede virksomheder med en international aktionærkreds forventes at håndtere ledelses- og medarbejderforhold. Vi er endvidere af den opfattelse, at disse forhold er til skade for selskabets muligheder for at rekruttere ledende medarbejdere internationalt.

På denne baggrund er vi helt uenige i den måde, hvorpå staten som mindretalsaktionær har ageret i relation til styrets beslutninger, og i de ændringer regeringen har presset igennem uden om selskabets styrede organer, og uden hensyn til god praksis for ejerstyring."

Disse medlemmer deler i stor grad de avtroppende styremedlemmers oppfatning og anser at departementets eierskapsutøvelse i denne saken i stor grad synes passiv og mediestyrt, på en måte som er egnet til å svekke tilliten til staten som eier, og som sett fra selskapets side må fortone seg som i overkant tilfeldig. Disse medlemmer finner dette uheldig, og forutsetter at Nærings- og handelsdepartementet utøver sitt eierskap innenfor rammen av allment aksepterte eierstyringsprinsipper i næringslivet, på en måte som er egnet til å sikre stabilitet og forutsigbarhet for det enkelte selskap.