Til Stortinget

1. Innleiing

1.1 Samandrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2007 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år.

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen innebærer at statens varierende inntekter fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Tilbakeføringen til statsbudsjettet skal over tid svare til forventet realavkastning av fondskapitalen, anslått til 4 pst. Bruken av petroleumsinntekter frikobles på denne måten fra de til dels betydelige svingningene i petroleumsproduksjon, petroleumspriser og årlig fondsavkastning.

Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen. Ved å holde tilbake på bruken av oljepenger i gode tider kan finanspolitikken støtte opp under pengepolitikken og legge til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi.

Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. I Nasjonalbudsjettet 2007 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 anslått til 71 mrd. kroner. Salderingen av budsjettet for 2007 innebar ingen endring i dette anslaget. Endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 innebar en reduksjon i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på 3,2 mrd. kroner, til 67,8 mrd. kroner.

I Nasjonalbudsjettet 2008 ble anslaget på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 justert opp med 0,7 mrd. kroner til 68,5 mrd. kroner. Oppjusteringen hadde sammenheng med endret regnskapsmessig behandling av helseforetakenes lånefinansierte investeringer, som isolert sett bidro til å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 med 3,5 mrd. kroner. Anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ble samtidig økt med 2,8 mrd. kroner, utover det som direkte kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen i norsk økonomi.

Etter Nasjonalbudsjettet 2008 og Gul bok for 2008 er det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2007. Den nye informasjonen trekker i retning av en ytterligere oppjustering av statens strukturelle skatteinntekter med om lag 3 mrd. kroner. Den delen av inntektsveksten som kan føres tilbake til konjunkturutviklingen er da holdt utenom.

Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter i forbindelse med nysalderingen bidrar til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 med 6,9 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2008. Reduksjonen er medregnet en nedjustering av anslaget for investeringslån til helseforetakene med 0,8 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 kan etter dette anslås til 58,6 mrd. kroner, som er 12,7 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2007 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2007. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i Revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 2,8 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 51,3 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien på 41,8 mrd. kroner, hvorav en betydelig del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen. Netto renteendringer bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 629 mill. kroner, hvorav 638 mill. kroner i økte renteinntekter og 9 mill. kroner i økte renteutgifter. Øvrige inntekter er økt med om lag 3,1 mrd. kroner, hvorav om lag 1,3 mrd. kroner skyldes økte utbytter.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres med om lag 3,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med om lag 1,7 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år, mens utgiftene reduseres med om lag 5,1 mrd. kroner i forslag som er fremmet for Stortinget i andre halvår. Merutgifter som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret i staten er ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2007 er nedjustert med 45,2 mrd. kroner fra 364,9 mrd. kroner i saldert budsjett til 319,7 mrd. kroner. Av denne reduksjonen står innbetalte skatter for 33,5 mrd. kroner, mens forventet innbetaling fra SDØE er nedjustert med 13,1 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsproduksjonen i 2007 er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er både investeringer og driftskostnader høyere i 2007 enn forventet. Så langt i år har gjennomsnittlig oljepris ligget høyere enn forventet. Dette har bidratt til å dempe nedgangen i kontantstrømmen noe. Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2007 er om lag i tråd med hva som ble forventet i saldert budsjett, mens utbytte fra Statoil ASA er 1,4 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til vel 2 3/4 pst. fra regnskapet for 2006. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 6,9 pst. I Nasjonalbudsjettet 2007, som ble fremmet høsten 2006, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 3/4 pst. I Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 3 3/4 pst.

Anslag på regnskap 2007 viser et oljekorrigert underskudd på 2,8 mrd. kroner, som er 41,2 mrd. kroner lavere enn i 2006. Fra regnskapet for 2006 til nysaldert budsjett 2007 øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med vel 68,8 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsinntektene øker med vel 68,9 mrd. kroner, mens andre inntekter går noe ned. Fra regnskapet for 2006 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag 27,6 mrd. kroner, hvorav veksten i folketrygdens stønadsutgifter utgjør om lag 13,1 mrd. kroner. Av dette skyldes om lag 7 mrd. kroner merutgifter som følge av reguleringen i folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai 2007 og resultatet av takstforhandlingene for leger, psykologer og fysioterapeuter.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2007 anslås nå til 319,7 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond - Utland, avsettes det dermed netto 316,9 mrd. kroner i fondet i 2007. Renteinntekter og utbytte i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 76,5 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond - Utland anslås dermed til 393,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 56,9 mrd. kroner i 2007 mot 31,7 mrd kroner i 2006. Endringene fra 2006 til 2007 i gjeldsavdrag og tilbakebetalinger må ses i lys av innløsningen av kontolånene til Statens pensjonsfond - Norge i 2006.

Statoil ASA gjennomførte flere tilbakekjøp av egne aksjer i markedet i 2006, noe som innebærer at staten har innløst aksjer i selskapet i 2007. I forbindelse med kapitalnedsettelsen i selskapet har staten fått utbetalt vel 2,4 mrd. kroner. Inntektene blir overført til Statens pensjonsfond - Utland. Staten hadde ikke inntekter fra salg av aksjer i Statoil ASA i 2006.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2007 anslås nå til vel 2 3/4 pst. fra regnskapet for 2006. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 6,9 pst.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2006 til 2007 gjelder dette følgende forhold:

• – Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• – Endrede regler for dagpenger.

• – Utgifter til et forsikringsteknisk oppgjør med Posten BA i forbindelse med at Posten trakk seg ut av Statens Pensjonskasse fra og med 1. januar 2006. Hoveddelen av utgiftene ble utbetalt i 2006, mens et mindre beløp til sluttoppgjør betales i 2007. Endringen vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.

• – Kompensasjonsordninger for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak som ble opprettet i forbindelse med avgiftsopplegget for 2007. Utgiftene til kompensasjonsordningene motsvares av økte inntekter.

• – I 2007 ble arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år økt som en del av endringene av IA-avtalen. Utgiftene for statsansatte i forbindelse med endringene motsvares av økte inntekter.

• – Ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift ble lagt om mellom 2006 og 2007. Dette medfører lavere utgifter for noen statlige virksomheter i 2007. Reduksjonen i utgiftene motsvares av tilsvarende reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgiften.

• – For å gi et mer helhetlig uttrykk for statens ressursbruk vil investeringslånene til helseforetakene bli budsjettert "over streken" fra og med 2008-budsjettet. I tråd med denne nye praksisen er lånerammen til helseforetakene inkludert i statens utgifter i 2006 og 2007 slik at tallene blir sammenlignbare.

• – Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.

• – Merutgifter som motsvares av merinntektsfullmakter.

Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2007 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2006. Tabell 1.2 gir en tilsvarende ­oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfond - Utlands inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2007 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2007 viser et oljekorrigert underskudd på 2,8 mrd kroner, som er 51,3 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2007.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett øker inntektene (eksklusive petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner) med om lag 45,5 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er økte anslag for skatter og avgifter med 41,8 mrd. kroner, økte utbytter med 1,3 mrd. kroner, salg av beredskapslagrene for petroleumsprodukter med 0,7 mrd. kroner og økte inntekter fra Statens Innkrevingssentral med 0,3 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter fra salg av Vestbanetomta med 0,3 mrd. kroner. Renteinntektene øker med om lag 0,6 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2007 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2007 er vedtatt eller foreslått redusert med 5,8 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Samlet sett reduseres utgiftene i folketrygden med om lag 6,0 mrd. kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til dagpenger er satt ned med om 2,4 mrd. kroner gjennom året, hvorav vel 2,1 mrd. kroner ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Utenom dagpenger ble bevilgningene til stønader under folketrygden redusert med om lag 2,1 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene utenom dagpenger settes ytterligere ned med om lag 1,5 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene til stønader utenom dagpenger under folketrygden redusert med til sammen om lag 3,6 mrd. kroner. I løpet av budsjettåret er det i tillegg gjort en rekke øvrige bevilgningsendringer som til sammen bidrar til å øke utgiftene med omlag 0,2 mrd. kroner. Det meste av dette ble vedtatt av Stortinget i vårsesjonen.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen om lag 5,4 mrd. kroner, hvorav reduserte utgifter i folketrygden, medregnet dagpenger, utgjør om lag 1,8 mrd. kroner. Øvrige utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• – Utbetalingene til finansieringsordningene under EØS-avtalen og andre pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet er foreslått satt ned med til sammen 460 mill. kroner.

• – Tilskuddet til Statens Pensjonskasse er foreslått satt ned med 426,8 mill. kroner.

• – Bevilgningene til utbygging og drift av barnehager er foreslått satt ned med 297,5 mill. kroner.

• – Bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning er foreslått satt ned med 288,4 mill. kroner.

• – Utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings- og administrasjonsdepartementet er foreslått satt ned med 244,5 mill. kroner.

• – Bevilgningene til integreringstilskudd til kommunene og opplæring for voksne innvandrere er foreslått satt ned med til sammen 189,9 mill. kroner.

Samtidig er det fremmet forslag om økte utgifter, blant annet:

• – Bevilgningen til poliklinikk og innsatsstyrt finansiering under helseforetakene er foreslått økt med til sammen 160,1 mill. kroner.

• – Bevilgningen til ressurskrevende tjenester i kommunene er foreslått økt med 185,1 mill. kroner.

• – Tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk er foreslått økte med 100 mill. kroner.

• – Bevilgningene til kontantstøtte og barnetrygd er foreslått økt med til sammen 96,6 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 319,7 mrd. kroner, som er 45,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2007, og 18,3 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Etter at det er overført 2,8 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 316,9 mrd. kroner i Statens pensjonsfond - Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 76,5 mrd. kroner anslås overskuddet i Statens pensjonsfond - Utland til 393,4 mrd. kroner i 2007. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond - Norge anslås til 3,9 mrd. kroner i 2007. Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 397,3 mrd. kroner i 2007.

I Nasjonalbudsjettet 2007 ble kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 anslått til 2 182 mrd. kroner. Dette anslaget ble redusert til 2 094 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2008, blant annet på grunn av en sterkere kronekurs. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland var 1 932 mrd. kroner ved utgangen av september. Ved utgangen av oktober var verdien av fondet 2 008 mrd. kroner. Et lavere anslag for oljekorrigert underskudd i 2007 i denne proposisjonen enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2008 bidrar til høyere netto overføringer fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond - Utland. En sterkere kronekurs de siste månedene bidrar derimot til at verdien av kapitalen har blitt redusert målt i norske kroner. Det er imidlertid rimelig å legge til grunn at utviklingen i valutakursen ikke påvirker den internasjonale kjøpekraften av fondet. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 vil bli presentert i statsregnskapet for 2007.

Anslag på regnskap 2007 viser et brutto finansieringsbehov på 56,9 mrd. kroner, som er 8,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6. Det reduserte finansieringsbehovet må ses i sammenheng med at det ved slutten av 2006 ble foretatt ekstraordinære tilbakekjøp av statsobligasjonslån med forfall i 2007. På denne bakgrunn ble bevilgningen til avdrag på innenlandsk statsgjeld redusert med 6,4 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007. Videre bidrar innbetalinger til staten i forbindelse med at selskapene DnBNor ASA, Hydro ASA og Yara International ASA gjennomfører tilbakekjøp av egne aksjer, til å redusere finansieringsbehovet med om lag 3,3 mrd. kroner.

Tabell 1.2 Statsbudsjettet lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2007 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett 2007 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 925 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med 9 455 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med 8 530 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2007. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2007 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner. Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget i år.

I saldert budsjett 2007 ble det bevilget 246 375,6 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 2 751,6 mill. kroner:

• – En reduksjon på 12,0 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007) Om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet.

• – En reduksjon på 4 171,4 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2007, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007.

• – En økning på 21,0 mill. kroner i forbindelse med takstoppgjøret for fysioterapeuter, jf. St.prp. nr. 80 (2006-2007) Om endringar i statsbudsjettet for 2007 som følgje av takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar.

• – En økning på 6 914,0 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2007, jf. St.prp. nr. 83 (2006-2007) Om trygdeoppgjeret 2007.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -1 826,6 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2007, jf. St.prp. nr. 10 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp. nr. 12 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og St.prp. nr. 20 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet.

Anslag på regnskap 2007 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 22,5 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2008. Etter framleggelsen av Gul bok 2008 innebærer ny informasjon om utgiftsanslagene for de regelstyrte ordningene i folketrygden reduserte utgifter. Samlet innebærer øvrige bevilgningsendringer på utgiftssiden fremmet i denne proposisjonen og i omgrupperingsproposisjoner fremmet av andre departementer også netto reduserte utgifter og netto økte ­inntekter utenom skatter og avgifter. Ny informasjon innebærer i tillegg at anslaget på skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 16,6 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2008. Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet 2008 er i hovedsak knyttet til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere utenom petroleum for inntektsåret 2006. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 0,4 mrd. kroner høyere enn i Gul bok 2008.

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2007 til 2008.

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens pensjonsfond - Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005-2006).

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at denne innstillinga er avgjeven på bakgrunn av førebels utgåve av St.prp. nr. 28 (2007-2008).

Komiteen viser vidare til brev av 12. desember 2007 frå finansminister Kristin Halvorsen om feil i St.prp. nr. 28 (2007-2008). Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Komiteen sluttar seg til forslaget til vedtak II i denne innstillinga om at folketrygda sitt finansieringsbehov for 2007 skal dekkast ved statstilskott.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den økonomiske politikken regjeringen Bondevik II førte har lagt et godt grunnlag for vekst i økonomien. Bedriftene går godt og folk kommer i arbeid. Nå øker skatteinntektene kraftig, noe som sikrer tjenestetilbud og velferd i hele landet. Skatteinntektene i 2006 ble over 20 mrd. kroner høyere enn anslaget i saldert budsjett. I nysalderingen nå viser det seg at skatteinntektene fra Fastlands-Norge blir nesten 42 mrd. kroner høyere i 2007 enn antatt ved budsjettfremleggelsen i fjor. I dagens situasjon er mangelen på arbeidskraft en hemsko for videre utbygging av velferden. Tiltak som øker arbeidstilbudet vil derfor gjøre det mulig å bygge ut velferden. Disse medlemmer mener derfor at arbeidsmarkedspolitikk, skattepolitikk og pensjonssystem må innrettes enda sterkere mot målet om høyere arbeidsdeltakelse og inkludering i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås til 2,8 mrd. kroner. Dette betyr at Regjeringen nesten ikke bruker oljepenger. Skulle man fulgt handlingsregelen kunne man anvendt 75,6 mrd. kroner. Dette innebærer at Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 med en merbruk av oljepenger i forhold til Regjeringen på 22,8 mrd. kroner også lå godt innenfor handlingsregelen, om man ser bort fra den tåkeleggingen beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet innebærer med sine aktivitetskorrigeringer.

Underskuddet på statsbudsjettet er redusert med hele 51,3 mrd. kroner siden budsjettet ble saldert i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2007. Disse medlemmer merker seg samtidig at statsbudsjettets utgifter er redusert med 5,4 mrd. kroner til 711,3 mrd. kroner. 

For statens inntekter har anslagene også store avvik. Skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien øker med 41,8 mrd. kroner. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er økt med 18,3 mrd. kroner utover anslag i saldert budsjett etter Revidert Nasjonalbudsjett for 2007.

Tallene som fremkommer i nysalderingen for 2007 på skatteinntekter viser at disse medlemmers foreslåtte skatte- og avgiftslettelser i forbindelse med disse medlemmers forslag til alternativt budsjett for 2007 ikke ville medført det provenytapet for staten som Finansdepartementet anslo. Eksempelvis tilsvarer statens merinntekter av engangsavgiften ved kjøp av ny bil om lag 20 prosent reduksjon i engangsavgiften. Disse medlemmer foreslo 10 prosent reduksjon for budsjettåret 2007. Statens merinntekter innenfor skatt på lønn tilsvarer om lag disse medlemmers foreslåtte lettelser slik at dette også kunne vært gjennomført uten inntektstap for staten.

Det er videre verdt å fremheve at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vrir utgiftene over på investeringer, i motsetning til Regjeringen som i større grad prioriterer utgifter til offentlig forbruk.

I forbindelse med nysalderingen for 2007 mener disse medlemmer det er rom for noen store grep: Nedbetaling av helseforetakenes gjeld med 2 mrd. kroner, tilleggsbevilgning til helseforetakene på 1 mrd. kroner, styrking av kommunesektoren med 2 mrd. kroner, 2 000 kroner ekstra til minstepensjonistene denne julen, noe som anslås til et proveny på 146,6 mill. kroner, og nedbetaling av bompengegjelden med 11,7 mrd. kroner. Dette er merinntekter som man ikke har budsjettert med, og som dermed bør komme folket til gode.

Videre mener disse medlemmer det er rom for noen ytterligere investeringer innenfor politiet, og foreslår bevilget 40 mill. kroner til investeringer i politiet, herav 10 mill. kroner til Oslopolitiet, jf. Innst. S. nr. 88 (2006-2007) og St.prp. nr. 18 (2007-2008).

Disse medlemmer fremmer også forslag om at rammen til de regionale helseforetakene økes med 150 mill. kroner, samt 2,5 mill. kroner til gratis influensavaksine, jf. Innst. S. nr. 101 (2007-2008) og St.prp. nr. 10 (2007-2008).

I denne innstilling fremmer dessuten disse medlemmer forslag om 20 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke arbeidet disse gjør for de fattigste.

Disse medlemmer foreslår også at NOx-avgift som ikke er satt i miljøfond eller benyttet til miljøtiltak settes i fond.

Disse medlemmer presiserer at nedbetaling av bompengeselskapenes gjeld ikke vil være å betrakte som en kostnad i regnskapsmessig forstand, men som en omplassering av formue fra omløpsmidler til anleggsmidler, og altså en investering i varige verdier, og ikke en reduksjon av nasjonalformuen. Dette fremkommer ikke i budsjettsystemet, ettersom dette er utgiftsbasert, og ikke skiller på kostnader eller investeringer slik et vanlig regnskap mer korrekt ville gjøre. Disse medlemmer mener dette er en svakhet ved systemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at god vekst i norsk økonomi og høye skatteinntekter har gitt rom for å styrke viktige velferdsområder som kommer innbyggerne til gode. I dagens situasjon er mangelen på arbeidskraft en hemsko for videre utbygging av velferden. Økte skatter som brukes til økte offentlige utgifter vil forsterke problemene. Det er derimot vel dokumentert at lavere skatt på lavere og vanlige inntekter vil øke arbeidstilbudet. Tiltak som øker arbeidstilbudet vil derfor gjøre det mulig å bygge ut velferden.

Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken regjeringen Bondevik II førte har lagt et godt grunnlag for vekst i økonomien. Bedriftene går godt og folk kommer i arbeid. Nå øker skatteinntektene kraftig. Det sikrer tjenestetilbud og velferd i hele landet. For å sikre at de gode tidene skal vare, vil disse medlemmer investere i fremtidens velferd gjennom å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og prioritere kunnskap, forskning og samferdsel.

Disse medlemmer viser til at dagens regjering har rundt 130 mrd. kroner mer i skatteinntekter i 2008-budsjettet enn regjeringen Bondevik II hadde i 2005. Kristin Halvorsen er "verdens heldigste finansminister". Det blir svært misvisende av de rødgrønne å spre budskapet om at skattelettelser i forrige periode gir mindre velferd. Skatteinntektene i 2006 ble over 20 mrd. kroner høyere enn anslaget i saldert budsjett. I nysalderingen nå viser det seg at skatteinntektene fra Fastlands-Norge blir nesten 42 mrd. kroner høyere i 2007 enn antatt ved budsjettfremleggelsen i fjor. Det betyr at valget ikke står mellom skatt og velferd. En vekstfremmende skattepolitikk som stimulerer ansatte og bedrifter til innsats og verdiskaping øker fremtidens velferd.

Disse medlemmer mener at hovedutfordringen i dag er den økende mangelen på arbeidskraft som presser opp kostnadsnivået og renten. Det viktigste for å dempe presset i økonomien er å øke tilgangen på arbeidskraft. Et bredt spekter av tiltak er nødvendig for å få flere fra trygd til arbeid, frigjøre arbeidskraft gjennom modernisering av offentlig sektor, øke arbeidsinnvandringen og andre tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide. Disse medlemmer viser til en undersøkelse som organisasjonen IKT-Norge fikk gjennomført som viste at fire av ti vil jobbe mer hvis de får beholde mer av egen inntekt. I dagens situasjon er det uforståelig at Regjeringen ser bort fra sammenhengen mellom lavere skatt og flere i arbeid. Finansministeren snakker ofte om at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Disse medlemmer velger å foreslå skattelette for å stimulere arbeidslysten og dempe presset i økonomien. Skatteinntektene har vokst med over 40 mrd. kroner årlig siden 2005. Med oppjusteringen av skatteinngangen i nysalderingen med ca. 42 mrd. kroner siden saldert budsjett bekreftes at skattelette i forrige periode ikke har redusert skatteinntektene og heller ikke grunnlaget for velferden. Derfor er det naturlig å sette skattene videre ned, både for å øke arbeidstilbudet og trygge norske arbeidsplasser. Disse medlemmer ser at representanter for de rødgrønne partiene snakker om å øke skattene etter 2009. Det er viktig å peke på at de ekstra petroleumsinntektene, som nå fases inn i norsk økonomi etter etableringen av handlingsregelen i 2001, skulle brukes til vekstfremmende skattelettelser, kunnskap og forskning samt infrastruktur. De rødgrønne ser ut til å ha glemt denne intensjonen om å øke vekstevnen i norsk økonomi.

Aldri har statens økonomiske handlingsrom vært større. Den rødgrønne regjeringen kan glede seg over rekordstore skatteinntekter og høy oljepris. Bare siden 2005 har skatteinntektene i Fastlands-Norge økt med i overkant av 130 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener vi uansett trenger små og mellomstore bedrifter som kan trygge arbeidsplassene og sikre både verdiskaping og velferd fremover. Vi trenger innovasjon i form av entreprenører og grundere som tør å satse egen tid og ressurser. Når de lykkes, vil hele samfunnet høste fruktene av deres innsats.

Disse medlemmer tror i motsetning til de rødgrønne at private og offentlige tilbud utfyller hverandre. Det ene er like viktig som det andre. En allergi mot private løsninger på område etter område vil medføre dårligere tjenester for innbyggere i hele landet.

2. Forslag om endringar i skattar og avgifter

2.1 Endringar i anslag for skattar og avgifter

2.1.1 Samandrag

Tabell 2.1 Forslag om endringar i skattar og avgifter (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 631,4 mrd. kroner i 2007, en økning på hele 12,3 pst. fra 2006. Den svært høye veksten i statens skatte- og avgiftsinntekter må ses i lys av at norsk økonomi er inne i en meget kraftig høykonjunktur. Anslaget på statens skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2007 er oppjustert med 41,8 mrd. kroner siden saldert budsjett og 16,6 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2008. Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet 2008 er i hovedsak knyttet til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere utenom petroleum for inntektsåret 2006. Utliknede skatter for etterskuddspliktige skattytere økte med nærmere 38 pst. fra inntektsåret 2005 til inntektsåret 2006. Likningen medfører store restskatter for etterskuddspliktige skattytere, som forventes å bli innbetalt i november 2007.

I det opprinnelige budsjettopplegget anslås skatte- og avgiftsinntektene i budsjettåret med utgangspunkt i anslag på regnskap for året før. Den kraftige økningen i anslagene for skatte- og avgiftsinntekter siden saldert budsjett for 2007 må dels ses i sammenheng med at skatteinntektene i 2006 ble høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjett 2007. I tillegg har skatte- og avgiftsinngangen gjennom 2007 vært høyere enn opprinnelig anslått, noe som må ses i sammenheng med at veksten i norsk økonomi har vært sterkere enn ventet. De reviderte skatte- og avgiftsanslagene er basert på opplysninger for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2006 for personlige skattytere og selskaper mv. (etterskuddspliktige skattytere).

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i 2007 anslås til 357,7 mrd. kroner. Dette er 26,4 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til 184,0 mrd. kroner i 2007, som er en økning på 12,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 89,7 mrd. kroner i 2007, som er 2,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes blant annet høyere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2007 anslås nå til 190,3 mrd. kroner. Anslaget er 33,5 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsproduksjonen i 2007 vil bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg blir både investeringer og driftskostnader høyere i 2007 enn forventet. Så langt i år har gjennomsnittlig oljepris ligget høyere enn forventet. Dette har bidratt til å dempe nedgangen i innbetalte skatter.

Totalt anslås innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten nå å utgjøre 5,0 mrd. kroner i 2007, som er 30 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. I forhold til saldert budsjett er forventet innbetalt arealavgift oppjustert med 200 mill. kroner, mens innbetalingene fra både CO2-avgiften og NOx-avgiften er nedjustert med om lag 100 mill. kroner hver.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2006 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek framstillinga til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statens skatte- og avgiftsinntekter er blitt langt høyere enn forutsatt, og har økt med 45,5 mrd. kroner siden behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 1.3.

I løpet av 2007 vil havfiskeflåten og norsk næringsliv ha betalt inn 1,2 mrd. kroner i NOx-avgift. Disse medlemmer viser til at størstedelen av den NOx-avgiften som er innkrevd for 2007 ikke er satt av til miljøfond eller brukt til miljøtiltak. Avgiften fungerer følgelig i dag som en regulær avgift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag som innebærer at et beløp tilsvarende det som er innkrevd av NOx-avgift i 2007 og som ikke er anvendt til miljøtiltak, settes i et fond for miljøtiltak."

3. Forslag om endringar av inntekter og utgifter

3.1 Nærings- og handelsdepartementet

Samtykke til sletting av hefting på gnr. 22 bnr. 56 i Sør-Varanger kommune.

I forbindelse med Sydvaranger Gruve AS’ planer om re-etablering av gruvevirksomheten i Sør-Varanger har selskapet bedt om at en tinglyst heftelse på gnr. 22 bnr. 56 i Sør-Varanger kommune slettes.

Sydvaranger ASA drev sin virksomhet uten konsesjon i og med at den startet opp før industrikonsesjonsloven ble vedtatt i 1917, og selskapet var derfor ikke underlagt lovbestemt hjemfallsplikt. Staten fikk imidlertid en opsjon på å overta gruverettighetene uten veder­lag i 2026 og til å overta selskapets anlegg med tilbehør, eiendommer og øvrige rettigheter til lovlig takst gjennom en tinglyst erklæring fra selskapet datert 15. september 1927.

Den lovbestemte hjemfallsretten for bergverksvirksomhet ble opphevet i 1990. I forslaget om opphevelse, som fikk bred tilslutning i Stortinget, ble det uttalt at det ikke var hensyn verken av kontrollmessig eller økonomisk art som tilsa opprettholdelse av hjemfallsretten, samt at den heller ikke bidro til å sikre nasjonal kontroll over viktige naturresurser. Begrunnelsen bak opphevelsen av den lovbestemte hjemfallsretten gjør seg gjeldende i samme grad der gruvevirksomheten, som i dette tilfellet, ikke har vært underlagt konsesjonsregulering.

Da staten avviklet sin gruvevirksomhet i Sydvaranger ASA på 90-tallet var det en klar forutsetning at staten skulle trekke seg helt ut av virksomheten.

På bakgrunn av opphevelsen av hjemfallsretten i 1990 og avviklingen av statens engasjement i Syd­varanger, som begge ble behandlet av Stortinget, mener Regjeringen at heftelsen bør slettes.

På forespørsel fra Nærings- og handelsdepartementet har Bergvesenet foretatt en vurdering av forventet verdi av bergrettighetene i 2026. Kartlegging fra tidligere drift viser at de aktuelle forekomstene som dekkes av bergrettighetene fra 1903, har en beregnet malmreserve på ca. 140 millioner tonn. Sydvaranger Gruve AS planlegger et årlig uttak på 7 millioner tonn. Med den planlagte utvinningstakten vil den gjenstående malmreserven i 2026 maksimalt utgjøre i underkant av 30 millioner tonn. Dersom heftelsen skulle opprettholdes, vil selskapet stå fritt til å øke uttaksmengden pr. år, slik at forekomsten vil kunne være utdrevet i 2026.

I tillegg til de 140 millioner tonn som planlegges utdrevet, har forekomsten et ytterligere potensial på 65 millioner tonn utvinnbar jernmalm. Eventuell drift på disse forekomstene vil innebære store kostnader, blant annet til bryting av store mengder gråberg, som vil redusere lønnsomheten og som gjøre det usikkert om det overhodet er foretningsmessig forsvarlig med drift på disse forekomstene.

Bergvesenets beregninger tilsier at statens opsjon til å overta gruverettighetene ikke kan forventes å ha noen økonomisk verdi av betydning. Selskapet står dessuten fritt til å øke utvinningstakten, slik at forekomsten i sin helhet vil kunne være utdrevet når opsjonstidspunktet inntrer.

Fordi det er tale om frafall av en usikker opsjon mange år frem i tid og av begrenset økonomisk verdi, anser Nærings- og handelsdepartementet at sletting av heftelsen ikke vil komme i konflikt med statsstøtteregelverket.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at Stortinget samtykker til at heftelsen på gnr. 22 bnr. 56 kan slettes, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om at heftet på gnr. 22 bnr. 56 kan slettast, jf. forslag III under kapittel 7 Tilråding frå komiteen.

3.2 Finansdepartementet

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1600, post 1 blir redusert med 6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

For 2007 er det bevilget til sammen 6 mill. kroner til etablering av en nettbasert finansportal for å bedre informasjonen til kundene i finansmarkedet. Bevilgningen er postert på kap. 1600, post 21 (4 mill. kroner) og kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, post 21 Spesielle driftsutgifter (2 mill. kroner). Barne- og likestillingsdepartementet er ansvarlig for å etablere nettportalen og har inngått en avtale med Forbrukerrådet om etableringsprosjektet finansportalen.no. Barne- og likestillingsdepartementet er forvalter av budsjettmidlene til prosjektet og forestår utbetaling av prosjektmidler til Forbrukerrådet. Hittil i år er det utbetalt 4 mill. kroner til prosjektet, hvorav 2 mill. kroner på kap. 865 post 21, og 2 mill. kroner på kap. 1600 post 21. For den videre forvaltning av budsjettmidlene legges det opp til at restbevilgningen på 2 mill. kroner på kap. 1600 post 21 blir overført til kap. 865 post 21. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt avtale med Vinmonopolet og senere Arcus-Gruppen AS om kostnadsfri innlevering og destruksjon av alkoholdige drikkevarer. Nedgang i beslag av sprit og økning i beslag av øl og vin har medført at Arcus-Gruppen AS ikke lenger kan framstille teknisk sprit av beslaglagte, alkoholholdige drikkevarer. Med bakgrunn i dette er avtalen mellom Toll- og avgiftsdirektoratet og Arcus-Gruppen AS revidert, og den reviderte avtalen medfører økte utgifter for toll- og avgiftetaten fra og med 2007. Merutgiftene i 2007 vil beløpe seg til 1,2 mill. kroner, og det foreslås at bevilgningen på kap. 1610 post 1 økes med tilsvarende beløp.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet hvor det framgår at prosjektet er under replanlegging, og at kostnadsrammen vil gjennomgås på nytt i løpet av 2008. Som følge av endrede forutsetninger for framdriften i prosjektet, foreslås bevilgningen på kap. 1610 post 45 redusert med 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Det vises til omtale under kap. 1618, post 22 og post 45. Bevilgningen på kap. 1618, post 1 foreslås økt med til sammen 47,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 1618, post 21 dekker bl.a. skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. På grunn av lavere rettsgebyr for utleggsforretninger og noe lavere innkrevingsaktivitet foreslås bevilgningen på kap. 1618, post 21 redusert med 14 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Det vises til omtale av SKARP-prosjektet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Det foreslås å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 1600 post 1 og 16,5 mill. kroner fra kap. 1618, post 1 - til sammen 19,5 mill. kroner - til kap. 1618, post 22 for å dekke utgifter i SKARP-prosjektet. Omdisponeringen innebærer ikke at prosjektet totalt sett blir dyrere enn omtalt i nevnte proposisjon. Bevilgningen foreslås derfor økt med 19,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på kap. 1618, post 45 dekker blant annet skatteetatens utgifter til større IT-utskiftinger. Utskifting av IT-utstyr i skatteetaten skjer i mindre grad enn tidligere som store prosjekter. Mindre omfattende utstyrsanskaffelser regnskapsføres i stor grad som driftsutgifter. Det foreslås derfor å omdisponere 64 mill. kroner fra kap. 1618, post 45 til kap. 1618, post 1. Eventuelle større utstyrsanskaffelser i 2007 vil bli dekket av overført beløp fra foregående budsjettår på kap. 1618, post 45. Bevilgningen foreslås redusert med 64 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620, post 21, mens inntektene posteres på kap. 4620, post 2. Inntektene fra de brukerfinansierte oppdragene skal fullt ut dekke utgiftene. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 1620, post 21 økt med 21 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Senter for statlig økonomistyring har behov for å oppdatere programvare og teknisk infrastruktur innenfor regnskapsområdet. Bevilgningen på kap. 1631, post 1 foreslås derfor økt med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Post 1 Driftsutgifter

Innkreving av rettsgebyr i tilknytning til tvangsforretninger er flyttet fra Brønnøysundregistrene til Statens innkrevingssentral (SI). I den forbindelse foreslås overført 1,5 mill. kroner fra kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1634, post 1 til dekning av SIs økte utgifter i 2007.

Det vises til omtale av utviklingen av en database for registrering av utlegg fra både alminnelige namsmenn og særnamsmenn i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Utviklingen av utleggsdatabasen innebærer merkostnader for SI. I den forbindelse foreslås overført 1,5 mill. kroner fra kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1634 post 1.

Ny lov om tvistemål ble vedtatt av Stortinget i 2005, jf. Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover), og er besluttet iverksatt fra 1. januar 2008. Den nye loven innebærer at det må lages nye rutiner og standardbrev for forlikssaker i saksbehandlingssystemet SIAN. Utgiftene dette medfører er utelukkende tilknyttet alminnelige namsmenns bruk av systemet. I den forbindelse foreslås overført 1 mill. kroner fra kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1634 post 1.

Samlet innebærer ovenstående at bevilgningen på kap. 1634 post 1 foreslås økt med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

På grunnlag av nye anslag foreslås kap. 1650, post 89 økt med 9,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

I saldert budsjett 2007 er det på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 9 674,7 mill. kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, ble bevilgningen på kap. 2309 økt med til sammen 1 551,2 mill. kroner, til 11 225,8 mill. kroner. Bevilgningsøkningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 skyldes bl.a. at det måtte tas høyde for merutgifter til lønnsoppgjøret som følge av at lønnsvekstanslaget i 2007 ble satt opp i Revidert nasjonalbudsjett 2007, og at det i reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007 skulle kompenseres for høyere lønnsvekst fra 2005 til 2006 enn lagt til grunn i oppgjøret våren 2005.

Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet dekke tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene anslått til i alt 8 358,3 mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2007 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, er 27,2 mill. kroner for lavt. Videre ble det ikke fremmet bevilgningsforslag i tilknytning til takstoppgjøret for psykologer og leger i vårsesjonen ettersom avtalen ble inngått senere enn opprinnelig tiltenkt. Bevilgningsforslag som følge av disse avtalene utgjør 59 mill. kroner, og er fremmet i St.prp. nr. 10 (2007-2008). Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 må settes ned med 8 444,5 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

Det er per 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 92,4 mill. kroner direkte på kap. 2309. Dette gjelder i hovedsak billighetserstatninger fastsatt av Justissekretariatene. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Det har vært svært store utbetalinger til billighetserstatninger så langt i år sammenliknet med tidligere år. Det anslås nå at de samlede utbetalinger av billighetserstatninger i 2007 blir på 120 mill. kroner. Hvor mye som for øvrig vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året og samlet omfang av overskridelsessamtykker er usikkert, men Finansdepartementet antar at 50 mill. kroner er tilstrekkelig til å dekke disse merutgiftene. På denne bakgrunn bør det gjenstå om lag 170 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 11 056,53 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør 8 444,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 254 (2006-2007), ble kap. 2315 bevilget med 800,00 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2007 av lønnsoppgjøret for 2007 er 27,2 mill. kroner høyere enn opprinnelig antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 økes med 27,166 mill. kroner.

Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Ekspedisjonsgebyr

Post 2 Andre inntekter

Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyrer

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

På grunnlag av nye anslag foreslås følgende endringer av bevilgningene på kap. 4610:

• – Post 1 reduseres med 0,7 mill. kroner

• – Post 2 økes med 0,3 mill. kroner

• – Post 3 økes med 0,8 mill. kroner

• – Post 11 økes med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

På grunnlag av nye anslag foreslås følgende endringer av bevilgningene på kap. 4618:

• – Post 1 økes med 12,3 mill. kroner

• – Post 5 økes med 7,2 mill. kroner

• – Post 7 reduseres med 0,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 1 Salgsinntekter

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4620 post 1 økt med 0,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 2 Oppdragsinntekter

Det vises til omtale under kap. 1620, post 21. Bevilgningen på kap. 4620 post 2 foreslås økt med 21 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 85 Tvangsmulkt

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4620 post 85 økt med 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Post 86 Bøter, inndragninger

Post 87 Vegadministrasjonsgebyr

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

På grunnlag av nye anslag foreslås følgende endringer i bevilgningene på kap. 4634:

• – Post 85 økes med 75 mill. kroner

• – Post 86 økes med 180 mill. kroner

• – Post 87 økes med 2 mill. kroner

• – Post 88 økes med 33 mill. kroner

Økningen på post 85 skyldes økning i antall nedbetalingsordninger og høyere månedsbeløp for disse ordningene. Økningen på post 86 skyldes økt volum for forenklede forelegg og at et større antall krav gjøres opp raskere enn tidligere. Økningen på post 87 skyldes økt volum for overlastgebyr. Økningen på post 88 skyldes en betydelig økning av overført kravbeløp til SI.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

I saldert budsjett 2007 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 52,8 mill. kroner. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble bevilgningen økt med 38 mill. kroner knyttet til dag­bøter Oslo Børs har ilagt Seadrill Ltd i anledning mang­lende overholdelse av tilbudsplikt overfor aksjonærene i Eastern Drilling ASA. Bøtene skal tilfalle statskassen, jf. verdipapirhandelloven § 14-1 annet ledd. Bevilgningen utgjør etter dette 90,8 mill. kroner.

Det ble i november gjennomført auksjon av frekvenser i båndene 2500-2690 MHz og 2010-2025 MHz. Samlede inntekter fra denne auksjonen utgjør om lag 229 mill. kroner som vil innbetales i 2007.

Samferdselsdepartementet har videre kunngjort auksjon av den fjerde ledige 3G-lisensen i desember og eventuelle auksjonsinntekter vil bli innbetalt i 2007. Denne lisensen ble forsøkt auksjonert i 2006, men det kom ingen bud selv om fire selskap hadde meldt interesse. Ved auksjonen av den tredje 3G-lisensen i 2003 var auksjonsinntektene 62 mill. kroner. Det er ikke innarbeidet inntekter fra denne auksjonen i bevilgningsforslaget.

Det er svært vanskelig å anslå størrelsen på auksjonsinntekter på forhånd da dette er avhengig av betalingsviljen til de selskap som deltar. Det er derfor ikke budsjettert med inntekter fra auksjoner, men Stortinget har gitt Finansdepartementet fullmakt til å innhente inntekter ved auksjon av frekvenstillatelser.

Under dette kapitlet inntektsføres i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn om lag 50 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2007. På bakgrunn av regnskapstall per 30. september og forventede inntekter i 4. kvartal, anslås slike uforutsette inntekter nå til om lag 200 mill. kroner. Tilbakeførte tilskuddsmidler mv. som gjelder Utenriksdepartementet utgjør en vesentlig del av disse merinntektene.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter økt med 380,282 mill. kroner til 471 mill. kroner.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2007 er Kredittilsynet tildelt 2,3 mill. kroner. Ettersom virksomheten er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 post 70 økt med samme beløp.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 5584 Andre avgifter

Post 70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter

På denne posten føres alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område, jf. nærmere orientering i St.prp. nr. 34 (2003-2004).

I perioden 1994-2001 ble det innkrevd flypassasjer-/flyseteavgift. Avgiften var fram til 1. april 2000 dobbelt så høy for flygninger mellom Norge og andre EØS-stater som for innenlandsflygninger. Bl.a. på bakgrunn av en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan innrømmet staten at differensieringen måtte avvikles som stridende mot Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Flyselskapet KLM tok ut stevning mot staten hvor det ble krevd tilbakebetaling av for mye innbetalt avgift. I påvente av avgjørelse i saken ble det fra statens side akseptert utsatt foreldelsesfrist for enkelte andre flyselskaper. Lagmannsrettens dom 20. august 2007 er anket til Høyesterett. Det foreslås at det utbetales 30 mill. kroner til dekning av deler av kravet i 2007. Denne delen av kravet er ikke omstridt. Tvisten for Høyesterett er om selskapet har krav på ytterligere tilbakebetaling.

De selskapene som fikk utsatt foreldelsesfristen i påvente av rettsavgjørelsen, har nå fremmet krav om tilbakebetaling av innbetalt avgift. Kravene er fremmet for toll- og avgiftsetaten, og det legges til grunn at disse medfører en tilbakebetaling i 2007. Det foreslås å avsette 100 mill. kroner til dekning av den delen av tilbakebetalingskravene som ikke er omstridt.

I alt foreslås det bevilget 130 mill. kroner for tilbakebetaling på kap. 5584 (ny) post 70.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Gjennomsnittlig innestående i 2007 vil bli høyere enn tidligere lagt til grunn. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 5605, post 80 økt med 319,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 5605, post 82 redusert med 58,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Innovasjon Norge. På bakgrunn av nye anslag foreslås kap. 5605 post 83 økt med 30 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

I 2002 ble det opprettet en låneordning for bl.a. de regionale helseforetakene. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive departementene. Post 84 er den motsvarende inntektsposten. Som følge av endringer i anslaget på kap. 732 post 91 foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 84 økt med 8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Andre saker

Korrigeringer i kapitalregnskapet

Finansdepartementet ber om fullmakt til å foreta korrigeringer i kapitalregnskapet i følgende to saker:

Kapitalregnskapet foreslås korrigert med 4 623 018,15 kroner til debet konto 63.51.16 "Utlån og utestående fordringer, Finansdepartementet" og til kredit konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak. Bakgrunnen er avtale mellom den norske stat og Serbia-Montenegro i 2001 om kapitalisering av påløpte, ikke betalte renter, samt morarenter, på et lån til Jugoslavia fra 1983 samt gjeldslettelse i 2006 over Utenriksdepartementets budsjett. Kapitalregnskapet er ikke blitt korrigert for å gjenspeile reell hovedstol på lånet, og dette foreslås derfor gjort nå.

Kapitalregnskapet foreslås korrigert med 17 231 860 kroner til kredit konto 80.44.44 "12 pst. statslån 1985-90/2007" og til debet konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak. Bakgrunnen er feilposteringer fra tidligere år som har medført at det feilaktig gjenstår en saldo i kapitalregnskapet på ovennevnte beløp. Kapitalregnskapet foreslås derfor korrigert for dette.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om fullmakt til å gjere korrigeringar i kapitalrekneskapen, jf. forslag IV under kapittel 7 Tilråding frå komiteen.

3.3 Statens pensjonsfond - Utland

Kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

I saldert budsjett for 2007 ble det under kap. 2800, post 50 bevilget 364 893 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås satt ned med 45 192,6 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning under kap. 2800, post 50 blir 319 700,4 mill. kroner. Overføringen til Statens Pensjonsfond - Utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2007, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland (jf. kap. 2800)

Post 50 Overføring fra fondet

Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring fra Statens pensjonsfond - Utland, bevilget 54 142 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 2 810 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2007. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland redusert med 51 332 mill. kroner i denne proposisjonen, til 2 810 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til rettebrev 12. desember 2007 frå finansministeren der det heiter at ved ein feil er forslag til ny løyving for kap. 5800 post 50 i St.prp. nr. 28 (2007-2008) Ny saldering av statsbudsjettet for 2007, sett 50 000 kroner for høgt. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til brevet frå finansministeren og fremjar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag til nedbetaling av bompengegjeld for å fjerne bomstasjoner på landets veistrekninger med 11,7 mrd. kroner, tilleggsbevilgning til helseforetakene med 1 mrd. kroner, ekstraordinær tilleggsbevilgning til kommunene med 2 mrd. kroner, økte midler til helseforetakene på 150 mill. kroner, samt bevilgningsforslag til gratis influensavaksine på 2,5 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 101 (2007-2008) og St.prp. nr. 10 (2007-2008) og forslag til økt investeringsbevilgning til politiet på 40 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 88 (2006-2007) og St.prp. nr. 18 (2007-2008). Disse medlemmer foreslår også å bevilge 2 000 kroner til hver minstepensjonist i desember med anslått proveny på 146,6 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår 20 mill. kroner til frivillige organisasjoner i desember for å gjøre julen mer hyggelig for de aller mest vanskeligstilte. Disse medlemmer foreslår at dette dekkes inn ved økt bevilgning under kap. 5800 post 50. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 5800 post 50 med kr 15 059 100 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

3.4 Finansieringsbehovet for staten

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at ny­saldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 56 940 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å sette av 2 mrd. kroner til å nedbetale sykehusgjeld. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 5999 post 90 med 2 000 000 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4. Andre merknader og forslag fremma under handsamingai komiteen

4.1 Politidirektoratet - politi og lensmannsetaten - kap. 440 (ny) post 30

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 88 (2007-2008) og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.2 Oslo politidistrikt - kap. 441 (ny) post 45

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 88 (2006-2007) og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.3 Rammetilskudd til kommuner - styrking av eldreomsorgen og grunnopplæringen - kap. 571 (ny) post 67

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at situasjonen i eldreomsorgen er alvorlig mangelfull og prekær i en rekke kommuner. Det er nødvendig med økte midler for å heve kvaliteten og bedre tilbudet til den enkelte bruker.

Disse medlemmer viser også til det økte vedlikeholdsetterslepet i skolen, samt behovet for investeringer i IKT-utstyr og IT-infrastruktur i skolen. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke det statlige bidraget for å sikre elevene et godt inneklima og topp teknisk utstyr og oppdaterte skolebøker. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 2 mrd. kroner mer til kommunesektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.4 Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

Post 70 Frivillig arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til debatten om fattigdomsproblematikken som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Disse medlemmer har registrert at til tross for dette engasjementet og intensjonene i den rød-grønne regjeringens erklæring fra Soria Moria er ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Det er fremdeles mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser eller kjøpe julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger til sine nærmeste, og disse medlemmer mener at dette burde være en mulighet for alle borgere i vårt rike land. Disse medlemmer vil nevne at statsbudsjettet for 2007 har et overskudd på 393 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje særlig i advents- og julesesongen. Fattighuset, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse medlemmer mener at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for dem som ikke selv ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor bevilge 20 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen og ber Regjeringen sørge for å fordele disse 20 mill. kroner til de frivillige organisasjonene som arrangerer juletilstelninger for vanskeligstilte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.5 Kap. 1323 Bompengeprosjekter

Post 70 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på ­veiprosjekter pr. 31. desember 2006, ­ kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart.

Disse medlemmer viser til at disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Disse medlemmer viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt å gjennomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål, at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet da midlene enten er bundet eller allerede brukt. Oppgitt bompengegjeld pr. 31. desember 2005 er 11,6 mrd. kroner iht. til svar på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 149 til Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007. Svar på spørsmål nr. 214 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe til Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008 viste at departementet ikke har nyere anslag, men at tallet per 31. desember 2005 nå var justert til 11,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer minner om det tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk problemstilling.

Disse medlemmer viser til at beløpet på 11,7 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt i 2006, ei heller låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt i 2006. Disse medlemmer ønsker at veiprosjekter som omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget i egen sak.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 11,7 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

I

"På statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

II

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2007, samt evt. ny bompengegjeld opptatt i 2007 for andre bompengefinansierte prosjekter. Prosjektene har ulikt innhold i form av vei- og kollektivtiltak og har ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veiprosjektene. Stortinget ber Regjeringen vurdere alternativ løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2007, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene."

4.6 Pensjon - 2000 kroner ekstra til minste­pensjonistene til jul - kap. 2655 post 72, kap. 2670 post 73 og kap. 2680 post 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Rapport 2007/8 Økonomi og levekår for ulike grupper, 2006, fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og har merket seg at enslige minstepensjonister tjener minst av alle de store gruppene i samfunnet. Selv sosialhjelp gir 17 000 kroner mer å rutte med i året.

Disse medlemmer viser til at vi i dag har ca. 73 300 aleneboende minstepensjonister i Norge. Ifølge tallene fra SSB er det 8 pst. av de enslige minstepensjonistene som opplyser at de har betalingsproblemer når det gjelder elektrisitet og kommunale avgifter. 13 pst. opplyser at de bor i bolig med råte, fukt eller er utsatt for forurensning.

Disse medlemmer viser videre til den foretatte undersøkelsen av SSB hvor det fremkommer at ca. 45 000 minstepensjonister ikke har råd til en ukes ferieopphold, og at ca. 18 000 minstepensjonister ikke har råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag.

Disse medlemmer viser videre til uttalelser fra tidligere arbeiderpartistatsråd Thorbjørn Berntsen, i Dagsavisen 29. juni 2007, hvor han sier: "Jeg begriper ikke hvordan mange av disse kvinnene får det til å gå rundt. Pensjonen er for lav, man trenger ikke gå mange rundene i en matbutikk for å se det."

Disse medlemmer viser til at Norge i 2007 går med et overskudd i statsøkonomien med nesten 400 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener derfor at man både bør og har råd til å gi den gruppen som har det aller vanskeligst, rent økonomisk, et inntektsløft.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke minstepensjonen til enslige minstepensjonister med 2 000 kroner for desember måned 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:

4.7 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 92 Ekstra avdrag på investeringslån

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert underskudd som ved utgangen av 2007 kan nærme seg 2,6 mrd. kroner, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør at likviditeten blir presset. Disse medlemmer mener en gjeldslette er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene skal kunne klare å få kontroll på både gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. De regionale helseforetakenes lånesaldo per 31. desember 2006 var på 9,9 mrd. kroner, som er brukt til investeringer. Disse medlemmer foreslår at den samlede gjelden til staten reduseres med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

5. Ny saldering av statsbudsjettet for 2007

Komiteen viser til at forslag til løyving under salderingskapitla 5800 og 5999 frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er teken inn under kapittel 7 Tilråding frå komiteen. Forslag til løyving under desse kapitla frå mindretalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, er teken inn under kapittel 6 Forslag frå mindretal.

6. Forslag frå mindretal

Forslag frå Framstegspartiet:

Forslag 1

På statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag som innebærer at et beløp tilsvarende det som er innkrevd av NOx-avgift i 2007 og som ikke er anvendt til miljøtiltak, settes i et fond for miljøtiltak.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2007, samt evt. ny bompengegjeld opptatt i 2007 for andre bompengefinansierte prosjekter. Prosjektene har ulikt innhold i form av vei- og kollektivtiltak og har ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veiprosjektene. Stortinget ber Regjeringen vurdere alternativ løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2007, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene.

7. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2007 dekkes ved statstilskudd.

III

Sletting av heftelse i Sør-Varanger

Stortinget samtykker til at heftelsen på gnr. 22 bnr. 56 i Sør-Varanger kommune kan slettes.

IV

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan foreta følgende korrigeringer i kapitalregnskapet:

• 1. Kr 4 623 018,15 til debet konto 63.51.16 og til kredit konto for forskyvning i balansen.

• 2. Kr 17 231 860 til kredit konto 80.44.44 og til debet konto for forskyvning i balansen.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsrådentil Stortingets presidentskap, datert 12. desember 2007

St.prp. nr. 28 (2007-2008) Nysaldering av statsbudsjettet2007 - rettelse

Finansdepartementet er blitt kjent med at det er en feil i vedtakslisten i omgrupperingsproposisjonen til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (St.prp. nr. 6 (2007-2008)). Forslagene til bevilgningsvedtak er korrekte, men tallene for endringer fra/til er gale. Feilen gjelder kap. 1580 Byggeprosjekter under husleieordningen, post 33 Videreføring av byggeprosjekter. Bevilgningen foreslås økt med 220 450 000 kroner. I tallene for endringer fra/til heter det imidlertid at bevilgningen forhøyes fra 1 350 300 000 kroner til 1 570 800 000 kroner. Det tilsvarer en endring på 220 500 000 mill. kroner, altså 50 000 kroner mer enn bevilgningsforslaget. Det korrekte skulle ha vært at bevilgningen forhøyes med 220 450 000 kroner, fra 1 350 300 000 kroner til 1 570 750 000 kroner.

I Finansdepartementets tall som ligger til grunn for forslagene til bevilgningsendringer i nysalderingsproposisjonen (St.prp. nr. 28 (2007-2008)), har vi basert oss på saldoverdiene (fra/til-tallene). Det innebærer at de samlede bevilgningsendringene i løpet av budsjettåret i Finansdepartementets tallgrunnlag dermed er summert 50 000 kroner for høyt.

I nysalderingsproposisjonen fremmes det et endelig forslag til overføring fra Statens pensjonsfond - Utland (kap. 5800, post 50) for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på statsbudsjettet slik at statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner går i balanse. Ettersom Finansdepartementet har basert bevilgningsforslaget på kap. 5800, post 50 i ny­salderingsproposisjonen på et tallgrunnlag som viser 50 000 kroner for høye utgifter, vil det med de bevilgningsforslagene som er fremmet høsten 2007, dermed ligge an til et overskudd i statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner på 50 000 kroner.

For å rette denne feilen slik at statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner går i balanse, bør bevilgningen på kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland, post 50 Overføring fra fondet settes ned med 50 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 28 (2007-2008). Endringene fremgår av tabellen nedenfor.

Oslo, i finanskomiteen, den 13. desember 2007