Til Stortinget

1. Innleiing

1.1 Generelt om denne innstillinga

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Espen Torsteinsbø Hansen, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at St.prp. nr. 69 (2006-2007) blir behandla under kapitla 1-19 i denne innstillinga.

Komiteen viser vidare til at forslag framsette i denne innstillinga er oppførte under kapittel 21 Tilråding frå komiteen eller under kapittel 20 Forslag frå mindretal.

Komiteen viser vidare til at merknader og forslag som er sette fram under behandlinga i komiteen og som gjeld budsjettpostar som ikkje er omhandla i St.prp. nr. 69 (2006-2007), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av dei respektive departementa.

Når det gjeld gjennomføringa av den økonomiske politikken for 2007, viser komiteen til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2006-2007), jf. St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2006-2007) og i St.prp. nr. 69 (2006-2007) er framsette i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007), og komiteen viser til Innst. O. nr. 80 (2006-2007) når det gjeld desse.

1.2 St.prp. nr. 69 (2006-2007)

Samandrag

Etter konjunkturomslaget i 2003 har norsk økonomi nå vokst sterkt i nærmere fire år. Lave renter og kraftig oppgang i oljeinvesteringene har gitt betydelige etterspørselsimpulser, godt hjulpet av et markert oppsving i fastlandsinvesteringene. Sysselsettingen har tatt seg kraftig opp, og arbeidsledigheten er nå nede på sitt laveste nivå på nærmere 20 år. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert klart opp, samtidig som anslaget for arbeidsledigheten er betydelig redusert.

Til tross for relativt omfattende arbeidsinnvandring, særlig fra nye EU-land, preges norsk økonomi i økende grad av kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft, og lønnsveksten er på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske politikken bidra til at lønnskostnadene ikke stiger til et nivå som det over tid kan bli vanskelig for konkurranseutsatte bedrifter å leve med. Regjeringen legger derfor stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi.

Statsbudsjettet for 2007 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 71,0 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter. Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 3,2 mrd. kroner, fra 71,0 mrd. kroner i saldert budsjett til 67,8 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 3,5 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland på 71,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger reduseres dermed fra 4 pst. til 3,8 pst. av forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 2,5 mrd. kroner høyere i 2007 enn i saldert budsjett. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter, foreslås inntektene økt med om lag 2,1 mrd. kroner. Av dette bidrar økte utbyttebetalinger med til sammen vel 1,3 mrd. kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra børsnoterte selskaper, mens øvrige inntekter øker med 0,8 mrd. kroner. Samlet økes dermed inntektene med 4,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Renteinntekter, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er ikke medregnet i disse tallene.

Også på utgiftssiden av budsjettet er det behov for å endre bevilgningene til regelstyrte overføringsordninger på grunnlag av ny informasjon. I tillegg fremmer Regjeringen forslag om økte bevilgninger til enkelte prioriterte formål.

Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 0,3 mrd. kroner. Medregnet forslag om bevilgningsendringer som tidligere er fremmet for Stortinget og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen med til sammen 1,1 mrd. kroner, utgjør utgiftsøkninger hittil i år dermed 1,4 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er da ikke medregnet.

Utgiftene i folketrygden anslås å bli knapt 2,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Utgiftene til sykepenger reduseres med om lag 0,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Nedsettelsen på 0,8 mrd. kroner skyldes dels lavere anslått vekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2006 til 2007 og dels lavere sykepengeutgifter i 2006 enn det som lå til grunn for bevilgningsanslaget i saldert budsjett. Det forutsettes nå en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst. fra 2006 til 2007, mens det i bevilgningsanslaget som lå til grunn for saldert budsjett, ble forutsatt en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst.

Andre områder i folketrygden hvor utgiftene nå anslås noe lavere enn i saldert budsjett, gjelder blant annet de øvrige sykdomsrelaterte ytelsene (rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførhet) hvor bevilgningene foreslås satt ned med til sammen om lag 0,9 mrd. kroner. Videre foreslås utgiftene til folketrygdens helsedel satt ned med knapt 0,6 mrd. kroner, hvorav reduserte utgifter til legemidler utgjør mrd. kroner. Utgiftene til foreldrepenger og tekniske hjelpemidler mv. foreslås økt noe i forhold til saldert budsjett.

Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2006 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2007 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2006 og 2007 på til sammen 38 800 heldagsplasser, fordelt med 16 100 plasser i 2006 og 22 700 plasser i 2007. Det er om lag 6 000 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i saldert budsjett. Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) med knapt 0,4 mrd. kroner. Dette vil være den sterkeste ve­ksten i antall barnehageplasser noensinne.

Også på andre områder enn folketrygdens regelstyrte utgiftsordninger og tilskudd til barnehagesektoren, tilsier ny informasjon endrede bevilgninger i forhold til saldert budsjett uten at dette gir uttrykk for nye politiske prioriteringer. Bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning, Norges bidrag til finansieringsordningene i det utvidede EØS og til CO2-håndtering foreslås redusert, mens ny informasjon innebærer at bevilgningene til blant annet sysselsettingstilskudd til sjøfolk og merverdiavgiftskompensasjon til kommunene foreslås økt.

Lønnsveksten fra 2005 til 2006 anslås av det Tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) til 4,1 pst. Dette er 0,6 prosentenheter høyere enn lagt til grunn ved reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2006. Retningslinjene som Stortinget har fastsatt for regulering av grunnbeløpet i folketrygden, innebærer at det kompenseres for dette i forbindelse med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007. Videre er lønnsvekstanslaget fra 2006 til 2007 oppjustert med 1/4 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet 2007. Oppjusteringen av anslått lønnsvekst innebærer at det må påregnes høyere utgifter i 2007 til lønn og trygdeytelser enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2007 i fjor høst. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for bevilgningene i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør foreslås det nå å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 med om lag 1,6 mrd. kroner.

I denne proposisjonen foreslås det også bevilgningsøkninger til enkelte prioriterte formål. Det foreslås et nytt tilskudd til innføring av en ordning med gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. Det foreslås også økte midler til forsøk i grunnopplæring som skal omfatte utvidet skoledag, økt fysisk aktivitet, leksehjelp og skolemat. Rådgivningstjenesten på ungdomstrinnene foreslås styrket. Regjeringen prioriterer også flere miljøtiltak, herunder forslag om økte bevilgninger til kollektivtransport, investeringer i jernbanelinjen, nye gang- og sykkelveger og til flere tiltak på Miljøverndepartementets budsjett. Bevilgningene til politiet foreslås økt, med vekt på Oslopolitiets ressurser. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til tiltak i distriktene, herunder midler til omstilling i kommunene Vanylven, Meråker og Gamvik, samt en vesentlig opptrapping av innsatsen for bredbåndsutbygging i hele landet.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 3 3/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2006. Dette er økning på om lag 3/4 prosentpoeng sammenliknet med anslaget i saldert budsjett 2007. Foruten økte utgifter i 2007, skyldes oppjusteringen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2006 til 2007 i hovedsak at utgiftene i statsregnskapet for 2006 ble lavere enn anslått i fjor høst.

I proposisjonen kapittel 1 gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbe­stemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Budsjett-innst. S. II (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter Revidert nasjonalbudsjett for 2007 som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for nye oppståtte forhold i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs vedtatte budsjett for 2007.

Tabellen nedenfor viser en oversikt over endringene som er foreslått på akkumulert nivå:

Endringene i Revidert nasjonalbudsjett reflekterer dermed ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2007 der disse medlemmer hadde en annen profil enn Regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning på norsk innenlands økonomi. Disse medlemmer viser til at denne budsjettprofilen ble lagt inn i Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG, der utslaget viste lavere inflasjon, noe som indikerte at Norges Bank kunne sette renten ned med 0,6 prosentpoeng.

Budsjettopplegget gjengis i tabellen nedenfor:

Nedenfor er generelle merknader til hvert område som forklarer hovedtrekkene som ble gjort.

Fornyelse og administrasjon

Det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger. Dette vil øke den enkelte innbyggers innflytelse og redusere det offentliges utgifter. Disse medlemmer foreslo kutt i offentlig byråkrati under denne posten med 186 mill. kroner. Under dette området ble det også foreslått bevilgning til bygging av nye fengsler.

Barn/likestilling

Disse medlemmer foreslo å ikke øke maksprisen for barnehager, samt å ikke øke barnetrygden. For øvrig kuttet disse medlemmer 551 mill. kroner under dette området.

Kultur

Disse medlemmer mener at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer foreslo kutt på 786 mill. kroner i bevilgningene til kultur i sitt alternative statsbudsjett.

Utenriks

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 kuttes det totalt med 40,7 pst. i utgifter til rammeområde utenriks. Mesteparten av kuttet er relatert til reduksjon i bistand, ettersom det har vist seg at store bistandsoverføringer ikke er et egnet virkemiddel for å løfte mennesker ut av fattigdom, men snarere har bidratt til å holde udemokratiske og despotiske regimer ved makten, samt øke korrupsjonen. I stedet økte Fremskrittspartiet innsatsen på gjeldsslette, nød- og katastrofehjelp, mikrokreditt og bekjempelse av HIV/AIDS, tuberkulose og andre verdensomspennende sykdommer.

Justis

Disse medlemmer har i sine budsjetter alltid fremhevet at politiet trenger flere stillinger, at det er behov for store investeringer i politiet. Disse medlemmer har videre i sine budsjett hatt fokus på å styrke kriminalomsorgen, og spesielt behovet for lukkede plasser. Disse medlemmer har også prioritert en styrking og modernisering av domstolene.

Kommunal/integrering/mangfold

Disse medlemmer gikk inn for å øke kommunenes økonomiske handlingsrom med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag for 2007. Samtidig foretok disse medlemmer betydelige kutt der dette var hensiktsmessig. Behovet for Fremskrittspartiets halv­annen kommunemilliard hadde imidlertid ikke vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepolitikk hadde blitt gjennomført, og det er uten tvil et stort effektiviseringspotensial i denne delen av økonomien.

Disse medlemmer viser til at ressursbehovet i utlendingsforvaltningen ville ha vært vesentlig lavere hvis Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk hadde blitt lagt til grunn, og at disse medlemmer derfor kutter betydelig i utlendingsforvaltningens kapitler i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for å illustrere dette.

Arbeid/sosial

I sitt alternative budsjettforslag for 2007 igjen fremmet disse medlemmer forslag om å øke minstepensjonen med 13 000 kroner slik at den skulle tilsvare to ganger grunnbeløpet.

Disse medlemmer fremmet også forslag om å be Regjeringen legge frem en plan for en ytterligere nedtrapping av avkortingen av gifte og samboende pensjonisters grunnpensjon.

Forsvar

Disse medlemmer er svært opptatt av at Forsvarets materiellbehov blir realisert, og kunne derfor ikke støtte forslaget fra Regjeringen om å ta midler fra nyanskaffelser av materiell. Disse medlemmer fokuserte på høyere aktivitetsnivå i alle våpengrener og en mer forutsigbar økonomi for Forsvarets organisasjon.

Næring

Disse medlemmer viser til forslag fremmet på Nærings- og handelsdepartementets område for en mer effektiv forvaltning og med en satsing på en mer effektiv ordning for innrapportering gjennom Altinn. Disse medlemmer viser videre til forslag fremmet om en fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk og en betydelig satsing på Argentum fondsinvesteringer gjennom ny kapitaltilførsel.

Fiskeri

Disse medlemmer viser til forslag fremmet på Fiskeri- og kystdepartementets område for en mer effektiv forvaltning og for markant lavere gebyrer og avgifter som er av stor viktighet for en næring i internasjonal konkurranse. Disse medlemmer viser til forslag fremmet om avvikling av de resterende næringssubsidiene samt satsing på kontroll og forvaltning av fiskeressursene.

Landbruk

Disse medlemmer viser til forslag fremmet på Landbruks- og matdepartementets område om en betydelig effektivisering av forvaltningen og deregulering. Disse medlemmer viser videre til forslag fremmet om en styrking av den private eiendomsretten, betydelig styrking av næringsfriheten samt forslag om reduksjon i de direkte næringssubsidiene og innføring av en egen omstillingsstøtte for landbruket.

Energi og miljø

Disse medlemmer la i det alternative budsjettet for 2007 vekt på å legge forholdene til rette for at Norge som energistormakt, kan få utnyttet sine ressurser. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Disse medlemmer er fortsatt bekymret for kraftbalansen i Norge, og konstaterer at Regjeringen ikke har levert noen nye tiltak for å motvirke kraftkrise i Midt-Norge. Disse medlemmer registrerer også at løfter rundt industrikraftregimet er brutt.

Disse medlemmer vektlegger en god og realistisk miljøpolitikk. Tiltak som for eksempel kalking av vassdrag og bekjempelse av lakseparasitten gyro var viktige satsingsområder for Fremskrittspartiet i budsjettet for 2007.

Disse medlemmer mener at innfrielse av miljøavtaler og forpliktelser må skje i et kost/nytte-perspektiv.

Helse og omsorg

Disse medlemmer foreslo i det alternative budsjettet for 2007 å styrke økonomien i de regionale helseforetakene, samt å øke den innsatsstyrte finansieringen. Disse medlemmer gikk imot å øke egenandeler, samt gikk inn for å sette finansieringen av brukere med særskilte behov til 80 pst. over 600 000 kroner. Disse medlemmer foreslo også kjøp av sykehusutstyr fra utlandet.

Kunnskap

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 der det ble foreslått en betydelig styrking på området i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil spesielt vise til forslagene om å utvide rentekompensasjonsordningen for skole- og kirkebygg med 39 mill. kroner, økte tilskudd til frittstående skoler med 82,6 mill. kroner for å likebehandle offentlige og private skoler, innføringen av en bok- og materialkortordning for elever i videregående opplæring samt 50 mill. kroner i tilskudd til skoler og elever med særskilte behov. Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo en økning i finansieringen til høyskoler og universitet med 326 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og 50 mill. kroner i avsetning til utdanningsstipend blant annet for å sikre likebehandling av studenter i Norge og studenter i utlandet.

Transport

Disse medlemmer ønsket en storsatsing på samferdsel - spesielt på utbygging av veinettet - i en periode hvor vi har store muligheter for å omplassere en del av vår finansielle oljeformue til innenlands infrastruktur og realverdier som veier. Dette har dokumentert lønnsomhet og stor betydning for sikkerhet, fremkommelighet og miljø/utslipp.

Disse medlemmer foreslo 7,5 mrd. kroner mer til vei hvert år, dette mer enn dobler hva staten i dag bruker på riksveiinvesteringer, og tar avstand fra at vei- og veitrafikken skal finansieres med bompenger fra bilistene i en situasjon hvor det allerede innbetales over 50 mrd. kroner årlig i bil- og veiavgifter, mens kun om lag en fjerdedel går tilbake til veiformål.

Finans, skatt og avgift

Forslagene til skatter og avgifter fremkommer av tabellen i Budsjett-innst. S. II (2006-2007). I hovedtrekk utgjør forslagene skattereduksjoner for de med lavere og midlere inntekter, samt forslag om reduksjoner av en rekke avgifter som er tyngende for folk flest, som på bilbruk og bruk av elektrisitet.

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser

2.1 Innleiing

Samandrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 foreslås følgende regelendringer på skatte- og avgiftsområdet:

• – I tråd med ny forordning om bagatellmessig støtte foreslås redusert arbeidsgiveravgift for transportforetak i sone Ia, jf. Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007. Det foreslås også enkelte andre mindre endringer i avgiftsvedtaket.

• – Det foreslås å utsette fristen for tredje termin merverdiavgift med 11 dager fra 20. til 31. august. Dette gir et tap av renteinntekter for staten på om lag 25 mill. kroner. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

• – Det foreslås en endring i merverdiavgiftsloven slik at det klart framgår at tjenester i form av rett til å overvære strippeforestillinger skal være merverdiavgiftspliktig. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

• – Det foreslås at det ikke gjøres endringer i merverdiavgiftsregelverket for omsetning fra boligbyggelag av forvaltningstjenester til tilknyttet borettslag, jf. forslag til endring av anmodningsvedtak.

• – Det forelås å innføre en støtteordning ved kjøp av E85-biler ved at det gis et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner fra 1. juli 2007. Dette gir et provenytap på om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

• – Det foreslås at veksthusnæringen gis fritak for CO2-avgift på gass til oppvarming. Det foreslås dessuten å presisere at avgiftsplikten omfatter oppvarming av alle bygg.

• – Det foreslås at det åpnes for masseutlevering av skattelister til pressen for å styrke pressens mulighet til kritisk debatt om skattemessige forhold. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

• – Det foreslås å endre tolloven slik at tollmyndighetene kan varsle rettighetshavere dersom det foreligger mistanke om krenkelse av immaterielle rettigheter. Det foreslås at tollmyndighetene i slike tilfeller kan holde tilbake varen i fem dager. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

• – Det foreslås reduksjon i passgebyret for barn med 150 kroner fra 420 til 270 kroner med virkning fra senest 29. juni 2007. Dette gir et provenytap på vel 18 mill. kroner påløpt og bokført i 2007. Forslaget er et ledd i Regjeringens arbeid for å tilpasse nivået på statlige gebyrer til kostnadsriktig nivå.

• – Det foreslås en økning i enkelte sektoravgifter, herunder forslag knyttet til finansiering av tiltak mot pengespillproblemer under Kultur- og kirkedepartementet og økt sektoravgift for å finansiere utgiftsøkning for Kredittilsynet under Finansdepartementet. Dette gir en samlet provenyøkning på om lag 22 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

• – Det foreslås å redusere produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen slik at innbetalt avgift står bedre i forhold til ytelsene for 2007.

Disse endringene vil samlet innebære et provenytap på vel 41 mill. kroner påløpt og bokført i 2007. Forslag til endringer i sektoravgifter og gebyrer er nærmere omtalt under de aktuelle departementer i denne proposisjonen. Forslagene til endringer i avgiftsvedtakene er omtalt nedenfor. Det vises også til forslag til romertallsvedtak. For forslag til lovendringer vises det til Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til dei respektive merknader nedanfor, i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og i Budsjett-innst. S. II (2006-2007).

2.2 Redusert arbeidsgiveravgift for transportforetak i sone Ia mv.

Samandrag

Innledning

Europakommisjonen vedtok 12. desember 2006 en ny forordning om bagatellmessig støtte (forordning (EF) 1998/2006). EØS-komiteen inntok ved sin beslutning 29/2007 av 27. april 2007 forordningen i EØS-avtalen. Den nye forordningen åpner for at transportforetak nå kan motta bagatellmessig støtte. I tråd med dette fremmer departementet derfor forslag om endringer i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007. Disse endringene gjelder for arbeidsgivere som er lokalisert i kommuner som omfattes av sone Ia, jf. avgiftsvedtakets § 1 bokstav g.

Det fremmes også forslag om enkelte andre, mindre endringer i avgiftsvedtaket. I tillegg foreslås at vedtakets utfyllingsforskrift blir inkorporert i vedtaket.

Endringer i fribeløpsordningen

Gjeldende rett

Reglene om bagatellmessig støtte har, etter 1. januar 2007, bare betydning for arbeidsgivere i kommuner som omfattes av sone Ia (samt for arbeidsgivere innen stål- og skipsproduksjon i de øvrige soner). Kommunene i sone Ia kan ikke beregne avgift med generelt reduserte satser, men vil ha rett til redusert sats innenfor fribeløpsordningen. Dette innebærer at de kan beregne arbeidsgiveravgift med en redusert sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom arbeidsgiveravgift som følger av denne satsen, og arbeidsgiveravgift som ville fulgt av en sats på 14,1 pst., overstiger 530 000 kr i året. På de overskytende lønnskostnadene skal det svares 14,1 pst. arbeidsgiveravgift.

Kommisjonsforordningen om bagatellmessig støtte har hittil vært avgrenset mot virksomhet innen transportsektoren. Slik virksomhet har derfor ikke kunnet beregne arbeidsgiveravgift med redusert sats etter fribeløpsordningen, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav g annet ledd annet punktum. Forskriften til arbeidsgiveravgiftsvedtaket definerer transportforetak som foretak som omfattes av næringskode 60 Landtransport og rørtransport (men ikke næringskode 60.3 Rørtransport), næringskode 61 Sjøtransport og næringskode 62 Lufttransport (men ikke næringskode 62.3 Romfart).

Departementets vurderinger og forslag

Etter den nye forordningen om bagatellmessig støtte skal transportforetak ikke lenger utelukkes som støttemottakere. Dette betyr at slike foretak beliggende i sone Ia nå vil kunne beregne arbeidsgiveravgift med redusert sats innenfor fribeløpet.

Forordningen trekker imidlertid et skille mellom veitransport og annen transport ved at veitransportforetak bare kan motta et halvt fribeløp som bagatellmessig støtte. Det vil derfor også for arbeidsgiveravgiftsmessige formål være nødvendig å skille mellom disse transporttypene. Transportforetak som ikke driver innen veitransportsektoren, kan beregne avgift med redusert sats innenfor fullt fribeløp (530 000 kroner pr. år), mens veitransportforetak bare kan beregne avgift med redusert sats inntil fordelen når 265 000 kroner pr. år. Foretak som driver såkalt blandet virksomhet, dvs. virksomhet med innslag både av veitransport og annen virksomhet, vil for arbeidsgiveravgiftsmessige formål regnes som veitransportforetak. Disse foretakene vil derfor bare kunne beregne redusert sats innenfor et fribeløp på 265 000 kroner. Dette gjelder uavhengig av om foretaket har et regnskapsmessig skille mellom de ulike delene av virksomheten. Det vises til forslag til endring av avgiftsvedtaket § 1 bokstav g annet ledd.

Foretak som har krav på støtte hjemlet i ESAs retningslinjer om statsstøtte kapittel 16 om krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter, kan etter forordningen ikke motta bagatellmessig støtte. Det vises til forslag til endring av § 1 bokstav g annet ledd og § 1 bokstav j tredje ledd nytt siste punktum.

Andre endringer

Blandet virksomhet innen spesifikke næringer

Foretak som driver i spesifikke næringer som nevnt i avgiftsvedtaket § 1 bokstav j nr. 1 og 2, kan i utgangspunktet ikke beregne avgift med generelt redusert sats. Der hvor foretaket også driver ordinær næring, og har et klart regnskapsmessig skille mellom de to virksomhetene, kan imidlertid de generelt reduserte satsene benyttes på lønnskostnadene knyttet til den ordinære næringen. Departementet antar det for ordens skyld bør presiseres at tilsvarende regler gjelder der hvor virksomhet innen en spesifikk næring er blandet med fiskeri- og landbruksvirksomhet etter avgiftsvedtakets § 1 bokstav k. Se forslag til endring av avgiftsvedtaket § 1 j fjerde ledd. Tilsvarende presisering foreslås inntatt i § 1 bokstav k tredje ledd.

Inkorporering av forskriften

Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig at definisjonen av veitransport og gjeldende forskrifts § 2 om lokalisering av ambulerende virksomhet tas inn i selve avgiftsvedtaket. Forskriften kan da oppheves. Departementet antar at regelverket blir mer brukervennlig og oversiktlig når alle de materielle bestemmelser vedrørende differensiering av arbeidsgiveravgiften fremgår av avgiftsvedtaket. Det vises til forslag til § 1 tredje ledd nytt annet punktum og § 1 bokstav i nytt fjerde ledd. Departementet vil besørge opphevelse av forskriften dersom forslaget vedtas.

Foretak hjemmehørende på Svalbard

Det følger av avgiftsvedtaket § 1 bokstav a at inntekt som skattlegges etter svalbardskatteloven, ilegges arbeidsgiveravgift med 0-sats. Dette innebærer at det ikke svares arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger til personer som er alminnelig eller begrenset skattepliktige til Svalbard. Dette er i tråd med tidligere ordning. Til og med inntektsåret 2006 skulle det svares arbeidsgiveravgift med den sats som gjaldt i sonen hvor arbeidstakeren var bosatt, i de tilfeller personer med arbeidsinntekt fra Svalbard ikke var alminnelig eller begrenset skattepliktig dit. Etter gjeldende rett er det imidlertid arbeidsgivers lokalisering som avgjør hvilken sats det skal svares arbeidsgiveravgift med. Dette innebærer at arbeidsinntekter fra foretak hjemmehørende på Svalbard som ikke skattlegges etter svalbard­skatteloven, omfattes av satsen i sone I og dermed undergis arbeidsgiveravgift med 14,1 pst., jf. avgiftsvedtakets § 1 bokstav h. Siden Svalbard ikke er underlagt begrensningene i EØS-avtalen, bør imidlertid disse inntektene etter departementets oppfatning ikke undergis satsen på 14,1 pst. Det foreslås derfor at arbeidsgiveravgift på lønnskostnader som skal svares av foretak hjemmehørende på Svalbard, svares med 0-sats uavhengig av om personene som mottar lønnsutbetalingene, er alminnelig eller begrenset skattepliktige til Svalbard. Det vises til forslag til § 1 bokstav a annet punktum.

Virkningstidspunkt

Endringene i forordningen om bagatellmessig støtte gis tilbakevirkende kraft. De foreslåtte endringene i arbeidsgiveravgiftsvedtaket vil ikke innebære virkninger til ugunst for skattyterne, og departementet foreslår derfor at endringene gis virkning fra og med 1. januar 2007. Det vil si at transportforetak i sone Ia kan beregne redusert sats innenfor fribeløpet i hele 2007.

Departementet foreslår at også endringene som vedrører Svalbard, får virkning fra 1. januar 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XIVI under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

2.3 Forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag mv.

Samandrag

I anmodningsvedtak nr. 535 av 16. juni 2005 fattet Stortinget vedtak om å be Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier.

I brev 26. august 2005 inntatt i St.meld. nr. 4 (2005-2006) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004-2005, uttaler departementet blant annet at man tar sikte på å sende endringsforslag på høring innen utgangen av 2005, og vil i den grad det anses hensiktsmessig fremme lovforslag om saken så snart som mulig etter avsluttet høring.

Etter regjeringsskiftet høsten 2005 har regjeringen Stoltenberg II vurdert saken, og kommet til at det nå ikke er ønskelig å foreta endringer i regelverket på dette området. I brev 28. august 2006, jf. St.meld. nr. 4 (2006-2007) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2005-2006, uttalte derfor departementet at man foreløpig ikke har ansett det som aktuelt å sende forslag om endring av merverdiavgiftsloven på høring, og at en eventuell endring av regelverket på dette området vil bli løpende vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 4 (2006-2007) uttalte finanskomiteen at Regjeringen skal gjennomføre Stortingets vedtak eller komme tilbake til Stortinget med forslag om å oppheve vedtaket.

Departementet viser til at unntaket i merverdiavgifts­loven § 5 første ledd nr. 1 bokstav h for omsetning fra boligbyggelag av forvaltningstjenester til tilknyttet borettslag er begrunnet med at avgiftsplikt på omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttet borettslag kan få uheldige konsekvenser for forvaltningsstrukturen i boligsamvirket. På denne bakgrunn anser departementet det fortsatt ikke aktuelt å sende forslag til endring av merverdiavgiftsloven på høring. Eventuell endring av regelverket på dette området vil på ordinær måte bli løpende vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene. Det vises til forslag til endring av anmodningsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XVII under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

2.4 Støtte til E85-biler

Samandrag

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) bes Regjeringen om å legge fram forslag til regler om en særlig avgiftsbehandling av flexifuel-biler i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Det antas at Stortinget med flexifuel-biler sikter til E85-biler, altså biler som kan benytte bensin, bioetanol og en hvilken som helst kombinasjon av disse. Det vises imidlertid til at "flexifuel"-begrepet omfatter alle kjøretøy der motoren er fleksibel i forhold til hvilket drivstoff som benyttes, så som dieselbiler som kan kjøre på biodiesel, og kjøretøy som kan gå på en kombinasjon av naturgass og biologisk gass.

Regjeringen vil påpeke at det ikke er E85-bilene i seg selv som er miljøvennlige, men drivstoffet de kan bruke. En eventuell støtte bør derfor først og fremst gis gjennom fritak for CO2-avgiften i drivstoffet, og ikke gjennom avgiften ved kjøp av bilen. For å øke bruken av E85, mener Regjeringen likevel at det er riktig i en introduksjonsfase også å gi en støtte ved kjøp av E85-kjøretøy.

Et hinder mot bruk av E85 er at det for tiden er færre enn ti bensinstasjoner i Norge som selger slikt drivstoff. Mange av E85-bilene som anskaffes, vil derfor kjøres på vanlig bensin. På kort sikt vil dermed miljøgevinsten ved å støtte E85-kjøretøy være begrenset. Etter hvert som E85-bilparken øker, vil imidlertid etterspørselen etter E85 øke. Det er grunn til å forvente at dette vil medføre økt tilbud av E85.

Engangsavgiften for biler beregnes med utgangspunkt i vekt, effekt og CO2-utslipp. Regjeringen har vurdert om støtte til E85-biler kan gis som prosentvis fradrag for eksempel i CO2-komponenten. CO2-komponenten er progressiv, noe som betyr at jo høyere CO2-utslipp et kjøretøy forårsaker, jo høyere blir avgiften pr. enhet CO2 som slippes ut. Generelt er det slik at store tunge kjøretøy har høyere CO2-utslipp enn små kjøretøy med mindre motor. Et prosentvis fradrag i CO2-komponenten innebærer dermed at støtten til kjøp av store tunge kjøretøy, med høyere avgift pr. enhet CO2 som slippes ut, ville blitt større enn støtten for en liten bil med mindre motor og lave CO2-utslipp i utgangspunktet. Så vidt en kjenner til avhenger ikke merkostnaden ved å kjøpe E85-biler av størrelsen på bilen.

E85-biler er gjennomgående dyrere i innkjøp enn ordinære bensinbiler. Basert på Opplysningsrådet for veitrafikkens prisoversikt for februar 2007 over bilmodeller som omsettes i Norge, både som ordinære bensinversjoner og E85-versjoner, anslås merkostnaden for å anskaffe en E85-bil til rundt 10 000 kroner. For å stimulere til økt etterspørsel av E85-kjøretøy fremfor kjøretøy som kun går på bensin, foreslår Regjeringen at det gis et fradrag i engangsavgiften for E85-kjøretøy på 10 000 kroner. Fradraget begrenses til kjøretøy som leveres for etanoldrift fra produsent.

E85-biler som importeres brukt fra utlandet, vil være gjenstand for fradrag i engangsavgiften på lik linje med andre bruktimporterte kjøretøy. Bruksfradraget vil redusere kronefradraget forholdsmessig.

Basert på tall fra bransjeforeningen BIL Sweden utgjorde E85-bilenes andel av nybilsalget i Sverige 9,1 pst. i 2006. Hvis Norge når en slik andel, tilsvarer det om lag 10 000 E85-biler årlig. Det er imidlertid ikke trolig at dette nivået nås allerede i 2007. Det er betydelig usikkerhet om hvor mange E85-biler som vil bli solgt i inneværende år og over tid som følge av avgiftslettelsen. På svært usikkert grunnlag legges det til grunn at støtteordningen bidrar til en omsetning på om lag 2 000 E85-kjøretøy andre halvår 2007. Provenytapet i 2007 kan i så fall anslås til om lag 20 mill. kroner. Økes salget av E85-biler til 10 000 pr. år, tilsvarende svensk nivå i dag, kan provenytapet anslås til 100 mill. kroner årlig. Regjeringen legger opp til at fradraget i engangsavgiften for E85-kjøretøy innføres med virkning fra 1. juli 2007.

Når det gjelder de konkrete endringene vises det til utkast til vedtakstekst. Omtalte endringer som ikke fremgår av vedtaksteksten, vil gjennomføres i forskrift. Regjeringen vil arbeide med sikte på at støtteordningene for miljøvennlige biler og drivstoff er mest mulig teknologinøytrale.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XV under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til budsjettet for 2007 der Fremskrittspartiet og Høyre gikk inn for en generell reduksjon i kjøpsavgiften på bil. Disse medlemmer mener de norske kjøpsavgiftene på bil er for høye. Ved å redusere og legge om bilavgiftssystemet vil man få en sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen i budsjettet for 2007 fulgte opp Høyres forslag om en miljøkomponent i avgiftssystemet. Disse medlemmer mener miljøkomponenten i engangsavgiften burde ha favnet videre enn CO2-utslipp, slik at også fabrikkbygde bioetanolbiler hadde fått en kompensasjon. Disse medlemmer viser til at avgiftsendringen har gjort alle markedslederens SAABs modeller betydelig dyrere. For de to andre aktørene, Volvo og Ford, har det vært en liten prisreduksjon. Det har gjort at fabrikkbygde bioetanolbiler i enda sterkere grad er utkonkurrert av dieselbiler. Disse medlemmer mener at engangsavgiften bør generelt stimulere til økt salg av biler som er fabrikkbygd for å gå på ikke-fossilt drivstoff.

Disse medlemmer vil også vise til at den norske bilparken er gammel sett i forhold til gjennomsnittet i EU og USA, 10,3 år mot 7-8 år, og at gjennomsnittsbilen nærmer seg nesten 20 år når den skrotes. Det går utover miljøet og sikkerheten. Biler produsert i dag har utslipp som er om lag 95 pst. lavere enn biler produsert for 15 år siden. Den beste måten å få gjennomsnittsalderen på den norske bilparken ned på, vil være en kraftig avgiftsreduksjon på kjøp av bil. Disse medlemmer mener derfor at engangsavgiften på bil bør senkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen i budsjettet for 2007 fulgte opp sentrum-Høyre-regjeringens forslag om en miljøkomponent i avgiftssystemet. Disse medlemmer mener miljøkomponenten i engangsavgiften burde ha favnet videre enn CO2-utslipp, slik at også fabrikkbygde bioetanolbiler hadde fått en avgiftslettelse. Disse medlemmer viser til at avgiftsendringen har gjort alle markedslederens SAABs modeller betydelig dyrere. For de to andre aktørene, Volvo og Ford, har det vært en liten prisreduksjon. Det har gjort at fabrikkbygde bioetanolbiler i enda sterkere grad er utkonkurrert av dieselbiler. Disse medlemmer mener at engangsavgiften bør generelt stimulere til økt salg av biler som er fabrikkbygd for å gå på ikke-fossilt drivstoff.

Disse medlemmer har liten tro på at Regjeringens generelle avgiftslettelse på 10 000 kroner for de såkalte flexifuelbilene vil bidra til å øke salget av dem nevneverdig. For å stimulere til økt salg av mer miljøvennlige biler vil disse medlemmer, som et første skritt, fremme forslag om en generell reduksjon på 30 000 kroner for fabrikkbygde bioetanolbiler. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig at avgiftene på miljøvennlige biler må ytterligere ned.

Disse medlemmer vil vise til den usikkerheten som ligger til grunn for beregning av provenytap for en avgiftsreduksjon på flexifuelbiler. Departementet sier selv i korrespondanse med Stortinget at de; "ikke har oversikt over hvor raskt etterspørselen vil øke," og at "beregningene er svært usikre". Disse medlemmer har derfor lagt til grunn 90 mill. kroner i provenytap for en generell reduksjon på 20 000 kroner utover Regjeringens forslag slik at den samlede reduksjonen blir på 30 000 kroner. Bransjens anslag er betydelig lavere, mens departementet antar at effekten blir større.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 28. november 2006 om engangsavgift på motorvogner mv. for budsjetterminen 2007:

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag i avgiften etter § 1 på 30 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd."

Disse medlemmer viser videre til disse medlemmers forslag til bevilgningsendringer på statsbudsjettet kap. 5536 post 71 med en økning på 90 mill. kroner i støtte til kjøp av E85-biler utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes det er et godt signal at Regjeringen nå reduserer avgiften på miljøvennlige biler som E85-biler. Disse medlemmer vil likevel understreke at en reduksjon på kun 10 000 kroner medfører at utgiften for innkjøp av en E85-bil ikke blir lik en tilsvarende bensinbil. Disse medlemmer viser til at bilbransjen har opplyst at et tilskudd bør være i størrelsesorden 50 000 kroner pr. bil for at forskjellen skal utlignes. Disse medlemmer viser til at det fortsatt ikke er lagt til rette for utstrakt bruk av slike biler, og mener da at hvis målsetingen er å øke salget av slike biler, må ytterligere avgiftsreduksjon til. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av tilskuddet til 50 000 kroner. Disse medlemmer viser til at bilbransjen har opplyst at årlig kjøp av slike biler ved et tilskudd i størrelsesorden 50 000 kroner maksimalt vil selge ca. 3 000 slike biler, og øker bevilgningen i tråd med dette.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 180 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og viser til bevilgningsforslag under kap. 5536 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 28. november 2006 om engangsavgift på motorvogner for budsjetterminen 2007 (kap. 5536 post 71):

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag i avgiften etter § 2 på 50 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd."

2.5 CO2-avgift på gass

Samandrag

Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på gass til oppvarming fra 1. juli 2007. Det er forutsatt at avgiften må avklares med EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) før den kan tre i kraft. Finansdepartementet sendte brev til ESA 8. mars 2007 der det ble lagt til grunn at avgiften er i overensstemmelse med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte. ESA har i brev 26. april med svarfrist 1. juni 2007 bedt om ytterligere begrunnelse for dette. Departementet vil besvare henvendelsen innen fristen. Dersom ESA mot formodning skulle komme til at avgiften er i strid med EØS-avtalen, og dette skjer etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett, vil departementet kunne benytte plenarvedtakets dispensasjonsbestemmelse for å utsette avgiftsplikten.

Avgiftsplikten er knyttet til om gassen benyttes til oppvarming eller ikke. Veksthusnæringen benytter gass både til oppvarming og for å fremme veksten. Sistnevnte formål tilsier at gass til veksthusnæringen ikke omfattes av avgiftsplikten. Departementet foreslår avgiftsfritak for veksthusnæringen, og at dette fastsettes uttrykkelig i Stortingets avgiftsvedtak. Det vises til utkast til vedtak.

Det framkommer av avgiftsvedtaket at avgiftsplikten gjelder gass til oppvarming av boliger og næringsbygg. Formålet med avgiften - å hindre at gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer - tilsier at også gass til oppvarming av andre bygg ilegges avgift. Departementet foreslår at det presiseres i avgiftsvedtaket at avgiftsplikten omfatter alle bygg.

Nærmere regler om avgiftsberegning mv. må fastsettes i forskrift. Finansdepartementet sendte et utkast til forskrift om endring av forskrift om særavgifter på høring 19. april 2007. Høringsfristen er seks uker. Forskriften vil bli vedtatt så snart som mulig etter at høringsfristen er utløpt.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XVI under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det var uheldig å innføre avgift på naturgass til oppvarming, særlig med tanke på Norges til tider anstrengte kraftsituasjon. Disse medlemmer ser ikke at det er foretatt nødvendige evalueringer av systemet for CO2-avgift, slik som Regjeringen lovet i Soria Moria.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke Regjeringens forslag om å gi veksthusnæringen fritak for CO2-avgift på gass til oppvarming. Dette medlem er generelt skeptisk til fritak og reduksjoner i miljøavgifter - ikke minst hva gjelder avgift på klimagassutslipp. Dette medlem vil peke på at det å oppheve fritak og reduksjoner for enkeltgrupper og enkeltnæringer fra miljøavgifter, vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og morderne miljøvennlig teknologi.

2.6 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen

Samandrag

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen, i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2007 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2007 samt oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift og kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

Den reviderte prognosen for 2007 tilsier at produktavgiften bør reduseres for andre halvår 2007. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 2,8 pst. til 2,1 pst. fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2007.

Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,1 pst. med virkning fra og med 1. juli 2007, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

2.7 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

2.7.1 NOx-avgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett for 2007 gikk mot innføring av en NOx-avgift. Disse medlemmer viser videre til sitt forslag i revidert budsjett for 2006 om å utrede et NOx-fond basert på en langt lavere avgiftssats enn det flertallet gikk inn for i budsjettet for 2007. Disse medlemmer er glade for at en slik fondsløsning nå er utredet. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Regjeringen prioriterer arbeidet med å få på plass en avtale basert på en slik fondsløsning så raskt som mulig, til beste både for miljøet og norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen for innføringen av NOx-avgiften var å få miljøeffekt gjennom reduserte utslipp av NOx. Dermed bør det etter disse medlemmers oppfatning være klart at de bedriftene som har betalt 15 kroner kiloen i NOx-avgift fra og med 1. januar 2007 og frem til en NOx-fondsløsning blir implementert, får tilbakebetalt det de har betalt i NOx-avgift.

Disse medlemmer peker på at uten slik tilbakebetaling, vil NOx-avtalens ambisjoner om å redusere utslipp måtte reduseres og belastningen på bedriftene blir urimelig stor, uten at vi får noen miljøeffekt av belastningen.

Disse medlemmer viser til at den etablerte NOx-avgiften på utslipp av nitrogenoksider fra båter som går mellom norske havner skaper store økonomiske vanskeligheter for både fiskeri- og reiselivsnæringen som ikke har fått tid til å tilpasse seg det nye systemet og derfor ender opp med en uholdbar ekstraregning. Disse medlemmer mener dette er en avgift som skaper særlige problemer for norske båter. Dersom en utenlandsk båt fisker i norsk sone, slipper denne å betale NOx-avgift, mens den norske båten som ligger like ved, må betale. Disse medlemmer viser til at den samme problemstillingen gjelder for cruisenæringen der Norge blir det eneste landet med en slik avgift, noe som kan medføre at en betydelig del av trafikken forsvinner da rederiene velger andre destinasjoner i Nord-Europa. Disse medlemmer foreslår å oppheve NOx-avgiften fra 1. juli 2007, jf. kap. 5549 post 70.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 134 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 134 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, jf. kap. 5549 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 28. november 2006 om avgift på utslipp av NOx for budsjetterminen 2007 (kap. 5549 post 70):

Vedtaket oppheves."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx), og er enig med Regjeringens ambisjoner i forhold til reduksjon av de norske NOx- utslippene, og viktigheten av at Norge ivaretar sine forpliktelser.

Disse medlemmer er kjent med at deler av norsk industri og næringsliv gjennom innføringen av NOx-avgift påføres tyngende merkostnader og svekket konkurranseevne. Berørt næringsliv er innstilt på aktivt å bidra til utslippsreduksjoner, men mener at forpliktende miljøavtaler mellom eierne av de berørte utslipps­kildene på den ene siden og norske myndig­heter på den annen, i kombinasjon med avgiftsfritak for utslippskilder som omfattes av avtalen, vil være et bedre virkemiddel for å løse den nasjonale utslippsforpliktelsen. Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen ikke har klart å få på plass fondsløsning eller forpliktende miljøavtaler.

Disse medlemmer vil påpeke at særlig to bransjer, fiskerinæringen og reiselivsnæringen, kommer spesielt uheldig ut av den nye NOx-avgiften som ble vedtatt av Regjeringen med virkning fra 1. januar 2007.

Norsk fiskerinæring sine rammebetingelser har blitt systematisk svekket siden Regjeringen tiltrådte høsten 2005. Distriktskvoter, innstrammede leveringsforpliktelser, strukturstopp, utvidelse av nettolønnsordningen og innføring av en NOx-avgift er eksempler på tiltak som har svekket lønnsomheten for fiskeriene langs kysten. Marginale fiskerier som for eksempel rekefisket er i faresonen som følge av NOx-avgiften. Det er også mulig å omgå avgiften ved å fiske og levere fangsten utenfor Norges grenser. Det er det først og fremst norske industriarbeidsplasser som taper på. Disse medlemmer viser for øvrig til forslagene under kap. 1720.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forutsetter at Regjeringen prioriterer å få raskt på plass de utredete fondsløsningene slik at næringslivet kan betale inn til fond for NOx-reduserende tiltak i stedet for å betale avgift, og at Regjeringen i den forbindelse også vurderer nøye om tilbakebetaling av avgift for 2007 mot innbetaling til fond kan føre til raskere iverksettelse av nødvendige tiltak for å få redusert NOx-utslippene, i tråd med målene i Gøteborg-protokollen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlem støttet Regjeringens forslag til å innføre avgift på utslipp av NOx, samt forslaget fra regjeringspartiene om mulighet for å inngå miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål, som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Dette medlem mener også at NOx-avgiften må gjelde for maskiner i bygg og anlegg. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2006 om avgift på utslipp av NOx:

§ 1 ny bokstav d) skal lyde:

d) maskiner fra bygg og anlegg"

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5549 post 70.

2.7.2 Avgiften på etanol i biodrivstoff

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fjerne avgiften på etanol i biodrivstoff fra 2008."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til forslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden, Gunnar Kvassheim og Lars Sponheim om å frita bioetanol (biobensin) til drivstofformål fra CO2-avgift, bensinavgift og alkoholavgift (Dokument nr. 8:63 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 211 (2005-2006)).

Disse medlemmer synes det på denne bakgrunn er positivt at Regjeringen har gitt fritak for CO2-avgift for andelen bioetanol som blandes inn i ordinær bensin. Det er viktig å premiere miljøvennlige produkter. Det må lønne seg å opptre miljøriktig. Dette medlem vil påpeke at bioetanol innblandet i bensin er omfattet av bensinavgift. Regjeringen har ikke fritatt bioetanol for bensinavgift. Det er innført avgiftsfritak for autodieselavgift for andelen biodiesel innblandet i ordinær diesel. Disse medlemmer mener det er uheldig at bioetanol forskjellsbehandles i forhold til biodiesel. Forskjellsbehandlingen gjør det økonomisk uforsvarlig for oljeselskapene å blande inn bioetanol i bensin. Dette er et vesentlig hinder for bruken av biodrivstoff i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man bør stimulere til økt bruk av kostnadseffektivt, alternativt drivstoff i eksisterende bilpark. Biodrivstoff er lansert som et mulig tiltak for å redusere utslippene til denne sektoren. Biodrivstoff kan blant annet være biogass fra avfall eller være produsert av fornybare råstoff, hvor CO2 som frigjøres ved forbrenning, bindes opp igjen når planten vokser opp. Disse medlemmer vil understreke at det en forutsetning at man kan dokumentere at biodrivstoff har et positivt energiregnskap og er produsert på en bærekraftig måte, som ikke ødelegger regnskog eller skaper matmangel andre steder i verden.

Disse medlemmer vil peke på at kostnaden pr. tonn reduserte CO2-utslipp er relativt høye, 1 250-3 000 kroner inkludert infrastruktur utbygging, ved bruk av biodrivstoff. Disse medlemmer viser til at biodrivstoff, med unntak av E85, er fritatt for bensinavgift. Disse medlemmer mener at for å gjøre E85 mer attraktivt for forbruker, bør avgiften fjernes på etanolinnholdet også i E85, slik at alt biodrivstoff avgiftsteknisk behandles likt. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å "premiere" folk som velger miljøvennlig, og signaleffekten ved avgiftslettelse er viktig.

Disse medlemmer vil videre peke på at biogass kan ha et potensial, og at slik bruk bør vurderes ytterligere. Ifølge Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) er potensialet for biogass 5 pst. av det totale drivstoff-forbruket.

2.7.3 Produktavgifter på saft og nektar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at produktavgiftene på saft og nektar er blitt tyngende for flere bedrifter. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer gikk imot Regjeringens omlegging av avgiften på alkoholfrie drikkevarer i statsbudsjettet for 2007, jf. Budsjett-innst. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser til at Regjeringens avgiftspolitikk har medført at avgiftsnivået på slike drikkevarer har fått en dramatisk økning de siste årene, fra null i 2005 til kr 3,09 pr. liter i 2007.

Disse medlemmer viser til at grunnavgiften, miljøavgiften og produktavgiften samlet sett medfører at bedrifter må si opp arbeidstakere. Mange av arbeidsplassene er lokalisert i distriktene. Disse medlemmer forventer at særavgiftsutvalget Regjeringen har nedsatt, går konkret inn i denne problemstillingen og vurderer avgiftslettelser.

2.7.4 Skattefradrag for individuelle pensjons­spareavtaler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til merknad nedenfor vedrørende kap. 5501 post 72, samt til forslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) hvor det foreslås at regelverket og beløpsstørrelser som gjaldt for individuelle pensjonsspareavtaler fram til 2006 gjeninnføres med virkning for hele 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til Dokument nr. 8:34 (2006-2007) hvordisse medlemmerforeslår en ny individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS) inntil 1 G og gjeninnføring av regelverket som gjaldt før 1. januar 2007, når det gjaldt livrente.

Disse medlemmer viser til at tidligere IPA-grense på 40 000 kroner har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000 til 62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har altså falt fra nesten 1 G til 64 pst. av G. Disse medlemmer mener det er viktig at det skattefrie beløpet er knyttet til G, slik at det justeres regelmessig. Det skattefrie beløpet bør ikke være knyttet til andel av lønn. Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke til pensjonssparing.

Forslagsstillerne vil påpeke at det må være frihet til å skru sparingen av og på fra år til år (som IPA). Dette er pensjonssparing, der pengene er låst til det tidspunkt man kan starte med å ta ut pensjon fra folketrygden. Det bør videre være mulig å starte utbetalingene tidligere hvis man blir ufør. Ved dødsfallsutbetaling bør mottaker kunne reinvestere midlene i en IPS for senere utbetaling og beskatning ved pensjonsalder. Særlig bør dette gjelde ved utbetaling av engangsbeløp.

Disse medlemmer viser også til at disse medlemmer gjennom representantforslaget ønsker å gjeninnføre livrente. Livrente dekker et annet behov enn det IPA gjorde. Livrenten er egnet for personer som ønsker å spare større beløp langsiktig, men ikke nødvendigvis helt til pensjonsalderen. Det kan for eksempel være umyndige, hvis man mottar et større engangsbeløp (ved arv, personskadeoppgjør osv.), hvis man ønsker å spare til førtidspensjon, eller hvis man i en fase i livet tjener ekstra godt, men regner med å trappe ned og ønsker å legge av penger til pensjon.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under pkt. 17.13, samt lovforslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

2.7.5 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon som skal justere budsjettet i tråd med forhold oppstått etter den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2007, og forslag om dette i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, gjengitt i hovedtrekk under pkt. 1.2 i denne innstilling. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme nødvendige forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til merknad nedenfor vedr. kap. 5501 post 72, samt til forslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) hvor det foreslås at grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 12 000 kroner til 15 000 kroner for inntektsåret 2007.

2.7.6 Toll

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å øke handelen mellom Norge og lavinntektsland. Disse medlemmer mener at økt handel med lavinntektsland vil være en mer treffsikker måte for å bringe disse landene ut av fattigdom enn bistand vil være. Disse medlemmer er enig i at den beste måten å få til økt handel, er å fjerne tollbarrierene mellom Norge og disse landene. På denne måten kan varer selges til Norge uten at den norske stat inndriver penger i form av toll på denne handelen. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen legge frem sak for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 om å innvilge full tollfrihet for flere nye lavinntektsland.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader under kap. 5511 post 70 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å fjerne all toll for samtlige lavinntektsland definert gjennom Verdensbankens såkalte "DAC-liste", noe som har som konsekvens at de budsjetterte tollinntekter må settes ned med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap. 5511 post 70 Tollinntekter

Finansdepartementet gis fullmakt til å innvilge full tollfrihet og kvotefri markedsadgang fra 1. juli 2007 for varer fra Elfenbenskysten, Ghana, Kenya, Kamerun, Republikken Kongo, Zimbabwe, Nicaragua, Moldova, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Mongolia, Nord-Korea, Papua-Ny-Guinea, India, Pakistan, Vitenam og Nigeria."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 5511 post 80 om å innvilge full tollfrihet til 14 nye lavinntektsland under GSP-ordningen, i tråd med anbefalingen fra en interdepartemental arbeidsgruppe. Dette medlem viser til at det er 4 folkerike land (India, Pakistan, Nigeria og Vietnam) som har et gjennomsnittlig inntektsnivå på linje med de 14 landene, men hvor arbeidsgruppen ikke har anbefalt fullt tollfritak på grunn av klausulen i GSP-ordningen om en øvre folketallsgrense på 75 millioner for å komme inn under tollfritaket. Dette medlem mener at arbeidsgruppens anbefaling av fullt tollfritak for de 14 landene bør iverksettes umiddelbart, og at tollfritak for de 4 store landene vurderes i forbindelse med budsjettopplegget for 2008.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Kap. 5511 Post 70 Tollinntekter

Finansdepartementet gis fullmakt til å innvilge full tollfrihet og kvotefri markedsadgang fra 1. juli 2007 for varer fra Elfenbenskysten, Ghana, Kenya, Kamerun, Republikken Kongo, Zimbabwe, Nicaragua, Moldova, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Mongolia, Nord-Korea og Papua-Ny-Guinea."

2.7.7 Avgift på tobakkvarer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det bør være rom for å øke skatter og avgifter på miljøskadelige utslipp og på helseskadelige varer, og benytte dette inntekter fra dette til å redusere skatter og avgifter på arbeid, sparing og frivillighet. Som en del av en slik omlegging mener dette medlem at det er rom for å øke avgiftene på tobakksvarer.

Dette medlem fremsetter følgende forslag:

"Med virkning fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 28. november 2006 om avgift på tobakkvarer for budsjetterminen 2007:

§ 1 bokstav a - e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,00 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5531 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve øke tobakksavgiftene. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2006 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav a til c skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,00 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt."

2.7.8 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det bør være rom for å øke skatter og avgifter på miljøskadelige utslipp og på helseskadelige varer, og benytte inntekter fra dette til å redusere skatter og avgifter på arbeid, sparing og frivillighet. Som en del av en slik omlegging mener dette medlem at det er rom for å øke dieselavgiften.

Dette medlem fremsetter følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 28. november 2006 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) for budsjetterminen 2007:

§ 1 bokstav a - c skal lyde:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,17

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,22

• c) for annen mineralolje: kr 3,22."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5536 post 77.

2.7.9 CO2-avgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det bør være rom for å øke skatter og avgifter på miljøskadelige utslipp og på helseskadelige varer, og benytte inntekter fra dette til å redusere skatter og avgifter på arbeid, sparing og frivillighet. Som en del av en slik omlegging mener dette medlem at det er rom for å øke CO2-avgiften på mineralske produkter.

Dette medlem fremsetter følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 28. november 2006 om CO2-avgift på mineralske produkter:

• § 1 bokstav a og b skal lyde:

• a) Mineralolje: kr 0,57 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,84 pr. liter."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5543 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 øre i alle klasser. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

2.7.10 Grunnavgift på fyringsolje

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5542 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve grunnavgiften på fyringsolje med 10 øre literen. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2006 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

• § 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,529 pr. liter."

2.7.11 Arbeidsgiveravgift for lærlinger

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmer mener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trengs.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2006 om arbeidsgiveravgift:

• § 1 ny bokstav n) skal lyde:

• n) Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser:

• sone V: 0 pst.

• sone IV: 2,55 pst.

• sone IVa: 3,95 pst.

• sone III: 3,2 pst.

• sone II: 5,3 pst.

• sone Ia: 7,05 pst.

• sone I: 7,05 pst."

Disse medlemmerviser til bevilgningsforslag under kap. 5700 post 72.

2.7.12 Arveavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de høye bolig- og eiendomsprisene i en del tilfeller tvinger familier til å selge barndomshjem og familiers fritidsboliger fordi arveavgiften blir for høy. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for ordninger som kan avhjelpe slike situasjoner og vil foreslå en avdragsordning over 10 år uten renter for betaling av arveavgift ved arv eller gave av boligeiendom og/eller fritidseiendom fra foreldre til barn. Dette vil gjøre det lettere økonomisk med generasjonsskifter av fast eiendom.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en avdragsordning for betaling av arveavgift ved arv eller gave fra foreldre til barn av overdragers faste boligeiendom. De samme regler skal gjelde for fritidseiendommer. Avdragsordningen skal løpe over 10 år uten renter lik eksisterende ordning for generasjonsskifter i familiebedrifter, og det skal i tillegg være en viss fleksibilitet med hensyn til fremdriften i nedbetalingen. Ordningen forutsettes å bli gjort gjeldende fra 1. juli 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å øke innslagspunktet for arveavgift til 500 000 kroner som ledd i en fullstendig avvikling av arveavgiften. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at arveavgiften er en svært lite treffsikker beskatning som stort sett rammer middelklassen og de med lave inntekter hardest. Særlig kan det være vanskelig for folk med vanlige inntekter å kunne beholde familieboliger og fritidseiendommer i et raskt stigende eiendomsmarked.

Disse medlemmer viser også til at bunnfradragstersklene for avgiftsberegningen langt fra har fulgt med prisutviklingen i samfunnet de par siste tiår.

Disse medlemmer mener at bunnfradraget bør økes til 750 000 kroner for hver arvelater, viser til svar på spørsmål nr. 14 av 15. mai 2007 fra Høyre om provenyvirkninger og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Med virkning for arv og gave hvor rådigheten går over 1. januar 2007 eller senere gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 28. november 2006 nr. 1340 om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2007:

• § 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

• Av de første 750 000 kroner intet

• Av de neste 300 000 kroner 8 pst.

• Av overskytende beløp 20 pst.

• § 5 skal lyde:

• Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

• Av de første 750 000 kroner intet

• Av de neste 300 000 kroner 10 pst.

• Av overskytende beløp 30 pst."

Disse medlemmerviser til bevilgningsforslag under kap. 5506 post 70.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at arveavgiften på mange måter er en dobbeltbeskatning som rammer urettferdig og som på sikt derfor må fjernes. Dette medlem mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Dette medlem foreslår derfor at innslagspunktet økes til 500 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2006 om arveavgift:

• § 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

• § 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Disse medlemmerviser til bevilgningsforslag under kap. 5506 post 70.

2.7.13 SkatteFUNN

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Disse medlemmer er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter, har vist seg å være et godt virkemiddel for å stimulere til ekstra privat FOU. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer kan derfor med undring konstatere at Regjeringen ved en rekke tilfeller har svekket SkatteFUNN-ordningen, bl.a. gjelder det for gjeldende budsjettår hvor Regjeringen har vedtatt å svekke eksisterende SkatteFUNN-ordning ved at taket for personalkostnader og indirekte kostnader settes til 500 kroner pr. time, og at inntil 1 850 timer årlig kan godkjennes pr. person. En slik begrensning vil selvsagt bety at SkatteFUNN blir mindre attraktiv og at FoU blir redusert. Disse medlemmer gikk imot denne forverringen av rammevilkår for SkatteFUNN ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer vil gå motsatt vei og foreslår derfor at beløpsgrensen i SkatteFUNN-ordningen økes med 25 pst. slik at beløpsgrensene for egenutført FoU settes til inntil 5 mill. kroner og for innkjøpt FoU settes til 10 mill. kroner. Et slikt forslag vil ikke ha bokført effekt i 2007, men vil ha en påløpt ramme på 140 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen notifisere til ESA en økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen med 25 pst., jf. skatteloven § 16-40, annet ledd bokstav a og b, og fremme lovforslag om en slik endring når det foreligger godkjennelse fra ESA. Det forutsettes at lovendring gjennomføres med virkning for hele inntektsåret 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 gikk imot innstrammingen av SkatteFUNN. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

2.7.14 Formuesskatt på arbeidende kapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer gradvis vil fjerne den særnorske formuesskatten som bare rammer norsk privat kapital investert i norske arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en videre reduksjon av formuesskatt bør skje gjennom økte bunnfradrag og gjennom at formuesskatten på næringsformue avvikles gradvis. Disse medlemmer viser til at en avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital må utredes nøyere før det kan fattes vedtak om dette, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital)."

2.7.15 Bilavgifter

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener vi må legge til rette for å utvikle og ta i bruk klimavennlig teknologi i transportsektoren. I den forbindelse må det satses betydelig på forskning, utvikling, demonstrasjon og bruk av hydrogen og biodrivstoff. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at vi i Norge har to produsenter av elektriske biler. Disse medlemmer mener denne typen teknologi gir et viktig bidrag i forhold til å bedre miljøet, og at disse løsningene har potensial til å skape mange arbeidsplasser og verdiskaping i fremtiden. Disse medlemmer vil vise til regjeringen Bondevik II som ga el-bilene tilgang til kollektivfeltene, og at dette i vesentlig grad økte etterspørselen etter el-biler. Disse medlemmer vil vise til at det i dag også er innført gode økonomiske rammevilkår for bruk av el-bil som privatbil, men ikke som leiebil eller firmabil. Disse medlemmer vil vise til innpill fra bransjen, som selv påpeker at det største markedet i Norge for denne typen kjøretøy befinner seg i bedriftssegmentet. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig med ytterligere tiltak for å fremme bruken av el-biler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 foreta følgende endringer av bilavgiftene:

• – fjerne fordelsbeskatningen for el-bil som firmabil

• – fjerne MVA på batteriskift for el-biler

• – fjerne MVA for leasing av el-biler."

2.7.16 Partikkelfiltre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringen i omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. En virkning av opplegget er imidlertid at det blir vesentlig billigere for forbruker å velge bort partikkelfilter i nye dieselbiler. Utslipp av helseskadelige partikler kan i byområder føre til vesentlig dårligere luftkvalitet. Det er særlig allergikere, astmatikere, barn og eldre som rammes hardest av denne typen forurensning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det derfor er tungtveiende argumenter for å påby partikkelfilter i alle nye eller importerte dieselbiler solgt etter 1. juli 2007.

Disse medlemmer vil også vise til uttalelse fra finansminister Kristin Halvorsen til NTB 31. januar 2007 om at: "Det vil komme krav om partikkelfilter på dieselbiler i tida framover".

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen påby partikkelfilter i alle nye dieselbiler fra 1. januar 2008, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag til vedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2008."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil særlig peke på helseplager på grunn av dårlig luftkvalitet i tettbygde strøk, som en alvorlig utfordring.

Disse medlemmer viser til at forbrukere kan bidra til å redusere utslipp gjennom miljøvennlig atferd. Disse medlemmer mener det er viktig at staten stimulerer til slik atferd, blant annet gjennom skatte- og avgiftssystemet.

Disse medlemmer viser til at ettermontering av partikkelfilter i dieselbiler har en positiv effekt på flere typer utslipp, og mener det vil være heldig hvis flere installerte slike filtre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med merverdiavgiftsfritak på partikkelfiltre som ettermonteres i dieselbiler. Man ønsker utredet både miljøeffekter ved økt installasjon av slike filtre, samt kostnader/proveny-effekt av å fjerne merverdiavgift på disse filtrene."

2.7.17 Særavgift for sjokolade- og sukkervarer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 gikk inn for å avskaffe avgiften på sjokolade og sukkervarer. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme et slikt forslag på nytt i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre er skuffet over at Regjeringen heller ikke i revideringen av budsjettet for 2007 fjerner særavgiften for sjokolade- og sukkervarer, slik regjeringen Bondevik II foreslo i sitt budsjett for 2006. Disse medlemmer vil vise til at særavgiften rammer norske arbeidsplasser svært hardt. Særavgiften for sjokolade- og sukkervarer medførte ekstrakostnader på hele 400 000 kroner i gjennomsnitt for hver produksjonsarbeidsplass. Disse medlemmer mener dette virker sterkt konkurransevridende.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak for avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. for 2007 gjøres følgende endring:

• § 1 første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2007 til og med 30. november 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,36 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

2.7.18 Merverdiavgift matvarer

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag i ordinært budsjett for 2007 om å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer med ett prosentpoeng mer enn Regjeringens økning for 2007. Disse medlemmer deler Regjeringens syn om at det er lite trolig at avgiftsøkninger på dette nivået vil slå særlig ut i prisene og i forbrukernes kostnader. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Høyre i sitt ordinære budsjettforslag for 2007 økte både minstefradraget og støtten til barnerike familier, noe som på helårsbasis mer enn ville oppveid den foreslåtte momsøkningen. Disse medlemmermener følgelig at en avgiftsøkning i 2. halvår 2007 vil ha svært liten virkning på prisnivået og fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om merverdiavgiftssatser for 2007 gjøres følgende endring:

• § 2 første punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2007 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler."

Disse medlemmerviser til bevilgningsforslag under kap. 5521 post 70.

2.7.19 Avskrivningssatser for maskiner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor Høyre foreslo å heve avskrivningssatsene for maskiner fra 20 til 25 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å heve satsene til 25 pst. blant annet med bakgrunn i at Norge var blitt hengende etter i forhold til våre naboland. Regjeringen har valgt å reversere denne satsingen. Det er en betydelig konkurranseulempe for investeringer i norske industriarbeidsplasser når vi henger etter på et så viktig virkemiddel som avskrivningssatsene. Det er de samlede rammebetingelser som avgjør når bedriftene vurderer investeringer i Norge, og disse medlemmer mener at Regjeringen har svekket rammebetingelsene for investeringer slik at vi blir hengende etter sammenlignet med våre konkurrentland.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 med virkning fra 1. januar 2008 foreslå hevede avskrivningssatser for maskiner fra 20 pst. til 25 pst."

3. Utenriksdepartementet

3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Inntektene over kap. 3100 Utenriksdepartementet post 1 Gebyrer omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester og bistand til enkeltpersoner ved utenriksstasjonene. Regnskapet for 2006 viser en merinntekt i forhold til saldert budsjett 2007. Det er ventet en økning i antall behandlede visumsøknader som vil generere ytterligere merinntekter. Merinntektene som følge av økning i antall behandlede søknader anslås til 5 mill. kroner.

Det er vedtatt at visumgebyret i Schengen-området skal økes fra 35 euro til 60 euro pr. søknad fra 1. januar 2007. Dette vil gi merinntekter på anslagsvis 14 mill. kroner. Begrunnelsen for gebyrøkningen er at gjeldende sats ikke lenger er dekkende for Schengen-landenes kostnader til saksbehandling av visumsøknader og de kommende ekstrautgifter knyttet til innføring av biometriske kjennetegn. Merinntekter som følge av økt gebyrsats for visumbehandling vil dekke økte driftsutgifter til visumbehandling og styrking av det utlendingsfaglige feltet ved utenriksstasjonene, herunder innføring av biometri i visa, styrking av teknologi, personell og opplæring på området, i samarbeid med øvrige fagetater. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 100 post 1 med 10 mill. kroner som en følge av økningen i visumgebyret i Schengen-området.

Det foreslås med dette at bevilgningen under kap. 3100 post 1 økes med 19 mill. kroner, jf. omtale nedenfor, og at bevilgningen under kap. 100 post 1 økes med 15 mill. kroner.

I forbindelse med opprettelse av en stilling som spesialutsending (politiråd) tilknyttet FN-delegasjonen i New York, foreslås det å rammeoverføre 2,2 mill. kroner fra Justisdepartementet til Utenriksdepartementet for 2007.

I forbindelse med opprettelse av en stilling som spesialråd (forvaltningsråd) ved EU-delegasjonen i Brussel, foreslås det å rammeoverføre 2 mill. kroner fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Utenriksdepartementet for 2007.

Til sammen foreslås det en økning på 19,2 mill. kroner under kap. 100 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med behov for utredning og behandling av spørsmål i tilknytning til norske næringsinteresser, herunder laksesaken, er det behov for innhenting av ulike former for juridisk bistand innenfor utenlandsk og internasjonal rett. Til dette formål foreslås det bevilget 22 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2 Kap. 3100 Utenriksdepartementet

3.2.1 Post 1 Gebyr

Samandrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 19 mill. kroner jf. omtale under kap. 100 post 1 ovenfor.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

3.3.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Samandrag

Budsjettet for det regulære bidraget til FN ble først vedtatt i desember 2006. Budsjettet er høyere enn tidligere anslått samtidig med at Norges andel har økt fra 0,679 pst. til 0,782 pst. Norges andel av kostnadene ved oppussing og fornyelse av bygningsmassen i FNs hovedkvarter i New York, "Capital Master Plan", vedtatt høsten 2006, er beregnet til 16,7 mill. kroner. Totalt er merbehovet knyttet til det regulære bidraget til FN på om lag 30 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 30 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.2 Post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres og post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres

Samandrag

I forbindelse med Bulgaria og Romanias søknader om å bli part i EØS-avtalen, og fremforhandlede Agreed Minutes datert 29. mars 2007 om dette, er det avtalt at den eksisterende Finansieringsordningen i det utvidede EØS skal utvides til også å omfatte Bulgaria og Romania. Det er et mål å få til en midlertidig anvendelse av avtalen så raskt som mulig. Det vil fremmes en stortingsproposisjon om samtykke til avtalen på grunnlag av parafert tekst. Parafering vil finne sted så snart EU-kommisjonen har sluttført sine interne prosesser. Stortingsproposisjonen forventes å bli fremmet ultimo mai 2007.

Dette vil medføre at Norge, Island og Liechtenstein skal bidra med ytterligere om lag 72 mill. euro, om lag 586 mill. kroner, i perioden 1. januar 2007 til 30. april 2009, i tillegg til de 600 mill. euro, om lag 4,89 mrd. kroner, som ble avtalt i EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 gjennom en utvidelse av finansieringsordningen som ble etablert ved EØS-utvidelsen i 2004. For Norge innebærer det årlige forpliktelser på om lag 29 mill. euro, om lag 236,4 mill. kroner, i ovennevnte periode. Det foreslås på denne bakgrunn at utbetalinger til Romania og Bulgaria skjer over den til enhver tid eksisterende bevilgning under kap. 116 post 72. Det forventes ikke utbetalinger til Romania og Bulgaria i 2007, men det er mulig det vil bli vedtatt støtte til enkelte prosjekter, avhengig av hvor raskt man får implementert ordningen i de to nye landene.

Det er foretatt en gjennomgang av bevilgningsbehovet knyttet til de to finansieringsordningene i det utvidede EØS, der man for post 72 også har tatt hensyn til utvidelsen av EØS-avtalen. Det er behov for å nedjustere bevilgningen på begge postene noe. Til sammen for de to postene har man til nå vedtatt å støtte 204 prosjekter, med en total stønadsramme på om lag 2,3 mrd. kroner. Det ligger videre til behandling i Financial Mechanism Office (FMO) 176 søknader, der det søkes om rundt 1,5 mrd. kroner. Basert på erfaringer fra EU-programmer, der det er forsinkelser i innsendelsen av betalingskrav, er det tatt høyde for forsinkelser i de nedjusterte tallene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 116 post 72 redusert med 225 mill. kroner til 400 mill. kroner og bevilgningen under kap. 116 post 73 redusert med 215 mill. kroner til 410 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.3.3 Post 74 Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania, kan overføres

Samandrag

I forbindelse med Bulgaria og Romanias søknader om å bli part i EØS-avtalen, og fremforhandlede Agreed Minutes datert 29. mars 2007 om dette, foreslås at det opprettes en ny post 74 Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania for utgiftene knyttet til to samarbeidsprogrammer som det legges opp til.

Det er et mål å få til en midlertidig anvendelse av avtalen så raskt som mulig. Det vil fremmes en stortingsproposisjon om samtykke til avtalen på grunnlag av parafert tekst. Parafering vil finne sted så snart Kommisjonen har sluttført sine interne prosesser. Stortingsproposisjonen forventes å bli fremmet ultimo mai 2007.

I henhold til de ovennevnte Agreed Minutes skal Norge bidra med totalt 68 mill. euro, om lag 554 mill. kroner, i perioden 1. januar 2007 til 30. april 2009 til etablering av bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania. Programmene har som formål å bidra til sosial og økonomisk utvikling i de to landene gjennom bilateralt partnerskap og samarbeid med Norge. Programmene skal bidra til utvikling innenfor følgende hovedområder:

• – Energieffektivisering og fornybar energi

• – Reduksjon av utslipp av klimagasser og andre utslipp i vann og luft

• – Økt kvalitetssikring av produkter, produksjonsprosesser og ren produksjon

I tillegg er det åpnet for støtte til prosjekter innen justissektoren i Bulgaria og innen helsesektoren i Romania.

Det forventes at det allerede i 2007 vil påløpe kostnader i størrelsesorden 6 mill. kroner. Dette er spesielt knyttet til administrasjon av ordningene, i form av tilrettelegging og etablering av regelverk, samt forhandling av rammeavtaler med Bulgaria og Romania. Det kan også være aktuelt å foreta utbetalinger av støtte til teknisk assistanse for gjennomføringen i mottakerlandene.

Det er lagt opp til at hele avtalebeløpet på 68 mill. euro under de to samarbeidsprogrammene skal gjøres tilgjengelig for Bulgaria og Romania allerede i 2007, men det forventes ikke at det vil bli behov for å inngå forpliktende tilsagn for mer enn rundt 6 mill. euro i løpet av 2007. Det estimeres derfor et behov for til­sagnsfullmakt på 50 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner under kap. 116 ny post 74 Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania, og at posten gis stikkordet kan overføres. Det foreslås videre at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner knyttet til samme post, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og IV.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

3.4 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

I kjølvannet av de internasjonale initiativ som Norge har tatt i forhold til Afghanistan, har utviklingssamarbeidet og den humanitære bistanden økt betraktelig. Det er derfor ønskelig å styrke vår tilstedeværelse i Afghanistan, herunder Kabul. Det er også behov for en budsjettmessig styrking for å ivareta de politiske og forvaltningsmessige sidene av fortsatt humanitær støtte og deltakelse i samordningen av de internasjonale posisjonene i forhold til prosessen i Somalia. Videre er det ønskelig å styrke vår tilstedeværelse andre steder, blant annet gjennom opprettelse av et ambassadekontor i Dili, Øst-Timor. Den foreslåtte styrkingen er kostnadsberegnet til 16 mill. kroner i 2007.

Utenriksdepartementets elektroniske saksbehandlerverktøy PTA brukes til planlegging og oppfølging av bistandsforvaltningen og inngår i økonomisystemet. Videreutvikling av applikasjonen er kostnadsberegnet til 3 mill. kroner i 2007.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner til finansiering av Utenrikstjenestens kurssenter, jf. omtale under kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) post 1 Driftsutgifter.

Til sammen foreslås bevilgningen under kap. 140 post 1 økt med 23 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.5 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Finansiering av driften til Utenrikstjenestens kurssenter (UKS), som opprinnelig var planlagt delfinansiert over kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), vil i sin helhet bli finansiert over kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 140 post 1.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.6 Kap. 150 Bistand til Afrika

3.6.1 Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Samandrag

Det vil ta lengre tid å starte opp enkelte tiltak enn planlagt.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 15,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.7 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

3.7.1 Post 78 Regionbevilgning for Latin- Amerika, kan overføres

Samandrag

Som et ledd i den nye satsingen på Latin-Amerika, ble det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Utenriksdepartementet åpnet for at bevilgningen på posten skal kunne brukes til samarbeid med land i Sør-Amerika, spesielt Brasil og Bolivia. Det vil imidlertid ta lengre tid å starte opp enkelte tiltak enn tidligere planlagt.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen har satset uforholdsmessig mye på bistand til Latin-Amerika motivert av den "venstrevinden" som blåser over kontinentet. Disse medlemmer mener at norsk bistand ikke bør styres etter rent politiske kriterier, og at det å bygge opp bistand i Latin-Amerika vil bidra til en enda større geografisk spredning på den norske bistanden. Sistnevnte er i strid med en erklært målsetting om økt konsentrasjon av bistanden. Disse medlemmer vil heller satse på bistand som demokratiforebyggende tiltak i for eksempel Hviterussland, og foreslår derfor en omprioritering fra Latin-Amerika til Hviterussland i denne innstillingen.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

3.8 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

3.8.1 Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Samandrag

Det er et mindrebehov på posten som primært er knyttet til oljevernberedskap i Midtøsten.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.9 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

3.9.1 Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Samandrag

Norge har en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka. Partene signerte en våpenhvileavtale i 2002, men avtalen har i det siste blitt brutt av begge parter.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.9.2 Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at situasjonen for den hviterussiske opposisjon er blitt ytterligere forverret etter presidentvalget 19. mars i 2006. Flere opposisjonsledere og aktivister er blitt fengslet etter lukkede rettssaker, som har avsagt straffer hjemlet i den kriminelle straffelov. Videre foregår det en systematisk diskriminering av opposisjonelle i forbindelse med tildeling av studieplasser, studiefinansiering - og jobber. Det slås ned på all kritikk av regimet. Disse medlemmer viser videre til at den svenske regjeringen har nylig besluttet å doble bistanden til Hviterussland og knytte denne til demokratiseringstiltak gjennom bl.a. å styrke det sivile samfunn, menneske-rettigheter, demokrati og ytringsfrihet og utvikling av markedsøkonomi: De fire grunnpilarene i det liberale samfunnet. Disse medlemmer mener at Norge bør følge Sveriges eksempel og øke bistanden til Hviterussland.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

3.10 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

For å følge opp politisk prioriterte saker og strategier, og med stadig økende behov for sikring av kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet, er det behov for ytterligere midler til konsulenttjenester.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 16 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.11 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

3.11.1 Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen under posten foreslås økt med 0,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.11.2 Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Samandrag

The Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund (GEEREF) er et innovativt markedsdrevet fond som skal gjøre det mulig for givere og private investorer å finansiere små og mellomstore fornybare energiprosjekter og energieffektiviseringsprosjekter i ODA-godkjente utviklingsland. Initiativet ble lansert av EU-kommisjonen under partsmøtet for Klimakonvensjonen i Nairobi i november 2006. GEEREF blir sett på som et viktig bidrag til å oppfylle forpliktelsene fra toppmøtet i Johannesburg i 2002, der Johannesburgkoalisjonen for fremme av fornybar energi (JREC) ble etablert. Norge deltar i denne koalisjonen.

EU-kommisjonen har inngått avtale med fondsforvalteren Tridos Investment Management etter internasjonal anbudskonkurranse. Foruten EU-kommisjonen, som bidrar med 80 mill. euro, har Tyskland og Italia meldt inn bidrag på hhv. 24 mill. euro og 8 mill. euro. Flere land, samt internasjonale investeringsinstitusjoner ventes å annonsere sine bidrag i løpet av våren.

Formålet med fondet er i samsvar med målsettingene i handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid og den økte satsingen på fornybar energi i utviklingssamarbeidet.

Fondet vil være operativt i år. Fra norsk side er det aktuelt å bidra med til sammen om lag 80 mill. kroner over fire år. Det forutsettes at Norge går inn i styringsgruppen for fondet.

Det foreslås at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd til GEEREF med inntil 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås videre at midlene til GEEREF i 2007 dekkes innenfor gjeldende bevilgning på kap. 166 post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV.2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

3.12 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

3.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167 post 21. Regjeringen vedtok i august 2006 å øke kvoten for overføringsflyktninger til 1 200 personer i 2007. Dette er kostnadsberegnet til 12,723 mill. kroner. I tillegg har anslaget for utgifter til flyktninger i Norge over budsjettet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet samlet økt med 2,95 mill. kroner siden budsjettet for 2007 ble vedtatt. Endringene skyldes i hovedsak justerte beregninger til norskopplæring i mottak for asylsøkere i 2007.

Bevilgningen under posten foreslås økt med til sammen 15,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.13 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

3.13.1 Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Samandrag

Det er et mindrebehov under posten som hovedsakelig skyldes overførte midler fra 2006.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 12 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.13.2 Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner, kan overføres

Samandrag

Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. Som konsekvens av at det pliktige bidraget til FN i 2007 ble større enn anslått, jf. omtale under kap. 116 post 70 ovenfor, er det et merbehov på 4,1 mill. kroner.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 4,1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.13.3 Post 80 Bidrag til globale fond, kan overføres

Samandrag

Norges langsiktige bidrag til legemiddelordningen UNITAID

Det er for inneværende budsjettår bevilget 140 mill. kroner til den nye internasjonale innkjøpsordningen for medisiner, UNITAID, over kap. 170 post 80 Bidrag til globale fond.

Noe av hovedpoenget med innovative finansieringsmekanismer er å legge til rette for større forutsigbarhet enn det som følger av ordinære årlige bevilgninger. I UNITAID-sammenheng er forutsigbare giverlandsbidrag nødvendige for å oppnå selve hovedhensikten med initiativet; å redusere prisen på medisiner gjennom store fellesfinansierte innkjøp. Det er derfor viktig at Norge snarest mulig tilkjennegir en langsiktig finansieringsmålsetting overfor UNITAID.

På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte på å opprettholde et bevilgningsnivå til UNITAID innenfor bistandsbudsjettet på 150 mill. kroner årlig over en 10-årsperiode (2008-2017). Regjeringen vil komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene.

Flerårig bidrag til Advance Market Commitments for Vaccines (AMCs)

Utenriksdepartementet ønsker å bidra med 350 mill. kroner til et AMC pilotprosjekt for utvikling av en pneumokokk-vaksine. Pneumokokkbakterien forårsaker lungebetennelse og hjernehinnebetennelse og er i global sammenheng den viktigste enkeltårsaken til barnedødelighet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fem giverland (Italia, Storbritannia, Canada, Russland og Norge), Gates Foundation, Verdensbanken, den Globale Vaksinealliansen (GAVI) og WHO. For å sikre mekanismens troverdighet overfor den farmasøytiske industrien, og for å kunne redusere prisen på den ferdigutviklede vaksinen, må giverlandsforpliktelsene være flerårige og legalt bindende. Norges bidrag ble annonsert under et giverlandsmøte i Roma 7. februar 2007, med forbehold om Stortingets samtykke.

Siden dette dreier seg om en flerårig bevilgning, kreves Stortingets særskilte samtykke. Avtaleverket rundt AMC-pilotprosjektet skal etter planen undertegnes mot slutten av året, med planlagte utbetalinger f.o.m. 2008. Det forutsettes at bidraget til AMC kan rapporteres som offisiell utviklingsbistand (ODA) og vil dekkes innenfor det til enhver tid gjeldende bistandsbudsjett. Det bes om Stortingets samtykke til at Utenriksdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om støtte til utvikling av en pneumokokk-vaksine innenfor initiativet AMC med inntil 350 mill. kroner over 10 år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen av Noregs langsiktige bidrag til UNITAID til orientering. Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om bidrag til AMC, jf. forslag til vedtak IV.3 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

3.13.4 Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

Samandrag

Hoveddelen av budsjettposten benyttes til det norske bidraget til den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning, CGIAR. CGIAR er inne i en omstillingsprosess der det fortsatt er et stort potensial for ytterligere koordinering mellom instituttene som er med i CGIAR. På denne bakgrunn foreslås en reduksjon i den totale støtten til CGIAR for 2007.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.14 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

3.14.1 Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Samandrag

Det norske bidraget til International Development Association (IDA) er lavere enn opprinnelig budsjettert.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 3,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.14.2 Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Samandrag

Norges andel av det pliktige bidraget til Nordiske utviklingsfondet (NDF) har økt og er høyere enn opprinnelig budsjettert.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 5,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.15 Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

3.15.1 Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

Samandrag

Det er et mindrebehov under posten som hovedsakelig skyldes overførte midler fra 2006.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.16 Oppfølging av anmodningsvedtak

3.16.1 Anmodningsvedtak nr. 382, 2. juni 2006 (Utenriksdepartementet)

Samandrag

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang et utvekslings og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge for frie organisasjoner (NGO-er), barne- og ungdomsorganisasjoner og politiske partier, etter modell av det arbeidet som - for eksempel - ble gjort i de østeuropeiske landene etter murens fall, og på Balkan etter krigen."

Det vises til proposisjonen for redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

3.17 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

Fond for investering og lån i fattige land

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til at Norge gir fri markedsadgang til de 50 minst utviklede landene (MUL), men hele 4/5 av verdens fattige bor utenfor disse landene. En rekke afrikanske land oppnår ikke fri markedsadgang til Norge fordi de ikke tilfredsstiller de rigide MUL-kravene. Hvis tollpreferanser virkelig skal monne i kampen mot fattigdom, må også andre fattige land inkluderes i ordningen. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 5511 post 70 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å fjerne all toll for samtlige lavinntektsland definert gjennom Verdensbankens såkalte "DAC-liste", noe som har som konsekvens at det innvilges full tollfrihet og kvotefri markedsadgang for varer fra Elfenbenskysten, Ghana, Kenya, Kamerun, Republikken Kongo, Zimbabwe, Nicaragua, Moldova, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Mongolia, Nord-Korea, Papua-Ny-Guinea, India, Pakistan, Vietnam og Nigeria.

Komiteens medlem fra Venstre mener at en av de største hindringene for næringsutvikling i store deler av den fattige verden, ikke minst i Afrika, er mangelen på risikovillig kapital. Dette medlem mener det er på sin plass med et krafttak for et økt økonomisk samkvem med de fattige land i Afrika og mener derfor at Statens pensjonsfond - Utland bør gå i forkant ved å investere mer i afrikansk næringsvirksomhet. Videre bør et beløp som tilsvarer 1 pst. av Statens pensjonsfond - Utland avsettes til et eget fond for investering og lån, bl.a. mikrokreditt, til bedrifter og næringstiltak i fattige land.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2008 endre retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland, slik at kapitalen også kan plasseres i flere afrikanske land når dette kan gi like god eller bedre samlet avkastning av fondet. Stortinget ber videre Regjeringen avsette et beløp som tilsvarer 1 pst. av Statens pensjonsfond - utland til et eget fond for investering og lån, bl.a. mikrokreditt, til bedrifter og næringstiltak i fattige land."

4. Kunnskapsdepartementet

4.1 Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

4.1.1 Post 50 Tilskudd til Sametinget

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår å øke tilskuddet til oversettelse av læremidler fra norsk til samisk, og til utvikling av samiske læremidler, med tre mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Oversettelse av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk er svært viktig for å sikre samiske barn god opplæring i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.2 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

4.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å omdisponere midler innenfor utdanningsområdet, og foreslår derfor en reduksjon i driftsbevilgningen til Utdanningsdirektoratet på 500 000 kroner som en del av dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

4.3 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Regjeringen foreslår å innføre gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn, jf. omtale under kap. 571 post 60. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 100 000 kroner i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under pkt. 7.2.1.

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til at barn og ungdom konsumerer mer frukt og grønt, men mener det er en kommunal oppgave å tilrettelegge for dette, i samarbeid med foreldre og skole. Disse medlemmer ønsker i stedet fra sentralt hold å prioritere økt satsing på kunnskap og foreslår to ekstra uketimer i matematikk, hhv. en på grunnskoletrinnet og en på ungdomsskoletrinnet. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om å øke kap. 222 post 1 med 0,1 mill. kroner.

4.4 Kap. 224 Stipendiater verneverdige håndverksfag

4.4.1 Post 70 (NY) Verneverdige håndverksfag

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det arbeidet Norsk handverksutvikling (NHU) på Maihaugen gjør med å holde små og verneverdige håndverkstradisjoner levende, er svært viktig. Den levende og handlingsbårne kunnskapen disse håndverkene representerer vil forsvinne med de eldre yrkesutøverne hvis ingen tar ansvaret for å videreføre den. I den forbindelse har NHU med statlige midler organisert en treårig stipendiatordning hvor håndverkere får en kvalifisering på et høyere faglig nivå enn det som fag- og svennebrev utgjør. Ordningen er i hovedsak basert på handlingsbåren kunnskap for å føre videre den omfattende kunnskapen hos tradisjonsbærere utenfor det formelle opplæringssystemet. Disse medlemmer synes det er beklagelig at denne ordningen ikke lenger har statlig støtte, og viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett som foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til NHU-stipendiater innen små og verneverdige håndverksfag. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til kap. 224 post 70 (NY).